1 Innledning

I 2012 la regjeringen frem stortingsmeldingen Én innbygger – én journal (Meld. St. 9, 2012–2013), som tok utgangspunkt i utfordringer knyttet til IKT-løsninger i helsesektoren. Målet om at nødvendige pasientopplysninger skulle følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet ble ikke støttet av daværende IKT-systemer i helsesektoren. Informasjon ble i stor grad produsert og lagret i silobaserte systemer, som gjorde informasjonsutveksling og samhandling mellom helseaktører vanskelig. I stortingsmeldingen foreslo regjeringen å utarbeide en felles, modernisert plattform, som skulle bidra til at helsepersonell fikk enkel og sikker tilgang til nødvendige opplysninger. Økt informasjonsdeling skulle også legge til rette for at innbyggerne selv fikk tilgang til egen helseinformasjon, samt bedre datagrunnlag til styring og forskning. (Meld. St. 9, 2012–2013).

Helseplattformen fikk i oppdrag å være pilot for den nasjonale målsettingen «Én innbygger – én journal». Formålet som ble presentert i stortingsmeldingen var å gi helsepersonell enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, å gi innbyggerne tilgang på enkle og sikre digitale tjenester, og å tilgjengeliggjøre data for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. Det har imidlertid over lengre tid vært ytret kritikk mot Helseplattformen. Kritikken har kommet fra flere aktører, men hovedkritikken har vært at løsningen har truet pasientsikkerheten og redusert effektiviteten i pasientbehandlingen. Kritikken utløste blant annet undersøkelser fra Riksrevisjonen, Statens Helsetilsyn i samarbeid med Statsforvalteren i Trøndelag og kommunerevisjonen i Trondheim kommune. Undersøkelsene konkluderte med at innføringen av Helseplattformen har truet pasientsikkerheten og effektiviteten.

Dette resulterte i at Stortinget ba regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen (Innst. 134 S, 2024–2025).

1.1 Tidligere utredninger

1.1.1 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen gjennomførte fra 2022 til 2024 en undersøkelse av Helseplattformen, med bakgrunn i problemer som ble belyst, blant annet av Helsetilsynet, etter at systemet ble innført i Trondheim kommune og ved St. Olavs Hospital. Undersøkelsen skulle vurdere om Helseplattformen bidrar til effektiv og forsvarlig pasientbehandling. Det er gjennomført intervjuer med sentrale aktører på overordnet nivå og strukturerte samtaler med helsepersonell, samt analyser av relevante dokumenter, statistikk over avvik og regnskapstall. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse med leger og sykepleiere ved St. Olavs Hospital.

Riksrevisjonen konkluderer med at Helseplattformen har truet pasientsikkerheten og redusert effektiviteten i pasientbehandlingen. Innføringen har blitt dyrere enn planlagt, og det er urealiserte gevinster fordi flere aktører ikke er koblet på, som fastleger og legevakter, i tillegg til flere kommuner. Videre pekes det på at det er gjort flere tiltak for å utbedre problemene, og at innføringen i Møre og Romsdal har gått bedre grunnet erfaringene fra St. Olavs Hospital. På tidspunktet for undersøkelsens ferdigstillelse hadde ikke Helse Nord-Trøndelag HF innført Helseplattformen enda.

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp Helseplattformen for å sikre bedre behandlingskvalitet og ressursbruk, og tettere samarbeid mellom helseregionene. Videre anbefales det at departementet samarbeider med Helse Midt-Norge RHF for å tilrettelegge for bred deltakelse fra kommuner, fastleger og avtalespesialister, samt arbeider for forbedret brukervennlighet i systemet, og bedre drift og organisering av selskapet Helseplattformen AS. (Riksrevisjonen, 2024)

1.1.2 Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag

Tilsyn ved St. Olavs hospital

Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag har hatt stedlig tilsyn ved St. Olavs hospital. Tilsynet ble gjennomført i februar 2023, etter at det ble varslet om hendelser under innføringen av Helseplattformen. Med utgangspunkt i meldinger og varsler knyttet til innføringen la tilsynet vekt på følgende temaer: informasjonsflyt, legemiddeladministrasjon og brukergrensesnitt.

I tilsynsrapporten ble det konkludert med at innføringen ved St. Olavs har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen, og at risikoen ved tilsynstidspunktet var pågående idet det ble mottatt nye, alvorlige feilmeldinger i perioden etter tilsynsbesøket. Det understrekes at Helse Midt-Norge RHF har en avgjørende rolle med å skape felles forståelse av behov knyttet til innføring, og at de skal bidra til at St. Olavs hospital utbedrer enkelte kritiske forhold, i samarbeid med Helseplattformen AS. En rekke forhold anses å ha behov for strakstiltak, inkludert låst journal ved samtidig bruk, manglende kontroll på ventelister, henvisninger og meldinger til eksterne og legemiddeladministrasjon. Det anbefales at helseforetak som skal innføre Helseplattformen bruker erfaringene fra St. Olavs hospital som læringspunkter, eksempelvis vedrørende opplæring og bistand til brukerne. (Helsetilsynet, 2023)

Tilsyn i Verdal kommune

Statsforvalteren i Trøndelag og Helsetilsynet har hatt tilsyn med innføringen av Helseplattformen i Verdal kommune. Tilsynet ble gjennomført i september 2023. Formålet var å vurdere hvordan kommunen arbeidet med å avdekke og håndtere risiko ved innføringen av Helseplattformen. Tilsynet er avgrenset til å følge opp temaer som kommer frem i bekymringsmeldinger til Statsforvalteren. Med bakgrunn i dette ble følgende temaer vektlagt: informasjonsflyt, legemiddelhåndtering, brukergrensesnitt og personvern.

Den overordnede konklusjonen fra tilsynet er at innføringen har vært mer krevende enn kommunen forventet, og at kommunen ikke har sikret tilstrekkelig kontroll underveis i prosessen. Tilsynet fant at det er særlig høy risiko på områdene legemiddelhåndtering og meldingsutveksling. Opplæringen av ansatte ble vurdert som utilstrekkelig og oppfølgingen av feil og utbedring av løsningen som mangelfull. Tilsynet presiserer at kommunen har et selvstendig ansvar for å sikre at løsningen ivaretar personvernet. Det vurderes at personvernet ikke er godt nok håndtert, hvilket medfører brudd på forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, jf. § 5-10. (Statsforvalteren i Trøndelag, 2023)

1.1.3 Datatilsynet

Datatilsynet har gjennomført flere tilsyn som gjelder Helseplattformen i 2024. Første tilsyn ble gjennomført med Helseplattformen AS i mai 2024. Deretter ble det gjennomført to tilsyn med henholdsvis St. Olavs hospital HF og Melhus kommune i oktober 2024.1

Datatilsynet har på sin hjemmeside opplyst at det vil undersøke om de tekniske og organisatoriske tiltakene som virksomhetene har iverksatt, oppfyller kravene til personopplysningssikkerhet. Hovedtemaene er tilgangsstyring og avvikshåndtering, og tilsynet vil se på ansvarsforhold, rutiner, teknisk innretning og operativ funksjon på overordnet nivå. I årsrapporten for 2024 opplyser Datatilsynet at det særlig har sett på fordelingen av dataansvaret for løsningen og styringssystemene for tilgangsstyring og avvikshåndtering.2

Datatilsynets tilsynsrapporter fra disse tilsynene foreligger ikke per 1. desember 2025.

1.1.4 Tilsynet for universell utforming av IKT

Tilsynet for universell utforming av IKT gjennomførte i 2025 et stikkprøvebasert tilsyn med nettstedet HelsaMi – Helseplattformen AS. Det inkluderte både åpne og innloggede sider rettet mot sluttbrukeren på helsami.no og nettapplikasjonen HelsaMi. HelsaMi er en digital inngang til helse- og omsorgstjenester for deler av Midt-Norge, og er levert av Helseplattformen AS. Brukerne av HelsaMi er innbyggere som har vært i kontakt med kommunal- og/eller spesialisthelsetjenesten, og som ønsker å bruke HelsaMi. I HelsaMi kan innbyggere få oversikt over helse- og omsorgstjenester og samhandle med helsetjenesten. Nettstedet helsami.no gir brukerne informasjon om HelsaMi-applikasjonen. Innbyggere kan bruke HelsaMi for seg selv eller på vegne av andre, da som forelder eller pårørende.

Tilsynet for universell utforming av IKT leverte sin tilsynsrapport 12. august 2025. Rapporten er også åpent tilgjengelig på tilsynets hjemmeside3. I rapporten fremgår det at tilsynet avdekket brudd på 12 av 14 krav som ble testet under tilsynet, jf. Likestillings- og diskrimineringsloven4 (ldl.) § 18, jf. Forskrift om universell utforming av ikt-løsninger5 § 4 første ledd.

Ifølge tilsynet gjør bruddene som er avdekket det blant annet vanskeligere for personer som har nedsatt motorikk, nedsatt kognisjon, er blinde eller har nedsatt syn å bruke nettstedet.

1.1.5 Eksterne evalueringer

BCG

I 2023 ble det gjennomført en ekstern evaluering av innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital, som er en del av det regionale innføringsprosjektet (Helseplattformen Main Project). Evalueringen ble bestilt av Helse Midt-Norge RHF, og hadde som mandat å avdekke årsaker til at innføringen ble forsinket, samt bidra til læring før innføringen i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal. Det er gjennomført over 90 intervjuer med representanter fra St. Olavs og Helse Midt-Norge, samt Helseplattformen AS og andre interessenter. I tillegg har relevante saksdokumenter og rapporter fra prosjektarbeidet blitt analysert. I evalueringen anbefales tiltak innen styring og ansvar, løsning og leveranser, og plan og gjennomføring. (Boston Consulting Group, 2023).

1.1.6 Interne evalueringer

Helseplattformen AS

Helseplattformen AS har utgitt en sluttrapport som oppsummerer resultatene fra Helse–plattformen Main Project, som består av innføringen av Helseplattformen hos Helseforetakene i Helse Midt-Norge, Trondheim kommune og to fastlegekontorer. Erfaringen fra prosjektet er at innføringen har vært krevende fordi løsningen er kompleks, og at det har blitt satt av for lite tid mellom innføringsfasene til å rette feil og forberede neste innføring. Mulige forbedringstiltak kunne vært en mer gradvis innføringsplan og større fokus på testing. Samarbeidet med Epic har også vist seg å være krevende til tider. Likevel har Helseplattformen AS tatt lærdom av erfaringene og forbedret prosessene etter de første innføringene, og samarbeidet med kundene har i hovedsak fungert godt til tross for utfordringene. (Helseplattformen, 2025a).

Kommunerevisjonen

Trondheim kommunerevisjon gjennomførte en evaluering av planleggingen, anskaffelsen og innføringen av Helseplattformen. Arbeidet foregikk fra november 2023 til september 2024, og er en del av samme revisjonsprosjekt som Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen i Midt-Norge (Riksrevisjonen, 2024).

Kommunerevisjonen vurderte at innføringen av Helseplattformen har truet pasientsikkerheten i kommunen, lik som Riksrevisjonen konkluderte om innføringene i Trondheim og ved St. Olavs hospital. Evalueringen finner også at systemet er lite intuitivt og krever mye opplæring. Revisjonen mener at investeringskostnadene har vært i tråd med budsjettrammen. Derimot oppgis det det at driftskostnadene knyttet til Helseplattformen ville bli høyere enn planlagt, og at kommunen har fått betydelige uforutsette merkostnader. De finner også at gevinster fra samhandling blir betydelig begrenset ved at fastlegene ikke er koblet på Helseplattformen. (Trondheim kommunerevisjon, 2024).

1.2 Formålet med og avgrensning av oppdraget

Formålet med oppdraget er å utarbeide et uavhengig kunnskapsgrunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som ledd i å svare ut Stortingets vedtak om å gjennomføre en analyse av fordelene og ulempene med Helseplattformen.Analysen er avgrenset fra å gi anbefalinger eller foreslå tiltak.Vi gir derfor ikke råd om verken videreføring eller avslutning av Helseplattformen, eller gjennomfører en konsekvensutredning av en eventuell avslutning.

«Stortinget ber regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Analysene må se hen til alternativer med videreføring og forbedring eller løsninger basert på eksisterende alternativer i markedet.» (Innst. 134 S, 2024–2025)

Analysen tar utgangspunkt i dagens situasjon, og nullpunktet for analysen er satt til primo 2025. Unntaket er investerings- og driftskostnadene som må inkluderes siden investeringen er lånefinansiert. Analysen vil særlig vurdere konsekvensene for de store pasientstrømmene, og samhandlingen rundt disse mellom sykehus, kommune og fastlege. Med de store pasientstrømmene menes:

• Utskrivningsklare pasienter, hvor samhandling mellom sykehus og kommune er kritisk for pasientsikkerhet og ressursbruk
• Pasienter i akuttforløp, der rask og presis informasjonsdeling er avgjørende
• Eldre med sammensatte lidelser som mottar tjenester fra både fastlege, hjemmetjeneste og sykehus
• Kronikere med behov for langvarig oppfølging og tverrfaglig samarbeid

Gitt mandatet som er gjengitt over blir det ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse. Dette innebærer at vi heller ikke gjør noen forsøk på å analysere forventet markedsutvikling.

Utredningen er gjennomført innenfor en relativt kort tidsramme. Vi har gjennomført en omfattende intervjuundersøkelse med et utvalg kommuner og sykehus der vi har intervjuet ulike fagområder, funksjoner og nivåer. Informantene er rekruttert som fagpersoner der vi har vært ute etter faglige vurderinger og erfaringer fra ulike posisjoner i henholdsvis helseforetak og kommuner. Informantene uttaler seg dermed ikke på vegne av sin arbeidsgiver eller rolle i egen organisasjon. Dette ville krevd lederforankring og godkjenninger som tidsrammene for denne evalueringen ikke har gitt rom for. Denne type godkjenninger ville også kunne begrenset informasjonstilgangen for utredningen. Intervjuene, kombinert med statistiske analyser og tidligere dokumenter danner utredningsgrunnlaget.

1.2.1 Tilgrensende oppdrag

Vista Analyse i samarbeid med Vali har hatt to parallelle utredningsoppdrag. Helsedirektoratet er oppdragsgiver for begge utredningene.

Det første omhandler utredning av KAD/ØHD. Denne utredningen går over en lengre tidsperiode og vil først ferdigstilles i begynnelsen av 2026. Vi har samordnet deler av intervjuene i den forstand at vi har supplert med noen spørsmål som berører KAD/ØHD for deler av utvalget som er intervjuet om Helseplattformen. Tilsvarende, så har vi også inkludert enkelte spørsmål om Helseplattformen i deler av utvalget som er intervjuet i forbindelse med KAD/ØHD. Denne tilnærmingen har gjort det mulig å innhente kunnskap fra flere informanter, men innebærer også at deler av informantgruppen kun har svart på deler av intervjuguidens temaer.

Det andre omhandler evaluering av utskrivningsklare pasienter (Vista Analyse og Vali, 2025). Enkelte av informantene fra dette oppdraget har fått oppfølgende spørsmål med relevans for denne utredningen. Dette har vært særlig viktig for å etablere et kunnskapsgrunnlag om utskrivningsklare pasienter utenfor Midt-Norge.

1.3 Organisering av rapporten

Rapporten begynner med en beskrivelse av utredningsdesign og metode, i kapittel 2 Her gjennomgår vi hvordan vi har innhentet og bearbeidet både kvalitativ og kvantitativ data.

I kapittel 3 gir vi en kort beskrivelse av situasjonen for Helseplattformen i dag, samt gjennomgår relevante evalueringer og tilsyn.

I kapittel 4 beskriver vi funn fra intervjuene, fordelt på fordeler og ulemper for henholdsvis pasienter, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi redegjør også kort om juridiske konsekvenser.

I kapittel 5 gjør vi en statistisk analyse av utviklingen for helseforetak og kommuner som bruker Helseplattformen, sammenliknet med utviklingen i de andre regionale helseforetakene. Vi viser også resultater fra utvalgte regresjonsanalyser. Kapitlet inneholder også en beskrivelse av statistikk fra tilsyn og andre spørreundersøkelser.

I kapittel 6 redegjør vi for kostnadene for helseforetak og kommuner som bruker Helseplattformen. Det gjøres også en sammenlikning med kommuner og helseforetak som ikke bruker Helseplattformen.

I kapittel 7 gjør vi en samlet analyse av funnene og svarer på mandatets vurderingsspørsmål. Kapitlet svarer også ut Stortingets behov for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen