Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024)

Til innholdsfortegnelse

Innsatsområde 1: Innsats for nyankomne flyktninger og innvandrere

Illustrasjon: Konsis

Regjeringen vil at innsatsen overfor nyankomne flyktninger og innvandrere skal styrkes. De må få oppdatert og enhetlig informasjon tidlig etter ankomst. Personer som får oppholdstillatelse skal ha kjennskap til hvilke rettigheter de har, hvilke lover og regler som gjelder og til ulike hjelpetjenester. Det skal innhentes mer kunnskap for å styrke kompetansen til ansatte i tjenestene som møter nyankomne og for å videreutvikle eksisterende tiltak.

Regjeringen gjennomfører en integreringsreform med mål om å styrke virkemidlene for å kvalifisere nyankomne flyktninger og innvandrere til arbeidsmarkedet. Sentralt for reformen er blant annet innføringen av ny integreringslov og standardiserte elementer til bruk i introduksjonsprogrammet. Elementene skal bidra til å gjøre det enklere for kommunene å tilby individuelt tilpassede kvalifiseringsløp med god kvalitet for deltakerne. Gjennom integreringsloven er det blitt obligatorisk for alle deltakere i introduksjonsprogrammet å delta i kurs i livsmestring. Kurset skal styrke deltakerens motivasjon og mestring i møte med nye forventninger og et nytt samfunn. Det er også blitt obligatorisk å delta på foreldreveiledningskurs for deltakere som har eller får barn. Informasjon om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold inngår i undervisningen i begge kursene.

Ny integreringslov medfører også endringer for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne. Blant annet øker timeomfanget for opplæringen i samfunnskunnskap fra 50 til 75 timer, og temaer fra undervisningsopplegget Norsk kultur og norske verdier for asylsøkere innlemmes i opplæringen. Asylsøkere vil ha plikt til å gjennomføre 25 av timene i samfunnskunnskap og 175 timer norskopplæring mens de oppholder seg i mottak. Revidert læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere trer i kraft 1. august 2021 og blir forskrift til integreringsloven. Der angis det som et mål at deltakerne skal kunne samtale om hva negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er, og om juridiske og personlige konsekvenser av dette.

Samlet skal integreringsreformen bidra til at flere flyktninger og innvandrere raskt blir en del av det norske samfunnet, får gode norskkunnskaper og en varig tilknytning til arbeidslivet. Det er kjent at noen personer i målgruppene for opplæring i mottak, opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og i introduksjonsprogrammet, ikke deltar. Det er viktig å gi informasjon i flere kanaler for å sikre at man også når ut til de som ikke deltar i ordningene. Videre er det behov for mer kunnskap om hvor mange som ikke deltar eller fullfører og hvorfor. Dette for å kunne utvikle målrettede tiltak for å bidra til at flest mulig i målgruppene deltar i ordningene.

Videre er det behov for mer kunnskap om hjelpebehovene til nyankomne som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det er også nødvendig å heve kompetansen i voksenopplæringen og i øvrige tjenester som møter nyankomne flyktninger og innvandrere.

Alle kommuner har etter krisesenterloven en plikt til å sørge for et krisesentertilbud for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krisesentertilbudet skal være et trygt, midlertidig og gratis botilbud. Omtrent en av ti beboere på krisesenter oppgir at de har opplevd æresrelatert vold eller tvangsekteskap. Både kvinner og menn er utsatt.

I noen tilfeller er det nødvendig for volds- og trusselutsatte nyankomne innvandrere å flytte fra kommunen de er bosatt i. Erfaring viser imidlertid at det er vanskelig å få til avtaler om flytting mellom kommuner i slike saker. Dersom reetablering i ny kommune ikke er mulig som sikkerhetstiltak, kan den utsatte stå uten trygge alternativer etter et krisesenteropphold.

Offentlige organers ansvar for å bruke tolk (tolkeloven)

Stortinget vedtok lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) i juni 2021. I dag bruker offentlig sektor for lite tolk, kvalitetskravene til tolker er ikke gode nok, det finnes for få kvalifiserte tolker og det mangler gode rutiner for å bestille tolk blant tolkebrukere. Omfattende bruk av ukvalifiserte tolker og at kravene til habilitet og taushetsplikt ikke overholdes godt nok, har ført til at det er lav tillit til bruken av tolker i offentlig sektor.

Hovedmålet med ny tolkelov er å tydeliggjøre offentlige organers ansvar for å bruke tolk og å bidra til en kvalitetsreform på tolkefeltet. Loven inneholder blant annet en plikt for offentlige organer til å bruke tolk. Videre inneholder loven krav om å bruke kvalifisert tolk når bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Loven stiller også krav til tolken, som god tolkeskikk, habilitet og taushetsplikt. God kvalitet på tolkingen bidrar til effektive offentlige tjenester og riktige avgjørelser og vil øke tilliten til tolketjenesten.

Digital fagressurs for introduksjonsprogrammet

Fagressurs for introduksjonsprogrammet er en nettressurs for de som planlegger og gjennomfører introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Nettstedet samler faglige anbefalinger, informasjon om obligatorisk og arbeids- og utdanningsrettet innhold i programmet, verktøy og informasjon om utvalgte temaer. Her finnes for eksempel de standardiserte elementene livsmestring i et nytt land og foreldreveiledning, samt læringsressursen Retten til å bestemme over eget liv om negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Læringsressursen brukes særlig i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Målgrupper for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Personer mellom 18–55 år har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram dersom de er bosatt i kommunen etter avtale med integreringsmyndighetene og har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i integreringsloven § 9:

  1. oppholdstillatelse som flyktning
  2. oppholdstillatelse som overføringsflyktning
  3. fornybar oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn
  4. begrenset oppholdstillatelse som medlem av barnefamilie
  5. oppholdstillatelse på grunnlag av kollektiv beskyttelse
  6. oppholdstillatelse som familiemedlem til personer som nevnt i bokstav a til e, forutsatt at referansepersonen har vært bosatt i en kommune i mindre enn fem år før det søkes om familiegjenforening
  7. fornybar oppholdstillatelse etter samlivsbrudd på grunn av mishandling i samlivet

Personer mellom 18–67 år som har en oppholdstillatelse som er nevnt over, har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det samme gjelder personer som har en annen type oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, med unntak av arbeidsinnvandrere utenfor EØS/EFTA og deres familiegjenforente, som kun har plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Asylsøkere som bor i mottak har plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter egne regler.

EØS-borgere i Norge, som i all hovedsak er arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer, omfattes ikke av integreringslovens ordninger.

Tiltak 1: Utvikle en strategi for å heve kompetansen i tjenestene som møter nyankomne flyktninger og innvandrere

Det er behov for å kartlegge kompetansen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, samt lhbtiq 1 , i tjenester som møter nyankomne flyktninger og innvandrere. Det kan for eksempel være ansatte i voksenopplæringen, introduksjonsprogrammet og øvrige tjenester som følger opp nyankomne flyktninger og innvandrere. Kartleggingen skal omfatte alle nivåer i de aktuelle tjenestene.

På grunnlag av kartleggingen skal det lages en strategi for kompetanseheving om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, samt hvordan lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn kan være i en særlig sårbar situasjon.

IMDi og Kompetanse Norge skal samarbeide om tiltaket.

Tiltaket inngår også i Trygghet, mangfold og åpenhet – Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika (2021–2024).

Ansvar: KD

Tiltak 2: Styrke oppfølgingen av nyankomne innvandrere og flyktninger som er volds- og trusselutsatte

Nyankomne flyktninger og innvandrere som er volds- og trusselutsatte utgjør sårbare grupper med særskilte oppfølgingsbehov. Det omfatter asylsøkere og deltakere i introduksjonsprogrammet som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og annen vold i nære relasjoner og som oppholder seg på krisesenter. Deres behov for beskyttelse og krisesentertilbud skal kartlegges. Det skal også kartlegges hvordan man kan lette voldsutsattes muligheter for sekundærbosetting. Ny kunnskap skal bidra til å styrke oppfølgingen av nyankomne flyktninger og innvandrere som er volds- og trusselutsatte.

Ansvar: KD, i samarbeid med BFD

Tiltak 3: Innhente kunnskap om frafall fra ordningene under integreringsloven

Introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er myndighetenes sentrale virkemidler for at nyankomne flyktninger og innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor viktig at flest mulig i målgruppene for ordningene tar del i og gjennomfører programmet eller opplæringen. Årsakene til manglende deltakelse eller gjennomføring er trolig sammensatte, blant annet kan det å være utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold eller annen vold i nære relasjoner gjøre det vanskelig å benytte seg av tilbudene. Det er behov for mer kunnskap, og et forskningsprosjekt skal undersøke omfanget av og årsakene til frafall fra ordningene under integreringsloven. Studien skal bidra til å utvikle ny politikk og tiltak for å bygge ned barrierer for deltakelse i kvalifiseringsordningene.

Ansvar: KD

Tiltak 4: Videreutvikle dialoggrupper om vold til beboere på asylmottak

Gjeldende tilbud om dialoggrupper om vold til menn som bor på asylmottak, er et tiltak for å forebygge vold i og utenfor mottak. Det kan i tillegg bidra til å styrke integreringsarbeidet. Deltagerne får i dag undervisning i ulike roller de skal fylle i det norske samfunnet. Temaer som negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og hjelpetjenester inngår i undervisningen. Tilbudet videreføres og kan vurderes utvidet til å omfatte flere målgrupper.

Ansvar: JD

Fotnoter

1.

Lhbtiq er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner og queerpersoner/skeive.
Til dokumentets forside