3 Dagens situasjon

Dette kapitlet bygger på en gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon og rapporter. Det beskriver dagens situasjon for Helseplattformen, med særlig vekt på programmet for brukervennlighet og optimalisering, og det pågående arbeidet med å samle ressursene i Helseplattformen AS og Hemit HF. Det beskriver hvilke andre løsninger og funksjonalitet som finnes i markedet, inkludert nasjonale samhandlingsløsninger. Til sist gir det en oversikt over dagens juridiske rammer og forpliktelser.

3.1 Helseplattformen

3.1.1 Innføring

Helse Midt-Norge RHF inngikk i 2019 en kontrakt med Epic Systems Corporation om leveranse og vedlikehold av IT-systemet Helseplattformen. Selskapet Helseplattformen AS ble etablert i 2019 og har ansvaret for innføring og framtidig forvaltning av den nye felles journalløsningen for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Helseplattformen AS har også ansvaret for kontraktoppfølging med leverandøren.

I 2022 ble systemet for første gang skrudd på i Trondheim kommune. Figur 3.1 viser tidslinjen for innføring i kommuner og helseforetak. (Helseplattformen, u.å.-b). Ingen nye aktører er koblet på etter november 2024.

Tre år etter at Helseplattformen først ble tatt i bruk er løsningen nå etablert som et felles journalsystem i store deler av helsetjenesten i Midt-Norge. Alle sykehusene i Helse Midt-Norge har innført Helseplattformen. På kommunesiden er 34 kommuner tilknyttet løsningen, av totalt 65 i Trøndelag og Møre og Romsdal. I primærhelsetjenesten er foreløpig kun to fastlegekontorer og to legevakter koblet til systemet, mens de øvrige i regionen bruker andre journalløsninger. Derimot brukes 140 legekontorer HP Link (se tekstboks 3.1), som gjør det mulig å rekvirere prøver til sykehuslaboratoriene og motta prøvesvar fra sykehusene som bruker Helseplattformen. Ambulansetjenesten i Midt-Norge har tilsvarende tatt i bruk HP Link for lesetilgang til pasientjournalen. (Helseplattformen, u.å.-a).

Figur 3.1 Tidslinje over innføringen av Helseplattformen i kommuner og helseforetak

Kilde: (Helseplattformen, u.å.-c)

3.1.2 Finansiering og eierskap

For å sikre finansiering av Helseplattformen for spesialisthelsetjenesten har Helse- og omsorgsdepartementet gitt låneramme til Helse Midt-Norge RHF på 2 140 millioner 2019-kroner. (Prop. 1 S, 2018–2019). Departementet har i tillegg etablert en tilskuddsordning for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at det regionale helseforetaket og kommunene som går inn i prosjektet, avlastes for risiko dersom ikke alle aktørene i regionen tar Helseplattformen i bruk. Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) ble tilskuddsrammen satt til 601 millioner 2019- kroner. Siste del av tilskuddsrammen ble utbetalt i 2023. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. I tillegg har bystyret i Trondheim kommune vedtatt at kommunedirektøren kan ta opp lån på inntil 354 millioner kroner til videreutlån til Helseplattformen AS. Lånerammen ble senere utvidet til 418 millioner kroner i juni 2021 og til 498 millioner kroner i november 2022 (Riksrevisjonen, 2024).

Lånene er administrert gjennom Helseplattformen AS, men er knyttet til den enkelte aktør, kommune eller foretak, og deres andel av kostnadene. Kommunene betalte hele sin andel da de tok løsningen i bruk, og har dermed gjort opp sin del av statslånet. Helse Midt-Norge har valgt en modell der foretakene betaler sin andel over en periode på 18 år fra det første foretaket tok løsningen i bruk, fra 2022 til 2040. Helseplattformen AS fakturerer renter og avdrag gjennom tjenesteavtalene. Dette innebærer at Helseplattformen AS har hatt store kostnader til utvikling og innføring i helseforetakene, før inntektene er regnskapsført. Det forklarer hvorfor selskapets regnskap viser underskudd og negativ egenkapital. Gjelden på 3,4 milliarder kroner består i hovedsak av kostnader til utvikling og innføring for helseforetakene. Kommunene er ikke ansvarlige for denne gjelden, og de skal heller ikke skyte inn mer penger for å dekke negativ egenkapital. Kommunenes økonomiske forpliktelser er avklart og gjort opp. De betaler nå et fast årlig beløp for drift, lisenser og videreutvikling (Helseplattformen, 2025c).

Tabell 3.1 viser aksjonærer per 1.6.2024; navn på foretak og kommuner, antall aksjer og eierandel.

Tabell 3.1 Navn på foretak og kommuner, antall aksjer og eierandel

Kilde: Helseplattformen

3.1.3 Program for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen

Erfaringer etter innføringen har vist behov for ytterligere forbedring av løsningen for å gjøre den mer brukervennlig. Med bakgrunn i Riksrevisjonens anbefaling om å forenkle brukergrensesnittet vedtok styret i Helse- Midt-Norge RHF i februar 2025 å etablere Program for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen (Riksrevisjonen, 2024). Programmet bygger videre på arbeidet i tiltakspakken fra 2024, som ble iverksatt for å følge opp anbefalingene i den eksterne evalueringen fra BCG (2023). Programmets hovedmål er å bedre brukervennligheten, kvaliteten og effektiviteten i Helseplattformen.

Programmet er et regionalt initiativ som skal gå over to år fra mai 2025, med en total kostnadsramme på 200 millioner kroner. Arbeidet ledes av St. Olavs hospital HF på vegne av Helse Midt-Norge, og gjennomføres i samarbeid med helseforetakene og Helseplattformen AS. Programmet består av tiltak som behovskartlegging og utvikling av funksjonalitet og arbeidsflyter, samt utprøving av ny teknologi som kunstig intelligens og automatisering. Det er avsatt midler til SINTEF/NTNU for å drive følgeforskning underveis, og gevinster av ti|ltakene vil dokumenteres løpende i programperioden.

Et halvt år etter arbeidet startet er det gjort forbedringer på legemiddelområdet, som legemiddelsamstemming og legemiddelliste, i tillegg til at det er gjort opprydningsarbeid i rapporter som ikke er i bruk. Det er gjort forbedringer i ulike arbeidsflyter, eksempelvis forenklet arbeidsflyt for poliklinikk og tiltak for å standardisere arbeidsflyter mellom avdelinger. Det er gjort visse utbedringer knyttet til brukervennlighet, som med mobile enheter for leger, samt at det har vært utvikling i oversiktsverktøy og verktøy for å sammenstille informasjon. (Helse Midt-Norge RHF, 2025b).

3.1.4 Arbeid med å samle ressursene i Helseplattformen AS og Hemit HF

I foretaksmøte med helse- og omsorgsministeren 27. oktober 2023, ba departementet Helse Midt-Norge om å «utrede og vurdere en samling av ressursene i Helseplattformen AS og Hemit HF for å styrke kapasitet og kompetanse og sikre best mulig ressursutnyttelse i det pågående arbeidet med feilretting og forbedring av Helseplattformen».

I forlengelsen av dette vedtok generalforsamlingen i Helseplattformen AS at det settes ned en egen styringsgruppe, bestående av representanter fra Helse Midt-Norge RHF, kommune, administrerende direktør i Hemit HF, administrerende direktør i Helseplattformen AS og tillitsvalgte.

Den 4.juni 2025 vedtok Generalforsamlingen i Helseplattformen AS at det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å slå sammen Helseplattformen AS og Hemit HF til ett felles selskap. I stedet skal det arbeides videre med tettere samordning mellom de to organisasjonene for å hente ut gevinster i form av kostnadsbesparelser, økt produktivitet og bedre tjenesteleveranser. Generalforsamlingen ba samtidig om at det planlegges for en evaluering innen våren 2027 for å vurdere om tiltakene faktisk har gitt ønskede effekter.

3.2 Andre løsninger i markedet

Norge var tidlig ute med å innføre elektroniske pasientjournaler (EPJ). Mange av løsningene har blitt utviklet i Norge, gjerne som lokale initiativ rundt sykehus og legekontorer og vokst videre til kommersielle produkter (Hauge, 2017).

De siste 10–15 årene har det vært et generasjonsskifte der systemene har blitt oppgradert eller erstattet med moderne arkitektur, som sky og mobilløsninger. Norske og internasjonale selskaper har innført nye produkter på markedet, samt videreutviklet, avviklet og erstattet gjennom oppkjøp. Det også har kommet nye norske leverandører og produkter på markedet.

Fastlegene har i stor grad vært gjennom generasjonsskiftet. Spesialisthelsetjenesten har gjort sitt skifte med Helseplattformen/Epic og DIPS Arena. Mange kommuner gjennomfører i 2025/2026 anskaffelser av nye systemer.67

Kapittelet omhandler i hovedsak EPJ-systemer, og omtaler ikke mer spissede systemer som elektronisk kurve, laboratorium og bildediagnostikk. Kun systemer som er eller nylig har vært i bruk i Norge er omtalt. Noen systemer er også beregnet på ytterligere områder, som avtalespesialister.

Innholdet er basert på Direktoratet for e-helse sin Kartlegging av elektroniske pasientjournalsystemer og deres støtte for nasjonale e-helseløsninger (Direktoratet for e-helse, 2023)og leverandørenes nettsider.

3.2.1 Løsninger i spesialisthelsetjenesten

EPJ i spesialisthelsetjenesten ble først innført og driftet på det enkelte sykehus. Nå driftes EPJ i hovedsak felles per region med én felles installasjon. Unntak finnes, som ved private sykehus og enkelte klinikker (f.eks. psykiatri). DIPS Arena benyttes i alle de øvrige regionale helseforetak.

Tabell 3.2 EPJ-løsninger i spesialisthelsetjenesten

Kilde: Vista Analyse, basert på Helsedirektoratet og leverandørens nettsider

3.2.2 Løsninger i kommunehelsetjenesten

Pleie- og omsorgssystemer (PLO) blir brukt på sykehjem og institusjoner, hjemmebaserte tjenester, rehabilitering og annen kommunal helsehjelp som rehabilitering, helsevern og rus.

Helsestasjon- og skolehelsetjenestesystemer (HS) bruker til oppfølging av svangerskap, helsestasjon for barn og ungdom og skolehelsetjeneste.

I tillegg finnes det systemer for legevakt/legevaktsentral og øyeblikkelig hjelp døgnplasser (ØHD, ikke med i oversikten).

Tabell 3.3 EPJ-løsninger i kommunehelsetjenesten

Kilde: Vista Analyse, basert på Helsedirektoratet og leverandørens nettsider

3.2.3 Løsninger for fastlegene

EPJ for private allmennleger og kommunal fastlegetjeneste.

Tabell 3.4 EPJ-løsninger for fastleger

Kilde: Vista Analyse, basert på Helsedirektoratet og leverandørens nettsider

3.2.4 Nasjonale samhandlingsløsninger

Samhandling på tvers av helsetjenesten og innbyggere er i stor grad dekket gjennom nasjonal arkitektur, standarder for e-helse, felles tjenester og samhandlingsløsninger (Helsedirektoratet, u.d.-a). Helsedirektoratet har ansvaret for den nasjonale arkitekturen i helse- og omsorgssektoren.

Ryggraden for samhandling mellom aktører om pasientforløp er elektronisk meldingsutveksling mellom fagsystemer (som EPJ). Eksempler er henvisning og epikrise, rekvisisjon og svar (laboratoriemedisin, bildediagnostikk m.m.), resepter, helsefaglig dialog og pleie- og omsorgsmeldinger (Helsedirektoratet, u.d.-b).

Helsenettet er navet i infrastrukturen. Norsk helsenett (NHN) drifter tjenester for meldingsutveksling, sikkerhet og overvåkning, publikumsportalen Helsenorge.no og en rekke samhandlingstjenester.

Kjernejournal er en tjeneste som samler og deler utvalgte helseopplysninger (Norsk helsenett, u.d.-b). Innbyggere får tilgang til kjernejournal gjennom Helsenorge.no, og helsepersonell via en egen portal eller integrasjon i sitt fagsystem.

Kjernejournalen gir tilgang til:

• Pasientens kritiske informasjon – Opplysninger som allergier og alvorlige diagnoser
• Pasientens prøvesvar – Digitale laboratorie- og bildesvar
• Pasientens journaldokumenter – Tidligere journalnotater som epikriser og henvisninger
• Pasientens måledata – Helsemålinger som blodtrykk og oksygenmetning
• Pasientens legemiddelliste – Felles oversikt over pasientens medisiner

Tjenester som er under utvikling og utprøving er Digitalt helsekort for gravide og Pasientens rekvisisjoner.

Andre samhandlingstjenester er

• Velferdsteknologisk knutepunkt
• Reseptformidleren
• Sentral forskrivningsmodul

Tjenestene leveres av NHN (Norsk helsenett, u.d.-a).

3.2.5 Overordnet sammenligning av funksjonalitet

Helseplattformen dekker flere funksjonsområder enn DIPS Arena. Sistnevnte benyttes sammen med andre systemer, som for eksempel elektronisk kurve og laboratorietjenester (LIMS).

DIPS Arena har ikke støtte for kommuner og fastleger. Den overordnede sammenligningen omhandler derfor funksjonalitet med utgangspunkt i de to plattformene som er i bruk i Norge i dag.

Tabell 3.5 Sammenlikning av funksjonalitet mellom Helseplattformen og DIPS Arena

Kilde: Vista Analyse, basert på Helsedirektoratet og leverandørens nettsider

3.3 Dagens juridiske rammer og forpliktelser

3.3.1 Oversikt over sentrale juridiske forpliktelser

Analysen tar utgangspunkt i sentrale juridiske krav i blant annet helse- og omsorgstjenesteloven8, spesialisthelsetjenesteloven9, pasientjournalloven10 og -forskriften, helsepersonelloven11 (journal- og taushetsplikt, regler for deling av informasjon mv.), pasient- og brukerrettighetsloven12, personvernforordningen13 (GDPR) og personopplysningsloven14, sikkerhets- og IKT‑standardforskrifter i helse- og omsorgssektoren, inkludert Normen for informasjonssikkerhet mm. og tverrgående premisser (gjelder alle modeller). Nedenfor gis en kortfattet oversikt over sentralt lovverk og krav, men denne er ikke uttømmende.

• Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet: Ansvar for pasientsikkerhet og forsvarlige helsetjenester er omfattende regulert i Norge. På den ene siden har virksomheten et overordnet ansvar for å organisere og legge til rette for at helsehjelpen som ytes er forsvarlig15. Dette innebærer blant annet ansvar for systemer, rutiner og tilstrekkelig kompetanse i tjenesten. På den andre siden har det enkelte helsepersonell et selvstendig ansvar for å utøve sitt arbeid forsvarlig i samsvar med faglige normer og lovens krav, jf. helsepersonelloven § 4. Det individuelle ansvaret gjelder uavhengig av virksomhetens tilrettelegging, og innebærer at helsepersonell må vurdere egen kompetanse og forsvarlighet i den konkrete situasjonen.
• Krav til korrekt og tilgjengelig informasjon: Flere regelverk stiller krav om at informasjonen skal være korrekt og tilgjengelig. Dette følger blant annet av GDPR art. 5 nr. 1 bokstav d. som slår fast at personopplysninger skal «… være korrekte og om nødvendig oppdaterte; det må treffes ethvert rimelig tiltak for å sikre at personopplysninger som er uriktige med hensyn til formålene de behandles for, uten opphold slettes eller rettes». Pasientjournalforskriften stiller også krav til journalens innhold, blant annet at pasientjournalen skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til den enkelte pasient, jf. § 7.
• Lovfestet taushetsplikt: Taushetsplikten for helsepersonell her er et grunnleggende prinsipp i helsetjenesten og lovregulert, jf. blant annet helsepersonelloven § 21: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell». Det er videre forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i helsepersonelloven § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Lovverket inneholder også regler om samtykke til å gi informasjon, unntak fra taushetsplikten, opplysninger til samarbeidende helsepersonell mv.
• Krav til journalføring: Ved helsehjelp er det et lovbestemt krav om at den som yter helsehjelp skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i helsepersonelloven § 40 i en journal for den enkelte pasient, jf. § 39. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. Virksomheter som yter helsehjelp skal sørge for å ha behandlingsrettede helseregistre for gjennomføring av helsepersonells dokumentasjonsplikt, jf. Pasientjournalloven § 8. I Pasientjournalloven § 7 og i Pasientjournalforskriften fremgår med detaljerte krav, blant annet at journalen skal:
• understøtte pasientforløp i klinisk praksis og være lett å bruke og å finne frem i
• være utformet og organisert slik at krav fastsatt i lov eller forskrift kan oppfylles, slik som:
• taushetsplikt,
• forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger,
• retten til å motsette seg behandling av helseopplysninger,
• retten til informasjon og innsyn,
• helsepersonells dokumentasjonsplikt,
• tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og
• informasjonssikkerhet og internkontroll
• baseres på bestemte tildelte tillatelser til å lese, registrere, redigere, rette, slette, sperre eller på annen måte behandle opplysninger
• Pasientenes og de registrertes rettigheter: Sentrale rettigheter for pasienter er retten til informasjon, rett til vern mot spredning av opplysninger16, rett til journalinnsyn, rett til begrensing/sperring, retting og sletting av journal osv. Barn- og andre sårbare gruppers journal og representasjon er også ivaretatt i lovverket.
• Dataansvarlig (behandlingsansvarlig)/databehandler: Klare roller og ansvarsfordeling for hvem som er behandlingsansvarlig(e) per behandlingsaktivitet og prosess. Regelverket for behandling av personopplysninger, roller og ansvar, vil i hovedsak følge av pasientjournalloven- og forskriften, personopplysningsloven og personvernforordningen. Behandlingsgrunnlag: All behandling av pasient- og helseopplysninger må ha tilstrekkelig rettslig grunnlag, jf. blant annet GDPR Art. 6(1)(c)/(e) og art. 9(2)(h) for helsehjelp; deling av opplysninger; egne vurderinger ved sekundærbruk (forskning, kvalitetsforbedring, mm.).
• Informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og kontroll: Krav til informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og -kontroll er sentrale krav for å ivareta andre lovbestemte forpliktelser inkludert taushetsplikten jf. blant annet Pasientjournalloven § 22 hvor det fremgår at den dataansvarlige og databehandleren skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, jf. personvernforordningen artikkel 32. Den dataansvarlige og databehandleren skal blant annet sørge for tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. Tiltak, inkludert tilganger og kontroll av tilganger, må etableres slik at det ivaretar både virksomhetenes forpliktelser og helsepersonellets taushetsplikt. Videre følger det av Pasientjournalforskriften § 13 siste ledd at den dataansvarlige skal ha oversikt over hvem som har tilgang til hvilke typer opplysninger og kunne kontrollere i ettertid hvem som har benyttet seg av tilgangen.
• Universell utforming av IKT: Det følger av Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger17 at nettsteder, apper og automater skal være universelt utformet. Nettløsninger omfatter både nettsteder og mange apper til nettbrett og mobil. Kravene er deler av standarden Web Content Accessibility Guidelines (WCAG).
• Medisinsk utstyr: Felles EU-regelverk om medisinsk utstyr er vedtatt og gjelder fra 26. mai 2021. Forordningene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. IT-løsninger, inkludert KI-modeller som skal utvikles og brukes som ledd i helsehjelp, kan falle inn under definisjonen av et medisinsk utstyr, men det må vurderes konkret.
• Bruk av data til andre formål enn pasientbehandling: Bruk av helsedata til andre formål, slik som kvalitetsforbedring, rapportering, forskning mm, reguleres av flere regelverk. For eksempel har helseregisterloven bestemmelser om statistikk (§ 19), helsepersonelloven § 26 (opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer) osv.

3.3.2 Dataansvar – roller og ansvar fordelt gjennom enkeltvedtak

Helseplattformen som pasientjournal og samhandlingssystem er en omfattende løsning for pasientjournal og samhandling i helsetjenesten. Helseplattformen AS har siden 23. mars 2022 i henhold til vedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet18 hatt deler av det totale dataansvaret for pasientjournalen (se mer om dette nedenfor i punkt 7.8). Løsningen i andre løsninger er ofte at leverandøren av journal- eller samhandlingssystemet er databehandler, mens helseforetakene og kommunene er dataansvarlige.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fattet den 23.03.2022 vedtak om Helseplattformen og dataansvar med vilkår for samarbeidet mellom virksomhetene i Helseplattformen, jf. pasientjournalloven § 9. Vedtaket omfatter virksomheter som har tatt i bruk Helseplattformen og nye virksomheter, som tar løsningen i bruk, omfattes av vedtaket etter søknad. Enkelt-vedtaket ble sist oppdatert 16.07.202419.

I 2025 pågår det et arbeid med å evaluere vedtaket, og HOD arbeider med å videreføre vedtaket med enkelte justeringer for å avhjelpe noen av utfordringene som er påpekt av aktørene20.