5 Statistikk og spørreundersøkelser

Vi beskriver statistikk og trendutvikling av ulike nasjonale indikatorer for helseforetakene og kommunene som har innført Helseplattformen. Ved å sammenligne trendutviklingen før og etter Helseplattformen for flere kvalitetsindikatorer og andre relevante indikatorer, kan vi vurdere om utviklingen i helsetjenesten i Helse Midt-Norge avviker fra den generelle trenden i norsk helsevesen. Det er relevant å vite om trendutviklingen er lik eller om den avviker i positiv eller negativ retning. Dersom flere indikatorer viser samme trendmønster, kan det si noe om utviklingen i helsetjenesten i Helse Midt-Norge sammenliknet med resten av landet.

Datakilder og utvalgte indikatorer

Analysen baserer seg på nasjonale kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet, SAMDATA, Samhandlingsbarometeret, Folkehelseinstituttet og SSB. Det er valgt ut indikatorer som er relevante for oppdraget, men utvalget er begrenset til indikatorer som har data til og med 2024. For ventetider og fristbrudd har vi data tom. andre tertial 2025. Utvalgte indikatorer er i stor grad tilknyttet utvikling i spesialisthelsetjenesten.

I tillegg har vi hentet statistikk om sykefravær fra årsberetningene fra de regionale helse–foretakene.

Metode

Analysen av statistikken er primært deskriptiv og baserer seg på en kombinasjon av visuell inspeksjon av grafiske fremstillinger av tidsserier og regresjoner.

Vi gjør følgende vurderinger av indikatorene:

1. Trendutvikling relativt til andre: Viser om St. Olavs har hatt en bedre, dårligere eller lik utvikling sammenlignet med andre helseforetak etter 2022. Visuelt fremstilt, men også basert på regresjonsanalyser.
2. Indikatornivå i 2024: Viser om indikatorene for St. Olavs ligger høyt, middels eller lavt sammenlignet med gjennomsnittet i andre regionale helseforetak.
3. Utvikling i indikatorverdi før og etter 2022: Viser om St. Olavs har forbedret seg, forverret seg eller ligger på samme nivå som før 2022.

Analysen er gjort for helseforetak og kommuner som innførte Helseplattformen i 2022. Årsaken til dette er at vi ønsket å få med hvertfall to år med erfaring etter innføringen. Vi gjør derfor følgende:

• For indikatorer på HF-nivå: Sammenlikner St. Olavs Hospital HF med andre helseforetak
• For indikatorer på kommune-nivå: Indikatorene hentet fra Samhandlingsbarometeret gir også informasjon om spesialhelsetjenesten, selv om dataene er på kommunenivå. Vi har valgt å sammenlikne kommeruner som innførte Helseplattformen i 2022 med andre kommuner.

For å vurdere trenduviklingen sammenliknet med andre har vi kjørt enkle regresjoner for å teste signifikans og for å kontrollere for systematiske forskjeller mellom helseforetakene og kommunene. Vi henviser til vedlegg for mer om resultater og spesifikasjoner for regresjonene.

Utviklingen i indikatorene for helseforetak og kommuner som koblet seg på i 2023 er fremstilt grafisk i vedlegg 1 Statistikk og trendanalyser, men analysene presenteres ikke i dette kapittelet.

Analysene presenteres i tabeller med ulike fager og forklaringer

Resultatene er oppsummert i Tabell 5.2 til Tabell 5.13 under. Tabellene gir en forenklet visuell oppsummering av indikatorene, der hver celle er fargekodet for å indikere retning i utviklingen:

• Grønn 🟢 indikerer positiv utvikling, som nedgang i ventetid, infeksjoner eller fristbrudd, eller økning i epikriser sendt i tide.
• Oransje 🟠 indikerer negativ utvikling, som økning i kostnader, nedgang i sendte epikriser innen en dag eller nedgang i andel pakkeforløp.
• Hvit ⚪ brukes der utviklingen er lik.
• Grå ⚫ brukes der utviklingen ikke er konkludert, for eksempel ved store variasjoner eller andre mangler.

Vi henviser til vedlegg 1 Statistikk og trendanalyser for mer detaljer og grafiske fremstillinger av indikatorene.

Hvordan tolke tabellene

Det anbefales å se alle tre kolonner i sammenheng. For eksempel kan en indikator ha negativ trendutvikling (oransje), men fortsatt ligge på et høyt indikatornivå (grønn). Dette betyr at St. Olavs presterer godt, men at andre helseforetak har forbedret seg enda mer etter 2022. Dette er vist i eksempelet under.

Tabell 5.1 Et utvalgt eksempel for å forklare hvordan tabellen kan tolkes

Begrensninger og usikkerhet i analysen

Resultatene fra analysen må tolkes med varsomhet. Endringer i indikatorene kan være relatert til Helseplattformen, men også til andre samtidige forhold. Rapporten gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om årsak og virkning.

Datagrunnlaget i analysen har noen viktige begrensninger. Siden Helseplattformen ble innført i 2022, har vi kun to år med tilgjengelige data etter innføringen. Dette gir korte tidsserier, som gjør det vanskelig å vurdere langsiktige trender og stabile utviklingsmønstre. I tillegg kan datakvaliteten være påvirket av endringer i rapporteringspraksis.

Pandemien bidrar også til usikkerhet i analysen, og er en særlig utfordring ettersom flere indikatorer har relativt korte tidsserier. Flere av årene i datasettet er preget av at helsevesenet var i en unormal situasjon, som kan ha påvirket flere av indikatorene. I regresjonsanalysen er pandemien delvis kontrollert for ved hjelp av tidsfaste effekter. Ettersom det er rimelig å anta at noen helseforetak ble hardere rammet av pandemien enn andre, justerer ikke analysen for den fulle effekten av pandemien.

5.1 Analyse av indikatorer fra Helsedirektoratet, FHI og SSB

Analysen av indikatorene fra Helsedirektoratet, FHI og SSB viser et sammensatt bilde av utviklingen etter 2022. Sammenlignet med andre helseforetak har St. Olavs hatt en relativt lik utvikling på mange indikatorer, men det er også flere områder der trenden avviker.

Flere indikatorer som viste forverring i 2022–2023 har begynt å vise forbedring i 2024. Dette kan tyde på at organisasjonen har passert den mest krevende implementeringsfasen, men de korte tidsseriene gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om langsiktige effekter.

5.1.1 Epikriser

For indikatorer knyttet til andel epikriser sendt innen hhv. en og syv dager etter utskrivning, har St. Olavs hatt en relativt lik utvikling sammenlignet med andre Helseforetak. Nivået sammenlignet med gjennomsnittet i RHFene utenfor Helse Midt-Norge er varierende. For flere indikatorer har St. Olavs en høyere andel sendte epikriser i 2024 enn de hadde før 2022.

Tabell 5.2 Epikriser – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

5.1.2 Pasientsikkerhet

Innen temaet pasientsikkerhet har vi to indikatorer – andel helsetjenesteassosierte infeksjoner blant pasienter på sykehus og andel utsettelser av planlagte operasjoner.

Tabell 5.3 Pasientsikkerhet – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

* Indikatoren har forverret seg sammenliknet med før 2022, men utviklingen i 2024 viser forbedring og kan indikere at verdien er på vei tilbake til nivået før 2022.

5.1.3 Pakkeforløp for kreftpasienter

Et område som har en mindre positiv utvikling til og med 2024 er pakkeforløp for kreftpasienter. Her har St. Olavs hatt en svakere utvikling enn andre helseforetak på flere indikatorer knyttet til tidsbruk og oppfølging.

Tabell 5.4 Pakkeforløp for kreftpasienter – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grøn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

* Indikatoren har forverret seg sammenliknet med før 2022, men utviklingen i 2024 viser forbedring og kan indikere at verdien er på vei tilbake til nivået før 2022.

5.1.4 Vurderingsgaranti

For indikatorer knyttet til vurderingsgaranti, leverte St. Olavs blant de beste nivåene i 2024, med lav andel brudd på vurderingsgarantien innen somatikk og PHV, og høy andel barn og unge til vurdering innen ti dager, sammenlignet med gjennomsnittet i RHFene utenfor Helse Midt-Norge.

Tabell 5.5 Vurderingsgaranti – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

* Indikatoren har forverret seg sammenliknet med før 2022, men utviklingen i 2024 viser forbedring og kan indikere at verdien er på vei tilbake til nivået før 2022.

5.1.5 Fristbrudd og tilgjengelighet

For indikatorer knyttet til fristbrudd og tilgjengelighet viser analysen at St. Olavs hadde en forverring rundt 2022–2023, men at dette for de fleste indikatorene har normalisert seg i 2024 og/eller 2025. I 2025 ligger sykehuset blant de beste på fristbrudd, med lavere andel fristbrudd enn gjennomsnittet for øvrige helseforetak. Dette representerer en positiv utvikling innen dette området.

Tabell 5.6 Fristbrudd – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grøn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

* Indikatoren hadde en midlertidig forverring i 2022 og 2023, men går mot normalisering i 2025.

5.1.6 Ventetider

Også for gjennomsnittlige ventetider, er St. Olavs blant de beste per 2. tertial 2025, med lave eller middels nivåer sammenlignet med gjennomsnittet i RHFene utenfor Helse Midt-Norge.

Tabell 5.7 Ventetid – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grøn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

*Indikatoren hadde en midlertidig forverring i 2022 og 2023, men går mot normalisering i 2025.

5.1.7 Aktivitet og produktivitet

I dette kapittelet har vi valgt å vise en samling av flere indikatorer som kan fortelle noe om aktivitet og produktivitet. Analysen av disse indikatorene viser et blandet bildet av utviklingen i aktivitet og produktivitet for St. Olavs etter 2022 og frem til 2024. Merk at indikatorene må tolkes med forsiktighet og at endringer og verdier kan påvirkes av flere faktorer.

Tabell 5.8 Aktivitet og produktivitet – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grøn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

* Indikatoren har forverret seg sammenliknet med før 2022, men utviklingen i 2024 viser forbedring og kan indikere at verdien er på vei tilbake til nivået før 2022.

**Indikatoren har forbedret seg sammenlignet med 2021, men er fremdeles på et høyere nivå sammenlignet med 2017–2020.

Kilde: Vista Analyse.

5.2 Analyse av indikatorer fra Samhandlingsbarometeret

Indikatorene hentet fra Samhandlingsbarometeret gir også informasjon om spesial–helsetjenesten, selv om dataene er på kommunenivå. Ettersom noe av hensikten med Helseplattformen er bedre samhandling, er det interessant å se om kommunene som innførte Helseplattformen i 2022 har fulgt samme utvikling i indikatorer som reinnleggelser, liggetid og innleggelser som kommunegrupper uten HP. Analysen av indikatorene for kommuner som innførte Helseplattformen i 2022 viser at disse kommunene har hatt en utvikling som på mange indikatorer er lik andre kommuner. Samtidig er det enkelte områder som skiller seg ut, både i positiv og i mer usikker retning.

De mest tydelige positive funnene er knyttet til reinnleggelser, der kommunene som innførte Helseplattformen i 2022 har hatt en bedre utvikling enn sammenlignbare kommuner, særlig for pasientgrupper med komplekse og kroniske tilstander. Utviklingen innen liggetid og innleggelser er mer sammensatt og krever forsiktig tolkning.

5.2.1 Reinnleggelser og liggetid

Innen reinnleggelser har kommunene som innførte Helseplattformen i 2022 hatt en mer positiv utvikling enn sammenlignbare kommuner for flere nøkkelindikatorer:

• Voksne med flere kroniske lidelser: Kommunene har hatt en større nedgang i antall reinnleggelser per 1000 innbyggere sammenlignet med andre kommuner. I 2024 ligger disse kommunene også blant de laveste på denne indikatoren.
• Pasienter over 70 år: Tilsvarende positiv utvikling observeres for pasienter over 70 år, der kommunene har hatt en større nedgang i reinnleggelser og ligger lavest i 2024.
• Skrøpelige eldre (75+): For både noe skrøpelige og skrøpelige eldre pasienter viser tallene færre reinnleggelser.

Færre reinnleggelser kan være et tegn på bedre oppfølging av pasienter og mer effektiv informasjonsdeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette er spesielt relevant for pasientgrupper med komplekse og kroniske tilstander som krever koordinert behandling på tvers av tjenestenivåer.

For skrøpelige eldre ser vi en interessant kombinasjon av funn: Det er en forbedring i antall reinnleggelser, samtidig som liggetiden har økt. En mulig forklaring kan være forbedret samhandling.

For liggetid er trenden og nivået for St. Olavs variert. Det er en reduksjon for skrøpelige eldre og voksne med alvorlige psykiske lidelser. Mens det har vært en økning i median liggetid for voksne med flere kroniske lidelser.

Tabell 5.9 Reinnleggelser – Oppsummering av trendanalyser

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

Kilde: Vista Analyse.

Tabell 5.10 Liggedager – Oppsummering av trendanalyser

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

*Det er ikke hensiktsmessig å tolke om trenden er positiv (grønn) eller (negativ), endringer i antall liggedager kan tolkes på flere måter. Variablene er derfor satt i grå.

Kilde: Vista Analyse.

5.2.2 DRG-poeng

Analysen viser en økning i kirurgiske og medisinske DRG-poeng per 1000 innbyggere for kommunene som innførte Helseplattformen i 2022. Økningen i DRG-poeng per 1000 innbygger kan skyldes flere forhold:

• Økt operasjonskapasitet ved sykehusene
• Hyppigere henvisninger fra kommunehelsetjenesten
• Endringer i pasientsammensetning
• Endret registreringspraksis

Det er ikke mulig å fastslå årsaken til denne utviklingen ut fra datagrunnlaget alene.

Tabell 5.11 DRG-poeng – Oppsummering av trendanalyser

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

*Det er ikke hensiktsmessig å tolke om trenden er positiv (grønn) eller (negativ), endringer i antall innleggelser kan tolkes på flere måter. Variablene er derfor satt i grå.

Kilde: Vista Analyse.

5.2.3 Akuttmedisinske innleggelser og innleggelser

Når det gjelder innleggelser, er bildet mer sammensatt. Kommunene ligger blant de laveste eller lavere enn gjennomsnittet på de fleste indikatorer. En nedgang i antall innleggelser kan tolkes på ulike måter:

• Negativ tolkning: Redusert antall innleggelser kan være et tegn på mindre effektivitet, der pasienter ikke får nødvendig behandling eller opplever redusert tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten.
• Positiv tolkning: Det kan også tyde på bedre samhandling, der kommunehelsetjenesten fanger opp behandlingsbehov tidligere og forebygger unødvendige innleggelser.

På grunn av denne tolkningsusikkerheten er det vanskelig å konkludere entydig om utviklingen er positiv eller negativ.

Tabell 5.12 Antall innleggelser – Oppsummering av trendanalyser

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

*Det er ikke hensiktsmessig å tolke om trenden er positiv (grønn) eller (negativ), endringer i antall innleggelser kan tolkes på flere måter. Variablene er derfor satt i grå.

Kilde: Vista Analyse.

Tabell 5.13 Akuttmedisinske innleggelser – Oppsummering av trendanalyser

Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret utvikling. Oransje skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.

*Det er ikke hensiktsmessig å tolke om trenden er positiv (oransje) eller (negativ), endringer i antall innleggelser kan tolkes på flere måter. Variablene er derfor satt i grå.

Kilde: Vista Analyse.

5.3 Sykefravær i de regionale helseforetakene

Det er innhentet statistikk over sykefravær fra de regionale helseforetakene sine årsberetninger. Sykefraværet i Helse Midt-Norge RHF har ligget relativt stabilt over tid og var 9,1Prosent i 2024 og 8,9 prosent i 2024. Det er sammenlignbart med øvrige helseregioner. Helse Nord RHF hadde et gjennomsnittlig sykefravær på 9,5 prosent, Helse Vest RHF på 7,98 prosent, og Helse Sør-Øst RHF på 7,7 prosent i 2024.

5.4 Varsler og tilsyn

Statistikk og beskrivelser om varsler og tilsyn knyttet til innføringen av Helseplattformen er hentet fra Datatilsynet, Helsetilsynet, Statsforvalteren og Norsk pasientskadeerstatning (NPE) gjennom intervjuer og tilgjengelig statistikk på deres nettsider. Vi henviser til vedlegg 2 tilsyn og varsler for mer detaljer.

5.4.1 Datatilsynet

Antall varsler om brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet har økt fra 2022 til 2024. Mens det var relativt få varsler i 2022, økte antallet betydelig i 2023 og holdt seg høyt i 2024. Økningen kan både skyldes flere faktiske brudd i forbindelse med innføringen av et nytt og komplekst system, og/eller en forbedret rapporteringskultur. De vanligste typene brudd er knyttet til tilgangsstyring og uautorisert tilgang til personopplysninger. Datatilsynet opplyser om at Helseplattformen AS i stor grad har forbedret sin oppfølging og håndtering av avvik, og at mange av varslene som kommer i dag er mindre alvorlige, og ofte skyldes menneskelig svikt heller enn systemet, for eksempel knyttet til oppsett av tilganger.

5.4.2 Helsetilsynet

Antall varsler om alvorlige hendelser til Helsetilsynet fra Helse Midt-Norge har holdt seg relativt stabilt og på linje med andre helseregioner i perioden 2019–2024. Det var imidlertid en liten midlertidig økning i 2023, særlig ved St. Olavs Hospital, som innførte Helseplattformen i november 2022. Økningen kan tyde på utfordringer i innføringsfasen, men kan også reflektere bedre varslingssystem og økt bevissthet om varslingsrutiner. I 2024 har varslene normalisert seg igjen.

Figur 5.1 Alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet, fordelt på RHF.

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helsetilsynets nettsider (2025).

5.4.3 Statsforvalteren

Statsforvalteren mottok mange varsler i starten av innføringen, med en markant økning i 2023. Antall saker har gått ned i 2024. Utfordringsbildet har endret seg over tid, men statsforvalteren uttrykker at de viktigste bekymringsområdene som utpeker seg i 2025 er:

• Legemiddelhåndtering: Særlig utfordringer med samstemming av legemidler, hjemforordninger og forskrivningsmodulen ved pasientoverføringer.
• Personvern og tilgangsstyring: Bekymringer om at helsepersonell har tilgang til mer informasjon enn nødvendig.

5.4.4 Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet (POBO) skal bidra til å sikre at pasienter får ivaretatt sine rettigheter og at deres erfaringer brukes til å forbedre helse- og omsorgstjenestene. POBO mottar varsler og henvendelser fra pasienter, pårørende og helsepersonell. Typiske henvendelser om Helseplattformen til ombudet er

• Varsler om forsinket behandling på grunn av innføring av Helseplattformen.
• Brudd på rett til journalinnsyn og brudd på taushetsplikten.
• Spørsmål om brudd på forsvarlighet og prognosetap.

5.4.5 Pasientskadeerstatning

Data fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at Helse Midt-Norge har fulgt samme utvikling som andre helseregioner når det gjelder antall mottatte saker, antall vedtak og andel medhold. Det er ingen indikasjoner på at innføringen av Helseplattformen har ført til en avvikende utvikling i behandlingsrelaterte skader sammenlignet med øvrige regioner.

Figur 5.2 Antall vedtak

Kilde: Vista Analyse basert på statistikk fra Norsk pasientskadeerstatnings statistikkportal. Merk at 2025 ikke kan sammenlignes med øvrige år, ettersom det ikke foreligger data for hele året.

5.5 Andre spørreundersøkelser

Det er gjennomført en rekke spørreundersøkelser som er relevant for å vurdere fordeler og ulemper ved Helseplattformen. Undersøkelsene er gjennomført av ulike aktører og institusjoner, inkludert Helsedirektoratet, helseforetak, kommuner, forskningsinstitusjoner og fagforeninger. De ulike spørreundersøkelsene er gjennomført med ulike metoder, med ulike utvalg, til ulike tider og med ulike formål. Vår oppsummering av hovedfunn på tvers av undersøkelsene må derfor tolkes med varsom.

I spesialisthelsetjenesten presenteres Helsepersonellundersøkelsen, ForBedring 2025, Legeforeningens EPJ-termometer, Riksrevisjonens undersøkelse ved St. Olavs, og Sintef/NTNU-analyse. I kommunehelsetjenesten presenteres undersøkelser fra Levanger og Ålesund kommuner, Øya Legesenter, samt Statsforvalterens kartlegging blant sykehjemsleger.

Hovedfunn på tvers av undersøkelsene er:

• Brukervennlighet: De fleste undersøkelser viser at helsepersonell opplever systemet som tidkrevende, lite intuitivt og med mye ikke-relevant informasjon. Administrative oppgaver tar lengre tid enn før.
• Positiv utvikling over tid: Både Helsepersonellundersøkelsen og ForBedring viser at negative erfaringer blir mindre utbredte og mindre sterke over tid.
• Informasjonstilgang: Et positivt funn er forbedret tilgang til informasjon på tvers av tjenestenivåer. Dette fremheves særlig i kommuneundersøkelsene fra Levanger og Ålesund.
• Legemiddelhåndtering: Flere undersøkelser trekker frem utfordringer med medisinlister, legemiddelsamstemming og dosering. Statsforvalterens undersøkelse blant sykehjemsleger viser at et flertall mener pasientsikkerheten ved legemiddeladministrasjon ikke er bedret.
• Opplæring: Gjennomgående misnøye med opplæringen, særlig i kommunehelsetjenesten.