4 Oppsummering fra intervjuene

Dette kapitlet bygger på de kvalitative intervjuene som er beskrevet i kapittel 2.2.1. Vi har intervjuet informanter på ulike nivåer både ledere, klinikere, tillitsvalgte, personvernombud, merkantilt og administrativ personell for å få med ulike perspektiver.

Vi trekker frem fordeler og ulemper for ulike brukere av Helseplattformen med særlig fokus på helsefaglige, økonomiske, tekniske, organisatoriske og juridiske konsekvenser. Alle påstander i kapitlet er basert på intervjuer, og ikke våre vurderinger. Vår egen analyse fremkommer i kapittel 7.

Kapitlet er organisert slik at under hvert av temaene presenteres først fordeler og ulemper for pasienter, kommunehelsetjenesten og deretter erfaringer fra spesialisthelsetjenesten. Til slutt presenteres juridiske konsekvenser.

Kapitlet beskriver også Vanylven kommune, som den eneste kommunen hvor alle helsetjenester, inkludert fastlegen, har tatt i bruk Helseplattformen.

4.1 Pasienter

Informantene under dette temaet ble bedt om å vurdere fordeler og ulemper av Helseplattformen med særlig fokus på helsefaglige og juridiske konsekvenser for de ulike pasientgruppene. De ble spurt om de har opplevd endringer i behandlingskvalitet og pasientsikkerhet, samt samhandling og informasjonsflyt. Videre ble de spurt om endringer i opplevd personvern og informasjonssikkerhet.

4.1.1 Fordeler for pasienter

Intervjuene viser at det er en høy grad av enighet om at pasientene som benytter et sykehus eller kommune som bruker Helseplattformen i hovedsak er fornøyde, og opplever at løsningen gir bedre samhandling både med, og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Informantene gir uttrykk for at det er en betydelig fordel at helsepersonell har oppdatert og tilgjengelig informasjon når pasienter beveger seg mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Det fremheves at pasientene kan være trygge på at helsepersonellet har relevant og oppdatert informasjon, og at de slipper å gjenta informasjon. Informantene svarer videre at tilgang på prøvesvar, radiologiske undersøkelser og legemiddelbruk er viktig for pasientsikkerheten. Dette er særlig viktig for pasientgruppene som benytter både kommune- og spesialisthelsetjeneste.

For utskrivningsklare pasienter vektlegges det fra kommunenes side at det er særlig positivt at kommunene har innsikt i hva sykehusene gjør i sanntid, og kan i større grad enn tidligere forberede og tilpasse tjenestetilbudet i kommunene til pasientenes behov. Informantene opplever dette som en stor fordel, sammenliknet med andre journalsystemer hvor kommunene ikke har tilgang på sanntidsinformasjon fra sykehuset. Informantene som jobber med utskrivningsklare pasienter i kommunene mener også at tilgangen på sanntidsinformasjon gir de større muligheter til å utfordre hvorvidt pasientene faktisk er utskrivningsklare. De mener videre at dersom utfordringen er vellykket, og pasienten forblir på sykehus, gis pasientene bedre behandling, på riktig tjenestenivå.

Respondentene uttrykker bred enighet om at kronikere og eldre med sammensatte lidelser opplever økt grad av kontroll over egen helse gjennom å ha lett tilgang på informasjon fra alle deler av helsetjenesten. De kan lett dele informasjon med pårørende og andre slik at oppdatert informasjon er tilgjengelig for de som har behov. Informantene mener også at Helseplattformen medfører spart tid på booking for pasienter som har hyppig kontakt med helsetjenesten.

Informantene som jobber i akuttforløpet, opplever store fordeler for pasienter21. Det trekkes særlig frem som positivt at legevakten har oppdatert informasjon om tidligere og pågående behandlinger og medisinering i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er en klar tendens at respondentene oppgir å ha erfart at dette gir tidsbesparelser for både helsepersonell og pasienter, samt økt kvalitet i behandlingen. Enkelte respondenter mener også at legevakter som er koblet på Helseplattformen reduserer antall innleggelser.

Informantene svarer at HelsaMi er en av de store fordelene med Helseplattformen. Pasienter sparer verdifull tid med digital timebestilling i både kommuner og sykehus. HelsaMi gjør også hverdagen enklere gjennom Pasientoppfølgingsprogram. Dette gir pasienter tilpasset oppfølging fra helsevesenet, uten krav om fysisk tilstedeværelse.

Kilde: Helseplattformen

4.1.2 Ulemper for pasienter

Samtlige klinikere og brukerrepresentanter mener at legemiddelhåndteringen i Helseplattformen ikke fungerer etter hensikten. De påpeker at legemidler er et kjerneområde for pasientsikkerheten, og det er meget viktig at dette gjøres riktig. De utdyper at ulempene skyldes flere forhold. For det første så kan ikke pasientene være sikre på at legemiddellisten som ligger i Helseplattformen, og dermed HelsaMi, er riktig. Fastleger og legevakt står i hovedsak utenfor Helseplattformen, noe som gjør at legemidler registreres flere steder. Informantene svarer også at medisiner/resepter både forsvinner og dukker dobbelt opp i HelsaMi. Dette oppleves som frustrerende og utrygt.

Respondentene mener det er en betydelig ulempe at fastleger, legevakt og et utvalg kommuner ikke er koblet på Helseplattformen. De peker på at fastlegene og legevakten må være sammen med kommune- og spesialisthelsetjenesten for å oppnå de helhetlige tjenestene brukerne etterspør.

«Riksrevisjonen har en tydelig anbefaling om å legge til rette for størst mulig oppslutning om Helseplattformen fra kommuner, fastleger og avtalespesialister. Status i dag er at det knapt nok er framdrift i forhold til dette og dette kan oppfattes som et svik mot den tillit som brukerutvalgene har vist gjennom sin støtte, hvor fastlegeløsningen er bunnplanken.»

Notat fra Helseplattformens brukerutvalg, 22.08.25

Gjennomgående viser intervjuene at det er uheldig med to løsninger for pasientkommunikasjon. Pasienter opplever fragmentering da de mottar informasjon og påminnelser fra både HelseNorge og HelseMi. De utdyper videre at det er frustrerende å motta varsler og informasjon i to forskjellige apper. Aktører utenfor Helseplattformen bruker HelseNorge som kommunikasjons- og informasjonsportal, samt selvbetjeningsløsninger.

Kilde: HelseNorge.no

4.2 Kommunehelsetjenesten

Informantene under dette temaet ble bedt om å vurdere fordeler og ulemper innenfor alle utredningsområdene. Det er intervjuet respondenter innen både økonomi, helsefag, juss, teknologi og organisasjon innenfor ulike områder og på ulike nivåer. Dette inkluderer legevakt, fastleger22, hjemmetjenesten, psykisk helsehjelp, tildelingskontor, administrasjon, økonomiansvarlige m.m.

4.2.1 Fordeler for kommunehelsetjenesten

Informantene er fornøyde med tilgangen på informasjon, spesielt fra sykehusene. De uttrykker at Helseplattformen understøtter tilgang til oppdatert og relevant informasjon for de aktørene som er i pasientens behandlingskjede. Dette gjør at helsepersonell har oppdatert informasjon om pasienter som beveger seg mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Informantene trekker særlig frem at tilgangen letter både planlegging og styring, og øker effektiviteten for både helsepersonell og merkantilt personell. De uttrykker videre at de sparer tid da de tidligere brukte mye tid på å etterspørre dokumentasjon.

En fordel som trekkes frem av de kommunale respondentene er at kommunene kan forberede seg på at pasienten kommer hjem fra sykehus, og at de kan se eventuelle behandlinger i legevakt (der legevakten er koblet på). Gjennom Helseplattformen kan de se hvilken behandling pasienter har mottatt, eventuelt mottar, samt lab- og prøvesvar. Respondentene trekker frem pasientplanen som en styrke for behandlingskvaliteten. Her samles problemstilling, mål, intervensjon og tiltak. Planen oppretter oppgaver dynamisk, og følger pasienten gjennom hele behandlingsløpet. I hovedsak mener de kommunale respondentene at økt tilgang på informasjon øker behandlingskvaliteten i kommunene.

De kommunale respondentene trekker særlig frem en betydelig fordel for utskrivningsklare pasienter. Gjennom innsikt i sykehusets opphold og behandling kan de utfordre hvorvidt en pasient er meldt utskrivningsklar for tidlig. De uttrykker videre at Helseplattformen har gitt økonomiske besparelser for kommunene gjennom at utskrivningsklare pasienter har lengre opphold på sykehus nå, enn tidligere.

Helseplattformen har hatt særlig stor betydning for utskrivningsklare pasienter. Etter at Helseplattformen ble tatt i bruk motstrider vi sykehuset oftere enn før. Dette har resultert i færre bøter og bedre pasientsikkerhet.

Intervju med kommunal representant

Samtlige respondenter mener at samhandlingen mellom sykehus og kommuner, og på tvers av kommuner har blitt bedre med Helseplattformen. Det trekkes særlig frem at dette er en fordel for kommunene. Kommunene har, gjennom oppgavefellesskapet, utarbeidet felles prosedyrer og retningslinjer, felles faglig styring gjennom standarder, og tilgang på spisskompetanse og erfaring på tvers av kommunene. Respondentene mener også det gir kommunene mulighet til å ha en felles kommunikasjon med både Helseplattformen AS og spesialisthelsetjenesten. De mener dette gir økt forståelse for behov både mellom kommuner og sykehus, og på tvers av kommuner. Det gir også Helseplattformen AS én kommunal styringsstruktur å forholde seg til.

Kilde: Helseplattformen

Samtlige kommunale respondenter trekker frem sikker chatsom en stor fordel med Helseplattformen. Gjennom sikker chat kan de kommunisere raskt og enkelt med andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. De uttrykker at de sparer tid sammenliknet med tidligere da sikker chat gjør at de slipper å ringe andre behandlere for å avklare enkeltproblemstillinger eller etterspørre dokumentasjon.

Kilde: Helseplattformen

Respondenter fra hjemmetjenesten mener Helseplattformen har gitt økt behandlingskvalitet og effektivitet. Det gjelder særlig ved bruk av mobilversjonen av Helseplattformen (Rover). Respondentene i hjemmetjenesten mener særlig det er positivt at de kan se og dokumentere pasientinformasjon mens de er på farten og nært pasienten, ta bilder av sår og sårstell og kommunisere med andre enheter i både kommune- og spesialisthelsetjenesten via sikker chat. Respondentene mener de har mer tid med pasientene enn før, og har mindre kontortid. I tillegg uttrykker respondentene at Rover er lett å lære seg for nyansatte og vikarer, og krever lite opplæring.

Kilde: Helseplattformen

Respondenter fra tildelingskontorer og andre administrative enheter er fornøyde med mulighetene for rapportering som Helseplattformen gir. Rapporteringsverktøyene i Helseplattformen gir et detaljert innblikk i driften, inkludert kapasiteten på de ulike avdelingene, som gjør det enkelt å fordele arbeidslister på en effektiv måte. Rapportene gir overblikk over status på leveranser og ressursbruk. Selv om de ansatte er positive til rapporteringsverktøyene, oppgir mange at de kun benytter en liten del av funksjonaliteten.

Respondentene på legevakt opplever betydelige fordeler ved å være tilkoblet Helseplattformen. Dette på tross av at kun to legevakter benytter systemet. Respondentene mener at systemet gir økt effektivitet og kvalitet gjennom tilgang på behandlingshistorikk fra både sykehus og hjemmetjenesten. Respondentene trekker særlig frem at tilgang på tidligere lab- og prøvesvar, har medført en reduksjon i antall reinnleggelser. Helsepersonell på legevakten kan sammenlikne prøvesvar over lengre tid, og dermed i større grad vurdere om pasientene har behov for innleggelse.

4.2.2 Ulemper for kommunehelsetjenesten

Respondentene uttrykker at det ligger svært mye informasjon i systemet, noe som medfører redusert effektivitet. De mener dette i hovedsak skyldes flere forhold. For det første bruker helsepersonell mye tid på å lete etter relevant informasjon. Det er en «information overload» i Helseplattformen, noe som gjør at brukervennligheten i systemet oppleves som dårlig. Respondentene peker særlig på at legemiddelmodulen ikke fungerer etter hensikten. Det er en klar tendens i svarene at helsepersonell ikke stoler på legemiddellisten i Helseplattformen, og at de som har tilgang på Kjernejournal bruker denne for å finne oppdatert legemiddelinformasjon. De oppgir at dette medfører dobbeltarbeid, og dermed redusert effektivitet.

Respondentene bruker også mye tid på å finne ut hvor informasjon skal registreres. Samtlige respondenter mener dette skyldes en kombinasjon av lav brukervennlighet og krevende opplæring. Det er store forskjeller blant de ansatte med tanke på teknisk kompetanse og interesse, og for enkelte går det med mye tid til å hjelpe kolleger i systemet. Merk at dette i mindre grad gjelder hjemmetjenesten, se kapittel 4.2.1 for ytterligere informasjon.

Respondentene fra kommunehelsetjenesten trekker frem at det er en betydelig ulempe for informasjonsflyten i plattformen at fastleger og legevakter ikke er koblet på. De er sentrale elementer for informasjonsflyten i helsetjenesten, og de mener det medfører dobbeltarbeid for helsepersonell at de må sjekke Helseplattformen, samt ringe fastlege og legevakt for å finne informasjon. Enkelte respondenter mener også at det er en ulempe at enkelte kommuner ikke er koblet på. Det reduserer gevinstrealiseringen og utveksling av informasjon på tvers av kommunene.

Samtlige respondenter mener at prosessen for å få til endringer i Helseplattformen er kompleks og tar uhensiktsmessig lang tid. De mener dette gjelder både feilretting og ønske om endringer i brukerflaten til systemet. De utdyper at dette skyldes en konsensusbasert beslutningsmodell hvor aktører må være enige om endringer, før endringsønsker sendes til Epic. Respondentene opplever at det til syvende og sist er Epic som prioriterer og beslutter eventuelle oppdateringer og/eller endringer i Helseplattformen, og at disse prioriteringene ikke alltid er i tråd med helsetjenestens ønsker. Respondentene mener dette bidrar til redusert brukervennlighet, effektivitet og kvalitet i arbeidet.

4.2.3 Om Vanylven kommune

Vanylven er en spesiell kommune i Midt-Norge, som den første og eneste som har alle sine helsetjenester på samme journalsystem. Vanylven legesenter, som huser fastleger og legevakten, tok i bruk fastlegemodulen i Helseplattformen i desember 2023, og i april 2025 ble resten av helsetjenestene koblet på. Vanylven legesenter driftes av kommunen, lik som Øya legesenter i Trondheim, og det er kommunen som betaler for Helseplattformen.

I samtale med helsepersonell i Vanylven kommune uttrykkes det at Helseplattformen oppleves som en stor fordel for samhandlingen i kommunen. Tilgang på sanntidsopplysninger fra andre helsetjenester gir grunnlag for å ta gode beslutninger i møte med pasienter. Flyten i pasienthåndtering går mye raskere med Helseplattformen, og det oppleves at man sparer mye tid på å lete etter informasjon sammenliknet med før innføringen. Kommunikasjon med sykehuset fungerer godt, og bidrar til felles forståelse mellom lege, sykehus og hjemmetjeneste. Sikker chat fremheves som et kroneksempel på at samhandlingen har blitt bedre. Det trekkes frem som en fordel at sykehuset kan be om og lese målinger fra hjemmetjenesten. Lesetilgang i ambulansen bidrar til bedre beslutninger ved at enkelte pasienter kan behandles ute og unngå unødvendige innleggelser. Helsepersonell i Vanylven opplever at HelsaMi fungerer godt for pasientene, både for resepter og å bestille timer, samt å gi pårørende tilgang til helseinformasjon.

Det er viktig å dele informasjon med pasientene for å gi dem eierskap til egen helse.

Intervju med helsepersonell i Vanylven kommune

I motsetning til annet helsepersonell Vista Analyse har snakket med, er respondenter fra Vanylven fornøyde med legemiddelmodulen. Varsler om feil medisinering oppleves som en god sikkerhetsmekanisme som bidrar til økt pasientsikkerhet.

4.3 Spesialisthelsetjenesten

Informantene under dette temaet ble bedt om å vurdere fordeler og ulemper innenfor alle utredningsområdene. Det er intervjuet respondenter innen både økonomi, helsefag, juss, teknologi og organisasjon innenfor ulike områder og på ulike nivåer. Dette inkluder helsepersonell i både poliklinikk, akuttmottak, sengepost og psykiatri.

4.3.1 Fordeler for spesialisthelsetjenesten

Respondenter i spesialisthelsetjenesten oppgir også at det er en fordel at Helseplattformen understøtter tilgang til oppdatert og relevant informasjon23. Det gjelder informasjon om behandling i andre sykehus i regionen, men også lab- og prøvesvar, informasjon om sårstell fra kommunehelsetjenesten og informasjon om rus- og psykiatripasienter. Tilgang på informasjon om rus- og psykiatripasienter trekkes frem som særlig viktig for akuttmottaket. Sykepleiere trekker frem at de nå opplever å være en del av et helhetlig pasientforløp, og mer involvert i pasientbehandlingen.

Deling av informasjon til og fra laboratorietjenester trekkes frem som særlig positivt. Respondentene uttrykker at informasjonsdelingen kan ha ført til færre undersøkelser, og mer gjenbruk av tidligere undersøkelser. Videre uttrykker respondenter innen laboratorietjenester at Helseplattformens beslutningsstøtte og veiledningsmekanismer har ført til økt standardisering av prosedyrer. Standardisering av prosedyrer kan ha medført økt kvalitet i arbeidet på lab.

Respondentene oppgir at det er en stor fordel at ambulansetjenesten har tilgang til pasientjournaler gjennom HP Link. Dette gir dem mulighet til å se tidligere og pågående behandlinger, samt annen kritisk informasjon som understøtter behandlingen under utrykning. Dette øker kvaliteten i behandlingen, og legger til rette for videre behandling i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

4.3.2 Ulemper for spesialisthelsetjenesten

Samtlige respondenter uttrykker frustrasjon ved brukervennligheten i Helseplattformen. Systemet oppleves som tungvint og lite intuitivt. De opplever å bruke mer tid på skjerm, og mindre tid på pasienter. De mener at produktiviteten har blitt lavere sammenliknet med tidligere, og at kvaliteten på tjenesten har blitt redusert. Merk at respondentene opplyser om en viss grad av variasjon, mellom både sykehus og avdelinger. For det første opplever leger at utfordringene er større enn sykepleierne. Det gjelder spesielt bruk av legemiddelmodulen, men også at andre oppgaver. For det andre uttrykker de at utfordringene er større i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre-Romsdal, enn på St. Olavs. De mener dette skyldes at St. Olavs har brukt systemet lengre enn de andre sykehusene. For det tredje er utfordringene større på sengepost, enn i akuttmottak og i poliklinikk. På generelt grunnlag viser likevel datagrunnlaget, uavhengig av både stilling, avdeling og geografisk lokasjon, at brukere av systemet opplever følgende utfordringer med brukervennligheten:

• Systemet krever mange klikk for å utføre enkle oppgaver
• Respondentene opplever at det kreves mange trykk for å utføre oppgaver i systemer. Det gjelder særlig oppgaver hvor det er pasientforløp som krever samhandling mellom ulike enheter i sykehuset, for eksempel fra akutt til sengepost. Respondentene i poliklinikk opplyser at systemet fungerer godt for pasienter som har et enkelt pasientforløp, mens opplyser at det er krevende med inn- og utskrivninger.

Systemet er veldig rigid, samtidig som det er veldig mange måter å gjøre ting på. Når det krever så mange klikk for å fullføre en oppgave er det stor sannsynlighet for å gjøre feil.

Intervju med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten

• Systemet gir mange varsler som oppleves som irrelevant
• Respondentene opplever at systemet gir varsler som ikke er til hjelp, og oppleves som irrelevante. De uttrykker at varsler kunne vært et nyttig styringsverktøy for å styrke pasientsikkerheten, og støtte personell i utførelsen av oppgaver. For å spare tid rapporterer respondentene at de trykker bort varsler, uten å ta stilling til varslene.

Mange av varslene er feil eller irrelevante, og det kommer så mange at vi er blitt vant til å trykke dem vekk uten å lese dem. Samtidig savner vi noen varsler som åpenbart ville vært nyttige, hvis de var godt utført.

Intervju med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten

• Legemiddelmodulen er tungvint, og fungerer ikke etter hensikten
• Samtlige respondenter opplyser at legemodulen oppleves som tungvint og lite intuitiv, og at den ikke fungerer etter hensikten. Utfordringene skyldes flere forhold, men de trekker særlig frem at det er vanskelig å finne riktig medikament på grunn av et omfattende kodeverk, at det er for mange klikk og at det gis mange unødige varsler. De opplever også at medisiner/resepter forsvinner eller at det er duplikater i systemet. Respondentene oppgir at det er vanskelig få oversikt over medisiner, og at de bruker mye tid på legemiddelsamstemming. I mange tilfeller er det for mange kontaktpunkter og notater som man må lete gjennom. Det oppgis om at legemiddellister dobles og tredobles når journalen overføres mellom aktører, og må ryddes manuelt.

Legemiddelsamstemming tar mye tid, spesielt for pasienter med tidligere innleggelser. Eksempelvis er det håpløst å finne legemidler fra sist gang pasienten var på intensiven.

Intervju med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten

• Tidkrevende å både legge inn og finne informasjon
• Respondentene opplever at det er tidkrevende å både legge inn og finne informasjon i Helseplattformen. De uttrykker at det er mange måter å registrere informasjon på, og at det ikke er enkelt å finne ut hvor informasjonen skal legges. Samtidig opplever de at det er krevende å både finne og filtrere relevant informasjon. Informasjonen kan ligge flere steder og det er ikke entydig hvordan de skal finne riktig informasjon. De opplever også en overflod av informasjon da det ligger informasjon i systemet som ikke er relevant for deres oppgaver. De uttrykker at det er mulig å filtrere bort informasjon gjennom å personalisere arbeidsflaten, men at de da er redd for å gå glipp av viktig informasjon. De uttrykker frustrasjon over at det selv etter mange runder med feilrettinger og forbedringer finnes mange muligheter for å gjøre feil i systemet.

Helseplattformen gir information overload. Man må lese gjennom mye informasjon og klikke gjennom mange faner og dokumenter for å finne det man leter etter. Det gjør at viktig informasjon ikke fanges opp.

Intervju med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten

Respondentene trekker frem at innføringen av Helseplattformen har betydelige økonomiske konsekvenser24for sykehusene. De trekker særlig frem at innføringen har kostet mye penger og ressurser, uten at de opplever økt behandlingskapasitet. De opplever også at det brukes mye ressurser på opplæring, både på nye og eksisterende ansatte. Respondentene peker på at mange fikk opplæring før systemet var ferdig tilpasset og testet, noe som gjorde opplæring mindre relevant.

4.4 Kort om juridiske konsekvenser

Nedenfor følger en oppsummering av våre intervjuer og tilbakemeldinger vi har mottatt fra informanter, med særlig vekt på rolleforståelse, tilgangsstyring og rutiner og lovforståelse. Oppsummeringen bygger på innspill fra et bredt spekter av informanter, inkludert kommuneadvokater, personvernombud, helsepersonell og representanter fra ulike kommuner, helseforetak og Helseplattformen AS. For ordens skyld presisere vi at punkt 4.4 kun er en oppsummering av informantenes innspill, og ikke vår analyse. Denne fremkommer i punkt 7.8.

4.4.1 Juridiske fordeler

Flere informanter gir uttrykk for at innføringen av Helseplattformen har gitt flere juridiske fordeler, blant annet knyttet til tydeligere rolleforståelse, fokus på tilgangsstyring, utvikling av felles rutiner og lovforståelse på tvers av helsetjenestenivåer.

Flere informanter, særlig fra kommunesiden, peker på at Helseplattformen har bidratt til en mer strukturert og tydelig fordeling av ansvar mellom aktørene. Gjennom enkeltvedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er det et fordelt dataansvar, der Helseplattformen AS er gitt et sentralt ansvar, avgrenset mot helsefaglige vurderinger mm. I brev til HOD 26. mai 2025 om evaluering av vedtaket, uttaler kommunene:

Vårt samlede standpunkt er at samarbeidet er inngripende for en hel region, så dataansvaret bør reguleres av myndighetene enten i vedtak eller forskrift. Vedtaket har etter vårt syn fungert tilfredsstillende på de fleste punkter.

Noen informanter gir også i intervjuene uttrykk for at innføringen av Helseplattformen er en fordel særlig for mindre kommuner med begrenset juridisk kompetanse, som nå får tilgang til felles juridisk tolkning og støtte gjennom fellesskapet.25 Helseplattformen AS trekker også fram at vedtaket innebærer at selskapet slipper administrering av et stort antall avtaler mellom partene.

Med Helseplattformen er det etablert rollebasert tilgangsstyring basert på fastlagte prinsipper. Dette innebærer at helsepersonell i prinsippet kun skal få tilgang til informasjon de har tjenstlig behov for («need-to-know»), og at det finnes mekanismer som «break the glass» for ytterligere tilgang, med krav om begrunnelse. Flere informanter fremhever at dette gir bedre kontroll og sikkerhet enn tidligere systemer.

Flere informanter fremhever at Helseplattformen legger bedre til rette for utvikling av felles prosedyrer og dokumentasjonspraksis på tvers av kommuner og helseforetak. Særlig informanter fra mindre kommuner opplyser at Helseplattformen gir mulighet for å standardisere rutiner og lovforståelse, for eksempel gjennom felles opplæringsplaner, retningslinjer mm. Dette mener de at bidrar til økt rettssikkerhet og pasientsikkerhet, samt bedre etterlevelse av lovpålagte krav.

Helseplattformens organisering og struktur legger til rette for dokumentering i pasientforløpet, noe som ifølge noen informanter gir bedre sporbarhet og et mer helhetlig bilde av pasientforløpene.

Ingen av informantene i helseforetak eller kommuner har gitt uttrykk for at de mener at det er kontraktsrettslige forhold som er til hinder for at helseforetak eller kommuner beslutter å benytte et annet journal- eller samhandlingssystem i fremtiden når kontrakten med Epic utløper.

4.4.2 Juridiske ulemper

Enkelte informanter trakk frem flere juridiske utfordringer knyttet til bruk av Helseplattformen, særlig innen personvern, dataansvar, tilgangsstyring og dokumentasjon.

Våre undersøkelser viser at kommunene og helseforetakene har ulikt syn på HOD-vedtaket om dataansvar. Som det fremgår over, er kommunene er gjennomgående positive26, men helseforetakene ønsker en annen løsning for dataansvar i fremtiden, jf. Helse Midt-Norges brev til HOD den 1. mai 2025. I brevet uttales at helseforetakene primært ønsker bilaterale avtaler som samarbeid om behandlingsrettede helseregistre, jf. Pasientjournalloven § 9.

Helseforetakene ønsker primært at enkeltvedtaket skal oppheves og at dette erstattes med bilaterale avtaler om samarbeid om behandlingsrettede helseregistre, jf. Pasientjournalloven § 9. Flere av helseforetakene har peker på at på lengre sikt kan en forskrift være en god løsning.

Enkelte informanter gir uttrykk for og viser til avviksmeldinger som gjelder tilgangsstyring, eksempelvis at informasjon som ikke er nødvendig for den aktuelle arbeidsoppgaven, likevel er tilgjengelig i systemet. Dette reiser, ifølge informantene, spørsmål om tjenstlig behov og eventuelt brudd på taushetsplikten for helsepersonell. Selv om tilgangsstyringen i Helseplattformen har blitt forbedret, er det fortsatt noe usikkerhet blant enkelte informanter.27 Det er også fortsatt avviksmeldinger til Datatilsynet som gjelder tilgangsstyring. Personvernombudene vi har snakket med, vurderer systemet som trygt, men peker blant annet på manglende kontrollrutiner og utilstrekkelig bruk av loggdata.

Usikkerhet om dokumentasjonsplikt i journal ved bruk av sikker chat er trukket fram av enkelte informanter. Det er pekt på at Helseplattformen har forbedret dokumentasjonsgrunnlaget generelt, men at det gjenstår å avklare hvordan kommunikasjon via chat skal journalføres i henhold til gjeldende regelverk, og hvem som er ansvarlig for journalføringen.

Brukerutvalget har trukket fram enkelte utfordringer med deling av sensitiv informasjon med pårørende i HelsaMi. Det er vist til usikkerhet om mulighet til å skjerme informasjon og deling av informasjon eksempelvis for minoriteter.

I tillegg har det fra enkelte informanter vært trukket fram diskusjoner med leverandøren Epic om brukervilkår og bruksdata fra HelsaMi til tjenesteutvikling, men her har det vært en utvikling høsten 2025, jf. blant annet møtereferat fra Helseplattformens Brukerutvalg 13. oktober 2025. I referatet vises det til enighet med Epic om nye vilkår for bruk av HelsaMi-appen. Helseplattformen AS har den 21. november 2025 opplyst at nye vilkår for bruk av HelsaMi nå er publisert.

Enkelte informanter har vist til utfordringer med etterlevelse av personvernregelverket, herunder at løsningen per i dag ikke har etablert rutiner for sletting av pasientdata, inkludert i HelsaMi. Alt lagres, og arbeidet med kartlegging og etablering av slettemuligheter er ikke påbegynt ifølge enkelte informanter. Fra andre er det vist til at den enkelte aktør må utarbeide rutiner i sin organisasjon, og det er brukerveileder i Helseplattformen på hvordan dette skal meldes inn til Helseplattformen AS.

Selv om Helseplattformen har fått forbedret løsninger for logging og tilgangskontroll, er det fortsatt mangler i hvordan loggene brukes og forstås ifølge informantene.

Grensegangen mellom helsefaglige- og personvernrettslige vurderinger skaper ifølge noen informanter utfordringer. Det gjelder eksempelvis rollefordelingen hvor dataansvaret ligger hos Helseplattformen AS, mens ansvaret for forsvarlig behandling og pasientsikkerhet ligger hos helseforetak, kommuner mv. Dette fremgår eksempelvis av kommunenes brev til HOD 26. mai 2025.

Det er fra enkelte informanter også nevnt utfordringer rundt sletting og arkivering av informasjon.