Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024)

Til innholdsfortegnelse

Innsatsområde 3: Et styrket rettsvern for utsatte personer

Illustrasjon: Konsis

Regjeringen vil viderføre arbeidet med å styrke rettsvernet til utsatte personer.

Retten til å leve et liv i frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er reflektert i nasjonalt lovverk. Norge har også forpliktelser etter internasjonale konvensjoner.

Det er behov for å utrede om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er tilstrekkelig regulert i norsk lov, og om Norge i tilstrekkelig grad oppfyller menneskerettslige forpliktelser på området. Det bør også vurderes om det er nødvendig med lovendringer for å legge til rette for bedre samordning og mer effektivt samarbeid på tvers av etater og tjenester.

Straffeloven har ikke et eget straffebud som eksplisitt forbyr psykisk vold. Psykisk vold kan falle inn under blant annet straffeloven § 253 om tvangsekteskap og straffeloven § 282 om vold i nære relasjoner. Det er behov for å utrede om personer som rammes av psykisk vold har et godt nok rettsvern, og om Norge oppfyller Istanbulkonvensjonens forpliktelse om å kriminalisere psykisk vold.

Det bør utredes om æresmotiv bør inntas som et straffeskjerpende moment i straffeloven. I en dom fra 2019 uttalte Høyesterett at trusler med bakgrunn i æresmotiv må tas på største alvor, og at det gjør seg gjeldende sterke allmennpreventive hensyn. Høyesterett uttalte videre at æresmotiv får særlig betydning i relasjon til straffutmålingen, fordi dette underbygger truslenes alvor, og fordi slike trusler ikke er situasjonsbestemte, men vedvarer over tid. 2

Relevante lovendringer

Endringer i straffeloven

Det er ikke uvanlig at tvangsekteskap inngås gjennom utenomrettslige avtaler og religiøse seremonier. Fra og med 1. april 2021 er utenomrettslige tvangsekteskap likestilt med sivilrettslig inngåtte tvangsekteskap i straffeloven § 253. Avvergingsplikten i straffeloven § 196 rammer den som unnlater å forsøke å hindre nærmere spesifiserte straffbare handlinger og følgene av dem. Avvergingsplikten er fra 1. januar 2021 utvidet til også å omfatte straffeloven § 253 om tvangsekteskap. Plikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Endringer i passloven

I 2019 ble det vedtatt å presisere i passloven § 4 tredje ledd at pass til en mindreårig kan utstedes uten samtykke dersom det er fare for liv eller helse. Det er ikke et krav at det kan dokumenteres at personens liv eller helse faktisk vil bli skadet, det er tilstrekkelig at det er fare for dette. Barneverntjenesten kan utlevere informasjon til utenriksstasjonene i de tilfeller der det er spørsmål om å utstede pass uten samtykke fordi det er fare for den mindreåriges liv eller helse.

Samtidig ble det vedtatt en ny bestemmelse i passloven § 5 tredje ledd om at pass til en mindreårig kan nektes utstedt dersom det er grunn til å tro at personen vil bli utsatt for straffbare forhold i utlandet eller forhold der som kan medføre fare for liv eller helse. Med helse menes både fysisk og psykisk helse. Med straffbare forhold menes handlinger som ville vært straffbare dersom de ble begått i Norge. Det er dermed ikke krav om at forholdet er straffbart i det landet den mindreårige risikerer å bli sendt til. Tilsvarende endringer er tatt inn i lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) § 5 tredje ledd, slik at også nasjonalt ID-kort med reiserett kan nektes utstedt eller tilbakekalles i disse tilfellene.

Endringer i utlendingsloven

Personer som har blitt utsatt for mishandling i samlivsforholdet, og som har hatt oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer, har etter søknad rett til fortsatt opphold på selvstendig grunnlag etter et samlivsbrudd (utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b). I 2018 ble bestemmelsen endret fra å kun gjelde mishandling fra samlivspartneren til å også gjelde mishandling fra andre medlemmer i husstanden, og fra svigerfamilie som ikke er del av husstanden. Mishandlingen kan være av både fysisk og psykisk art.

Endringer i ekteskapsloven

I 2018 ble det vedtatt absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge. Prop. 135 L (2020–2021) ble behandlet av Stortinget i juni 2021. Hovedregel i ekteskapsloven blir at parter som giftet seg da en eller begge var under 18 år etter utenlandsk rett, ikke skal få sitt ekteskap anerkjent i Norge. Formålet er å beskytte mindreårige som kommer til Norge mot å bli regnet som gift her og bidra til likebehandling av barn. Et annet formål er å signalisere utad og til andre lands myndigheter at Norge ikke aksepterer ekteskap inngått med mindreårige.

Samtidig utvides søksmålsfristen for å få kjent et tvangsekteskap ugyldig fra seks måneder til ett år. Formålet med endringen er å gi personer som er utsatt for tvangsekteskap bedre tid til å reise sak om gyldigheten av ekteskapet. Den absolutte fristen er fortsatt på fem år.

Tiltak 21: Gjennomføre en helhetlig juridisk utredning

Det skal nedsettes et utvalg for å utrede juridiske problemstillinger i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Problemstillinger som gjelder ufrivillige utenlandsopphold skal inngå, blant annet om hvordan en kan tydeliggjøre straffebestemmelsene i saker der foreldre etterlater barn i utlandet under uforsvarlige forhold. Utvalget skal avklare gjeldende regelverk og vurdere om lovgivningen er god nok, og om Norge i tilstrekkelig grad oppfyller menneskerettslige forpliktelser på området. Formålet er å få avklart om det er behov for lovendringer for å styrke den enkeltes rettsvern og legge til rette for bedre samordning og mer effektivt samarbeid på tvers av etater og tjenester.

Ansvar: KD, i samarbeid med BFD, HOD, JD og KUD

Tiltak 22: Vurdere endringer i reglene om bortfall av oppholdstillatelse ved ufrivillige utenlandsopphold

Etter utlendingsloven og utlendingsforskriften kan både midlertidig og permanent oppholdstillatelse kalles tilbake eller nektes fornyet ved utenlandsopphold utover en viss lengde. Barn og voksne som holdes tilbake i utlandet mot sin vilje og ikke lenger har gyldig oppholdstillatelse, må fremme ny søknad om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn etter utlendingslovens § 38. De må vente i utlandet til søknaden er ferdigbehandlet.

Det kan gjøres unntak fra reglene om bortfall av permanent oppholdstillatelse for ektefelle og samboer dersom vedkommende mot sin vilje har blitt holdt tilbake i utlandet og ville hatt rett til oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b dersom vedkommende hadde oppholdt seg i Norge (mishandlingsbestemmelsen). Det er også presisert i regelverket at en utlending i slike tilfeller kan få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Unntakene omfatter imidlertid ikke barn som blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje av foreldrene, eller andre som ikke fyller vilkårene for en tillatelse etter mishandlingsbestemmelsen.

Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere om det er behov for endringer i utlendingsregelverket, slik at barn og voksne som holdes tilbake i utlandet mot sin vilje ikke risikerer å miste oppholdstillatelsen.

Ansvar: JD

Tiltak 23: Vurdere om mishandling i nære relasjoner og frihetsberøvelse skal unntas fra kravet om dobbel straffbarhet

Norske statsborgere eller personer som har bosted i Norge, kan bli utsatt for mishandling av nærstående eller frihetsberøvelse mens de oppholder seg i utlandet. Mishandling i nære relasjoner (straffeloven §§ 282–283) og frihetsberøvelse (straffeloven § 254) er i dag ikke unntatt fra kravet om dobbel straffbarhet. Etter gjeldende rett kan slike handlinger begått i utlandet bare straffeforfølges dersom handlingene også er straffbare i gjerningslandet, med mindre forholdet anses å være påbegynt i Norge.

Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere om mishandling i nære relasjoner og frihetsberøvelse skal unntas fra kravet om dobbel straffbarhet.

Ansvar: JD

Tiltak 24: Registrere æresrelatert vold og utvikle statistikk

Æresrelatert vold registreres i dag ikke i politiets systemer på en måte som gjør det mulig å identifisere sakene, annet enn ved manuell gjennomgang. En særskilt registrering av saker med æresmotiv vil kunne være viktig under politiets behandling med tanke på sikkerhet, etterforskning og påtalearbeid. En særskilt registrering vil samtidig gi grunnlag for å lage statistikk over saker med æresmotiv.

Politidirektoratet skal vurdere muligheten for å registrere saker med æresmotiv særskilt i politiets saksbehandlingssystem.

Ansvar: JD

Tiltak 25: Vurdere om sosialtjenesteloven i tilstrekkelig grad sikrer økonomisk uavhengighet for alle stønadsmottakere

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven tar utgangspunkt i husholdningens samlede økonomi, og utbetalinger skjer i dag som hovedregel til den som søker. Når stønaden skal dekke livsopphold til flere enn søker, kan dette bidra til å vanskeliggjøre økonomisk selvstendighet for de øvrige. For å bidra til økonomisk selvstendighet, likestilling, utjevning av maktforhold og økt bistand til å komme i inntektsgivende arbeid vil Arbeids- og sosialdepartementet vurdere bestemmelsene i sosialtjenesteloven, herunder hovedregelen om utbetaling av økonomisk stønad.

Tiltaket er også omtalt i handlingsplanen Frihet fra vold (2021–2024) .

Ansvar: ASD

Fotnoter

2.

HR-2019-440-A
Til dokumentets forside