Sammendrag og konklusjoner

Utredningen viser at Helseplattformen har økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske konsekvenser for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter. Den har bedret samhandlingen mellom sykehus og kommuner gjennom å tilgjengeliggjøre oppdatert og tilgjengelig informasjon om pasientene. Utredningen viser videre at lav brukervennlighet i systemet reduserer effektiviteten for helsepersonell, særlig på sykehus. Innføringen av Helseplattformen er en av de største IKT-investeringene i norsk helsesektor og de økonomiske konsekvensene for helseforetak og kommuner som har tatt systemet i bruk er store. Det finnes alternativer til Helseplattformen i markedet, men ikke med samme funksjonalitet og oppbygging. Innføringen av Helseplattformen har ført til en ny fordeling av roller og dataansvar, der dataansvaret er fastlagt gjennom et enkeltvedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet. Flere helseforetak opplever uklarhet rundt tolkning og rollefordeling, og det er fortsatt noen utfordringer med etterlevelse av personvernregelverket, selv om det er forbedret særlig det siste året.

Utredning av fordeler og ulemper for brukere av journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen

Vi har utredet fordeler og ulemper for brukere av journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Formålet med oppdraget er å utarbeide et uavhengig kunnskapsgrunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som ledd i å svare ut Stortingets vedtak om å gjennomføre en analyse av fordelene og ulempene med Helseplattformen.

Analysen tar utgangspunkt i dagens situasjon, og nullpunktet for analysen er satt til primo 2025. Unntaket er de juridiske analysene, samt investerings- og driftskostnadene. Analysen vurderer særlig konsekvensene for de store pasientstrømmene, og samhandlingen rundt disse mellom sykehus, kommune og fastlege. Analysen er avgrenset fra å gi anbefalinger eller foreslå tiltak. Vi gir derfor ikke råd om verken videreføring eller avslutning av Helseplattformen. Det er ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen, og det gjøres derfor ikke en vurdering av hvorvidt fordelene overstiger ulempene.

Helseplattformen har bedret samhandling mellom sykehus og kommuner

Utredningen viser at Helseplattformen har forbedret samhandling mellom sykehus og kommuner gjennom å understøtte tilgang til oppdatert og relevant informasjon om pasienten. Helseplattformen bidrar til at nødvendige helseopplysninger følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Dette er et av hovedformålene med Stortingsmeldingen én innbygger – én journal.

Økt samhandling mellom sykehus og kommuner, samt tilgang på oppdatert og relevant informasjon har trolig bidratt til å redusere antall reinnleggelser. Andelen reinnleggelser brukes ofte som en indikator på samhandling mellom sykehus og kommuner for pasientgrupper som overføres for videre behandling i kommunehelsetjenesten. En viktig forklaring på reduksjonen i andel reinnleggelser er at Trondheim legevakt bruker Helseplattformen. Helseplattformen har særlig store fordeler for utskrivningsklare pasienter. Fordi kommunene har innsyn i hvem sykehuset behandler og hvilken behandling vedkommende mottar, så kan de forberede seg på mottak av utskrivningsklare pasienter på en helt annen måte enn i andre systemer.

Utredningen viser også at reinnleggelser og liggetider bør sees i sammenheng. Det er politiske forventninger om at større deler av aktiviteten omstilles fra innleggelser til dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. En implikasjon av dette er at pasientene som legges inn på sykehus har større kompleksitet enn tidligere, og dermed økte liggetider. Det faktum at reinnleggelser reduseres og liggetider øker kan tyde på at den faktiske liggetiden er i tråd med pasientens behov

Kvaliteten i pasientbehandlingen er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen

Et flertall av indikatorene fra både Samdata og Helsedirektoratet viser at kvaliteten i pasientbehandlingen på St. Olavs er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen. Innenfor enkelte områder, som for eksempel fristbrudd og ventetid, så er St. Olavs blant de beste foretakene.

Det er utfordringer knyttet til legemiddelmodulen i Helseplattformen. Utfordringsbildet er komplekst, men per primo 2025 er det ingen funn som tyder på at pasientsikkerheten påvirkes negativt. Dette forsterkes av at antall varsler både til Helsetilsynet og Statsforvalteren har normalisert seg, og er på nivå med andre helseforetak.

Lav brukervennlighet reduserer effektiviteten for helsepersonell

Det er et sentralt mål i både «én innbygger – én journal» og Helseplattformen at ny løsning skal gi mer brukervennlige løsninger og på den måten sette helsepersonell i stand til å utføre helsetjenestene på en bedre og mer effektiv måte. Helseplattformen har trolig en negativ påvirkning på effektiviteten til helsepersonell, særlig på sykehus. Det skyldes flere forhold, men effektiviteten påvirkes særlig negativt av at systemet oppfattes som lite intuitivt og inneholder mye informasjon som oppleves som lite relevant. Helsepersonell opplever også at legemiddelmodulen har negative konsekvenser for effektiviteten i både sykehus og kommuner. Samtidig ser vi at produktiviteten på St. Olavs i hovedsak er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen.

Det er forskjell på hvordan brukervennligheten og effektiviteten, oppleves på tvers av arbeidssted og profesjon. Hjemmetjenesten i kommunene opplever en positiv utvikling i effektivitet gjennom tilgang på oppdatert og relevant informasjon.

Det finnes alternativer til Helseplattformen i markedet, men ikke med samme funksjonalitet

Helseplattformen er en omfattende suite-løsning, som er unik i det norske markedet. I spesialisthelsetjenesten er DIPS Arena det eneste alternativet i drift som kan dekke en hel region. DIPS Arena leverer i dag tjenester til de tre andre regionale helseforetakene ved å integrere DIPS Arena med andre løsninger, inkludert nasjonale samhandlingsløsninger. Den statistiske analysen viser i hovedsak også små eller ingen forskjeller mellom helseforetak som bruker DIPS Arena og Helseplattformen hva angår nasjonale kvalitetsindikatorer og samhandlingsindikatorer.

DIPS Arena dekker ikke kommunehelsetjenesten. Et alternativ til Helseplattformen må derfor dekke samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt kommunale behov på en annen måte. Utredningen viser videre at det er stor aktivitet og utvikling i det kommunale leverandørmarkedet. Flere kommuner har gått sammen, og er i anskaffelsesprosesser med det formål å dekke kommunale behov.

Helseplattformen har store investerings- og driftskostnader

Innføringen av Helseplattformen er en av de største IKT-investeringene i norsk helsesektor og de økonomiske konsekvensene for helseforetak og kommuner som har tatt systemet i bruk er store. Helseforetakene og kommunene som har innført Helseplattformen opplever økte kostnader både sammenlignet med sine tidligere systemer, og sammenlignet med kommuner som har valgt alternative løsninger.

Helse Midt-Norge hadde de høyeste totale IKT-kostnadene per innbygger blant helseregionene i 2023, med over 2860 kroner per innbygger. Til sammenligning hadde Helse Vest, som er mest sammenlignbar i størrelse, kostnader på 1700 kroner per innbygger.

I 2025 skal Helseforetakene i Midt-Norge samlet betale 833,4 millioner kroner til Helseplattformen AS for drift og forvaltning og finansieringskostnader. Kommunene faktureres samlet for 109,7 millioner kroner i 2025. I motsetning til helseforetakene så har kommunene finansieringskostnader via egne regnskaper. Ved vurdering av kostnader for andre journalløsninger i kommuner og helseforetak er det viktig å forstå at direkte sammenligninger ikke er mulig grunnet ulik funksjonalitet, omfang og organisering av systemene.

Helseplattformen har betydelige juridiske konsekvenser

Innføringen av en felles journal- og samhandlingsløsning har ført til en ny fordeling av roller og dataansvar, der dataansvaret for personvern er fastlagt gjennom et enkeltvedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet. Fordelene med enkeltvedtaket er blant annet at det legger til rette for mer enhetlig juridisk tilnærming, felles prosedyrer og etterlevelse av regelverk, noe som kan som kan bidra til bedre etterlevelse av krav til personvern- og informasjonssikkerhet. Med en felles journal unngås duplisering av opplysninger, og helsepersonell kan forholde seg til en pasientjournal i sanntid. Samtidig er det også ulemper. Flere helseforetak opplever uklarhet rundt tolkning og rollefordeling, og det er fortsatt enkelte mangler og utfordringer med etterlevelse av personvernregelverket i Helseplattformen, selv om det er forbedring på flere områder gjennom 2024 og 2025. Det er også reist spørsmål om eierskap og kontroll over egne data, spesielt når det gjelder tilgang til styringsdata og sekundærbruk. Arkivansvar og avlevering til Norsk helsearkiv, særlig for kommunene, fremstår ikke tilstrekkelig ivaretatt i Helseplattformen.

Bruk av en stor internasjonal leverandør (Epic) reiser i tillegg spørsmål om nasjonal kontroll og avhengighet, selv om helsedata lagres i Norge i dag. Manglende helhetlig exit-plan gjør aktørene i Helseplattformen sårbare dersom det skulle bli nødvendig å bytte system eller leverandør.