6 Kostnader

Dette kapittelet gir en oversikt over kostnadene knyttet til Helseplattformen fra oppstart i 2019 til i dag, og viser hvordan kostnadene fordeler seg mellom helseforetak og kommuner.

Det oppdaterte kostnadsbildet er basert på Helseplattformens årsberetning for 2024, samt intervjuer og tilsendt informasjon fra Helseplattformen AS, Trondheim kommune, Ålesund kommune og Helse Vest RHF.

For å bygge kunnskap og forståelse har vi også innhentet kostnadsdata fra Helse Vest og kommuner som ikke er tilknyttet Helseplattformen. Dette er ikke ment som direkte sammenligninger, ettersom systemene er svært ulike i omfang, funksjonalitet og organisering. Formålet er å gi kontekst og øke forståelsen for kostnadsnivået på tvers av ulike regioner og kommuner.

6.1 Kostnader og finansiering av Helseplattformen

Ifølge årsberetningen til Helseplattformen AS for 2024 (Helseplattformen AS , 2024) oppsummerer de totale investeringer seg til 3.302,5 millioner kroner ved utgangen av 2024. Selskapets langsiktige gjeld var på 3.444 millioner kroner og er statlige lån som betales tilbake over tid.

Selskapet hadde for 2024 et underskudd på 270,6 millioner kroner og en negativ egenkapital pr 31.12 på 682,8 millioner kroner. Den negative egenkapitalen er planlagt og reetableres gjennom positive resultater fra tjenesteavtalene i årene fremover. Ifølge Helseplattformen AS forventer de at regnskapet skal vise overskudd fra og med 2026. Overskuddet skal brukes til nedbetaling av lån og oppbygging av egenkapital.

Helseplattformen AS leverer én felles digital journalløsning til kommuner og helseforetak i Midt-Norge. Finansieringen baseres på statlige lån som administreres av Helseplattformen AS. Hvert helseforetak og hver kommune betaler sin andel av kostnadene. Statslånet konverteres til tilskudd for den andel av kommuner og fastleger som eventuelt ikke tar løsningen i bruk.

Kommuner og helseforetak har valgt ulike betalingsmodeller:

• Helseforetakene, representert ved Helse Midt-Norge RHF, har valgt å fordele investeringskostnadene frem til 2040 og betaler gradvis ned sin andel gjennom årlige avdrag og renter gjennom tjenesteavtalen.
• Kommunene betaler hele investeringsbeløpet som engangsbetaling når de tar systemet i bruk. Kommunene som har innført Helseplattformen har derfor kapitalkostnader via egne regnskaper.

6.1.1 Tjenesteavtaler og kostnadstyper

Tjenesteavtalene er grunnlaget for Helseplattformens langsiktige økonomi. Avtalene er inngått mellom Helseplattformen AS og helseforetak og kommuner som har tatt løsningen i bruk. Avtalene faktureres forskuddsvis for å sikre driftslikviditet.

Kostnadstyper i avtalen dekker:

• Årlig lisenspris (avdrag lån – gjelder kun HF’ene): Helseforetakene nedbetaler sin investering til hovedprosjektet via tjenesteavtalen over en periode på 18 år, løsningen skal være nedbetalt i 2040.
• Vedlikeholdsavgift på programvare: Vedlikeholdskostnader til Epic og IBM.
• Vedlikeholdsavgift på teknisk driftsplattform: Vedlikeholdskostnader som betales til Hemit HF for teknisk plattform.
• Årlige utgifter til tjenesteleveranse: Dette er kostnader til bemanning, driftskostnader som understøtter tjenesteleveransene som husleie, IT- og kontorkostnader, reise- og kurskostnader, drift av støttesystemer og øvrige indirekte kostnader for å drifte og vedlikeholde løsningen for kundene.

Opprinnelig skulle felleskostnader fordeles 70/30, mellom helseforetak og kommuner. Helseforetakene dekker 70 prosent og kommunene dekker 30 Prosent.

Den tekniske infrastrukturen som Helseplattformen bygger på, driftes av Hemit HF. Dette skjer gjennom en avtale der Helseplattformen AS kjøper driftstjenester fra Hemit. For den tekniske driftsplattformen er det lagt til grunn en egen fordelingsnøkkel på 80/20, der helseforetakene finansierer 80 prosent av kostnaden – også for aktører som ikke tar løsningen i bruk.

6.1.2 Kostnader for helseforetakene per år

Tabell 6.1 viser hva Helseplattformen AS har fakturert, og kommer til å fakturere, helseforetakene. Dette er avtalt i tjenesteavtalene. For årene 2025 til 2029 er det oppgitt budsjetterte og estimerte kostnader. For år 2025 er det estimert at helseforetakene skal betale 833,4 millioner kroner til Helseplattformen AS.

Årlig lisenskostnad til avdrag av lån gjelder kun for helseforetak.

Kostnadsfordeling mellom de tre helseforetakene bygger på nøkkeltall Helseplattformen AS mottar fra Helse Midt-Norge RHF hvert år. Fordelingsnøklene for 2025 har vært:

• St. Olavs: 50,52 prosent
• HMR: 32,72 prosent
• HNT: 16,76 prosent

Helseforetakene vil også ha lokale kostnader tilknyttet drift og forvaltning av Helseplattformen, disse kostnadene er ikke kartlagt.

Tabell 6.1 Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å fakturere helseforetakene per år, i løpende millioner kroner.

* Budsjetterte og estimerte kostnader.

**HMP: Helseplattformen hovedprosjekt (Helseplattformen Main Project).

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helseplattformen AS (per e-post).

6.1.3 Kostnader for kommunene per år

Tabell 6.2 og Tabell 6.3 gir en oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å fakturere kommunene per år i perioden 2023 til 2026. Til sammen vil Helseplattformen AS fakturere kommunene for 67,5 millioner kroner i 2025.

Tabell 6.2 Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å fakturere Trondheim kommune per år, i løpende millioner kroner.

* Budsjetterte kostnader.

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helseplattformen AS.

Tabell 6.3 Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å fakturere de øvrige kommune som har innført Helseplattformen per år, i løpende millioner-kroner.

* Budsjetterte kostnader.

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helseplattformen AS.

Tabell 6.4 Fordeling av fakturerte kostnader fra Helseplattformen AS for de øvrige kommunene i 2025, i tusen 2025-kroner.

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helseplattformen AS.

I tillegg kommer lokale kostnader for å drifte og forvalte Helseplattformen i hver enkelt kommune.

6.1.3.1 Totale kostnader for Trondheim og Ålesund kommune

Vi har innhentet erfaringstall fra Trondheim og Ålesund, som gir et innblikk i kommunenes kostnadsbilde etter innføringen av Helseplattformen. Informasjonen viser at begge kommuner har fått betydelige kostnadsøkninger. Det understrekes at det er snakk om to ulike systemer før og etter innføringen, og at kostnadene derfor ikke er direkte sammenlignbare. Fremstillingen er deskriptiv og inkluderer både sentrale kostnader til Helseplattformen og lokale kostnader knyttet til drift og forvaltning.

Trondheim kommune

Trondheim kommunen innførte Helseplattformen i mai 2022. Ifølge Trondheim kommune medfører Helseplattformen en økning i årlige driftskostnader sammenliknet med før Helseplattformen. For 2024 er de totale driftskostnadene beregnet til 77,7 millioner kroner28. Dette gir en årlig kostnad per innbygger på 359 kroner.

Oppgavefellesskapet, som består av fageksperter som støtter brukerne på tvers av kommunene, har en samlet kostnad på rundt 10 millioner kroner. Denne kostnaden fordeles mellom deltakende kommuner og representerer en stordriftsfordel gjennom samlet ressurspool. Trondheim betalte 4,4 millioner kroner for dette i 2024.

En observasjon av Trondheim kommune er at forventningene om reduserte lokale drifts- og vedlikeholdskostnader ikke har blitt realisert. Personellbehovet for drift og support er tilnærmet uendret sammenlignet med tidligere systemer.

Tabell 6.5 Trondheim kommune sine kostnader for Helseplattformen i 2024

* Trondheim kommune hadde om lag 216 500 innbyggere (per 1. januar 2025, SSB).

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Trondheim kommune.

Ålesund kommune

Ålesund kommune innførte Helseplattformen i april 2023. Også Ålesund kommune rapporterer om økte kostnader sammenliknet med tidligere. Til sammen hadde Ålesund drift- og forvaltningskostnader lik 25,1 millioner kroner i 2024. Dette gir en årlig kostnad per innbygger på 425 kroner. I tillegg har de rundt 3 årsverk som jobber sentralt med Helseplattformen.

Tabell 6.6 Ålesund kommune sine kostnader for Helseplattformen i 2024

* Ålesund kommune hadde litt over 59 000 innbyggere (per 1. januar 2025,SSB).

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Ålesund kommune.

6.2 Totale kostnader: Lokale- og sentrale kostnader

De totale kostnadene for å innføre Helseplattformen består av både lokale og sentrale kostnader. Riksrevisjonen anslo at de samlede kostnadene til forberedelser, utvikling og innføring av Helseplattformen i helseforetak, kommuner og fastleger var om lag 6,7 milliarder kroner per oktober 2024. Riksrevisjonen estimerte at det for primærhelsetjenesten hadde kostet over 1,75 milliarder kroner, fordelt på 165 millioner korner i lokale innføringskostnader og 1,59 milliarder sentrale innføringskostnader. For spesialisthelsetjenesten hadde det per oktober 2024 kostet 4,94 milliarder kroner, fordelt på 971 millioner i lokale innføringskostnader. 3,48 milliarder kroner i sentrale innføringskostnader og 487 millioner i anskaffelsesprosessen.

Riksrevisjonen understreker at de totale kostnadene til investeringer og utvikling av Helseplattformen er usikre og at det er usikkert hva som er gjenstående behov for ytterligere investeringer.

6.3 Kostnader til IKT i andre regioner og kommuner

Formålet med dette kapittelet er å gi innsikt i kostnadsnivåer til ulike elektroniske pasientjournalsystemer i kommuner og helseregioner. Eksemplene skal bidra til å bygge kunnskap, men er ikke ment som direkte sammenligningsgrunnlag, da systemene varierer i omfang, funksjonalitet og brukergrunnlag. Kostnadsbildet påvirkes av organisering, teknologivalg og lokale forutsetninger, og må derfor tolkes i en større kontekst.

6.3.1 Totale IKT-kostnader på tvers av helseregionene

Kostnadene til journalsystemet er bare en del av det totale IKT-budsjettet i en helseregionene. For å kunne vurdere og sammenligne kostnader på en meningsfull måte, må hele organiseringen av IKT-tjenester sees i sammenheng.

Helsedirektoratet gjennomfører årlig en kartlegging av IKT-ressursbruk i helseregionene, (Helsedirektoratet , 2025). Oversikten over totale IKT-kostnader for helseregionene inkluderer alle utgifter knyttet til drift, forvaltning og utvikling av IKT-tjenester. Dette omfatter kostnader til applikasjoner, infrastruktur og nettverk, IT-drift og sikkerhet, styring og tjenesteledelse, samt sluttbrukertjenester som utstyr og brukerstøtte. Summen gir et helhetlig bilde av regionenes samlede IKT-investeringer og driftskostnader.

Tallene fra Helsedirektoratet i Figur 6.1 bekrefter at alle helseregioner har hatt økende IKT-kostnader de senere årene.

Figur 6.1 Utvikling i totale indeksjusterte IKT-kostnader finansiert av helseregionene (inkl. ideelle sykehus og utsatte tjenester) (millioner kroner). Indeksjustert, 2021=100.

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet.

De totale IKT-kostnadene per innbygger i de ulike regionene er:

• Helse Midt-Norge hadde IKT-kostnader lik 1 842 millioner kroner i 2023. Grovt regnet blir det en kostnad per innbygger på litt over 2 860 kroner.
• Helse Vest, som er den regionen som er mest sammenlignbar med Helse Midt-Norge i størrelse og befolkningsgrunnlag29, hadde IKT-kostnader på 1 878 millioner kroner i 2023. Grovt regnet blir det en kostnad per innbygger på litt over 1 700 kroner.
• Helse Sør-Øst30 hadde IKT-kostnader lik 5 875 millioner kroner i 2023. Grovt regnet blir det en kostnad per innbygger på litt nesten 1 900 kroner.
• Helse Nord31 hadde IKT-kostnader lik 1 293 millioner kroner i 2023. Grovt regnet blir det en kostnad per innbygger på nesten 2 650 kroner.

Basert på disse tallene kan det se ut til at totale kostnader for IKT per innbygger varierer på tvers av de ulike regionene i 2023. Helse Midt-Norge har den høyeste kostnaden per innbygger, trolig mye grunnet innføringsarbeid med Helseplattformen. Totale IKT-kostnader for Helse Midt-Norge gikk noe ned fra 2022 til 2023. Det er per november 2025 ikke offentliggjort statistikk for år 2024.

Rapporten fra Helsedirektorektoratet viser også at Helse Midt-Norge har hatt den kraftigste veksten for andel IKT-driftskostnader av totale driftskostnader, fra 4,9 prosent i 2018 til en topp på 7,9 prosent i 2022, før en nedgang til 7,1 prosent i 2023. Helse Vest, derimot, har hatt en langt mer moderat utvikling og lå på 6,1 prosent i 2023. De andre regionene ligger på mellom 5,5–6,1 prosent i 2023.

Også andelen av IKT-årsverk av totalt antall årsverk har økt i alle helseregioner. Helse Midt-Norge har vokst fra 2,2 prosent i 2018 til 3,6 prosent i 2023, mens Helse Vest har vokst fra 2,6 prosent til 3,1 prosent samme periode. De andre regionene ligger mellom 2,8–3,1 prosent i 2023.

6.3.2 Eksempler på kostnader fra Helse Vest RHF

Vi har innhentet kostnadsdata fra Helse Vest, som er den helseregionen med lignende størrelsesmessige egenskaper som Helse Midt-Norge.

Vi har fått innsikt i aggregerte kostnadstall fra Helse Vest for investerings- og driftskostnader for DIPS Arena og fire andre sentrale IT-systemer fra 2022 til og med 2024.

I tillegg til DIPS Arena har Helse Vest sendt oss kostnader for kurveløsninger (i all hovedsak Meona), labsystemer (i all hovedsak Unilab), røntgensystem (i all hovedsak Sectra) og pasientflytsystem (i all hovedsak Imatis). Helse Vest understreker at det er enkelte utfordringer med å hente ut kostnadstallene for alle systemene. Dette skyldes at regnskapet ikke føres på systemnivå, men på tjenestenivå (som gjerne inneholder flere ulike system), noe som gjør det krevende å gi en fullstendig økonomioversikt.

Tallene fra Helse Vest viser årlige kostnader på 482 millioner kroner i 2024 for de fem sentrale IT-systemene. Kostnadene inkluderer årlige investeringer, personalkostnader til drift og forvaltning, server- og databasekostnader for Dips Arena32, årlige support- og vedlikeholdsavtaler, bistand fra leverandører, samt avskrivinger på investeringer i nye moduler og servere. Kostnadsdataene gir et bilde av at Helse Vest har betydelige kostnader til drift og forvaltning av IT-systemer.

Kostnadstallene inkluderer ikke lokale kostnader i helseforetakene.

Tabell 6.7 Samlede årlige kostnader for investering, drift- og forvaltning for DIPS Arena og sentrale IT-systemer i Helse Vest, løpende millioner kroner.

Kostnadsestimatene fra Helse Vest kan ikke sammenliknes direkte med Helseplattformen

Kostnadene fra Helse Vest er ikke direkte sammenlignbare med Helseplattformen av flere årsaker:

• Kostnader som ikke er inkludert for Helse Vest:
• Kapitalkostnader: «Kapitalkostnader henføres ikke til tjenestenivå (eller systemnivå), det føres som en selskapskostnad» – den totale kapitalkostnaden for alle systemene er derfor ikke kartlagt
• Integrasjonskostnader: Helse Vest har ingen økonomisk oversikt på system eller tjenestenivå for integrasjonskostnader per system, i hovedsak kommer integrasjonskostnader i tillegg til kostnadene som er presentert.
• Historiske implementeringskostnader: DIPS ble innført i 2008, data fra denne fasen er ikke tilgjengelig
• Helseplattformen har funksjonalitet som ikke Dipps Arena har, og følgelig er ikke disse kostnadene medregnet.
• Til forskjell fra Helse Vest RHF inkluderer Helseplattformen kostnader for samhandling mellom sykehus, kommuner, fastleger og avtalespesialister i samme pasientjournalsystem.
• Til forskjell fra Helse Vest RHF er Helseplattformen i en innføringsfase med kostnader til implementering og opplæring. DIPS Arena og de andre systemene i Helse Vest RHF er mer modent.

For mer sammenlignbare tall på tvers av regioner er det mer nærliggende å se på tallene fra Helsedirektoratets i forrige kapittel, som inkluderer IT-driften til hele helseregionen.

6.3.3 Eksempler på kostnader i kommuner utenfor Helseplattformen

Det kan være en nyttig øvelse å se på nivåforskjellen mellom ulike kommunale EPJ-systemer. Det er viktig å understreke at kostnadene ikke kan sammenlignes direkte. Tallene må forstås i lys av at pasientjournalløsningene er forskjellige i omfang, funksjonalitet og kompleksitet.

Markedet for kommunale EPJ-løsninger gjennomgår store endringer: KS kartla i 2023 at 2/3 av kommunene skulle starte med anskaffelse av nytt pasientjournalsystem de kommende årene. Få kommuner har fullført anskaffelsesprosessen, og nye erfaringer med kostnader for kommunene er derfor begrenset.

Kostnadseksempel fra Søre Sunnmøre IKT

I Søre Sunnmøre har seks kommuner – Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Volda og Ørsta – i flere år samarbeidet gjennom det interkommunale samarbeidet Søre Sunnmøre IKT. Kommunene har valgt å stå utenfor Helseplattformen, og benytter i stedet journalsystemene Gerica og HsPro. Samarbeidet omfatter felles drift, utvikling og kompetansebygging knyttet til disse løsningene.

På bestilling fra kommunene i samarbeidet vurderte Søre Sunnmøre IKT (2024) kostnader for å stå utenfor Helseplattformen. Ifølge Søre Sunnmøre IKT var det to alternativer som ble vurdert for drift av elektronisk pasientjournal (EPJ):

1. Videreføre dagens fellesløsning via SSIKT: Fortsatt bruk av Gerica og HsPro i interkommunal regi. Dagens løsning innebærer felles lisenskostnader og fagkonsulenter, med en total årlig kostnad på ca. kr 3,96 millioner 2024-kroner fordelt på seks kommuner. Dette har en årlig kostnad per innbygger lik 82 kroner33.
2. Etablere egne EPJ-systemer utenfor Helseplattformen: Kommunene kan anskaffe og drifte Gerica og HsPro. Egen drift krever investeringer i innkjøp, prosjektledelse og migrering, estimert til kr 1,48 millioner 2024-kroner per kommune, men dette er en engangskostnad og vurderes som moderat. For eksempelkommunene Volda har dette en årlig kostnad per innbygger på 140-150 kroner34.

Kommunene har fortsatt et samarbeid i dag og har derfor gått for alternativ 1. Søre Sunnmøre IKT oppgir at det per i dag ikke er store kapitalkostnader, men at også de skal anskaffe nye avtaler innen et par år og at de da forventer at kostnadene skal øke. De understreker også at det er lokale kostnader tilknyttet systemene i kommunene og at kostnadene ikke inkluderer drift av fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer.