2 Utredningsdesign og metode

Utredningen er en analyse av økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Formålet med utredningen er å utarbeide et uavhengig kunnskapsgrunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet. Analysen er avgrenset fra å gi anbefalinger eller foreslå tiltak. Formålet med utredningen danner utgangspunkt for valg av utredningsdesign og metode.

Dette kapitlet presenterer utredningsdesignet som er benyttet, og det redegjøres for de kvalitative og kvantitative datakildene som inngår. Avgrensningen som gjøres i dette kapittel gir forutsetninger for undersøkelsens fokus, samt for valg av metoder og opplegg. Det gir også rammeverket for sluttvurderingene som presenteres i kapittel 7.

2.1 Utredningsdesign

Et utredningsdesign er en plan som viser hvordan utredningen totalt sett er tilrettelagt og gjennomført, og hvilke metoder som er anvendt for å besvare de spørsmål som reises. Utredningens formål og mandat, samt budsjett og tidsramme, er naturlig nok førende for valg av designet.

Spørsmålene som reises i prosjektet er komplekse, og det er nødvendig å anvende mange datakilder for å kunne besvare dem på en dekkende måte. Komplekse spørsmål fordrer et kompleks design, og derfor har vi i denne undersøkelsen benyttet et såkalt multimetodisk design. Dette innebærer bruk av flere ulike metoder i én og samme studie for å få en mer helhetlig forståelse av et fenomen. På denne måten får man samlet sett mer fyldige og rike datasett som underlag, og følgelig også mer fyldige og relevante svar på de spørsmål undersøkelsen reiser. Dette er ikke mulig dersom man kun anvender én enkelt metode (Sverdrup, 2014).

Ved å kombinere kvalitative og kvantitative metoder, slik vi gjør i denne utredningen, kan vi både utforske dybden i individuelle erfaringer og samtidig undersøke bredere mønstre i et større utvalg. I tillegg bruker vi kvantitative metoder basert på statistikk og etablerte indikatorer. Til sammen gir dette mulighet for triangulering, der funn fra én metode kan bekrefte eller utdype funn fra en annen. Dette kan også bidra til å styrke validiteten og nyansere resultatene.

Hensikten med tilnærmingen vi har valgt er at ulike forhold skal belyses best mulig, både i ulike helseforetak og ulike kommunetyper, ulike leverandører, så vel som på aktørnivå i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

I både datainnhentingen og i analysene har vi vært opptatt av hvilke økonomiske, organisatoriske, helsefaglige, tekniske og juridiske konsekvenser Helseplattformen har. For å belyse konsekvenser har vi sammenliknet med eksisterende løsninger i markedet. For sykehusene avgrenses dette til erfaringer med DIPS Arena eller Doculive. På kommunesiden er det flere leverandører. Informasjon om alternativer i markedet er i hovedsak hentet inn gjennom intervjuer med kommuner og helseforetak i Helse Vest og DIPS AS. Merk at det metodisk krevende å sammenlikne eksisterende løsninger i markedet med Helseplattformen. EPJ-systemene har ulik funksjonalitet og kapabiliteter, og dermed forskjellige styrker og svakheter. Vi er kjent med at flere kommuner har gått sammen om å kjøpe felles elektronisk pasientjournal-system, samt at enkelte kommuner har anskaffet et moderne journalsystem. For eksempel så har 13 kommuner tatt i bruk Aidn; ti i Nord-Norge og tre i Vestland. Vi har snakket med én kommune som bruker Aidn, men journalsystemet har vært i bruk i kort tid (17.2.2025). Det er derfor ikke mulig å sammenlikne direkte med Helseplattformens kommuner.

Samlet gir dette datatilfanget et bredt datagrunnlag for å trekke konklusjoner i henhold til de spørsmål oppdragsgiver ønsker besvart. Utredningsdesignet er oppsummert i Figur 2.1.

Figur 2.1 Utredningsdesign

Kilde: Vista Analyse

For å belyse problemstillingene har vi delt analysen i fem utredningsområder; Juridisk, økonomisk, teknisk, organisatorisk og helsefaglig. De fem utredningsområdene vil sees opp mot de store pasientstrømmene. Det følgende avsnittet gir oversikt over sentrale spørsmål under hvert utredningsområde.

De juridiske problemstillingene i analysen vil omhandle problemstillinger knyttet til helserett, personvern og informasjonssikkerhet. Sentrale problemstillinger er:

• Har Helseplattformen bidratt til bedre samarbeid mellom tjenesteytere, særlig for de store pasientgruppene? (Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.).
• Hva er fordeler og ulemper med Helseplattformen med hensyn på plikten til å nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient? Er journalen lett å forstå og inneholder den relevante og nødvendige opplysninger? (Helsepersonelloven, pasientjournalforskriften).
• Ivaretar Helseplattformen informasjonssikkerhet og personvern på en god måte? Blir opplysninger lagret, behandlet og delt på en forsvarlig måte med tilfredsstillende tilgangsstyring? Er informasjonen tilgjengelig for de som trenger det til den tid og på det sted det er behov? Hvordan håndteres og lukkes eventuelle avvik? (Personopplysningsloven/GDPR og Helseregisterloven, Normen for informasjonssikkerhet og personvern i helse)
• Hva er handlingsrommet for fremtidige endringer med tanke på kontraktuelle og anskaffelsesrettslige rammer?

De økonomiske problemstillingene handler om både investerings- og drifts- og forvaltningskostnadene til Helseplattformen. Det vil være viktig å synliggjøre de totale kostnadene over hele levetiden.

De organisatoriske problemstillingene er knyttet til fordeler og ulemper med organisering i Helseplattformen:

• Er ansvarslinjene presise?
• Blir ledelsen involvert i tilstrekkelig grad?
• Hvordan er samarbeidet mellom kommuner, fastleger og helseforetak organisert?

De helsefaglige problemstillingene har vært svært sentrale i oppdraget, og er tett knyttet til de store pasientstrømmene. Har Helseplattformen bidratt til:

• Høyere behandlingskvalitet
• Færre pasientskader
• Økt innbyggerinvolvering
• Bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
• Økt effektivitet og bedre ressursbruk for helsepersonell
• Bedre styringsinformasjon og beslutningsstøtte

De tekniske problemstillingene er knyttet til hvordan Helseplattformen støtter informasjonsdeling, oppgavefordeling og beslutningsstøtte i forløpene til de store pasientstrømmene. Sentrale spørsmål har vært om Helseplattformen:

• Understøtter tilgang til oppdatert og relevant informasjon for alle aktører i pasientens behandlingskjede
• Har varslings- og meldingssystemer som understøtter koordinering og ansvarsoverføring
• Ivaretar brukeropplevelse og arbeidsflyt for helsepersonell i ulike sektorer
• Understøtter tekniske og organisatoriske barrierer for effektiv samhandling

2.2 Metode og datagrunnlag

I dette avsnittet presenteres metodene og datagrunnlaget som er anvendt. Den første delen omhandler den kvalitative undersøkelsen, inkludert kort hvordan vi har søkt etter og brukt tidligere undersøkelser, forskning og annen litteratur på feltet i denne utredningen. Den andre delen omhandler innhenting og analyse av statistikk.

2.2.1 Intervjuer med sentrale nøkkelinformanter

For å få mer inngående kunnskap om fordeler og ulemper med Helseplattformen, samt hvilke erfaringer og refleksjoner brukerne har, har vi gjennomført intervjuer med en rekke informanter på ulike nivåer, i ulike stillinger og i ulike organisasjoner.

I spesialisthelsetjenesten har vi hatt intervjuer med helsepersonell, inkludert foretakstillitsvalgte, med ulike funksjoner innenfor sykehuset. Dette inkluderer informanter innenfor somatikken, medisinske avdelinger og kirurgi, rus og psykiatri, samt klinikere med erfaring fra både poliklinikk, sengepost og akuttmottak.

I kommunehelsetjenesten har vi intervjuet økonomisjefer, jurister/advokater, kommunalsjefer, enhetsledere, helsepersonell i ulike avdelinger, ansatte på tildelingskontor, m.m.

Vi har gjennomført intervjuer med respondenter i Helse Vest, inkludert kommuner og DIPS for å etablere et sammenlikningsgrunnlag. Videre har vi hatt møter med Helseplattformens brukerutvalg, Helseplattformens ledergruppe, Legeforeningen (inkludert fastleger i Midt-Norge), Sykepleierforbundet, Kernel/DIPS, Oracle og Norsk E-helse/Doculive og Værnes respons. Det er ikke gjennomført intervjuer med pasienter, men deres synspunkter er ivaretatt gjennom intervju med brukerutvalget og helsepersonell, samt statistiske analyser (ser nærmere om metoden i de statistiske analysene i kapittel 2.2.3).

Det er gjennomført totalt 43 intervjuer med totalt 104 personer: 48 kommunalt ansatte (28 helsefaglige) og 27 foretaksansatte (23 helsefaglige).

Det er også gjennomført to teamsmøter med referansegruppen med muligheter for å gi innspill i møtet eller skriftlige tilbakemeldinger i etterkant. Referansegruppen fikk også mulighet til å gi innspill på rapport versjon 0.8 for å sikre at rapporten ikke har faktafeil eller misforståelser.

Informantene er valgt ut dels ved at vi har henvendt oss direkte til medlemmene i referansegruppen med konkrete ressurs-/kompetansebehov. Referansegruppemedlemmene har så satt oss i kontakt med relevante personer i kommune- eller spesialisthelsetjenesten. Informantene fikk informasjon om utredningen i forkant, samt en intervjuguide før gjennomføring av intervjuet. Det er også dels benyttet den såkalte snøballmetoden, ved at vi har fått navn på nye informanter via de vi har intervjuet.

Datainnsamlingen er gjort ved å benytte semi-strukturerte intervjuguider. Det er utarbeidet en generisk intervjuguide, men som er tilpasset de ulike respondentene. For eksempel så er det enkelte forskjeller i spørsmål stilt til kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt forskjell i spørsmål stilt til helsepersonell og merkantilt personell. Denne typen datainnsamling er godt egent til å få fram erfaringer, vurderinger og forhold som er av betydning for de som arbeider i det aktuelle feltet. Metoden gir stor grad av fleksibilitet, og gjør det mulig å fange opp og forfølge forhold som kommer opp underveis i intervjuet.

Intervjuene inkluderer en-til-en intervjuer, og gruppeintervjuer med to eller flere. I sistnevnte tilfelle har gjerne flere funksjoner, ledere, fagressurser fra flere områder, operativt personell, deltatt sammen. Vi har dermed flere informanter enn antall intervjuer. Intervjuguidene er nesten identiske, og er tematisk ordnet etter utredningens temaområder (se kapittel 2.1). Hver enkelt informant ble bedt om å oppgi erfaring med EPJ-systemer, slik at det er mulig å etablere et sammenlikningsgrunnlag.

De fleste intervjuene tok om lag en time, de fleste er gjennomført på Teams, noen over telefon og noen ansikt til ansikt. Informantenes svar ble notert av intervjuer. Det ble, etter godkjenning fra informantene, gjort opptak av enkelte intervjuer på Teams, med påfølgende transkripsjon. Opptak og transkripsjon har i første rekke hatt en funksjon som kvalitetssikring av intervjuers notater for å sikre at alle momenter som er framkommet i intervjuene fanges opp. Informantene er lovet anonymitet, noe som også innebærer at kommuner og sykehus er anonymisert (se nærmere begrunnelse for dette valget i avsnitt 1.2).

Resultatene fra intervjuene ble skrevet ut og analysert slik av tendenser, sammenfall og motsetninger i datamaterialet framkommer. Det er et omfattende intervjumateriale med dels detaljert informasjon. Vi har derfor prøvd å sammenstille på et nivå som kan besvare ut oppdrags hovedproblemstilling.

2.2.2 Dokumentgjennomgang

For å etablere et grunnlag for evalueringen har vi støttet oss på følgende dokumenter

• Styringsdokumenter og offentlige utredninger (NOU). Dette inkluderer meldinger til Stortinget, proposisjoner, rundskriv, lover og forskrifter.
• Forskningslitteratur, evalueringer, tilsyn og utredninger
• Styredokumenter og andre dokumenter fra Helse Midt-Norge og Helseplattformen AS

Utredningens rammer har ikke gjort det mulig eller hensiktsmessig med en full litteraturgjennomgang. Gjennomgått litteratur med særlig relevans for evalueringens mandat (jf. Avsnitt 1.1) er brukt i den samlede evalueringen i kapittel 7.

2.2.3 Statistiske analyser

Som supplement til de kvalitative analysene har vi gjennomført en statistisk analyse av utviklingen i nasjonale indikatorer for helseforetak og kommuner som innførte Helseplattformen i 2022. Ved å sammenligne trendutviklingen før og etter innføringen med utviklingen i andre enheter, vurderer vi om Helse Midt-Norge avviker fra den generelle trenden i norsk helsevesen.

Analysen er primært deskriptiv og bygger på visuell inspeksjon av grafiske tidsserier og enkle regresjonsanalyser. Vi henviser til kapittel 5 for mer informasjon om metodikk.