Europaparlamentets plenumssesjon 26.-29. oktober

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Migrasjon og flyktningkrisen var nok en gang tema for hoveddebatten under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg 26.-29. oktober.

Europaparlamentet under annonseringen av vinneren av Sakharovprisen for 2016. Foto: European Union 2015.


Også denne gang dreide hoveddebatten seg om flyktningkrisen og migrasjon. Ellers ble det diskutert og stemt over en rekke forslag til lover og direktiver. Det er vanlig at denne delen av lovgivningsprosessen for alvor tar fart når parlamentet har vært i virksomhet ett års tid etter valget.

Migrasjon

I migrasjonsdebatten med Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker og rådspresident Donald Tusk om resultatene fra møtet i Det europeiske råd 15.10., minitoppmøtet om Vest-Balkan-ruten 25.10. og om forberedelsene til Valletta-møtet 11.-12.11., var tonen dyster. Potensialet til å forstyrre europapolitikken var et gjennomgangstema. Sammenfallet av flere kriser ble understreket: Europas framtid står på spill. Den største konservative gruppen (EPP), sosialdemokratene (S&D) og de liberale (ALDE) brukte mange ord på kløften mellom EU-tilhengerne som vil bygge og kritikerne som vil ødelegge.

Valgresultatet i Polen ble ikke kommentert så mye i plenum, men flere av de politiske gruppene uttrykte stor bekymring på sine pressekonferanser. EPP kunne ikke forstå kritikken mot Ungarns statsminister Viktor Orban når det var så mange sosialdemokratiske regjeringer som sto for omtrent den samme politikken. Også medlemsstatenes regjeringer fikk gjennomgå: De tiltakene som det var oppnådd enighet om på toppmøter, lot fortsatt vente på seg. Gruppen av britiske og polske konservative (ECR) mente derimot at konfliktlinjen går mellom ulike syn på hvordan flyktningkrisen skal løses. Man måtte slutte å gi signaler om at alle er velkomne og fokusere på de genuine flyktningene.

ALDE påpekte at mangelen på felles utenrikspolitikk hadde fått alvorlige konsekvenser: Mens EUs medlemsland satt ved bordet under Wien-kongressen i 1815, var ingen tilstede nå på Wien-møtet om Syria. EUs høyrepresentant for utenrikssaker Federica Mogherini måtte få et mandat når det gjaldt Syria.

Den kommende Valletta-konferansen ble omtalt, men ikke tildelt mye plass i innleggene. Tusk understreket følgende mål: Virkelig partnerskap med afrikanske land, rettferdige og rimelige ordninger for retur, muligheter for lovlig migrasjon og styrking av mottakerkapasiteten. Juncker sa at Europa ikke kunne komme til Valletta med de samme gamle løftene. S&D mente at forberedelsene til Valletta var preget av alt for mange formaliteter. De afrikanske landene må behandles som reelle demokratiske partnere for Europa. Man kan ikke nøye seg med å pumpe ut penger her og der. EU må bistå med å bekjempe korrupsjon, satse på utdanning og rettferdig fordeling.

Britiske UKIPs leder nevnte knapt nok flyktningene, men konsentrerte seg om å beskrive den nye gjennomføringen av Bresjnev-doktrinen: Land har bare demokratiske rettigheter hvis de er for EU. Den kommende folkeavstemningen i Storbritannia er en gylden anledning for alle som tror på demokrati.

Etter en stund tok en representant fra de grønne bladet fra munnen og uttalte at debatten var fryktelig selvopptatt. Her diskuterte man Europas krise, mens krisen var mye verre andre steder.

Sakharovprisen for tankefrihet for 2016 er tildelt Raif Badawi, den saudiarabiske bloggeren som ble dømt til ti års fengsel og 1000 piskeslag for å ha krenket islamske verdier. Se pressemelding fra S&D her.

Kommisjonens arbeidsprogram

Kommisjonens første visepresident Frans Timmermans presenterte arbeidsprogrammet for 2016. Kommisjonen holder fast ved tipunktsplanen som Juncker presenterte ved tiltredelsen i fjor. De 23 nye initiativene omfatter blant annet migrasjonsstyring, grenseforvaltning, energiunionen, arbeidskraftmobilitet, selskapsskatt, momshandlingsplan, EU-strategi for sikkerhets- og utenrikspolitikk, europeisk dagsorden for indre sikkerhet og en romstrategi. Styrking av den felles ytre grensen og asylrammeverket ble spesielt fremhevet. Kommisjonen vil presentere to tiltakspakker i løpet av 2016: En om grensekontroll med forslag om opprettelse av en egen europeisk kyst- og grensevakt, og en annen som skal ta for seg muligheten for lovlig immigrasjon til EU-området og en mer rettferdig byrdefordeling mellom medlemslandene (revisjon av Dublin-avtalen).

Timmermans understreket at alle forslagene tok sikte på å bygge opp en bedre lovgivningsagenda. Han minnet om at hvis ikke medlemstatene engasjerer seg, vil arbeidsprogrammet ikke gi resultater. Han hadde gått gjennom parlamentets resolusjon om ønskede prioriteringer og mente at graden av sammenfall var stor. Kommisjonen tok nok parlamentet mer på alvor enn det enkelte av de mest ekstreme parlamentsmedlemmene gjorde.

Debatten var preget av at selv om prioriteringene stort sett var kjente, var selve det skriftlige arbeidsprogrammet delt ut kort tid før. Det var forholdsvis få tilstede i salen. De fleste av de politiske gruppene uttrykte støtte til prioriteringene. Kritikken gjaldt det det som manglet – særlig var det ønske om et mer ambisiøst program når det gjaldt velferdstjenester og miljø. ECR ønsket konsentrasjon om økonomien, testen for alle EUs initiativ var om de gjorde det enklere eller vanskeligere for foretak.

EUs budsjett for 2016

I følge Lisboatraktaten har Rådet og Europaparlamentet like mye å si. Mens parlamentet finner mange gode formål som fortjener økt støtte, skal EUs medlemsstater (Rådet) betale regningene og tenderer til å regne ut hvor stor del av budsjettet som faller på deres egen stat. Striden kan se ut til å bli særlig hard i år. Europaparlamentet nøyde seg ikke med å foreslå å sette inn igjen alle Rådets kuttforslag, men fremmet også en rekke tilleggsforslag om bevilgninger særlig til migrasjon, men også blant annet til forskning, arbeidsprogrammer og ungdomstiltak. Se pressemelding fra ALDE-gruppen her.

Nå følger tre uker med forhandlinger med Rådet, der målet er å oppnå enighet mellom de to institusjonene i tide til at budsjettet kan godkjennes i parlamentet i slutten av november.

Omsetning av GMO-produkter

Kommisjonen foreslo tidligere i år at hvert enkelt medlemsland kan forby omsetning av produkter med genmodifiserte organismer, selv om produktene er godkjente sentralt i EU. Helse- og mattrygghetskommissær Andriukaitis ba parlamentet om ikke å avise forslaget, men heller fortsette forhandlingene med Rådet og Kommisjonen. Han viste til den fastlåste situasjonen i Rådet der det verken har vært kvalifisert flertall for eller mot å godkjenne nye GMO.

Som ventet avviste et nesten samlet parlament forslaget: 577 stemte mot, 75 for og 38 avholdende. Motstanden kommer fra både tilhengere og motstandere av GMO. Et viktig argumentet er at forslaget ville føre til en fragmentering av det indre markedet. I tillegg ønsker blant annet den grønne gruppen et totalforbud mot GMO. I debatten var det flere som mente EU også burde være mer restriktive i importen av GMO til kraftfôr, og at en større del av proteinene i kraftfôret burde dyrkes i EU. Bedre merking og mer åpenhet om GMO-bruk ble også etterlyst.

Kommisjonen blir nå bedt om å komme med et nytt forslag, men har hittil sagt at dette ikke er aktuelt.

Ny mat

EP har også drøftet og vedtatt et nytt regelverk for såkalt ny mat. Ny mat er definert som nyutviklet eller innovativ mat, mat som er produsert med nye metoder eller matvarer fra andre deler av verden som ikke har blitt brukt som mat i EU før 1997. En avtale med Rådet fra juni i år fikk tilslutning fra 359 representanter, mens 202 stemte mot og 127 avholdende. Nå skal Rådet formelt gjøre sitt vedtak.

Målet med det nye regelverket er at godkjenningen skal skje raskere, innsynet i prosedyrene skal bli bedre og innovasjon skal bli lettere. Nye produkter skal gjennom en sikkerhetsvurdering og godkjenning på EU-nivå. Dersom det er uro for virkningene på folkehelsen, skal Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjøre en vurdering.

De som stemte mot mente blant annet at regelverket ikke legger stor nok vekt på føre-var-prinsippet i forbindelse med bruk av nanomateriale i mat, at informasjonskravene til industrien var utformet på en måte som ville gjøre det lønnsomt å holde informasjon tilbake og at det ikke ble lagt tilstrekkelig vekt på dyrevelferd.

Roamingavgifter, skatteavtaler og luftkvalitet

Parlamentet vedtok å forby roamingavgifter fra juni 2017 (pressemelding fra EPP), samt nye regler som skal beskytte nettnøytralitet. Reglene for pakkereiser skal også tilpasses en digital tidsalder, ved at forbrukerne får samme rettigheter som ved bestilling hos reisebyrå.

Medlemslandenes enighet om å bytte informasjon om skatteavtaler med multinasjonale foretak ble av parlamentet karakterisert som utilstrekkelig.

Parlamentet ba også om strengere regler for nasjonale utslippstak for seks stoffer, for å bedre luftkvalitet.