Historisk arkiv

Ny samfunnskontrakt skal hindre diskriminering i rekruttering av lærlinger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

En ny avtale med partene i arbeidslivet skal sikre flere ungdommer læreplass og jobb etter endt læretid.

– Målet er at alle som er kvalifiserte søkere til en læreplass skal få et tilbud om dette. Lærlingeordningen er, og skal fortsatt være, førstevalget for de som ønsker seg et fag- eller svennebrev. Derfor trenger vi flere læreplasser, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Hvert år står altfor mange norske ungdommer uten en læreplass. Dette er et hinder for å fullføre videregående opplæring og skaper store utfordringer både for den enkelte elev og for samfunnet. Tall fra 2020 viser at 76 prosent av de som søkte fikk lærekontrakt og startet i lære i løpet av året. Det betyr at nesten 7 000 søkere sto uten læreplass, hvorav 4 400 var ungdommer.

Vil hindre diskriminering

Den nye samfunnskontrakten vektlegger å sikre læreplass til de som tradisjonelt sett har hatt problemer med å få læreplass. Dette er for eksempel elever som har bestått, men har svake karakterer. Arbeidet med å hindre all diskriminering i rekruttering av lærlinger er viktig. Hvilken skole du går på eller hvor du kommer fra skal ikke ha noe å si for om du få læreplass eller ikke, sier Melby.

Hovedmålet med den nye samfunnskontrakten er at alle som er formelt kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. I arbeidet med å skaffe flere læreplasser skal det opprettes nettverk for samarbeid lokalt. Det skal også gjøres en innsats for å rekruttere flere lærebedrifter.

Siden den første Samfunnskontrakten ble inngått i 2012 har antallet nye lærekontrakter økt med 24 prosent. Jeg mener avtalen mellom partene har bidratt til at flere unge har fått læreplass. Det er kun gjennom felles innsats vi kan nå målet, og derfor er jeg kjempeglad for at vi nå kan fortsette det gode samarbeidet med partene i arbeidslivet, sier Melby.

Tiltak i samfunnskontrakten for å sikre læreplass til alle:

  • Styrke det lokale og regionale arbeidet for flere læreplasser
  • Bidra i arbeidet med å sikre bedre dimensjonering av opplæringstilbudet i fylkene
  • Bidra til at lærebedrifter får rekruttert lærlinger i næringer og lærefag hvor det er mangel på lærlinger
  • Motarbeide all diskriminering i rekruttering av lærlinger
  • Opplæringen i skole brukes strategisk for å forberede elevene på læretid og øke mulighetene for at de skal få læreplass
  • Arbeide for å starte tidligere med formidling av søkere til læreplass
  • Erfaringsdeling og relasjonsbygging mellom skole, opplæringskontor, arbeidsliv, fylkeskommunen og andre sentrale aktører er en viktig forutsetning for å lykkes i læreplassformidlingen

Samfunnskontrakt for flere læreplasser

  • En Samfunnskontrakt for flere læreplasser ble for første gang signert i 2012.
  • Våren 2016 forlenget de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet avtalen.
  • Avtalen som nå er signert gjelder for perioden 2022-2026, og er signert av Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, NHO, LO, Virke, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Unio, Maskinentreprenørenes Forbund, YS, Norges Rederiforbund, Akademikerne og KS.

Fullføringsreformen

  • Tidligere i år la regjeringen frem Fullføringsreformen for videregående opplæring. Regjeringen foreslår en fullføringsrett, som skal gi alle som begynner på videregående rett til opplæring frem til fullført studie- eller yrkeskompetanse.
  • Satsingen på læreplasser videreføres og styrkes gjennom samarbeidet med partene i arbeidslivet.
  • Lærlingklausulen, som stiller krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, skal videreutvikles.
  • Forberedelse til læreplass skal også bli en tydeligere del av opplæringen i skole på yrkesfag.
  • Til sammen vil dette forberede elevene bedre på læretiden og gi flere muligheten til fullføre, samtidig som arbeidslivets behov dekkes bedre.