Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024)

Til innholdsfortegnelse

Innsatsområde 5: Internasjonalt samarbeid

Illustrasjon: Konsis

Regjeringen vil styrke det internasjonale samarbeidet med mer erfaringsutveksling. Dette gjelder særlig samarbeidet mellom de nordiske landene.

Norge har gjennom tilslutning til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og gjennom deltakelse i FN, Europarådet, Nordisk ministerråd og andre internasjonale organer forpliktet seg til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold og seksuelle overgrep mot barn.

I 2019 ble det etablert et Nordisk nettverk for arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold på departementsnivå. Norge leder nettverket. Dette er en god plattform for å styrke det nordiske samarbeidet. Formålet med nettverket er å utveksle informasjon om utviklingstrekk, strategiske tilnærminger og tiltak.

Rapporten Strategier og initiativer til forebyggelse af negativ social kontrol og æresrelateret vold i de nordiske lande ble laget for Nordisk ministerråd (NMR) av Rambøll Management Consulting (2020). Den gir et overblikk over landenes strategier, lovgivning og organisering på feltet og er et kunnskapgrunnlag for framtidig samarbeid mellom de nordiske landene.

Tiltak 30: Styrke det nordisk samarbeidet

Nordisk nettverk for arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold skal videreutvikles. Blant annet skal nettverket bidra til å styrke det nordiske og internasjonale samarbeidet om transnasjonale utfordringer. Samarbeid mellom nettverket og andre land, eller internasjonale organisasjoner og initiativ, skal vurderes dersom nettverket finner det hensiktsmessig.

Ansvar: KD

Tiltak 31: Etablere et nordisk praktikernettverk

Det er ønskelig med mer samarbeid og utveksling av informasjon mellom praktikere som følger opp saker i de nordiske landene. IMDi skal ta initiativ til å etablere et nettverk for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom aktører i hjelpeapparatet i de nordiske landene. Det skal legges til rette for jevnlige møter mellom relevante nordiske aktører, og disse skal i fellesskap utvikle samarbeidet. I Norge skal dette arbeidet være forankret i det nasjonale nettverket for å samordne arbeid med kunnskapsutvikling og kompetanseheving, jf. tiltak 5 i denne planen.

Ansvar: KD

Tiltak 32: Arrangere et nordisk toppmøte

Det skal gjennomføres et nordisk toppmøte på ministernivå i 2022. Hensikten er å øke den politiske forankringen og synliggjøre det nordiske arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Norge har i 2022 ordførerskapet i det nordiske samarbeidet. Ovennevnte arbeid kan knyttes til den nordiske Visjon 2030 og området Ett socialt hållbart Norden.

Ansvar: KD

Tiltak 33: Øke det internasjonale samarbeidet

Internasjonal informasjons- og erfaringsutveksling om arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er viktig for å utvikle kunnskapen om trender, metoder for forebygging og målrettede tiltak. Norge vil styrke både det internasjonale og det bilaterale samarbeidet med land som har tilsvarende utfordringer, relevante erfaringer og oppdatert kunnskap.

Ansvar: KD

Norges internasjonale innsats mot skadelige skikker og bekjempelse av moderne slaveri

Skadelige skikker er et omfattende globalt problem. Det er jenter som rammes hardest, gjennom blant annet svekket helse og færre muligheter til utdanning, og dermed til å delta i samfunns- og arbeidslivet. Over 200 millioner jenter og kvinner lever i dag med følgene av kjønnslemlestelse. Hver dag blir 33 000 jenter giftet bort. I tillegg er det beregnet et globalt underskudd på rundt 126 millioner kvinner. FN har videre anslått at covid-19 fører til 13 millioner flere barneekteskap og 2 millioner flere tilfeller av kjønnslemlestelser enn det som ellers ville vært tilfelle fram mot 2030.

Gjennom FNs bærekraftsmål har verdenssamfunnet forpliktet seg til å avskaffe skadelige skikker innen 2030. Norges internasjonale Strategi mot skadelige skikker (2019–2023) styrker norsk innsats mot kjønnslemlestelse, barneekteskap og preferanse for sønner. Innsatsen styrkes gjennom målrettede tiltak og som del av bistanden til blant annet utdanning, helse, likestilling og menneskerettigheter. Norges pådriverrolle i normative prosesser forsterkes også. Norge har forpliktet seg til å investere ca. 760 millioner bistandskroner for perioden 2020–2023 for å avskaffe skadelige skikker.

Regjeringen har også styrket innsatsen mot moderne slaveri og etablert et eget bistandsprogram (2020). Moderne slaveri er en paraplybetegnelse som blant annet omfatter menneskehandel, tvangsarbeid, gjeldsarbeid, tvangsekteskap og de groveste former for barnearbeid. Innsatsen er et ledd i å oppnå bærekraftsmål 8.7 om å avskaffe moderne slaveri og menneskehandel.

Til forsiden