7 Analyse

I dette kapittelet gjør vi en samlet analyse av funnene og svarer på mandatets vurderingsspørsmål (jf. Kapittel 1.2). Kapitlet svarer også ut Stortingets behov for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen. Kapitlet beskriver ikke årsaks-virkningssammenhenger, men beskriver fordeler og ulemper med Helseplattformen per 2025. Videre gjøres det ingen analyse av hvorvidt fordelene overstiger ulempene.

Vi starter med en vurdering av hvorvidt Helseplattformen har bedret samhandlingen mellom sykehus og kommuner som har tatt i bruk Helseplattformen. Vi viser at Helseplattformen har bedret samhandlingen og medført en nedgang i antall reinnleggelser. Samtidig viser utredningen at gevinstene trolig reduseres av at flere kommuner, legevakter og fastleger ikke har tatt i bruk Helseplattformen.

I kapittel 7.2 beskriver vi at Helseplattformen sannsynligvis har hatt positive konsekvenser for pasienter med stort samhandlingsbehov mellom kommuner og sykehus. Det gjelder særlig eldre med sammensatte lidelser, kronikere med behov for langvarig oppfølging, pasienter i akuttforløp og utskrivningsklare pasienter.

I kapittel 7.3 beskriver vi at Helseplattformen har redusert pasientsikkerheten innen enkeltområder. Vi viser at legemiddelmodulen trolig bidrar til redusert pasientsikkerhet, samt at det er en særlig negativ utvikling på kvalitetsindikatorer innen pakkeforløp for kreftpasienter.

I kapittel 7.3.4 viser vi at det er lav brukervennlighet i systemet, noe som reduserer effektivitet for helsepersonell. Vi beskriver at systemet oppfattes som lite intuitivt og tungvint, da særlig legemiddelmodulen, men at opplevelsen av brukervennlighet varierer avhengig av arbeidssted og profesjon.

I kapittel 7.5 beskriver vi at det finnes alternativer i markedet, men ikke med samme oppbygging som Helseplattformen. Vi beskriver at det finnes realistiske alternativer for spesialisthelsetjenesten, men ikke for kommunehelsetjenesten.

I kapittel 7.6 viser vi at Helseplattformen har store investerings- og driftskostnader, herunder at Helse Midt-Norge har høyere kostnader til IKT-kostnader enn de andre regionale helseforetakene. Vi viser også at produktiviteten i Helse Midt-Norge har falt, samt at St. Olavs har lavere produktivitetsutvikling enn gjennomsnittet for helseforetak i de andre regionale helseforetakene.

Til sist beskriver vi at Helseplattformen har betydelige juridiske konsekvenser, både positive og negative.

7.1 Helseplattformen har bedret samhandlingen mellom sykehus og kommuner som har tatt i bruk Helseplattformen

Et av hovedformålene med én innbygger – én journal og Helseplattformen er at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet (Meld. St. 9 (2012–2013)). For å lykkes med dette er det nødvendig at ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten har tilgang på den samme, oppdaterte informasjonen. Utredningen viser at Helseplattformen har forbedret samhandling mellom sykehus og kommuner gjennom å understøtte tilgang til oppdatert og relevant informasjon om pasienten. Den viser videre at samhandlingen har blitt bedre, både sammenliknet med før innføringen av Helseplattformen, og sammenliknet med andre helseregioner, for kommuner som bruker Helseplattformen. Dette understøttes av både kvalitative og kvantitative funn.

7.1.1 Etablering av oppgavefellesskap har forbedret koordineringen mellom kommuner og sykehus

På overordnet nivå viser utredningen at etableringen av oppgavefellesskapet for Helseplattformen har forbedret koordineringen både på tvers av kommuner, og mellom sykehus og kommuner. Etableringen har skapt en ny arena hvor kommuner kan utarbeide felles prosedyrer, retningslinjer og standarder, samt utveksle erfaringer og kompetanse. Oppgavefelleskapet framstår som særlig viktig for kommunene. Det gir kommunene en sterkere, felles stemme for utvikling og prioritering i Helseplattformen, samtidig som det bidrar til større forståelse for kommunale behov. Dette gjelder både mellom kommuner, og med sykehus. Undersøkelsen viser også at oppgavefelleskapet er en fordel for spesialisthelsetjenesten og Helseplattformen AS. Tidligere har de måtte kommunisert med opptil 34 kommuner, men oppgavefellesskapet har gitt de én felles front å kommunisere og koordinere med.

Vi har ikke informasjon om at det per 2025 eksisterer lignede oppgavefellesskap i helse- og omsorgssektoren. Vi er kjent med at det i forbindelse med anskaffelse av felles kommunale journalløsninger i for eksempel Digi Agder, Digi Vestland og Digi Telemark og Vestfold er inngått samarbeid mellom kommuner for å sikre god kvalitet og effektiv bruk av felles ressurser. Dette arbeidet er imidlertid i anskaffelsesfasen, og er ikke prøvd ut på samarbeid mellom sykehus og kommuner. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne dette samarbeidet med Helseplattformens oppgavefellesskap. Helsefelleskapene, som ble opprettet i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 7, 2019–2020) har som mål å skape mer sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Samhandling mellom tjenestenivåene er en viktig del av helsefelleskapenes arbeid, men journalløsninger er så vidt vi er kjent med ikke blant temaene det arbeides med. Helsefellesskapene er derfor ikke sammenlignbare med oppgavefelleskapet selv om det kan være noe tematisk overlapp.

7.1.2 Helseplattformen har trolig redusert andelen reinnleggelser

En indikasjon på god samhandling mellom sykehus og kommuner er andelen reinnleggelser. Med andelen reinnleggelser menes hvor mange pasienter som legges inn på sykehus igjen innen 30 dager etter en tidligere utskrivning. Andelen reinnleggelser kan være en omstridt indikator, blant annet fordi noen reinnleggelser er uunngåelige. Samtidig kan det også være en indikasjon på samhandlingen mellom sykehus og kommuner, samt for kvalitet i behandlingsforløpet (for eksempel tidlig utskrivning, mangelfull oppfølging mm). Utredningen viser at tilgang på oppdatert og relevant informasjon trolig har bidratt til å redusere antall reinnleggelser. Dette har både intervjuer og den statistiske analysen bekreftet. De statistiske analysene av indikatorer for reinnleggelser for voksne med kroniske lidelser og pasienter over 70 år, viser at kommuner og foretak som tok i bruk Helseplattformen i 2022 har en mer positiv utvikling enn de som benytter andre journalsystemer.

En mulig forklaring på reduksjonen i andel reinnleggelser kan være at Trondheim legevakt benytter Helseplattformen. Legevakten er viktig for å sikre informasjonsflyt innad i kommunen og mellom kommuner og sykehus. Utredningen viser at det er en stor fordel at sykehus og legevakt har tilgang på oppdatert og relevant informasjon fra hverandre. Det gjelder særlig lab- og prøvesvar. Legevakten er et viktig ledd i det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, og mange reinnleggelser, særlig for eldre pasienter, skjer via legevakten.

Jeg mener at Helseplattformen har redusert andelen reinnleggelser. Tidligere ville jeg lagt inn pasienter med prøvesvar utenfor normalen. Men nå kan jeg sjekke tidligere lab- og prøvesvar og gjøre en ytterligere vurdering. Jeg kan se om pasientens vanligvis har prøvesvar utenfor normalen, og dermed ikke legge vedkommende inn.

Lege på legevakt

En annen nærliggende forklaring er felles informasjon om pasienten er kommunehelsetjenesten kan følge pasientforløp og pasientens tilstand og utvikling under innleggelse. I tillegg til at dette gir kommunen bedre muligheter til å planlegge tjenestetilbudet i det videre pasientforløpet, gis de også større muligheter til å påvirke utskrivningstidspunktet. Intervjuene viser at denne muligheten brukes, og også kan resultere i en dag eller to ekstra på sykehus.

7.1.3 Gevinstene reduseres trolig av at flere kommuner, legevakter og fastleger ikke bruker Helseplattformen

Per 2025 er det flere kommuner, legevakter og fastleger som ikke benytter Helseplattformen. For å lykkes med målsettingen om at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet er det nødvendig at alle aktører deler informasjon. Vi gir verken råd eller anbefalinger om hvordan informasjon skal deles eller hvilket system som skal benyttes, men utredningen viser at samhandlingsgevinstene trolig reduseres når sentrale aktører ikke benytter plattformen.

For det første så er fastlegene på mange måter helsetjenestens informasjonsnav. Ved at fastlegene ikke deler informasjon reduseres gevinster for både sykehus, kommuner og pasienter. De fastlegene vi har snakket med er fornøyde med egne journalsystemer, og vil trolig ikke ta i bruk Helseplattformens fastlegeløsning. Samtidig har 140 legekontor tatt i bruk HP link, noe som gir fastlegene mulighet til å rekvirere prøver elektronisk til sykehuslaboratoriene, og få lesetilgang til lab- og prøvesvar. Fastlegene opplever at HP link er svært nyttig, og at det gir merverdi. Fastlegenes bruk av HP-link gir imidlertid ikke sykehus eller kommuner mulighet til å se fastlegenes dokumenter eller annen informasjon.

For det andre så reduseres gevinstene både for sykehus, kommuner og pasienter når legevakt ikke er koblet på. Som tidligere beskrevet er deling av informasjon til og fra legevakt trolig en av årsakene til at andelen reinnleggelser har gått ned.

For det tredje så reduseres gevinstene til sykehus ved at kommuner ikke er koblet på. Sykehusene må derfor samhandle med kommuner som benytter både Helseplattformen og andre løsninger. Samhandling med kommuner utenfor Helseplattformen skjer via nasjonale samhandlingsløsninger, som per i dag tilbyr mindre funksjonalitet enn Helseplattformen.

7.2 Helseplattformen har sannsynligvis hatt positive konsekvenser for deler av pasientforløpet

Helseopplysninger skal behandles på en måte som gir pasienter helsehjelp av god kvalitet ved at relevante og nødvendige opplysninger raskt og effektivt blir tilgjengelige for helsepersonell. Utredningen viser at Helseplattformen har bidratt til å tilgjengeliggjøre oppdatert og tilgjengelig informasjon om pasientene, særlig når pasienter beveger seg mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Helseplattformen muliggjør dette i større grad enn andre journalsystemer som er i bruk per i dag.

7.2.1 Helseplattformen gir særlige fordeler for pasienter med stort behov for samhandling mellom sykehus og kommuner

Det er en stor fordel for pasientene at helsepersonell har oppdatert og tilgjengelig informasjon. Dette gjelder spesielt pasienter med stort behov for samhandling mellom sykehus og kommuner. Utredningen viser at Helseplattformen har bidratt til å sikre sømløs informasjonsflyt og koordinering mellom sykehus og kommuner. Dette gjelder særlig eldre med sammensatte lidelser, kronikere med behov for langvarig oppfølging, pasienter i akuttforløp og utskrivningsklare pasienter.

Funnet samsvarer med en metaanalyse der sammenhengen mellom kommunikasjonstiltak ved utskrivning fra sykehus og hyppigheten av reinnleggelse ble studert. Resultatene tyder på at kommunikasjonstiltak ved utskrivning er signifikant assosiert med færre reinnleggelser på sykehus, høyere behandlingsetterlevelse og høyere pasienttilfredshet (Becker, et al., 2021).

7.2.2 Eldre med sammensatte lidelser og kronikere med behov for langvarig oppfølging opplever økt kontroll over egen helse

Utredningen viser at eldre med sammensatte lidelser og kronikere med behov for langvarig oppfølging opplever økt kontroll over egen helse gjennom tilgang på informasjon i sanntid. Etter vår forståelse så er tilgang på informasjon i sanntid kun tilgjengelig gjennom HelsaMi, og ingen andre selvbetjeningsløsninger som for eksempel HelseNorge. Utredningen viser også at det er en betydelig fordel for pasientene at de kan booke timer med både sykehus og kommuner i HelsaMi. For pasienter med hyppig kontakt med helsetjenesten innebærer det trolig en effektiviseringsgevinst. HelsaMi legger også til rette for dialog med fastlegene, men krever da at fastlegekontoret bruker HelsaMi. Booking av timer, i kommuner og sykehus er også tilgjengelig i HelseNorge, men krever at de har tatt i bruk timebestillingsfunksjonaliteten. Utredningen viser at fordelen med HelseNorge kontra HelsaMi er at flere fastleger har tatt i bruk HelseNorge, men på den andre siden er det større usikkerhet rundt hvilke sykehus og kommuner som bruker den nasjonale løsningen. Det er imidlertid rask utvikling på kommunesiden, og HelseNorge er nå i pilot-bruk i Oslo, Bergen og Haugesund og klargjøres for videre nasjonal utbredelse (Norsk Helsenett, u.d.-c).

7.2.3 Helseplattformen har fordeler for pasienter i akuttforløpet

Utredningen viser at Helseplattformen bidrar til bedre pasientforløp for pasienter i akuttforløp, der rask og presis informasjonsdeling er avgjørende for god behandling. Ambulansetjenesten i Midt-Norge har lesetilgang til Helseplattformen gjennom HP link. Dette gir trolig økt kvalitet og effektivitet i akuttforløpet da det gir ambulansearbeiderne tilgang til informasjon fra både sykehus og kommunale tjenester, inkludert legevakten. I regioner utenfor Helse Midt-Norge tilbys også lesetilgang til DIPS Arena, men etter vår forståelse så tilbys ikke lesetilgang til kommunale tjenester.

Utredningen viser også at det er positivt for pasienter i akuttforløpet at legevakten er koblet på. Akuttsituasjonen oppstår ofte hos legevakten, og er derfor en del av akuttforløpet. Gjennom tilgang på oppdatert og relevant pasientinformasjon kan legevakten fatte beslutninger raskere og med høyere kvalitet. Dette gir høyere behandlingskvalitet og effektivitet i behandlingen for pasienter i akuttforløpet.

7.2.4 Helseplattformen har store fordeler for utskrivningsklare pasienter

Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter i somatiske sykehus er et virkemiddel som ble innført som en del av Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, 2008–2009). Det følger av forskriften at kommunene må betale en døgnpris for pasienter som blir liggende på sykehus etter de er meldt utskrivningsklare. Flere evalueringer, blant annet Riksrevisjonen (Riksrevisjonen, 2016) og Vista Analyse (Vista Analyse, 2022) konkluderer med at kapasitetsveksten og kompetansesammensetningen i tjenestene ikke har vært i samsvar med etterspørselen og behovene som følger med oppgaveoverføringen i samhandlingsreformen og den demografiske utviklingen. Dette har bidratt til store forskjeller mellom kommunene.

Utredningen viser at Helseplattformen har store fordeler for utskrivningsklare pasienter. Fordi kommunene har innsyn i hvem sykehuset behandler og hvilken behandling vedkommende mottar, så kan de forberede seg på mottak av utskrivningsklare pasienter på en helt annen måte enn i andre systemer. For eksempel så kan de, før pasienten meldes utskrivningsklar, se status på behandling, forventet utskrivning og bestilte prøver og behandling. Utredningen viser at dette trolig gir økt kvalitet i behandlingen av utskrivningsklare pasienter.

I evalueringen av utskrivningsklare pasienter (Vista Analyse og Vali, 2025), vises det blant annet at sykehusene ofte savner informasjon om hva pasientene skrives ut til, og hvilke tjenester de som mottok tjenester før innleggelsen hadde. Med bedre innsikt i planene for det videre pasientforløpet etter utskrivning, kan sykehusene også tilrettelegge utstyr som må følge med pasienten, og/eller tilby oppfølging og veiledning i prosedyrer og bruk av utstyr tilpasset kommunehelsetjenestens behov. Helseplattformen gir muligheter for bedre overganger og reell samhandling i pasientforløpet fra sykehus og over til kommunehelsetjenesten.

Utredningen viser også at det er en fordel at kommunene i større grad kan utfordre hvorvidt pasienten faktisk er utskrivningsklar. Kommunene kan spare betydelig på at pasientene behandles i sykehus, og ikke i kommunen. Dette er ikke en samfunnsøkonomisk fordel da pengene flyttes fra et budsjett til et annet. Det som imidlertid er en samfunnsøkonomisk fordel, er at pasienten i større grad mottar behandling på rett sted til rett tid på riktig tjenestenivå. Dersom kommunene utfordrer hvorvidt pasienten er utskrivningsklar, og sykehuset anerkjenner det, så er det rimelig å anta at behandlingen skjer på rett sted når utfordringen er gjort på et faglig grunnlag.

Utredningen viser også at Helseplattformen gjør det enklere for kommunene å holde kontroll og styring på sengeplasser og ressurser når det kommer til utskrivningsklare pasienter. Direkte innsyn i sykehusenes behandling gjør at administrasjon og tildelingskontor kan styre kommunens ressurser på en mer effektiv måte og med høyere kvalitet.

Det hadde vært ønskelig å bekrefte at Helseplattformen har store fordeler for utskrivningsklare pasienter ved hjelp av statistiske analyser. Dette er imidlertid ikke mulig da Helsedirektoratet og FHI har trukket tilbake statistikken på grunn av kvalitetsutfordringer. Den eneste relevante indikatoren er regnskapsførte overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter. Den bekrefter at antall overliggerdøgn har gått ned.

Funnene bekreftes også av funn i evaluering av utskrivningsklare pasienter (Vista Analyse og Vali, 2025) hvor de finner at Helseplattformen «gir kommunene innsikt i pasientforløpet under innleggelse. Dette bidrar til at kommunene kan starte planleggingen tidligere, men gir dem også et bedre faglig grunnlag for å utfordre hvorvidt en utskrivning er i henhold til vilkårene i forskriften»

Vi vil påpeke at det er en rask utvikling i EPJ-systemer i kommunale sektor, herunder samhandling med sykehus. Flere av anskaffelsene på området skal etter planen løse den digitale kommunikasjonen mellom sykehus og kommuner. Anskaffelsene er imidlertid pågående, og det vil sannsynligvis ta flere år før nye EPJ-systemer innføres.

7.2.5 Det er trolig forskjeller mellom helseforetakene og tilhørende kommuner

Utredningen viser at det er forskjeller mellom de ulike foretakene. St. Olavs har mer positive resultater enn Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Vi klarer ikke å finne igjen forskjeller mellom foretakene i statistikken, men det er høy validitet i det kvalitative materialet. Vi vil ikke spekulere i årsaken til forskjellene, men funn i utredningen viser klare indikasjoner på at det skyldes at Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag tok i bruk Helseplattformen senere enn St. Olavs.

Samtidig er det flere kommuner tilknyttet Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag som ikke benytter Helseplattformen. Dette reduserer trolig gevinstene for pasienter med stort samhandlingsbehov mellom kommuner og sykehus.

Fastlegen har det medisinskfaglige koordineringsansvaret for pasienter på sin liste, og skal koordinere de medisinskfaglige tjenestene. Det følger også av dette at fastlegen skal samarbeide med andre relevante tjenesteytere. Utredningen viser at gevinstene for pasienter med stort samhandlingsbehov mellom kommuner og sykehus reduseres av at fastlegene ikke benytter Helseplattformen.

7.3 Kvaliteten i pasientbehandlingen på St. Olavs er trolig tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen

Riksrevisjonen (2024) konkluderer med at implementeringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF og i Trondheim kommune har truet pasientsikkerheten. Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag konkluderte også med at innføringen ved St. Olavs har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen.

Vår analyse viser at Helseplattformen har hatt fordeler for enkelte pasientgrupper, jf. kapittel 7.2, og den statistiske analysen og intervjuene viser at behandlingskvaliteten varierer innenfor enkeltområder. Innenfor enkelte områder som for eksempel fristbrudd og ventetid så er St. Olavs blant de beste foretakene. Utredningen viser også at St. Olavs har hatt større nedgang innenfor andelen helsetjenesteassosierte infeksjoner enn andre helseforetak.

Det har ikke fremkommet informasjon som tilsier at verken sykehus eller kommuner tilbyr tjenester som ikke er forsvarlige. Et flertall av indikatorene fra både Samdata og Helsedirektoratet viser at nivået er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen.

Det er videre ingen indikasjoner på at migreringen av data fra Doculive til Helseplattformen har medført utfordringer for pasientsikkerheten. Våre funn viser at det er tatt komplett backup av alt innhold som lå i Doculive, og at innholdet er tilgjengelig i systemet.

7.3.1 Utfordringer med legemiddelmodulen ser ikke ut til å ha påvirket kvaliteten i pasientbehandlingen

Legemidler er en viktig del av medisinsk behandling. Brukt riktig er legemidler med på å redde liv, gi bedre helse, livskvalitet og leveutsikter til mange pasienter. Gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang i klinisk praksis kan bidra til tryggere og mer effektiv legemiddelbehandling Men det er også store utfordringer knyttet til bruk av legemidler. Legemidler er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader.

Digitalisering av legemiddelområdet er et viktig tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk og øke pasientsikkerheten, men våre intervjuer og gjennomgang av tidligere spørreundersøkelser viser at legemiddelmodulen til Helseplattformen ikke fungerer etter hensikten.

Vår datainnsamling viser at årsakene til utfordringene er sammensatt:

• Intervjuer viser at legemiddellistene i Helseplattformen ofte inneholder feil ved at medisiner/resepter forsvinner eller at det dukker opp duplikater i systemet. Det er uklart for oss om akkurat denne feilen skyldes Helseplattformen eller integreringen med sentral forskrivningsmodul (SFM) og Reseptformidleren (RF). På nasjonalt nivå håndteres legemiddelbehandling gjennom pasientens legemiddelliste (PLL). Den er under utprøving i Helse Nord, og har hatt begrenset utprøving i Helse Vest. PLL ser ut til å fungere godt i utprøvingsområdene, men det rapporteres mye av de samme problemene med tanke på integrasjon med SFM og RF.
• Det er vanskelig å få oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Dette skyldes trolig en kombinasjon av lav brukervennlighet og svakhet i utvekslingen av informasjon og meldinger gjennom Helseplattformen. Utredningen har også vist at enkelte leger velger å bruke kjernejournal, og ikke Helseplattformens egen legemiddelmodul, til å få oversikt over pasientens legemiddelbruk. Kjernejournal inneholder en legemiddelliste som viser hvilke legemidler som er skrevet ut til pasienten, men gir ikke informasjon om hvilke som faktisk er i bruk.
• Statsforvalterens kartleggingsundersøkelse blant sykehjemsleger ved korttidsavdelinger i kommuner i Helseplattformen viser at legemiddelsamstemming oppfattes som krevende, og at pasientsikkerheten ikke har blitt bedre. Våre intervjuer understøtter dette. Legemiddelsamstemming er også krevende på sykehus.
• Beslutningsstøtten i legemiddelmodulen bidrar til varslingstretthet blant helsepersonell. Helsepersonell opplever så mange varslinger knyttet til legemiddelhåndtering at de velger å se bort fra varslene. Våre funn viser at dette kan være uheldig, og kan medføre at viktige varsler om for eksempel legemiddelinteraksjoner overses.

Det må også hensyntas at Helseplattformen har innført lukket legemiddelsløyfe for inneliggende pasienter på sykehus. En lukket legemiddelsløyfe er en helhetlig, elektronisk prosess for legemiddelhåndtering som sikrer at pasienter får rett legemiddel, riktig dose, til riktig tid. Prosessen strekker seg fra legemiddelet forskrives av lege til det gis til pasienten, og involverer sømløs dataoverføring mellom systemer, elektronisk identifisering av pasient og medisin, og digital verifisering av hvert trinn. Dette kan blant annet bidra til å avdekke feil som ikke ble avdekket tidligere.

På tross av betydelige utfordringer så er det ingen indikasjoner på at pasientsikkerheten påvirkes negativt. Dette forsterkes av at antall varsler både til Helsetilsynet og Statsforvalteren har normalisert seg, og er på nivå med andre helseforetak. Utprøvingen av PLL i Helse Nord opplever de samme utfordringene som Helseplattformen, da det viser seg at samhandling om legemiddelarbeid med kommunehelsetjenesten er komplekst.

7.3.2 Negativ utvikling for indikatorer innen pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft skal bidra til at utredning og behandling starter rask, og at man unngår unødvendig ventetid. Pakkeforløpene er nasjonale og standardiserte, og beskriver prosessene som skal gjennomgås fra mistanke om kreft oppstår til eventuell behandlingsstart. Formålet med dette er at pasientene skal oppleve helhetlige, forutsigbare og velorganiserte forløp.

Vår statistiske analyse viser at St. Olavs har hatt en mer negativ utvikling innenfor pakkeforløp for kreftpasienter enn andre foretak i landet. Det er med andre ord en negativ trend på St. Olavs etter at Helseplattformen ble innført. Det er særlig andelen pakkeforløp gjennomført innen standard forløpstid innen medikamentell behandling og kirurgisk behandling som har mer negativ utvikling enn de andre helseforetakene. I tillegg har andelen kreftpasienter som inngår i pakkeforløp for 22 kreftformer gått ned etter 2022. Regresjonsanalysene viser at resultatene er signifikante på 1 prosent signifikansnivå. Dette er en uheldig utvikling som ikke er i samsvar med overordnete mål.

Det er viktig å bemerke at utredningen ikke viser at det har vært en reduksjon i behandlingskvaliteten for pasienter som skal inn i pakkeforløp for kreft. Den observerte nedgangen i andel pakkeforløp kan også skyldes manglende eller endret registreringspraksis som følge av innføringen av Helseplattformen. Det er ingen indikatorer, eksempelvis pasientskader eller avvik, som tyder på redusert pasientsikkerhet. Helse Midt-Norge RHF rapporterer at det er bedring i tallene gjennom 1. tertial i 2025.

7.3.3 Forskjell mellom St. Olavs og de andre foretakene

De statiske analysene og intervjuene viser at det er forskjell mellom de virksomhetene som tok i bruk Helseplattformen i 2022, og de som tok den i bruk senere. På grunn av de korte tidsseriene har vi lite statistiske analyser på utviklingen i pasientsikkerhet i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, men intervjuene og deskriptiv statistikk indikerer at de følger utviklingen til St. Olavs. Det er imidlertid vanskelig å konkludere da variasjonen i perioden er høy.

7.3.4 Endringer i liggetid og reinnleggelser bør sees i sammenheng

Gode pasientforløp forutsetter at riktig og nødvendig informasjon følger pasientene ved henvisninger, innleggelser og utskriving (Meldt. St. 9, 2023–2024) Helsedirektoratet (2024) viser at for pasientgruppen utskrivningsklare pasienter, så er kort gjennomsnittlig oppholdstid i sykehus assosiert med høy andel reinnleggelser.

Riksrevisjonen bruker liggetid som mål på produktivitet. Sykehusene har også insentiver til å redusere liggetiden. Vår vurdering er likevel at liggetid på sykehus er et for snevert mål på produktivitet sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Produktivitet bør, ideelt sett, ta hensyn til hele pasientforløpet, der også ressursbruk knyttet til endret sannsynlighet for reinnleggelser og eventuell annen ressursbruk i det videre behandlingsforløpet sees i sammenheng. Det er godt dokumentert gjennom et stort antall analyser at tidlig utskrivning øker sannsynligheten for reinnleggelser for pasienter som har behov for videre behandling i kommunehelsetjenesten. Samtidig har både liggetid og reinnleggelser flere andre forklaringsfaktorer som kompliserer bruk av disse indikatorene som mål på produktivitet. I et samhandlingsperspektiv bør uansett indikatorene vurderes i sammenheng der spørsmålet heller bør være hva som er en optimal liggetid framfor kortest mulig liggetid.

En samlet vurdering når vi ser våre kvalitative og kvantitative analyser i sammenheng, er at økt liggetid og redusert sannsynlighet for reinnleggelser henger sammen for gruppen skrale eldre. Økt liggetid kan samlet sett ha gitt produktivitetsgevinster over pasientforløpet for denne pasientgruppen.

7.4 Lav brukervennlighet i systemet reduserer effektiviteten for helsepersonell

Det er et sentralt mål med Helseplattformen at det skal gi mer brukervennlige løsninger og på den måten sette helsepersonell i stand til å utføre helsetjenestene på en bedre og mer effektiv måte. Helse Midt-Norge RHF hadde et mål om at systemene skulle være intuitive og fjerne unødvendig tidsbruk. Likevel konkluderte Riksrevisjonen i 2024 med at implementeringen av Helseplattformen har redusert effektiviteten i pasientbehandlingen, blant annet på grunn av lav brukervennlighet mange steder.

Vår utredning viser at Helseplattformen trolig har hatt en negativ påvirkning på effektiviteten til helsepersonell, særlig på sykehus. Vi vil bemerke at det er forskjell på hvordan brukervennligheten, og dermed effektiviteten, oppleves på tvers av arbeidssted og profesjon. Se kapittel 7.4.4 for nærmere detaljering.

Utredningen viser at program for brukervennlighet og optimalisering er innrettet for å håndtere utfordringene med lav brukervennlighet, og dermed redusert effektivitet. Respondentene mener imidlertid at det for tidlig å kunne si noe om resultater av tiltakene i programmet.

7.4.1 Systemet oppfattes som lite intuitivt og tidkrevende å bruke

Våre funn viser at Helseplattformen inneholder mye informasjon som oppleves som lite relevant. Det reduserer effektiviteten til Helsepersonell da de bruker mye tid på å lete etter relevant informasjon. Informasjon kan være registrert forskjellige steder og på forskjellige måter. Utredningen viser at dette i hovedsak gjelder sykehusene, hvor helsepersonell opplever at de bruker stadig mer tid på skjerm, og mindre på pasientene.

Helsepersonell som også har erfaring fra bruk av for eksempel DIPS opplever at brukervennligheten er lav i Helseplattformen. Dette bekreftes også av andre undersøkelser, for eksempel Legeforeningens EPJ-termometer, hvor brukervennligheten oppleves som svært dårlig i Helseplattformen, sammenliknet med andre systemer. Dette på tross av at brukervennligheten i Helseplattformen har hatt en signifikant økning fra 2022–2024. EPJ-termometeret viser en urovekkende stor forskjell i brukervennlighetsscoren i Helseplattformen (17,3) sammenliknet med DIPS (57,2). Intervjuene viser at lav brukervennlighet påvirker effektiviteten for helsepersonell negativt. Utredningen viser også at administrative oppgaver som ut-/og innskrivninger og pasientflyt mellom avdelinger på sykehus har blitt mindre effektivt. Både sammenliknet med tidligere og andre sammenliknbare systemer.

Våre funn understøttes også av funn i spørreundersøkelsen i regi av program for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen. Der finner de at helsepersonell opplever at arbeidsflaten inneholder mye ikke-relevant informasjon, samt at merkantilt personell har en dårlig opplevelse av verktøyene for inn- og utskriving.

7.4.2 Legemiddelmodulen har negative konsekvenser for effektiviteten i både sykehus og kommuner

Utredningen viser at både kommuner og sykehus opplever redusert effektivitet som følge av Helseplattformens legemiddelmodul. Helsepersonell bruker mye tid på å finne ut hvilke medisiner pasienter går på, gjennomføre legemiddelsamstemming og håndtere dosering. Funksjonalitet og brukervennlighet i legemiddelhåndtering er utfordrende for alle journalsystemer, og enkelte leverandører har begrenset eller mangelfull funksjonalitet. Imidlertid så viser utredningen at de nasjonale løsningene på området med pasientens legemiddelliste, kjernejournal og sentral forskrivningsmodul legger til rette for mer effektiv legemiddelhåndtering enn Helseplattformen.

Utfordringene med legemiddelhåndtering, herunder legemiddelsamstemming, trekkes frem som utfordrende i flere andre undersøkelser. Både Statsforvalteren, program for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen og Riksrevisjonen peker på legemiddelmodulen til Helseplattformen oppleves som krevende og lite effektiv.

Det må i denne sammenhengen påpekes at digital legemiddelbehandling medfører store endringer i arbeidsprosessen for helsepersonell, i både kommuner og sykehus. Endringer i arbeidsprosesser oppleves som krevende, både i og utenfor Helseplattformen.

7.4.3 For hjemmetjenesten har det vært positiv utvikling i effektiviteten

Utredningen viser at deler av kommunehelsetjenesten opplever en positiv utvikling i effektiviteten. Dette gjelder særlig hjemmetjenesten og tildelings-/administrasjonskontorene. Hjemmetjenesten opplever effektiviseringsgevinster ved at de kan se og dokumentere informasjon om pasientene fortløpende. Til sammenlikning måtte de tidligere registrere i journalen i ettertid av besøket. Respondentene mener dette er en betydelig effektiviseringsgevinst.

Utredningen viser også at tildelingskontorene og administrasjonsenhetene i kommunene har fått økt effektivitet som følge av Helseplattformen. Tilgang på informasjon gjør at ressurser, både personal og andre ressurser, kan styres mer effektivt. Det er ikke kjent for oss at dette er mulig i andre journalsystemer.

7.4.4 Brukervennligheten oppleves som forskjellig, avhengig av hvor du jobber og hvilken profesjon du har

Utredningen viser at det er forskjell på hvordan brukervennligheten oppfattes, avhengig av arbeidssted og profesjon.

Leger og sykepleiere opplever brukervennligheten forskjellig, og leger er gjennomgående mer misfornøyde enn sykepleiere. Det betyr ikke at sykepleiere er fornøyde med brukervennlighet og effektivitet da de også opplever betydelig utfordringer. Utredningen viser at sykepleierne opplever brukervennligheten som bedre fordi Helseplattformen gjennom kodeverk og terminologi (Snomed CT og ICNP) legger til rette for høyere kvalitet på sykepleie–dokumentasjonen. Videre opplever sykepleierne at de er en del av et fellesskap, og har innsikt i større del av pasientens behandlingsforløp. Dette er også hovedbudskapet i en artikkel i Sykepleien hvor de konkluderer med at strukturerte og standardiserte data gir bedre sykepleiedokumentasjon. Hvis sykepleieprosessen ikke er fullt ut integrert i EPJ systemet, kan det svekke sykepleiernes mulighet til å dokumentere viktige kliniske observasjoner og beslutninger som fremmer «beste praksis» (Lene Laukvik, 2025).

Det er også forskjell i hvordan brukervennligheten oppfattes på tvers av poliklinikk, sengepost og i akuttmottaket. Utredningen viser at helsepersonell på poliklinikk i hovedsak er fornøyde med brukervennlighet og effektivitet, så lenge pasienten har et «enkelt» forløp. Brukervennlighet og effektivitet faller når pasienten beveger seg på tvers av behandlingstilbud i sykehuset. Personell på sengepost er gjennomgående mindre fornøyde. Utredningen viser at dette skyldes utfordringer med legemiddelmodulen, verktøy for pasientflyt og at systemet inneholder mye ikke-relevant informasjon.

7.5 Det finnes alternativer i markedet, men ikke med samme funksjonalitet og oppbygging som Helseplattformen

Helseplattformen er en omfattende suite-løsning, som er unik i det norske markedet. I spesialisthelsetjenesten er DIPS Arena det eneste alternativet i drift som kan dekke en hel region. DIPS Arena leverer i dag tjenester til de tre andre regionale helseforetakene ved å integrere DIPS Arena med andre løsninger, inkludert nasjonale løsninger. Utredningen viser at brukervennligheten i DIPS Arena vurderes som høyere enn i Helseplattformen. Den statistiske analysen viser i hovedsak også små eller ingen forskjeller mellom helseforetak som bruker DIPS Arena og Helseplattformen hva angår nasjonale kvalitetsindikatorer og samhandlingsindikatorer.

DIPS Arena dekker ikke kommunehelsetjenesten. Et alternativ til Helseplattformen må derfor dekke samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt kommunale behov på en annen måte. Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten dekkes i regioner utenfor Midt-Norge i hovedsak gjennom nasjonale samhandlingsløsninger. Nasjonale samhandlingsløsninger er et marked i rask utvikling, og flere tjenester er under utprøving35.

Utredningen viser videre at det er stor aktivitet og utvikling i det kommunale leverandørmarkedet. Flere kommuner har gått sammen, og er i anskaffelsesprosesser med det formål å dekke kommunale behov. Intervjuer viser at fastlegene er fornøyde med sine journalsystemer, og at det ikke er aktuelt å ta i bruk Helseplattformens fastlegemodul.

7.6 Helseplattformen har store investerings- og driftskostnader

Innføringen av Helseplattformen er en av de største IKT-investeringene i norsk helsesektor og de økonomiske konsekvensene for helseforetak og kommuner som har tatt systemet i bruk er store. Alle kommuner og helseforetak har opplevd økte utgifter sammenlignet med tidligere systemer.

Ved vurdering av kostnader for andre journalløsninger i kommuner og helseforetak er det viktig å forstå direkte sammenligninger ikke er mulig grunnet ulik funksjonalitet, omfang og organisering av systemene.

7.6.1 Helse Midt-Norge har høye IKT-kostnader sammenliknet med andre regioner

Statistikk fra Helsedirektoratet viser at Helse Midt-Norge hadde de høyeste totale IKT-kostnadene per innbygger blant helseregionene i 2023, med over 2860 kroner per innbygger. Til sammenligning hadde Helse Vest, som er mest sammenlignbar i størrelse, kostnader på 1700 kroner per innbygger. Helse Sør-Øst lå på nesten 1900 kroner per innbygger, mens Helse Nord hadde kostnader på nesten 2650 kroner per innbygger.

Helsedirektoratets kartlegging viser også at Helse Midt-Norge har hatt den kraftigste veksten i andel IKT-driftskostnader av totale driftskostnader, fra 4,9 prosent i 2018 til 7,1 prosent i 2023, etter en topp på 7,9 prosent i 2022. Dette representerer en markant høyere vekst enn de andre regionene.

Helseforetakene i Midt-Norge skal i 2025 samlet betale 833,4 millioner kroner til Helseplattformen AS. Disse kostnadene omfatter drift og forvaltning, finansieringskostnader inkludert avdrag på lån, samt tilleggsbestillinger. Helseforetakene har valgt en betalingsmodell hvor investeringskostnadene fordeles frem til 2040, og betales gradvis ned gjennom årlige avdrag via tjenesteavtalen.

7.6.2 Kommunene opplever økte kostnader sammenliknet med tidligere

Kommunene faktureres samlet for 109,7 millioner kroner i 2025. I motsetning til helseforetakene, betaler kommunene hele investeringsbeløpet som engangsbetaling når de tar systemet i bruk, og har derfor kapitalkostnader via egne regnskaper i tillegg til de årlige driftskostnadene.

Trondheim kommune, som var tidlig ute med innføring, rapporterer at forventningene om reduserte lokale drifts- og vedlikeholdskostnader ikke har blitt realisert. Personellbehovet for drift og support har forblitt tilnærmet uendret sammenlignet med tidligere systemer. Dette indikerer at de forventede effektiviseringsgevinstene fra systemkonsolideringen har uteblitt, og at kommunen nå bærer både høye lisens- og kapitalkostnader samtidig som de lokale driftskostnadene vedvarer.

Helseforetakene og kommunene som har innført Helseplattformen opplever økte kostnader både sammenlignet med sine tidligere systemer, og sammenlignet med kommuner som har valgt alternative løsninger.

7.7 Produktiviteten ved St. Olavs er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen, men er redusert i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal

Utredningen viser at produktiviteten innen somatikk på St. Olavs er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen. Samtidig viser den at produktiviteten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) trolig er noe redusert.

Produktiviteten, både innen somatikk og psykisk helsevern og TSB, er redusert for Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal. Utredningen viser også at utviklingen disse helseforetakene følger samme kurve som St. Olavs.

7.7.1 Ulike mål for produktivitet i spesialisthelsetjenesten

Produktivitet i offentlig sektor, herunder i helsetjenesten, er vanskelig å måle fordi tjenestene vanligvis ikke selges til markedspriser. Det gjør det vanskelig å verdsette verdien av produksjonen. Men det er like fullt avgjørende for helsetjenesten at ressursene brukes på en effektiv. Økt produktivitet kan bidra til både høyere tjenesteproduksjon og bedre kvalitet, uten at ressursbruken øker.

Ulike utredninger og evalueringer bruker forskjellige mål på produktivitet i helsetjenesten, da særlig i spesialisthelsetjenesten. Mål på produktivitet vil avhenge av hvordan man definerer og måler aktivitet og hvilken metodisk tilnærming som brukes. Det finnes ikke ett generelt måltall som er egnet for å måle produktivitetsutvikling for hele spesialisthelsetjenesten.

Riksrevisjonen bruker gjennomsnittlig liggetid fra innleggelse til utskrivning som indikator på produktivitet. De argumenterer med at et sykehus er effektivt når det har kort liggetid og ikke har dårligere kvalitet på behandlingen enn landsgjennomsnittet. Liggetiden genererer en så stor andel av kostnadene i pasientbehandlingen at den indikerer om det er vesentlige produktivitetsforskjeller mellom sykehusene (Riksrevisjonen, 2013) .

Helse Sør-Øst RHF har over lengre tid benyttet ISF-produktivitet, definert som ISF-poeng per brutto årsverk, som mål på produktivitet innen somatikken. For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling består produktivitetsmålet av en vekting av liggedøgn, dagbehandling og polikliniske opphold (Helse Sør-Øst RHF, 2025). Helse Midt-Norge RHF benytter samme mål for produktivitet innen somatikk som Helse Sør-Øst RHF (Helse Midt-Norge RHF, 2025a).

Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens avgrenser begrepet produktivitet til å omhandle forholdet mellom aktivitet i form av pasientbehandling og kostnader til pasientbehandling (Helse- og omsorgsdepartementet, 2024). Økt produktivitet betyr at aktiviteten øker mer enn kostnadene i en gitt tidsperiode, eller at kostnadene går mer ned enn aktiviteten. Redusert produktivitet betyr tilsvarende at kostnadene til pasientbehandling øker mer enn aktiviteten i en gitt periode, eller at aktiviteten reduseres mer enn kostnadene. Som indikator på produktivitet innen somatikken benytter de utvikling i kostnad per DRG-poeng. Dette er samme indikator som Helsedirektoratet bruker i Samdata-rapporteringen. For psykisk helsevern og TSB definerer de ikke et samlemål på aktivitet, men bruker et vektet aktivitetsmål innen psykisk helsevern og TSB, hvor polikliniske konsultasjoner er regnet om til oppholdsdøgn.

I det videre tar vår analyse utgangspunkt i hvordan indikatorene ovenfor samlet har utviklet seg for henholdsvis somatikk og psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling. Merk at å bruke liggetid som en enkeltindikator på produktivitet fremstår som lite hensiktsmessig, se kapittel 7.3.4.

7.7.2 Produktivitet innen somatikken på St. Olavs er på samme nivå som før innføringen, men den er redusert i de andre helseforetakene

Utredningen viser at indikatorene for produktivitet varierer, avhengig av hvilke indikatorer det sees på. Ved å se på kostnader per DRG-poeng kan det se ut som produktiviteten på St. Olavs har blitt dårligere. St. Olavs har hatt en svakere utvikling, og ligger på et marginalt høyere nivå enn andre helseforetak. Beregningene viser imidlertid at indikatoren er i ferd med å normalisere seg, og nærmer seg nivået i 2022. En ulempe med å bruke kostnad per DRG-poeng er at den også fanger opp større investeringer, herunder investeringene i Helseplattformen og tilhørende kapitalkostnader. Produktiviteten kan derfor se kunstig lav ut sammenliknet med de andre helseforetakene, da de ikke har gjort tilsvarende investeringer. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å se på DRG-poeng per årsverk i somatikken. Denne indikatoren viser at både utviklingen og nivået ved St. Olavs er likt som for andre helseforetak. Samtidig viser den at produktiviteten har økt sammenliknet med nivået før 2022. Dette kan tyde på økt produktivitet. Videre viser utredningene at indikatorene for liggetider varierer på tvers av pasientgrupper, og at det ikke er mulig å konkludere med verken økt eller redusert effektivitet. Våre statistiske analyser viser at produktiviteten innen somatikk på St. Olavs trolig er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen. Dette er i tråd med Helseplattformens egne funn, hvor de vurderer at «St. Olavs hospital er nå oppe i samme produktivitet som i 2019, og dette gir også et mål på at sykehuset kan drive like effektivt med Helseplattformen som med tidligere IKT-systemer» (Helseplattformen, 2025b).

Utredningen viser videre at produktiviteten innen somatikk ved Helse Møre og Romsdal36 og Helse Nor-Trøndelag har gått ned. Kostnad per DRG-poeng har økt, mens DRG-poeng per årsverk er redusert. Statistikken viser videre at Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag ser ut til å følge samme kurve som St. Olavs. Det var også et betydelig produktivitetsfall ved St. Olavs etter innføring, men dette ser ut til å ha normalisert seg.

7.7.3 Produktiviteten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling er trolig blitt noe lavere

Produktiviteten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling er trolig blitt noe lavere. Det er særlig en negativ utvikling når det sees på kostnader per ISF-poeng. Utredningen viser at St. Olavs har negativ utvikling sammenliknet med andre helseforetak og sammenliknet med nivået før innføringen. Samtidig viser utredningen at St. Olavs er blant de helseforetakene som har færrest antall liggedager, både for barn og unge og voksne. De statistiske analysene viser at produktiviteten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling på St. Olavs trolig er noe redusert etter innføringen av Helseplattformen.

Utredningen viser videre at produktiviteten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling er redusert ved Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Det kan også på dette området se ut som Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag følger samme utviklingskurve som St. Olavs.

7.8 Helseplattformen har flere juridiske konsekvenser

7.8.1 Roller og ansvarsfordeling

7.8.1.1 Dataansvaret er fastlagt og fordelt gjennom vedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet

Helseplattformen som pasientjournal og samhandlingssystem er en omfattende løsning for pasientjournal og samhandling i helsetjenesten. Helseplattformen AS har siden 23. mars 2022 i henhold til vedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet37 (HOD) hatt deler av det totale dataansvaret for Helseplattformen (se mer om dette nedenfor). Løsningen i andre løsninger er ofte at leverandøren av journal- eller samhandlingssystemet er databehandler, mens helseforetakene er dataansvarlige.

For å vurdere de juridiske konsekvensene, er utgangspunktet de ulike rollene og ansvaret for involverte foretak, kommuner mv. Dette oppsummeres nedenfor.

Helse Midt-Norge RHF inngikk i 2019 en kontrakt med Epic Systems Corporation (USA) om leveranse og vedlikehold av IT-systemet Helseplattformen. Selskapet Helseplattformen AS38 ble etablert i 2019 og har ansvaret for innføring og forvaltning av den felles journalløsningen for helsetjenesten i Midt-Norge. Helseplattformen AS har også ansvaret for kontraktoppfølging med leverandøren. Hemit HF er ikke direkte omfattet gjennom avtale om bruk av Helseplattformen, men er en sentral aktør gjennom infrastrukturen som leveres til Helse Midt-Norge (HMN) og til Helseplattformen.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fattet den 23.03.2022 vedtak om Helseplattformen og dataansvar med vilkår for samarbeidet mellom virksomhetene i Helseplattformen, jf. pasientjournalloven § 9. Vedtaket omfatter virksomheter som har tatt i bruk Helseplattformen. Nye virksomheter som tar løsningen i bruk, omfattes av vedtaket etter søknad. Enkelt-vedtaket ble sist oppdatert 16.07.202439. I 2025 pågår det et arbeid med å evaluere vedtaket, og HOD arbeider med å videreføre vedtaket med enkelte justeringer for å avhjelpe noen av utfordringene som er påpekt av aktørene40.

Enkeltvedtaket plasserer dataansvar (behandlingsansvar) ved behandling av person- og helseopplysninger i Helseplattformen. Det fremgår av vedtaket at tilgang til pasient- og brukerinformasjon skal være i samsvar med reglene om taushetsplikt og baseres på individuelle autorisasjoner med grunnlag i konkrete vurderinger av tjenstlige behov. Brukerflatene skal tilpasses det enkelte helsepersonellets rolle og oppgaver. Denne rollen er knyttet til oppgavene vedkommende skal utføre og virksomheten vedkommende arbeider i.

I vedtaket fremgår blant annet følgende om dataansvaret:

I henhold til dette vedtaket, og som følge av Helseplattformen AS’ ansvar og oppgaver med å gjennomføre samarbeidet om en helhetlig, felles pasientjournal i Midt-Norge, forvalte den tekniske løsningen som pasientjournalen kjører på og forvalte tilgangsstyringen til pasientjournalen, skal Helseplattformen AS ha deler av det totale dataansvaret for pasientjournalen.

Helseplattformen AS sitt dataansvar er generelt avgrenset mot behandling av personopplysninger som forutsetter helsefaglige vurderinger.

Enkeltvedtaket fastsetter i det videre Helseplattformen AS og helsevirksomhetenes respektive plikter for oppfyllelse av dataansvaret.

Helseplattformen AS og den enkelte helsevirksomhet er selvstendige dataansvarlige virksomheter. Helsevirksomhetene skal også i relasjon til hverandre anses som samarbeidende, selvstendige dataansvarlige virksomheter.

Med dataansvarlig menes den virksomhet som er ansvarlig for behandling av helseopplysninger etter personvernforordningen artikkel 4, jf. Pasientjournalloven § 2 bokstav e. I enkeltvedtaket er det videre fastsatt at Helseplattformen AS skal ha:

• Det overordnede ansvaret for informasjonssikkerheten i Helseplattformen. I dette ligger et ansvar for å gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, inkludert følge Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse og omsorgstjenesten.
• Ansvar for sikker autentisering av brukere
• Ansvar for autorisering og tilgjengeliggjøring av pasientjournaler. Helseplattformen AS har ansvar for å autorisere brukere som skal ha tilgang til Helseplattformen, herunder opprettelse og vedlikehold av et autorisasjonsregister. De enkelte helsevirksomhetene er ansvarlig for informasjonsgrunnlaget i sine bestillinger av autorisasjoner. Helsevirksomhetene er ansvarlig for at bestilte autorisasjoner knytter seg til personer som har et tjenstlig behov i kraft av arbeidsoppgavene vedkommende har i virksomheten, jf. pasientjournalforskriften § 13.
• Sørge for at relevante og nødvendige opplysninger i pasientjournalen kan gjøres tilgjengelig for helsepersonell utenfor Helseplattformen, jf. Pasientjournalloven § 19. Dette skal primært søkes gjort gjennom de nasjonale samhandlingsløsningene, med opprettholdelse av full samhandlingsfunksjonalitet.
• Helseplattformen AS har ansvar for at alle oppslag i journalopplysninger loggføres. Dokumentasjonen skal være i samsvar med gjeldende regelverk og Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse og omsorgstjenesten.
• Helseplattformen AS skal tilgjengeliggjøre loggen for den aktuelle helsevirksomheten. Den enkelte helsevirksomhet har ansvar for å gå gjennom loggene og følge opp helsepersonellet og pasientene ved mistanke om brudd på pasientjournalloven § 16 og helsepersonelloven § 21a.
• Helseplattformen AS skal arbeide for at helsevirksomhetene får et verktøy for automatisert logganalyse som forenkler arbeidet med gjennomgang og oppfølging av logger.
• Rapportering og oppfølging av brudd på personopplysningssikkerheten.
• Internkontroll, inkludert protokoll etter GDPR art. 30, personvernkonsekvensvurderinger.
• Ansvar for databehandleravtaler med leverandører og oppfølging av databehandlere.

Helseplattformen AS og helsevirksomhetene har etter enkeltvedtaket fordelt og hver for seg selvstendig ansvar for de registrertes rett til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger, jf. vedtaket punkt 3. Den enkelte helsevirksomhet er det primære kontaktpunktet for sine pasienter og brukere og er ansvarlige for å imøtekomme henvendelser som forutsetter helsefaglige vurderinger.

Når det gjelder bruk av helse- og personopplysninger til andre formål enn helsehjelp, følger det av punkt 6 at det er helsevirksomhetene som beslutter om og hvordan helse- og personopplysninger i Helseplattformen skal brukes til andre formål enn helsehjelp, jf. Pasientjournalloven § 20. Helseplattformen AS skal bistå virksomhetene med uttrekk og overføring av helse- og personopplysninger til sekundære formål og er ansvarlig for at informasjonssikkerheten ivaretas i den forbindelse. Helseplattformen AS skal kun effektuere forespørsler som kommer fra avsender som har formell beslutningskompetanse.

Helseplattformen inneholder helsedata som forvaltes på tvers av ansvarlige organisasjoner (helseforetak og kommuner). Det er derfor opprettet en Data Access Committee (DAC HP) som kan tillate bruk av data fra Helseplattformen til forskningsformål på vegne av alle eiere av Helseplattformen. Alle forskningsprosjekter som skal benytte seg av opplysninger fra Helseplattformen skal ha godkjenning til dette fra DAC HP.41

I Tjenesteavtalene mellom Helseplattformen AS og den enkelte part i samarbeidet er det tydeliggjort hvordan forpliktelser og oppgaver/aktiviteter er fordelt mellom Helseplattformen AS og den andre part, for samlet å oppfylle dataansvaret slik det er definert i enkeltvedtaket.

7.8.1.2 Dataansvar – fordeler og ulemper

Våre undersøkelser viser at kommunene og helseforetakene har ulikt syn på HOD-vedtaket. Kommunene er gjennomgående positive42, men helseforetakene ønsker en annen løsning for dataansvar med bilaterale avtaler43. Helseplattformen AS har på sin side gitt uttrykk for at selskapet vanskelig kan se for seg en annen løsning som ville fungert bedre for å ivareta regelverket på en kvalitetsmessig, kostnadseffektiv og kontrollert måte44.

Fordelene med å plassere et dataansvar ved et vedtak er for det første at enkeltvedtaket har etablert overordnede rammer for dataansvar, hvor Helseplattformen AS har system- og dataansvar for løsningen. Dette inkluderer blant annet ansvar for informasjonssikkerhet, leverandøravtaler og dokumentasjon.

Rettslig dataansvar for et pasient- og journalsystem er omfattende og med betydelige juridiske konsekvenser etter flere lovverk, særlig helseregisterloven og personopplysningsloven/GDPR. Å legge mye av dette ansvaret på Helseplattformen AS, inkludert ansvar for informasjonssikkerhet, er en fordel særlig for mindre kommuner som trolig har mer begrensede ressurser til å ta ansvar for et system, sørge for etterlevelse og følge opp en eller flere leverandør(er). Økende digitalisering, mer data og flere behandlinger gjør det mer krevende, særlig mindre aktører, å ha oversikt over og kontrollere alle behandlingene av person- og helseopplysninger som skjer.

I forlengelsen av dette er det også gevinster ved at flere aktører slipper arbeidet med å vurdere og dokumentere at personopplysninger og pasientdata behandles og lagres i samsvar med lovverket, inkludert vurderinger av eventuelle overføring til tredjeland ved support mm, jf. GDPR kap. V. I tillegg unngår Helseplattformen AS administrasjon og oppfølging av et stort antall databehandleravtaler med flere dataansvarlige.

Rollebasert tilgangsstyring og stor grad av felles rutiner i et og samme system gir også et godt utgangspunkt for mer enhetlig praktisering av lovverket, kontroll og sikkerhet i tjenesten, blant annet ved at helsevirksomhetene får tilgang til felles juridisk tolkning, prosedyrer, enhetlig håndtering av avvik osv. I 2024 ble det etablert et juridisk forum som skal bidra til at partene i samarbeidet får mulighet til reell medvirkning og innflytelse i prinsipielle juridiske vurderinger som rådgivende for Felles faglig beslutningsstruktur.

I vår analyse ser vi også at det er noen ulemper eller svakheter ved fordelingen av dataansvaret i Helseplattformen.

Helseplattformen involverer mange aktører og behandlingskjeder, noe som stiller høye krav til den dataansvarlige. Vi ser at det fra helseforetakene fortsatt uttrykkes en er uklarhet i praktisk rolleforståelse og etterlevelse. Utfordringer som er trukket fram av helseforetakene er blant annet at det har vært krevende å etablere en felles forståelse for ansvar, roller og myndighet for dataansvar, informasjonssikkerhet og personvern innenfor den reguleringen som er valgt i enkeltvedtaket fra HOD.45

Flere helseforetak stiller også spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget for enkeltvedtaket og ønsker overgang til bilaterale avtaler eller forskrift. Uklarhet om hjemmelsgrunnlag og lovlighet er en klar ulempe ved Helseplattformen. Som et svar på dette, har HOD i brev av 4. september 2025 uttalt at dataansvaret er «uttømmende definert i enkeltvedtaket», og departementet mener det er «utvilsomt» at det foreligger tilfredsstillende hjemmel.46 For ordens skyld presiseres at vi i analysen ikke har foretatt en uttømmende vurdering av hjemmelsgrunnlaget og lovligheten av vedtaket, men påpekt at usikkerhet/uenighet om dette er en ulempe.

Når det gjelder innholdet i enkeltvedtaket er det også noen ulemper som særlig trekkes fram av særlig helseforetakene.

Helseplattformen AS sitt dataansvar er i enkeltvedtaket fra HOD avgrenset mot behandling av personopplysninger som krever helsefaglige vurderinger. En aktør som ikke har noen rolle i pasientbehandlingen, har en viktig rolle som dataansvarlig for person- og helseopplysningene. Særlig helseforetakene har vist til at det er krevende å etablere en felles forståelse og tolkning knyttet til praktisering av denne avgrensningen47. Enkeltvedtaket utforming og innhold gir dermed rom for ulike oppfatninger/tolkninger.

Det kan rettslig sett i noen sammenhenger være en utfordring å skille mellom dataansvar for systemet og de helsefaglige vurderingene. Disse vurderingene kan henge sammen. For eksempel følger det av pasientjournalloven § 5 og helseregisterloven § 5 at helseopplysninger skal behandles i samsvar med prinsippene for behandling i personvernforordningen artikkel 5. Dette er en bestemmelse som legger ansvaret på den dataansvarlige (Helseplattformen AS). Videre fremgår det at graden av personidentifikasjon ikke skal være større enn nødvendig for det aktuelle formålet, og graden av personidentifikasjon skal begrunnes. Formålet vil i stor grad bestemmes av helsevirksomhetene, mens graden av identifikasjon vil kunne avhenge av systemets funksjonalitet mm. Tilsynsmyndigheten kan kreve at den dataansvarlige legger frem begrunnelsen. Siden det er skilt mellom ansvar for helsefaglige vurderinger og annet dataansvar, kan det være vanskelig for Helseplattformen AS å ivareta ansvar og plikter etter § 5.

Grensen mot helsefaglige vurderinger gjør det også utfordrende å avklare hvem som har det faktiske ansvaret for å sikre rettighetene til pasienten.

I takt med helsevirksomhetens behov og den teknologiske utviklingen, er det nødvendig å vurdere flere forhold ved dataansvaret for Helseplattformen. Et eksempel er hvis, og i den grad, Helseplattformen vil legge til rette for bruk av kunstig intelligens eller mer automatiserte prosesser48, vil dette reise juridiske problemstillinger som ikke er løst gjennom vedtaket, og hvor det fordelte dataansvar kan bli utfordret i enda større grad. Kommuner, helseforetak og Helseplattformen AS deler i dag data og funksjonalitet, men har forskjellige juridiske roller. Hvis systemet legger til rette for mer automatiserte prosesser (f.eks. legemiddelsamstemming), kan det være vanskelig å avgjøre om beslutningen er et resultat av systemets logikk eller helsepersonellets faglige skjønn, og derved hvem som har dataansvaret, eventuelt om det er et felles dataansvar, jf. GDPR art. 26. Dette kompliserer vurderingen av hvem som er ansvarlig for kvalitet og sikkerhet, ved avvik osv., og krever tydelige avgrensninger og dokumentasjon for å klargjøre ansvar, unngå brudd på taushetsplikt og personvern.

I tillegg er det i vedtaket fra HOD ikke vurdert om deler av leveransene fra Helseplattformen AS til kommuner og helseforetak er databehandleroppgaver som faller utenfor dataansvaret slik det er fastlagt i enkeltvedtaket.

Ved enkeltvedtaket utfordres også foretakenes og kommunenes dataansvar, kontroll eller «eierskap» til data i noen sammenhenger.

Som Helseplattformen AS også påpeker, er en stor del av innholdet i felles pasientjournal skapt i løsningen basert på opplysninger nedtegnet av helsevirksomhetene som benytter den, eksempelvis kliniske dashbord49. Dataansvaret knyttet til denne informasjonen er vanskelig å utlede av enkeltvedtaket, og det har ført til diskusjoner mellom partene i enkeltvedtaket.

Når det gjelder bruk av helse- og personopplysninger til andre formål enn helsehjelp, er dette er regulert i vedtaket punkt 6:

«6 – Bruk av helse- og personopplysninger til andre formål enn helsehjelp

6.1 Bruk av helse- og personopplysninger til forskning mv.

Helsevirksomhetene beslutter om og hvordan helse- og personopplysninger i Helseplattformen skal brukes til andre formål enn helsehjelp, jf. pasientjournalloven § 20. Virksomhetene er ansvarlige for vurderinger knyttet til hjemmelsgrunnlaget. Det skal foreligge skriftlige prosedyrer om beslutningskompetanse i virksomhetene for bruk av helse- og personopplysninger til slike sekundære formål.

Helseplattformen AS skal bistå virksomhetene med uttrekk og overføring av helse- og personopplysninger til sekundære formål og er ansvarlig for at informasjonssikkerheten ivaretas i den forbindelse. Helseplattformen AS skal kun effektuere forespørsler som kommer fra avsender som har formell beslutningskompetanse.»

Helse Midt-Norge uttrykker i brev til HOD den 1. mai 2025 følgende:

Foretakenes eierskap til data utfordres, samarbeid rundt datauttrekk og datatilgangen har ikke fungert i samsvar med foretakenes forventninger. Foretakene sliter med å få tilgang til «egne data», dette gjelder både oppdaterte data for aktivitet- og styring samt data til forskningsformål og annen sekundærbruk. Dette innebærer utfordringer med å oppfylle krav som påhviler foretakene i tilknytning til ansvar for b.la. forsvarlige helsetjenester

Dette er utdypet av enkelte av helseforetakene, blant annet Helse Møre og Romsdal50 som uttaler:

HMR opplever at helseforetaket har blitt fratatt kontrollen (ofte kalt «eierskapet») til data som behandles i HP uten entydig hjemmel for dette i enkeltvedtaket eller tjenesteavtalen. Utlevering av data fra HP til helseforetak er utfordrende, spesielt for oppdaterte aktivitets- og styringsdata, data for kvalitetskontroll og feiltesting, samt tilgang til data for forskning og annen sekundærbruk.

Samarbeidet rundt datauttrekk og datatilganger har ikke fungert i samsvar med helseforetakets forventninger til nytt regionalt journalsystem, mye på grunn av at praksis etter enkeltvedtaket ikke har vært i tråd med forventningene våre eller ordlyden i vedtaket.

Hemit HF har også trukket fram utfordringer med Helseplattformens dataansvar i brev til Helse Midt-Norge RHF 1. april 2025 i forbindelse med evalueringen av vedtaket fra HOD. Hemit uttaler at

Hemit har erfart at Helseplattformens dataansvar har gjort det vanskelig for Hemit å bistå helseforetakene med deres rapporteringsbehov. Helseplattformen har ikke klart å levere den rapporteringen som helseforetakene har behov for, og Hemit har ikke hatt mulighet til å hente ut og bruke data for å møte dette rapporteringsbehovet hos helseforetakene

Personvernombudet i Helseplattformen AS løfter også fram utfordringer med styringslinjer og mandat i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025:

I tillegg ble problemstillinger i forbindelse med styringslinjer og mandat på området informasjonssikkerhet og personvern løftet. Det er av Statens helsetilsyn rapport 2/2021 pekt på at uklare ansvarsforhold mellom helseforetak og IKT-driftsleverandør er en risikofaktor for pasientsikkerhet. Dette er også riktig for HPAS selv om vi ikke er en IKT driftsleverandør. Vi har imidlertid fått tildelt dataansvar gjennom et enkeltvedtak. For å sikre at dataansvaret ivaretas i den riktige styringslinjen, som er Styret og eiermøte, er det viktig at det ikke besluttes føringer fra andrestyringsstrukturer som påvirker eller er i motstrid med HPAS sine egne styringslinjer. Et eksempel på styring som påvirker dataansvaret til HPAS er beslutninger i styringsstrukturen til det regionale helseforetaket. Der besluttes det føringer for eksempel om dataforvaltning utenfor Helseplattformen, som påvirker vurderinger rundt personvern og informasjonssikkerhet som ligger til HPAS sitt dataansvar å sikre.»

Oppsummert er det både fordeler og ulemper ved dataansvaret for Helseplattformen, og det er forskjellig syn mellom aktørene.

7.8.1.3 Arkivansvar mv.

I vedtaket fra HOD om dataansvar er det også et punkt om arkiv. Dette lyder:

7.1 Oppbevaring av pasientjournaler

Helseplattformen AS har ansvar for at pasientjournaler i Helseplattformen og tilhørende logger oppbevares til det ikke lenger antas å bli bruk for dem, jf. pasientjournalloven § 25. Helseplattformen AS skal sørge for sikker avlevering til arkivdepot/Helsearkivregisteret.

Både helseforetak og kommuner er offentlige virksomheter som er underlagt arkivplikt. Reglene er imidlertid forskjellige på en del punkter, blant annet når det gjelder avlevering til Norsk helsearkiv, jf. helsearkivforskriften51.

Helseplattformen AS opplyser at Helseplattformen er godkjent som arkivssystem. Arkivverket besluttet i 2024 å gi dispensasjon fra kravet om å journalføre og arkivere etter Noark-standarden:

Helseplattformen er et felles pasientjournalsystem. I tillegg gjøres det saksbehandling knyttet til helse- og omsorgstjenester i løsningen. Tidligere har dokumentasjon om slik saksbehandling ofte blitt arkivert i et separat arkivsystem.

Helseplattformen har nå blitt godkjent som et fagsystem som i seg selv har tilstrekkelig innebygd arkivering. Dette betyr at det ikke er nødvendig å tilleggsarkivere dokumenter i et arkivsystem for å etterleve arkivloven. 52

Arkivverket har i brev til HOD den 23. mai 202553 redegjort for sine innspill til departementet vedrørende vedtaket om dataansvar. Også kommunene har vist til at de rettslige rammene for bevaring og kassasjon er uklare. I brevet til HOD 26. mai 2025 uttaler kommunene blant annet at:

Kommunene opplever de rettslige rammene for bevaring og kassasjon av opplysninger i Helseplattformen som uklare. Dette skyldes dels ulikt regelverk for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten knyttet til arkiv, samt at Helseplattformen inneholder en kombinasjon av elektronisk pasientjournal og forvaltningssaker knyttet til ytelsen av helsehjelpen (f.eks. tildeling av tjeneste).

Tilrettelegging for avlevering fra større pasientjournalsystemer er tidkrevende for den som skal avlevere og den som skal motta (Norsk Helsearkiv), og det er nødvendig å få klarlagt rammene for avlevering før teknisk tilrettelegging kan gjøres.

Innspillene fra både kommunene og Arkivverket bygger til dels på utredningen «Norsk helsearkiv som felles depot for felles journalsystem fra Helseplattformen», ref. 2021/9053. I uttalelsen fra Arkivverket trekkes det særlig fram to forhold som Arkivverket mener er utilstrekkelig håndtert i dag gjennom Helseplattformen og enkeltvedtaket:

1. Mangler hjemmel for avlevering til Norsk helsearkiv fra primærhelsetjenesten
2. For det første løser ikke vedtaket, etter Arkivverkets syn, problemet rundt avlevering til Norsk helsearkiv fra primærhelsetjenesten, da pasientjournalloven ikke har hjemler til å bestemme hvor kommunalt arkiv skal avleveres. Et vedtak med hjemmel i pasientjournallova § 9 innebærer ikke at Norsk helsearkiv har hjemler til å ta imot og forvalte arkivene fra kommunene, da § 9 i pasientjournallova ikke vil kunne overføre råderetten for kommunens arkiv.
3. En avlevering fra Helseplattformen vil inneholde pasientarkiver fra både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Siden opplysningene er underlagt forskjellig regelverk er det etter dagens regelverk nødvendig å holde disse opplysningene fra hverandre. Arkivverket skriver i sitt brev at dette vil skape utfordringer og kostnader. Arkivverket foreslår at dette løses gjennom en endring i helsearkivforskriften.
4. Arkivansvar er noe annet enn dataansvar. Vedtaket regulerer kun dataansvaret.
5. Det fremgår av Arkivverkets brev av 23. mai 2025 at det «får gjennom tilsyn og veiledning stadig kunnskap om at dataansvar og arkivansvar blandes sammen når det gjelder dokumentasjon i Helseplattformen». Arkivverket fremhever at arkivansvaret ikke er løst med enkeltvedtaket fra HOD, og viser til at det blant annet må fastsettes ansvar for overordnet arkivansvar, praktisk arkivansvar, tilsyn, fastsettelse av uttrekksfunksjonalitet og bevarings- og kassasjonsbestemmelser. Arkivverket trekker frem at en del av dette kan løses, men at det er flere elementer som må utredes:

Fastsettelse av uttrekksfunksjonalitet vil løses ved at man legger § 11 i helsearkivforskrifta til grunn. Bevarings- og kassasjonsbestemmelser kan reguleres igjennom helsearkivforskrifta, men vil kreve endring både i riksarkivarens forskrift og helsearkivforskrifta, og må derfor utredes.

Det vil for øvrig ikke være mulig å løse alt vedrørende arkivansvaret igjennom endring av helsearkivforskrifta. Det praktiske arkivansvaret kan avtalefestes mellom kommunen og Helseplattformen, men som vi pekte på i utredningen av 12.5.21, må det etableres samarbeid om arkivene som skapes i Helseplattformen. Dette samarbeidet må ha kontroll på hvilke prosesser og hvilken dokumentasjon som faktisk skapes i den nye omgivelsen og det nye mandatet som Helseplattformen er. På samme måte som man nå har fastsatt behandlingsansvar iht. pasientjournalloven og personopplysningsloven, må man fastsette arkivansvaret iht. arkivloven.

7.8.2 Informasjonsdeling og samhandling – helsepersonell

I helselovgivningen har helsepersonell en grunnleggende taushetsplikt. Dette følger blant annet av Helsepersonelloven og i Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 er det uttrykkelig fastsatt at pasienter har et vern mot spredning av opplysninger:

«Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder.

Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker.

Dersom helsepersonell tilgjengeliggjør opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det, informeres om at opplysningene er gjort tilgjengelige og hvilke opplysninger det dreier seg om.»

Samtidig legger lovverket til rette for og pålegger både informasjonsdeling og samhandling for å sikre forsvarlig pasientbehandling mm. Dette følger blant annet av Helsepersonelloven § 25 og § 25 a om deling til samarbeidende personell, i helsefaglige arbeidsfellesskap mv., samt pasientjournalloven § 19 som fastslår at den dataansvarlige innenfor rammen av taushetsplikten skal sørge for at relevante og nødvendige helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell og annet samarbeidende personell når dette er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til den enkelte.

En fordel ved Helseplattformen er at den gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til pasientopplysninger i sanntid. Tjenesten legger til rette for oppdatert og tilgjengelig informasjon i store deler av behandlingskjeden. Helsepersonell har tilgang til relevant og oppdatert informasjon når pasienter beveger seg mellom ulike nivåer i helsetjenesten. For å gi god behandling, må helsepersonell ha relevant informasjon om pasienten. Dette reduserer behovet for å gjenta og sende informasjon mellom helsepersonell i ulike deler av helsetjenesten.

I forlengelsen av dette har kommunene innsikt i sanntid, noe som gir bedre mulighet til å tilpasse tjenestetilbudet, motta utskrivningsklare pasienter og utfordre om pasienter faktisk er utskrivningsklare. Dette er et bidrag til økt pasientsikkerhet og forsvarlig helsehjelp, jf. blant annet Pasientjournalloven § 19. I forlengelsen av dette kan også nevnes at Helseplattformen legger til rette for bedre samhandling i akuttforløp, for de legevakter som er koblet på Helseplattformen og har tilgang til pasientens journal og medisinering.

Tjenesten HP Link er en tjeneste som gir grunnlag for informasjonsdeling. Den gir mulighet for at helsevirksomhetene kan tilgjengeliggjøre journaldata for aktører med tjenstlig behov utenfor Helse Midt Norge, for eksempel med Oslo universitetssykehus HF. Også fastleger, legevakter og andre i helsetjenesten kan koble seg på HP Link for tilgang til journalinformasjon om pasienter i behandling.

Sikker chat i Helseplattformen vurderes som et effektivt og sikkert kommunikasjonsverktøy mellom aktørene, noe som erstatter andre kanaler. Den brukes aktivt mellom kommuner og sykehus, og gir raskere arbeidsprosesser og informasjons/kunnskapsdeling om pasienter.

Det stilles flere lovkrav til dokumentasjon og kvalitet i helsetjenesten. Helseplattformen er en såkalt strukturert journal, noe som innebærer at pasientdata i stor grad vil lagres på en strukturert måte, selv om pasientinformasjon også kan inkluderes i fritekst. Helsepersonell ledes gjennom flere steg for å registrere informasjon om pasienten og behandlingen. Dette bidrar til dokumentasjon av helsehjelpen, jf. Pasientjournalloven. En felles løsning vil også bidra til å redusere duplisering av pasientopplysninger, noe som kan gjøre det enklere å holde opplysningene oppdaterte og korrekte, jf. GDPR art. 5. Helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven (krav til forsvarlighet).

En av de klare ulempene ved Helseplattformen er manglende deltakelse av fastleger og flere legevakter. Disse står i stor grad utenfor Helseplattformen, noe som gir brudd i informasjonsflyten mellom aktørene i helsetjenesten. Informasjonsflyten for disse ivaretas gjennom andre løsninger, eksempelvis nasjonale samhandlingsløsninger.

7.8.3 Informasjonsdeling og samhandling – Pasientportalen HelsaMi

I dag er HelsaMi og Helsenorge to uavhengige innbyggerportaler med delvis overlappende og delvis utfyllende funksjoner og tjenester. HelsaMi er innbyggerportalen i Helseplattformen, til bruk for kommunikasjon mellom både innbyggere, pasienter, pårørende og helsepersonell. Den leveres både via en egen App på mobil, og som en web-portal. Helsenorge.no er nasjonal innbyggerportal som leverer flere av de samme tjenestene som HelsaMi.

Fordeler

Pasientportalen HelsaMi gir pasienter tilgang til egne helseopplysninger, digital timebestilling og oppfølging/dialog med helsetjenesten. Dette gir mer tilpasset oppfølging og lett tilgang til informasjon for brukerne (pasientene). Denne tjenesten bidrar til å både å gi informasjon og medvirkning ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3.

Som det fremgår i punkt 7.2.2 over, viser utredningen at eldre med sammensatte lidelser og kronikere opplever økt kontroll over egen helse gjennom tilgang på informasjon i sanntid. Etter vår forståelse er tilgang på informasjon i sanntid kun tilgjengelig gjennom HelsaMi, og ingen andre selvbetjeningsløsninger som for eksempel Helsenorge. Utredningen viser også at det er en betydelig fordel for pasientene at de kan booke timer med både sykehus og kommuner i HelsaMi. For pasienter med hyppig kontakt med helsetjenesten innebærer det trolig en gevinst.

Ulemper

Bruk av HelsaMi forutsetter digital kompetanse, noe som kan ekskludere enkelte pasientgrupper, men det er også tilfellet med andre digitale løsninger. I rapporten fra Tilsynet for universell utforming av IKT (se punkt 1.1.4) fremgår det at tilsynet har avdekket brudd på 12 av 14 krav som ble testet under tilsynet, jf. Likestillings- og diskrimineringsloven (ldl.) § 18, jf. Forskrift om universell utforming av ikt-løsninger § 4 første ledd. Ifølge tilsynet gjør bruddene som er avdekket det blant annet vanskeligere for personer som har nedsatt motorikk, nedsatt kognisjon er blinde eller har nedsatt syn å bruke nettstedet.

En ulempe som trekkes fram er at helsetjenestens bruk av både HelsaMi og den nasjonale løsningen Helsenorge gir fragmentert pasientkommunikasjon, noe som kan innebære risiko for viktig informasjon ikke fanges opp av pasienten.

To forskjellige og delvis overlappende tjenester kan også oppleves forvirrende for innbyggerne, se blant annet Helseplattformen AS, styresak 56/25 – Underlag til strategi for samhandling mellom HelsaMi og Helsenorge. Det uttales i dokumentet at det ikke er tydelig for innbyggerne når de skal bruke hvilken portal. Helseplattformen har fått tilbakemeldinger fra innbyggere og kunder om behov for en bedre brukeropplevelse og samarbeid mellom de to portalene.

Det fremgår også av styredokumentasjonen som nevnt over, at Helse Midt-Norge har avvik på noen områder på forskriftskravet om at helseforetak skal gjøre tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på helsenorge.no.54 Det følger av Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger beskriver en plikt for virksomhetene til å gjøre tilgjengelig tjenester på en nasjonal innbyggerportal (helsenorge.no). Med tjenestene selvbetjening, dialog og innsyn menes:

1. Selvbetjening: Tjenester for administrasjon av avtaler og kontakt med helse- og omsorgstjenesten.
2. Dialog: Informasjon om innbyggers kontaktpunkter i helse- og omsorgstjenesten og mulighet for digital dialog med helse- og omsorgstjenesten.
3. Innsyn: Innsyn i de deler av pasientjournalen dataansvarlig har gjort tilgjengelig.

Det er et pågående arbeid hvor Helseplattformen AS samarbeider med Norsk Helsenett HF (Helsenorge), blant annet om å forbedre brukeropplevelser og lukke juridiske avvik55. For at helseforetakene skal ivareta sine lovpålagte forpliktelser, er det nødvendig å løse de juridiske avvikene:

Tabell 7.1 Situasjon per 27. august 2025 og pågående tiltak

Kilde: Helseplattformen AS styresak 56/25, styremøte 27. august 2025

En nærmere faktabeskrivelse om HelsaMi og Helsenorge er inntatt i styresaken.

I forlengelsen av at det er to til dels overlappende tjenester, nevnes også at brukere i HelsaMi kan gi samtykker og representere barn eller andre de er pårørende for. Dette kan også gjøres i Helsenorge. Samtykker og representasjonsforhold i de to portalene er pr i dag ikke integrert eller synkronisert. Dermed kan pasienter oppleve å ha tilgang for eksempel på vegne av foreldre i HelsaMi men ikke på Helsenorge. Det fremgår av styredokumentasjonen at Helseplattformen AS ønsker å utnytte den nasjonale løsningen personvernkomponenten (PVK) slik at alle samtykker og representasjonsforhold kan ivaretas nasjonalt56.

Diskusjoner vedrørende brukerdata fra HelsaMi appen

Personvernombudet i Helseplattformen AS har i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 trukket fram at databehandler (Epic) behandlet bruksdata (ikke pasientdata) om HelsaMi til eget formål. Etter det vi forstår har det høsten 2025 vært en utvikling i dialogen med Epic, jf. blant annet møtereferat fra Helseplattformens Brukerutvalg 13. oktober 2025. I referatet vises det til enighet med Epic om nye vilkår for bruk av HelsaMi-appen. Helseplattformen AS har i november 2025 opplyst at nye vilkår for bruk av HelsaMi ble signert 23. oktober 2025 og at HelsaMi appen ble oppdatert 31. oktober 202557. Ny personvernerklæring opplyses å være under arbeid. I brukervilkårene fremgår det nå at Epic kan samle inn, lagre og bruke ikke-identifiserbare tekniske data til forbruktforbedring mv.

Basert på ovennevnte, forstår vid et slik at de forholdene som gjelder brukerdata fra HelsaMi-appen nå er avklart.

7.8.4 Etterlevelse krav til personvern og informasjonssikkerhet

I dette punktet ser vi på etterlevelsen av krav til personvern og informasjonssikkerhet med fokus på internkontroll og oppfyllelse av sentrale forpliktelser som dataansvarlig. Etterlevelse av krav til personvern og informasjonssikkerhet er basert på et omfattende regelverk, inkludert personopplysningsloven, helseregisterloven og pasientjournalloven.

Fordeler ved en felles journal- og samhandlingsløsning er at arbeid med standardisering og felles prosedyrer gir bedre grunnlag for enhetlig lovforståelse og internkontroll. Ansvaret for informasjonssikkerhet og internkontroll er plassert hos Helseplattformen AS, jf. enkeltvedtaket til fra HOD, se punkt 7.8.1.1.

Det har tatt tid for Helseplattformen AS å få på plass systemer og dokumentasjon for etterlevelse av regulatoriske krav til personvern og informasjonssikkerhet i Helseplattformen. Det har vært arbeidet mer systematisk med etterlevelse de siste to årene, men fortsatt er det flere forhold som utestående, og hvor det pågår arbeid for å sikre etterlevelse.

Personvern er løftet inn som en del av Helseplattformen AS (HPAS) sin overordnede strategi for 202558. Det er vedtatt egne policies for personvern, informasjonssikkerhet og tilgangsstyring, og personvernombudets rolle er tydelig definert. Fra våren 2024 ble det gjennomført et omfattende GDPR-prosjekt for å kartlegge og forbedre etterlevelsen. Dette inkluderte innleie av eksterne konsulenter og involvering av flere interne seksjoner. Prosjektet resulterte i en forbedret dokumentasjon, jf. blant annet Policy for personvern og rollebeskrivelse for personvernombudet59. Ytterligere rutiner og dokumentasjon er etablert gjennom 2025, se blant annet styresak 45 i 2025. Dette inkluderer Policy for back up, Policy for identitets- og tilgangsstyring, Policy for logging mv.

Helseplattformen AS har også etablert et forum for informasjonssikkerhet og personvern, og det er økt involvering av personvernombudet i interne prosesser og beslutninger, jf. Policy for personvern og Personvernombudets rollebeskrivelse.60 I 2024 ble det også etablert et juridisk forum som skal bidra til at partene i samarbeidet får mulighet til reell medvirkning og innflytelse i prinsipielle juridiske vurderinger som rådgivende for Felles faglig beslutningsstruktur.

Ulemper ved Helseplattformen er at etterlevelse av regelverk innenfor personvern og informasjonssikkerhet fortsatt er ufullstendig, herunder at aktørene har forskjellig syn og tolkning av enkeltvedtaket fra HOD61 om dataansvar, og at de registrertes rettigheter til retting og sletting ikke fremstår tilstrekkelig ivaretatt i tråd med lovverket.

Personvernombudet i Helseplattformen AS har i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 trukket fram manglende etterlevelse av GDPR:

«Det er identifisert flere regulatoriske avvik i forhold til oppfyllelse av GDPR som lovlighetsvurderinger, oppfyllelse av rettigheter ovenfor den registrerte.» 62

Tilsvarende oversikt finnes ikke per november 2025, men vi har fått følgende oppdaterte opplysninger fra Helseplattformen AS (oppsummert):

Helseplattformen AS opplyser at selskapet har arbeidet systematisk med forbedringer innen personvern og avvikshåndtering gjennom 2025, blant annet gjennom organisatoriske tiltak og nyansettelse av personvernrådgiver i 2024. Dette har, etter selskapets syn, ført til økt kapasitet og mer systematisk forbedringsarbeid. Eksempler på tiltak som er innført:

1. Tiltak rettet mot aktørene:
• Et nytt skjema for innmelding av personvernavvik er tilgjengelig på Kundeportalen, noe som forenkler prosessen og samarbeidet med aktørene.
• Økt transparens og dialog gjennom månedlige møter og tilgjengelig oversikt over meldte avvik til Datatilsynet.
• Fysiske samlinger for aktørene (deltakere i Forum for Informasjonssikkerhet og personvern) sikrer felles forståelse for prosesser og rutiner.
• Statistikker over personvernavvik blir delt med aktørene.
2. Internt i Helseplattformen AS:
• Påstartet arbeid med forbedring av avviksprosessen. Gjennomgang av prosess, roller og prosedyrer.
• Tettere samarbeid mellom relevante funksjoner internt (personvernrådgiver, Incident-/Problem Manager og Risk Manager).
• Skjema for avviksmelding er forbedret, noe som gir bedre oversikt og rapportering.
• Opplæring og etterlæring er styrket både internt og eksternt.
• Personvernavvik lukkes først når tiltak er implementert og følges deretter opp i risikoregisteret.

Selskapet opplyser også at det har høy prioritet på utestående personvernoppgaver, og har styrket ressursene for å håndtere disse. Arbeidet vil fortsette i 2026. Alle mangler er ikke fullstendig rettet p.t. men det arbeides med dette også opp mot leverandøren Epic ifølge Helseplattformen AS.

Det arbeides også fortsatt med etablering av prosedyrer som er relevant for personvern og informasjonssikkerhet63.

Et stort antall avvik (brudd på personopplysningssikkerhet) gjennom 2025 indikerer også at det fortsatt gjenstår en del arbeid med å sikre etterlevelse av sentrale rettslige krav, selv om både rapportering til Datatilsynet og informasjon fra våre informanter viser at utviklingen er positiv og går i riktig retning. Se mer om avvik i punkt 7.8.6 nedenfor.

Når det gjelder personvernombudets stilling, vedtok styret i Helseplattformen AS den 27. juni 202464 en policy for personvern og rollebeskrivelse for personvernombudet. Personvernombudet rapporterer i personvernspørsmål til administrerende direktør, og skal også i samsvar med policy konsulteres og delta i styrets behandling av personvernspørsmål. Vi har fått opplyst at det i organisasjonen er to ledelsesnivåer mellom administrerende direktør og ombudet, noe som kan utfordre den reelle muligheten for uavhengighet i organisasjonen. Det gjenstår trolig noe arbeid for å sikre fullstendig uavhengighet knyttet til ansettelsesforholdet til Personvernombudet i Helseplattformen AS.

7.8.5 Tilgangssikring og kontroll

Helseplattformen har etablert rollebasert tilgang, med utgangspunkt i tjenstlig behov, funksjonalitet for skjerming, sperring65 og logging. Prinsipper for tilganger er etablert66, men det er stort system med mange aktører og roller.

Helseplattformen har løsningen «Bryt glasset» som innebærer at helsepersonell må begrunne ytterligere innsyn om det ikke er innenfor det rollebaserte systemet. Det er også funksjonalitet for å ivareta særlige behov, slik som skjerming og sperring67.

Vår analyse er at Helseplattformen i hovedsak ivaretar lovfestede krav til taushetsplikt og tjenstlig behov, og skiller seg ikke i vesentlig grad fra andre løsninger, men det gjenstår fortsatt noen utfordringer:

• Feil i tilgangsstyring har vært en vedvarende utfordring over tid, selv om trenden meldte brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet nå viser en positiv utvikling, se mer i punkt 7.8.6.
• Manglende logganalyse, bruk av logger i helsevirksomhetene og etterlevelse av krav til logging er fortsatt ikke fullstendig

Personvernombudet påpeker i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 at:

Rapporteringsmodulen i journalløsningen tilfredsstiller ikke krav til konfidensialitetskrav i GDPR og helselovgivningen. Risikoen er avdekket gjennom 2024 basert på gjentakende møter med seksjon rapportering, som har involvert personvernombudet i sin revisjon av rapporteringsprodukter i modulen. Det må gjennomføres avklaring av formål med rapporteringsproduktene, systematisk forvaltning av endringer fra Epic i et personvernperspektiv, tilgangsstyring og logg (analyse) i modulen

Vi har fått følgende oppdaterte opplysninger fra Helseplattformen AS i november 2025, oppsummert: Når det gjelder tilgangsstyring opplyser Helseplattformen AS at det er gjort et omfattende arbeid med kartlegging av logging og forbedring av verktøy for loggrapporter. Dette har etter Helseplattformen AS’ syn bedret kvaliteten på rapportene og senket saksbehandlingstiden betraktelig. Selskapet opplyser at det har god oversikt over hva som er gjenstående mangler og jobber systematisk og målrettet for å få dette lukket. Per november 2025 jobbes det med innsynslogger for pasient, «snokelogger» og granskningslogger.

Oppsummert er vår oppfatning at det fortsatt gjenstår noe arbeid i Helseplattformen for å ha etablert et fullstendig oppsett for tilgangsstyring og kontroll.

7.8.6 Avvik knyttet til personopplysningssikkerhet

Avvikshåndteringen i Helseplattformen AS har vært en utfordring over tid. Personvernombudet har i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 skrevet at:

«Utfordringsområder for avvikshåndteringen i HPAS:

• Gjentakende avvik som ikke blir rettet. Årsaken er at tiltak ikke følges opp i organisasjonen. At tiltak blir tatt tak i og gjennomført må forbedres i 2025. En årsak er manglende forankring av ansvarlig for å lukke avvik i organisasjonen.
• EQS som verktøy er et verktøy som krever tilpasning, og det bør i 2025 være en prioritert oppgave å forbedre verktøyet slik at det gir oss en bedre oversikt over avvik og tiltak. I tillegg må verktøyet utvikles slik at det også fungerer for å sikre en oversikt over iboende risiko for at nye avvik kan oppstå.
• Forståelse for at avvik må prioriteres, og at oppgaven ikke slippes før risikoen er redusert til et akseptabelt nivå. Hva akseptabelt nivået er må også avklares i løpet av 2025. Hvilken risiko kan organisasjonen leve med innenfor de enkelte personvernområdene.»

Helseplattformen AS har oversendt informasjon om omfanget av avvik meldt i styringssystemet (EQS) og til Datatilsynet (DT) årlig for perioden 1.1.2023 til 28.11.2025.

Figur 7.1 Avvik meldt til Datatilsynet i perioden 1.1.2023–7.11.2025

Kilde: Vista Analyse basert på tall fra Helseplattformen AS

Vi har også mottatt oversikt fra Datatilsynet over meldte avvik fra Helseplattformen AS i perioden 1.1.2023 til 07.11.2025. Disse tallene viser at det over tid har vært utfordringer ved Helseplattformen og avvik knyttet til personopplysningssikkerhet.

Figur 7.2 Avvik meldt til Datatilsynet i perioden 1.1.2023–7.11.2025

Kilde: Vista Analyse basert på tall fra Datatilsynet

Hovedtrender i avvikene er:

• Manglende/feil i tilgangsstyring har klart flest avvik. Den øker kraftig fra 2023 til 2024 (fra 17 til 44), men reduseres til 21 i 2025 (per 7. november).
• System- eller programmeringsfeil øker markant i 2024 (fra 8 til 24) og holder seg relativt høyt i 2025 (6).
• Andre typer avvik (uspesifisert) er det flest av i 2024 (19) og faller til kun 2 per 7. november i 2025.

Datatilsynet har i møte med Vista Analyse opplyst at Helseplattformen AS har forbedret sin oppfølging og håndtering av avvik, og at mange av varslene som kommer i dag er mindre alvorlige, og ofte skyldes menneskelig svikt heller enn systemet, for eksempel knyttet til oppsett av tilganger. Per 30. november 2025 foreligger ikke Datatilsynets endelige rapport etter tilsynet med Helseplattformen.

Status høsten 2025 er at Helseplattformen AS har tatt tak i utfordringene vedrørende avvik og etablert et system for avvikshåndtering. Dette bekreftes også av Datatilsynet og vises i tallene over reduserte avviksmeldinger. Videre har Helseplattformen AS gjennomført veiledningsmøte med Datatilsynet den 20. november 2025, hvor tema blant annet var ny prosedyre for avvikshåndtering for personvern, og hvordan selskapet jobber med kategoriseringer av avvik for blant annet å forstå rotårsaker.68

Vi har også fått følgende oppdaterte opplysninger fra Helseplattformen AS (oppsummert):

Helseplattformen AS opplyser at selskapet har arbeidet systematisk med forbedringer innen personvern og avvikshåndtering gjennom 2025, blant annet gjennom organisatoriske tiltak og nyansettelse av personvernrådgiver i 2024. Dette har, etter selskapets syn, ført til økt kapasitet og mer systematisk forbedringsarbeid. Eksempler på tiltak som er innført:

1. Tiltak rettet mot aktørene:
• Et nytt skjema for innmelding av personvernavvik er tilgjengelig på Kundeportalen, noe som forenkler prosessen og samarbeidet med aktørene.
• Økt transparens og dialog gjennom månedlige møter og tilgjengelig oversikt over meldte avvik til Datatilsynet.
• Fysiske samlinger for aktørene (deltakere i Forum for Informasjonssikkerhet og personvern) sikrer felles forståelse for prosesser og rutiner.
• Statistikker over personvernavvik blir delt med aktørene.
2. Internt i Helseplattformen AS:
• Påstartet arbeid med forbedring av avviksprosessen. Gjennomgang av prosess, roller og prosedyrer.
• Tettere samarbeid mellom relevante funksjoner internt (personvernrådgiver, Incident-/Problem Manager og Risk Manager).
• Skjema for avviksmelding er forbedret, noe som gir bedre oversikt og rapportering.
• Opplæring og etterlæring er styrket både internt og eksternt.
• Personvernavvik lukkes først når tiltak er implementert og følges deretter opp i risikoregisteret.

7.8.7 Kontrakten med Epic og leverandøroppfølging

Kontrakten med leverandøren er omfattende og kompleks. Store deler av avtalen er også unntatt offentlighet, slik at vi ikke har hatt en samlet oversikt over de kontraktsrettslige betingelsene som er avtalt med leverandøren Epic. Dette innebærer at det ikke er mulig å gjøre en dekkende juridisk vurdering av fordeler og ulemper.

Vi vil likevel peke på noen forhold:

Personvernombudet i Helseplattformen AS har i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 opplyst at mangelfull oppfølging av de største databehandlerne var et risikoområde. Ombudet uttalte at oppfølgningen er ikke tilstrekkelig, som fører til brudd på kravet om valg av leverandør som kan oppstille tilstrekkelige garantier for personvernet GDPR artikkel 24 og art 28 nr 1. Det er en risiko for at databehandlere ikke etterlever instrukser, og risiko for at databehandler blir dataansvarlig uten et lovlig behandlingsgrunnlag.

Gjennom våre intervjuer har vi også oppfattet at Helseplattformen AS i mindre grad har hatt en systematisk oppfølging av leverandører. Leverandøroppfølging er etablert på noen områder, men uten at det er satt i et helhetlig system. Vi har fått opplyst av Helseplattformen AS at det jobbes med leverandøroppfølging og regeletterlevelse.

7.8.8 Nasjonal kontroll – avhengigheter av amerikanske skytjenester og leverandører?

Vurderingen av behovet for nasjonal kontroll er i stor grad en sikkerhets- og beredskapsmessig vurdering. Bruk av en stor internasjonal leverandør har – i et juridisk perspektiv – likevel noen fordeler og ulemper.

En stor leverandør som leverer flere tjenester på samme plattform, kan ha flere fordeler sammenliknet med flere tjenester og forskjellige leverandører, blant annet når det gjelder lovbestemte krav til informasjonssikkerhet, oppfølging og revisjon, eksempelvis GDPR art. 28. I forlengelsen av dette har en stor internasjonal leverandør, gjerne også større kapasitet til å håndtere sikkerhet og teknologisk utvikling. For eksempel viser Helseplattformen AS til at den innhenter kontinuerlig erfaringer fra Epic-fellesskapet i Europa (sju land)69.

Det skal samtidig nevnes at bruk av internasjonale leverandører også kan innebære noen juridiske utfordringer eller ulemper, særlig knyttet til nasjonal kontroll, dataoverføring til tredjeland og avhengighet av eksterne aktører.

Kontrakten med Epic er også omfattende, noe som stiller krav til oppfølgingen fra Helseplattformen AS og helsevirksomhetene, særlig når det gjelder ansvarsforhold, sanksjoner ved brudd og håndtering av endringer i regelverk. Det kan være vanskelig å få gjennomslag for nasjonale særkrav, noe for eksempel diskusjonen om Epics analyse av bruksdata viser (løst per høsten 2025).

Dataoverføring til tredjeland

Overføring av personopplysninger til tredjeland fremstår ikke i dag som en utfordring i Helseplattformen, selv om overføring kan skje, hovedsakelig ved support. Helseplattformen driftes, utvikles og forvaltes av det norske selskapet Helseplattformen AS. Helsedata og personopplysninger er lagret i Norge hos databehandler Hemit HF. Epic er leverandøren av programvaren til Helseplattformen. Programvare, oppdatering og utvikling leveres fra Epic, samt teknisk support på løsningen. Helseplattformen har per november 2025 ikke lagring eller andre skybaserte tjenester fra Epic.

I databehandleravtalen med Epic vedlegg 170 er det oppgitt en liste over godkjente underdatabehandlere. Vi har mottatt en oppdatert liste fra Helseplattformen AS høsten 2025 som er inntatt nedenfor. Oversikten viser at underleverandørene i stor grad er Epic-selskaper som er basert i USA eller Europa. Overføringsgrunnlag etter GDPR kap. V er etablert der det er nødvendig som følge av tilgang ved support. Vår analyse er at denne løsningen ikke skiller seg fra andre internasjonale leverandører. Hvorvidt informasjonssikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, er spørsmål som må vurderes i risikovurderingen som Helseplattformen AS og helsevirksomhetene utfører.

Tabell 7.2 Oversikt over godkjente underdatabehandlere

Kilde: Databehandleravtalen med Epic, Bridging Contract Helse Midt Norge RHF, Appendix C8 – Data Processing Agreement.

Når en internasjonal leverandør står for systemleveranse og utvikling, kan det være vanskeligere for norske myndigheter og helseforetak å sikre full kontroll over tjenesten, blant annet ved at leverandøren er underlagt utenlandsk lov og myndighet (USA), inkludert kontroll på programvaren. Dette kan blant annet skape utfordringer med å tilpasse løsningen til nasjonale behov.

Helse Midt Norge RHF har i Tertialrapport per 2. tertial for Helse Midt Norge RHF71 som nr. 6 i topp 10 risiko:

Tabell 7.3 Topp 10 risiko – 12 måneder

Kilde: Helse Midt-Norge RHF, Tertialrapport per 2. tertial, tabell 10.

Risikoen er uforandret fra rapport fra juni 2025, styresak 93/2025. Her er denne risikoen beskrevet på følgende måte:

«Det foreligger usikkerhet rundt hvordan regjeringen i USA vil håndtere personvernspørsmål og aktører/personer som ikke anses som vennlige mot nåværende ledelse. Dette medfører igjen usikkerhet om amerikanske aktører vil etterleve relevant personvernlovgivning i EU. Det juridiske grunnlaget for overføring av personopplysninger kan falle bort.

Dersom både tillit og overføringsgrunnlag faller bort, vil det kunne oppstå en situasjon hvor det i Norge blir et krav om at det må migreres bort fra amerikanske skytjenester og tilhørende leverandører som vi i dag er svært avhengige av. Sannsynligheten for at det blir behov for slike tiltak vurderes pr. i dag som lav, men det vil ha alvorlige konsekvenser da det vil være tid- og ressurskrevende og bli kostbart.

Hemit angir dels på bakgrunn av disse problemstillingene en økt risiko for svikt i leveranse av kritisk utstyr eller tjenester, og har kartlegging av avhengigheter til amerikanske leverandører av tjenester og applikasjoner på sin tiltaksliste. Foreslått risikoreduserende tiltak på regionalt nivå er en innledende utredning av hvordan en exit-strategi fra amerikanske skytjenester og leverandører kan se ut.»

Den rettslige situasjonen når det gjelder bruk av internasjonale tjenester og selskaper, har vist seg å innebære noe usikkerhet. Eksempelvis fikk EU-domstolens avgjørelse i den såkalte Schrems II dommen72 stor betydning for overføring av personopplysninger til USA. Overføringsbegrepet omfattet også tilgang til personopplysninger fra USA, eksempelvis ved fjernsupport. I dag er EU-US Data Privacy Framwork gjeldende og bidrar til rettslig avklaring73.

Ved bruk av internasjonale kommersielle leverandører følger det også usikkerhet knyttet til eierskap. I Nasjonal skytjeneste – konseptvalgutredning fra 2023 uttaler NSM at mulighet for oppkjøp og fusjoner i verdikjeden gjør det utfordrende å beholde kontroll og oversikt over tid. Det gjelder etter vårt syn ikke bare de internasjonale leverandørene. Også eierskapsstrukturer i det norske markedet er sårbare for strategiske oppkjøp fra utenlandske aktører.74

Videre uttaler NSM at markedskonsentrasjonen gir også en risiko for at store mengder beskyttelsesverdige data og systemer samles hos én eller få leverandører75.

Nå er dette likevel ikke direkte sammenlignbart for Helseplattformen. Helseplattformen driftes, utvikles og forvaltes av det norske selskapet Helseplattformen AS. Helsedata og personopplysninger er lagret i Norge under kontroll av Helseplattformen AS. Epic er leverandøren av programvaren til Helseplattformen. Programvare, oppdatering og utvikling leveres fra Epic, samt teknisk support på løsningen. Helseplattformen har per høsten 2025 ikke lagring eller andre skybaserte tjenester fra Epic.

Ved en eventuell konflikt med leverandøren eller andre forhold som medfører at leverandøren ikke lenger kan eller vil utføre tjenester, vil det imidlertid på kort sikt innebærer manglende oppdateringer av programvaren og manglende support. Konsekvensene på kort og lang sikt må vurderes av helsevirksomhetene, inkludert plan for exit, om etter det vi er kjent med ikke eksisterer per i dag.

Vi har fått opplyst at det for Helseplattformen ikke er utarbeidet en helhetlig exit-plan, dvs. en strukturert plan for hvordan man kan avslutte avtalen/tjenesten og gå over til en annen løsning. Manglende exit-plan for Helseplattformen har potensielt flere konsekvenser for aktørene, for eksempel:

• Dersom det skulle oppstå konflikt med leverandøren (Epic) eller andre forhold som gjør at leverandøren ikke lenger kan eller vil levere tjenester, vil det på kort sikt føre til manglende oppdateringer av programvaren og manglende support. På lengre sikt kan det bli nødvendig å migrere til et annet system, noe som kan være svært tid- og ressurskrevende og medføre betydelige kostnader. Uten en plan for dette står aktørene dårlig rustet til å håndtere en slik situasjon.
• Sårbarhet for regulatoriske endringer og sikkerhetskrav: Eventuelle endringer i regelverk (for eksempel knyttet til nasjonal kontroll over helsedata), kan utløse behov for tilpasninger eller endringer i Helseplattformen.
• Uten en exit-plan vil trolig avhengigheten av dagens leverandør og teknologi øke. Dette kan svekke forhandlingsposisjonen, og gjøre det vanskeligere å stille krav om forbedringer, sikkerhet eller pris.
• Uten en exit-plan er det vanskelig å estimere hvor mye tid og ressurser som vil kreves for å migrere til et nytt system, og hvilke konsekvenser dette vil ha for tjenestene.

Oppsummert innebærer manglende exit-plan at aktørene står i en sårbar situasjon dersom det skulle bli nødvendig eller ønskelig å forlate Helseplattformen.