• Takke for invitasjonen. Ser fram til en diskusjon om et svært aktuelt tema. Stor kompetanse i Norge om disse spørsmålene, gode nettverk i organisasjonene, stor kunnskap. Mitt utgangspunkt er at ikke-spredningsarbeidet og arbeidet for kjernefysisk nedrustning er under press:

De viktigste, aktuelle utfordringene i den sammenheng:

• • Irans kjernefysiske program og usikkerheten knyttet til dette. Viktig at Iran ikke ses på som et tema isolert fra andre spørsmål.
  • Nå stor bekymring for at Iran er i ferd med å skaffe seg kjernevåpen. Internasjonale samfunn krevd at Iran viser større åpenhet og at landet fryser alle sine kjernefysiske aktiviteter. Dette helt nødvendig, dersom Iran skal gjenopprette tilliten i det internasjonale samfunn.
  • IAEAs styremøte (Norge nå i styret) som startet i går vil foreta en ny vurdering av Irans kjernefysiske program. Jeg har liten tro på at dette vil føre til en endret situasjon. Vi står derfor overfor en situasjon hvor saken vil gå til Sikkerhetsrådet.
  • Hva en behandling i Sikkerhetsrådet vil føre til, er fortsatt usikkert, men i første omgang vil det bli et økt politisk og økonomisk press på Iran.
  • Vise til samtaler og kontakt med IAEA/ElBaradei, og formidle informasjon fra de siste rapporter fra utviklingen på styremøtet som pågår. P5 står samlet.
  • Nord-Korea et eksempel på et land som har brutt sine internasjonale forpliktelser og som nå har skaffet seg kjernevåpen, til tross for at landet har undertegnet Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT-avtalen).
  • India, Pakistan og Israel: Tre land som har kjernevåpen, men som ikke er medlem av NPT. Tre kjernevåpenstater, som også er en del av et større regionalt bilde, de regionale utfordringene er betydelige. [Kommentere USA-India, president Bush’ nylige besøk, den bilaterale avtalen. Også kommentere situasjonen i det utvidede Midtøsten].
  • Frykten for at ikke-statlige aktører skaffer seg kjernevåpen – det vil si terrorist­organisasjoner. Dette spesielt alvorlig, fordi vi her har å gjøre med organisasjoner og personer som ikke bare truer med å bruke slike våpen, men som helt opplagt har viljen til å ta dem i bruk for å nå sine politiske målsettinger. Færre ”sperrer”.
  • Utviklingen av nye generasjoner kjernevåpen som finner sted, særlig i USA. Dette bidrar til å øke betydningen av kjernevåpen i sikkerhetspolitikken framfor å redusere den, og fører også til en utviskning av skillet mellom kjernefysiske og konvensjonelle våpen. Det fortsatt store nærværet av arsenaler. [Nevne Kina].
• Dette bare noen av de utfordringer det internasjonale samfunn står overfor og som viser at det er absolutt nødvendig å videreføre arbeidet for å styrke det internasjonale ikke-spredningsregimet og fortsette arbeidet for kjernefysisk nedrustning.
• Dette er da også bakgrunnen for det initiativet Norge tok forut for FNs toppmøte i fjor høst og som denne regjeringen viderefører med styrket innsats. Vise til Soria Moria – regjeringsplattformen og Stoltenberg II – regjeringens vektlegging av dette arbeidet. Høy prioritering.
• Før jeg går inn på en nærmere omtale av det norske nedrustningsinitiativet, vil jeg gi honnør til den innsats min forgjenger gjorde i denne saken. Jan Petersen frontet og arbeidet meget målbevisst og godt med dette. Kort tid etter at jeg ble utenriksminister var jeg i New York (starten av november 2005) for en samling og møtevirksomhet knyttet til syvlandsinitiativet.
• I mine vel fire måneder som utenriksminister har jeg erfart at det er stor tillit internasjonalt til at Norge skal videreføre sitt engasjement med nedrustningsinitiativet.
• Vi har opparbeidet oss en særstilling på dette området og andre ser til Norge for nye initiativer og ideer til hvordan dette arbeidet kan tas videre. Det merker vi i samtaler med enkeltland, med FN og med norske og utenlandske frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner. Dette er en tilbakemelding vi tar alvorlig.

Hva ønsker vi så å gjøre? Hvordan kan Norge arbeide innenfor dette feltet?

• For det første er jeg opptatt av skape et momentum og en arena for å presentere konkrete ideer både i forhold til kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. – FN.
• Etter mitt syn: Den beste arenaen for dette vil selvsagt være FNs generalforsamling, men det mislykkede toppmøteresultatet og erfaringene fra FNs generalsforsamling gjør at vi må tenke nøye gjennom dette.
• Mitt syn er også: Muligens bør vi ta et initiativ utenfor rammen av FN. Det er et spørsmål vi har til vurdering og hvor vi foreløpig ikke har konkludert. Gjør vi noe utenfor rammen av FN, vil dette selvsagt bli gjort i nær forståelse med FNs generalsekretær og nærstående land. Vurdere alternativer.

Tre aktuelle, prioriterte områder eller spørsmål:

• Når det gjelder de spørsmålene hvor vi håper å få til internasjonal enighet, så er det på de tre områdene
• • ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen
  • kjernefysisk nedrustning
  • og (ikke minst) fredelig bruk av kjernekraft. Energispørsmålet. Energiforbruk. Forsyningssikkerhet.
• I rekkefølge:

Videre arbeid/prosessen videre. Tiltak

• Jeg er opptatt av at vi innen høstens generalforsamling skal ha et opplegg klart for å videreføre initiativet og som vi kan presentere for FNs generalsekretær og FNs medlemsland.
• For at vi skal lykkes, må vi ha enighet i den såkalte 7-landskretsen [virkemiddelet]. Det er særlig viktig at vi har med oss Sør-Afrika og Indonesia som to sentrale NAM-land, og UK som kjernevåpenmakt. (Det har vi nå). Grunnen til at initiativet har fått så stor oppmerksomhet, er nettopp at vi har med oss disse tre landene.
• Våre muligheter til å lykkes, er avhengig av at vi kan skape en bred internasjonal enighet, og som omfatter USA, Egypt, Cuba og noen andre sentrale utvikingsland. Det tilsier etter min mening at vi må fortsette å arbeide med en balansert tilnærming og bygge allianser. Bare en slik balansert tilnærming har muligheter for å lykkes. Små skritts vei. Praktiske tiltak.
• Det tilsier at det fortsatt vil være behov for konkrete skritt på nedrustningsområdet, samtidig som det er tilslutning til tiltak for å styrke ikke-spredningsregimet.
• Vi er nå i gang med å utarbeide forslag til konkrete tiltak på de tre nevnte hovedstolpene (ikke-spredning, kjernefysisk nedrustning og fredelig utnyttelse), og som jeg sa så vil vi ha et opplegg på plass i løpet av våren/sommeren langs de linjer jeg har beskrevet.
• Det er en utfordrende oppgave, men vi har muligheter for å lykkes. Situasjonen i dag. Uroen over Irans kjerne­fysiske programmer er en klar påminnelse om faren ved fortsatt kjernefysisk spredning.
• Jeg er opptatt av at dette arbeidet skal tas framover i nært samarbeid med fagmiljøer utenfor Utenriksdepartementet. Viktige ressurser og kompetanse utenfor departementet. Vi har derfor nær kontakt med norske forskningsinstitusjoner og utenlandske forskningsmiljøer. Jeg er sikker på at dette arbeidet vil bære frukter.
• Vektlegge betydningen av å se alt arbeidet på dette feltet i det større utenrikspolitiske bildet, den utenrikspolitiske dagsordenen.