Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 18 (2012–2013)

Lange linjer – kunnskap gir muligheter

Til innholdsfortegnelse

1 Departementenes arbeid med forskning og kompetanse

Kunnskapsministeren ba i brev av 2. juli 2012 til de andre statsrådene om at hvert departement skulle utarbeide en kort redegjørelse for sin strategi for forskning og kompetanseutvikling. Formålet er at tekstene skal bidra til utdypning av de overordnede nasjonale målene for forskningen, god koordinering på tvers av sektorene og dermed god sammenheng i tiltakene som foreslås. Samlet reflekterer strategiene nødvendigheten av kunnskapsbasert utvikling på alle samfunnsområder. Kunnskapsministeren foreslo at redegjørelsen kunne følge denne disposisjonen:

  • departementets rolle med hensyn til å framskaffe kunnskap og kompetanse innenfor sitt ansvarsområde (sektoransvaret for forskning og kompetanseutvikling)

  • kompetanse og kunnskapsbehov innenfor departementets ansvarsområde

  • strategi for å dekke kompetanse- og kunnskapsbehov

  • forsknings- og kunnskapsprioriteringer

  • hvordan sørge for nødvendig kompetanse?

  • organisering og virkemiddelbruk (ulike aktører, programmer og virkemidler man ser behov for)

  • behov for utvikling av europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid på departementets ansvarsområder, og hovedbegrunnelser for geografiske og tematiske prioriteringer

Arbeidsdepartementet

Departementets rolle i å framskaffe kunnskap og kompetanse (sektoransvaret for forskning og kompetanseutvikling)

Det overordnede målet for politikken på Arbeidsdepartementets ansvarsområder er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk gir. Dette krever et variert kunnskapsgrunnlag som følger utviklingen og avdekker utfordringer. Med sektoransvaret som utgangspunkt har departementet følgende hovedmål for egen forskningsvirksomhet:

  • å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeidsdepartementets sektorområder

  • å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak

  • det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder departementet har ansvar for.

Departementet er ikke ansvarlig for å finansiere all forskning på egen sektor. Kunnskapsdepartementet har et betydelig ansvar for grunnforskning ved universitetene og høyskolene og i regi av Forskningsrådet. I denne sammenhengen har Arbeidsdepartementet ansvaret for den anvendte og målrettede langsiktige forskningen. Det finansieres også forskning som er relevant for sektoren i regi av andre departementer, i KS og i ulike organisasjoner, herunder NHO og LO. Sektoren består av offentlige tjenesteutførende virksomheter, private virksomheter og partene/aktørene i arbeidslivet. Når det gjelder offentlige virksomheter som er underlagt departementets styrings- og oppfølgingsansvar, vil sektoren både være bestiller og bruker av forskningen. Det brede sektoransvaret flyter dermed over i ansvaret for kunnskapsutvikling for politikk og forvaltning. Sektoransvaret må nødvendigvis avgrenses ut fra rekkevidden på tilgjengelige virkemidler og de ressursene som de årlige budsjettprosessene avsetter.

Vår utøvelse av sektoransvaret for forskningen har som utgangspunkt og strategi at kunnskap for og om sektoren i hovedsak skal ha et anvendt perspektiv og være relevant for de utviklingstrekk og utfordringer aktørene i vår sektor står overfor. Dette gjelder både for strategisk og langsiktig bruk av FoU-midlene og for den egeninitierte kunnskapsutviklingen som er rettet mot å svare på dagens utfordringer og spørsmål.

For Arbeidsdepartementet er det viktigste tematiske målet i forskningspolitikken at velferdspolitikken og profesjonsutøvelsen i velferdssektorens yrker skal være forskningsbasert. Velferdsbegrepet defineres vidt i denne sammenheng og omfatter også bl.a. ansvaret for arbeidsmarkedspolitikken, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken og arbeidslivspolitikken.

Når det gjelder departementets eget arbeid med kunnskapsutvikling arbeides det med følgende mål:

Kunnskapsutvikling skal

  • foregå systematisk på alle politikkområdene

  • fange opp sammenhenger mellom politikkområdene

  • systematisk sees i sammenheng med etatenes behov og deres egen kunnskapsutvikling

  • det skal være god oversikt og tilgjengelighet til det kunnskapsgrunnlaget som eksisterer.

Kompetanse og kunnskapsbehov innen departementets ansvarsområde

Arbeid til alle er et hovedmål for regjeringen. Høy sysselsetting vil bidra til å sikre velferdsstaten, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Et arbeidsliv for alle forutsetter høy grad av inkludering og et godt arbeidsmiljø.

Utfordringene på Arbeidsdepartementets politikkområder er redegjort for i Prop. 1 S (2012 – 2013). Viktige utfordringer er konsekvenser av den demografiske utviklingen med økende levealder i befolkningen, høy innvandring, grupper (langtidsledige, innvandrere, ungdom) med større utfordringer på arbeidsmarkedet enn andre, økningen i antallet mottakere av helserelaterte trygdeytelser, høyt sykefravær og utstøting i deler av arbeidslivet, useriøse virksomheter og sosial dumping i enkelte bransjer og ikke minst å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem. Deler av dette utfordringsbildet har eksistert over tid, andre deler er nyere utvikling.

Hvor ensidig eller sammensatt behovet for kunnskap er, varierer. Noen områder er avhengig av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon. Andre områder, som for eksempel arbeidsmarkedstiltak, strategier og reguleringer i arbeidslivet, må jevnlig evalueres og vurderes i forhold til måloppnåelse. Mange utfordringer er også avhengige av langsiktig forskning basert på omfattende datagrunnlag og empiri for å forstå årsaker, drivkrefter, sammenhenger, utfordringer og ikke minst hva som skal til for å oppnå gode resultater og effekter. Et eksempel her er sykefraværsutfordringen og vår investering i forskningsprogrammet Sykefravær, arbeid og helse. For departementet og sektoren som helhet kreves bredde i kunnskapsgrunnlaget for at det skal være godt som grunnlag for beslutninger og veivalg.

Drøfting og avklaring av kompetanse- og kunnskapsbehov skjer gjennom samarbeid og koordinering. I tillegg til departementets egne analyser av behov gir Forskningsrådet, underliggende virksomheter, partene i arbeidslivet og interesseorganisasjoner synspunkter på behov for kunnskap. Når det gjelder kunnskapsbehov som ligger tett opp til dagens utfordringer og spørsmål, er det departementet selv og underliggende etater som i hovedsak foretar behovsanalysene. Behovene framkommer gjennom arbeidet med politikk og forvaltningsutvikling, blant annet gjennom meldinger til Stortinget og behandlingen av disse.

Strategi for å dekke kompetanse og kunnskapsbehov

Graden av måloppnåelse i andre sektorer har konsekvenser for store deler av våre ansvarsområder. Når det gjelder forsknings- og kunnskapsprioriteringer har departementet, spesielt i det langsiktige perspektivet, sterke insentiver til sektorovergripende forskning. Kunnskapsutviklingen må sees i sammenheng med utviklingen på flere andre departementers ansvarsområder. Eksempler er Barne- og likestillingsdepartementet (arbeidsinnvandring og integrering), Kunnskapsdepartementet (utdanning og arbeid) og Helse- og omsorgsdepartementet (arbeid og helse, uførhet, arbeidsevne). Insentivene til sektorovergripende forskning har resultert i at departementet i mange tilfeller har søkt tverrsektorielle og samfinansierende løsninger i kunnskapsutviklingen. Det er departementets program- og evalueringsportefølje i Forskningsrådet som uttrykker de eksisterende prioriteringer mht. langsiktig kunnskaps- og kompetanseutvikling.

Departementets strategi for kunnskapsutvikling på kort og mellomlang sikt er i hovedsak innrettet mot å investere i løpende statistikk og datautvikling samt FoU-anskaffelser for å kunne svare på dagens konkrete utfordringer og spørsmål. Eksempler på dette er kunnskap om mekanismer som ligger til grunn for arbeidsinnvandring og konsekvensene av arbeidsinnvandring, kartlegging av avgangsalder i arbeidslivet, evaluering av tiltak for å hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne til å komme i arbeid samt strategisk instituttprogram om pensjonsforskning. Departementets investeringer i statistikkproduksjon og registerdata er også av stor betydning for forskningsmiljøenes egeninitierte prosjekter og fremmer prosjekter med empirisk kvalitet og relevans.

Når det gjelder spørsmålet hvordan sørge for nødvendig kompetanse? er det flere strategier som forfølges. Fra vårt brukerperspektiv er forskningsbasert kompetanseutvikling for aktører i vår sektor en del av de forventningene vi har til de investeringer som gjøres i og av Forskningsrådet. Dette gjelder også Forskningsrådets ansvar for instituttsektorens kompetanseutvikling.

Departementet har også strategier for å bruke forskningsmidler til å utvikle kvalitet i de tjenestene og ytelsene som ivaretas av Arbeids- og velferdsetaten. Forskningsbasert kunnskap om hvordan velferdssamfunnet fungerer er viktig for å få god kvalitet på de store yrkesgruppene som utfører velferdsstatens kjerneoppgaver. For å sikre kvalitet og attraktivitet for disse yrkesgruppene må forskning støtte opp under både utførelsen av yrkene og forståelsen av yrkesgruppenes faglige utfordringer, jf. det nye forskningsprogrammet Praksisrettet FoU for velferdstjenestene.

Departementets følgeevalueringer av NAV-reformen og Pensjonsreformen er også eksempler på å bygge opp forskningsbasert kompetanse som grunnlag for eventuell kurskorrigering for måloppnåelse.

Når det gjelder organisering og virkemiddelbruk har departementet et bredt spekter av virkemidler for forskning og annen kunnskapsinnhenting, avhengig av blant annet om kunnskapsbehovene har kort, mellomlang eller lang tidshorisont. For at midlene skal utnyttes effektivt legger departementet vekt på ryddig og god styring, faglig uavhengighet, samordning på tvers av fag og sektorområder samt bestillerkompetanse. De ulike virkemidlene skal i størst mulig grad supplere hverandre. Arbeidsdepartementets viktigste virkemidler for FoU og kunnskapsinnhenting er:

Norges forskningsråd: Investeringen i Forskningsrådet skal først og fremst sikre langsiktighet, fremme samordning og bidra til forskningsmessig merverdi. Departementets tildeling skal i hovedsak ivareta det brede sektoransvaret og bidra til langsiktig bygging av forskningsmiljøer med kompetanse om vår sektor. Programmene som finansieres er anvendte i sin karakter, og det er rom for å kunne gjennomføre store prosjekter med omfattende datamateriale. I dialogen med Forskningsrådet etterspør departementet relevans for politikkutforming og forvaltning og behovet for å formidle forskningen til relevante brukere.

Oppdragsforskning og kjøp av tjenester: Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag på kortere og mellomlang sikt. Evalueringer av virkemidler og tiltak er en nødvendig del av dette kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsutvikling i regi av underliggende etater: Underliggende etater er store kunnskapsprodusenter både mht. dataproduksjon og erfaringskunnskap. Med utgangspunkt i at departementet har det overordnede ansvar for kunnskapsutviklingen for sektoren og at det eksisterer nødvendig kunnskap som underlag for politikkutforming, er kunnskapsutviklingen en del av etatsstyringen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal gjennom sin rolle som rådgiver og faglig premissgiver for departementet arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert. Direktoratet jobber nå med å avklare og definere sin egen rolle som kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler. Denne rollen sees i sammenheng med etatens virksomhetsstrategi og kompetansestrategi.

Tilsynsetatene skal se til at deres rolle som rådgiver og premissleverandør for departementet er kunnskapsbasert. De er forventet å yte bidrag til den nasjonale kunnskapsutviklingen ved å sammenstille og legge til rette relevante FoU-resultater og kunnskapsoversikter, avdekke kunnskapshull og ta initiativ til utredninger og FoU-prosjekter. En viktig oppgave er å systematisere erfaringene fra og måloppnåelse med eget arbeid.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): STAMI er som det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse, det viktigste verktøyet for å følge opp sektoransvaret for langsiktig og målrettet forskning og kunnskapsoppbygging om arbeidshelse og arbeidsmiljø. Formålet med instituttet er å skape, bruke og formidle kunnskap om arbeid og helse. Finansiering av langsiktig, ofte utstyrstung og kostnadskrevende, helserelatert arbeidsmiljøforskning er ikke i tilstrekkelig grad mulig ut fra et rent markeds- og oppdragsperspektiv. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper og samarbeidspartnere er arbeidslivets parter, helsevesenet, de arbeidsmedisinske avdelingene samt andre FoU-miljøer.

Når det gjelder internasjonalt forskningssamarbeid er EØS-avtalen det formelle grunnlaget for flere internasjonale samarbeidsområder hvor departementet deltar. Eksempler på dette er EUROFOND – The European Foundation for the improvement of Living and working conditions (Dublininstituttet) og Det europeiske arbeidsmiljøkontoret i Bilbao, The European Agency for Safety and Health at Work. Departementet har også svært gode erfaringer med OECDs uavhengige gjennomganger av regelverk og praksis. Eksempler på dette er Job for youth, Sickness, disability and work, Mental Health and work. Departementet prioriterer nå områdene arbeidsinnvandring og eldres yrkesdeltakelse. Vi deltar også aktivt i nordisk forsknings- og utredningsarbeid. Departementet vil fortsatt prioritere internasjonalt samarbeid.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Departementets rolle i å framskaffe kunnskap og kompetanse innenfor sitt ansvarsområde (sektoransvaret for forskning og kompetanseutvikling)

BLDs kjerneområder er: integrering og mangfold, familie og samliv, kjønnslikestilling, ikke-diskriminering, tiltak for barn og unge og forbrukerpolitikk.

BLD har et langsiktig ansvar for å bidra til å framskaffe grunnleggende kunnskap på sine kjerneområder. BLD støtter langsiktig forskning og kunnskapsbygging ved å bidra med midler til

  • anvendt programforskning gjennom Norges forskningsråd (programmet Velferd, arbeid og migrasjon og praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene)

  • forskningsprogrammet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret på oppdrag av Kulturdepartementet (temaene: innvandrere og frivillighet, og barn og unges frivillige engasjement)

  • Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) – basisbevilgning

  • rammeavtale (2012–2016) om migrasjons- og innvandrerrelatert statistikk med Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • koordinator for likestillingsstatistikk og -forskning i SSB

  • jevnlige SSB-publikasjoner om barn og ungdoms levekår

  • kunnskaps- og kompetansesentra som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis (Atferdssenteret), og de regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU) – psykisk helse og barnevern

  • et nasjonalt kjernemiljø for forskning og kjønnslikestilling.

BLD henter også inn kunnskap gjennom konkurranse fra eksterne forskningsleverandører (institutt-, universitets- og høyskolesektoren). Dette gjelder spesielt for å belyse virkningene av lovendringer, konkrete reformer eller andre tiltak. BLDs politikkutforming har brorparten av befolkningen som målgrupper. Både på kort og lang sikt skjer det forholdsvis store endringer i BLDs målgrupper. Dette stiller krav til god og oppdatert kunnskap og statistikk, men også forskningsbasert kunnskap om hva som ligger bak disse bevegelsene. God statistikk, forskningsbasert kunnskap til støtte for en politikk som kan møte utfordringene, og evalueringer av reformer er derfor viktig.

I arbeidet med å få mer relevant og større kunnskapstilfang er godt samarbeid med under-liggende etater og andre aktører på fagområdet viktig. Dette gjelder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Arbeids- og velferdsetaten. IMDi og Bufdir disponerer begge egne kunnskapsporteføljer og er viktige kunnskapsleverandører til departementet. VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk disponerer midler til metodeutvikling og utprøving når det gjelder norsk- og samfunnskunnskapsopplæring for voksne innvandrere.

BLD anvender handlingsplaner, ofte i samarbeid med andre departementer, for å utvikle ny politikk på viktige områder. Handlingsplanene har uten unntak hatt konkrete tiltak om forskning og kunnskapsinnhenting. Tidsavgrensede handlingsplaner må gi grunnlag for bedre politisk praksis på et område også etter utløpet av planperioden, og peke framover.

Når det gjelder det internasjonale forskningssamarbeidet er EØS-avtalen det formelle grunnlaget for flere internasjonale samarbeidsområder hvor BLD deltar. Eksempler på dette er EU-program for forbrukerpolitikk, og programmene Daphne, Progress og Aktiv Ungdom.

Departementet har også gode erfaringer med OECDs uavhengige gjennomganger som sammenligner tiltak og praksis mellom land. Eksempler på dette er Jobs for immigrantsLabour market integration in Norway og Settling In OECD Indicators of Immigrant Integration 2012.

Strategi for å dekke kompetanse og kunnskapsbehov innenfor departementets ansvarsområde

Kjerneområde integrering og mangfold

Gjennom rammeavtale med SSB (2012–2016) produseres jevnlig statistikk og analyser om inn- og utvandring, grunn for innvandring, innvandreres og unge innvandreres deltakelse i utdanning og arbeid, nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsprogram og norskopplæring og holdninger til innvandring og innvandrere. Levekårsundersøkelser blant innvandrere gjennomføres med ca. 10 års mellomrom, sist i 2006. Det vurderes å ha en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere i løpet av perioden 2013–2016. Systematisk kunnskapsinnhenting gjøres av virkninger av sentrale integreringstiltak og -reformer ved bruk av eksterne kunnskapsleverandører.

Innvandringens konsekvenser for det norske velferdssamfunnet belyses i forskningsprogram-met Velferd, arbeid og migrasjon (til 2016). Inkludering og ekskludering er sentrale temaer i programmet, herunder diskriminering i arbeidslivet, bolig og nabolagets betydning for integrering, betydningen av integrering for å lykkes med returmigrasjon, holdninger og innvandring. Det forskes om innvandrere og sivilsamfunn i forskningsprogrammet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (ut 2013). Innenfor rammen av handlingsplan om forebygging av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2013–2016) vil det fortsatt utvikles kompetanse om kjønnslemlestelse.

Innenfor kjerneområdet integrering og mangfold er det et behov for å utvikle kompetanse og kunnskap til bruk for offentlig tjenesteytere. Innvandring de siste tiårene har bidratt til at velferdstjenestenes brukere har blitt mer mangfoldig. For å kunne gi alle innbyggere et tilbud som er av god kvalitet, tilgjengelig og tilpasset behovet, må arbeidsmetodene utvikles. Språklig mangfold, bristfeldig kommunikasjon og forventninger til og forståelse av hva tjenestene kan og skal tilby, er særlige utfordringer når det gjelder innvandrerbrukere. Innvandrernes erfaringer som brukere vil bli ivaretatt gjennom brukerundersøkelser og brukerfora. Innenfor satsingen Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene må forskningen og metodeutviklingen ha oppmerksomhet om hvordan velferdstjenestene kan yte likeverdige tjenester til alle brukere.

Kjerneområde familie og samliv, kjønnslikestilling og ikke-diskriminering

BLD har støttet programmet Kjønnsforskning under Norges forskningsråd. Dette fases ut våren 2013. Målet for programmet har vært å styrke kjønnsforskningen som et eget kunnskapsfelt og å få mer kunnskap om kjønn og likestilling. Forskningsinnsatsen er konsentrert om fire tematiske områder: arbeid og økonomi, offentlighet, kultur og estetikk, rettigheter og politikk og samliv og relasjoner.

BLD inviterte i 2012 forskningsmiljøene på kjønnslikestillingsfeltet til å opprette et nasjonalt kjernemiljø for forskning om kjønnslikestilling. Et slikt miljø vil kunne stimulere til forskning om kjønnslikestilling, se kjønnslikestillingspolitiske temaer i sammenheng, drive kunnskaps- og nettverksbygging, drive forskningsformidling og kombinere kvalitet med hva som er relevant politisk og samfunnsmessig.

BLD vil i 2013 invitere forskingsmiljøene på kjønnslikestillingsfeltet til å opprette et konsortium og stiller fire mill. kroner til rådighet årlig. Et slikt miljø vil kunne se kjønnslikestillingspolitiske temaer i sammenheng, vil stimulere til oppbyggingen av et nasjonalt kjernemiljø og kombinere kvalitet med hva som er relevant politisk og samfunnsmessig. Konsortiet vil ha et flerårig perspektiv.

I de tilfeller der familiepolitiske tiltak utgjør en del av velferdsstaten, vil prosjekter under forskningsprogrammet VAM dekke en del av forskningsbehovet. Demografisk forskning på bevegelser i folkemengden og husholdningenes sammensetning ligger for en stor del inne i SSBs statsoppdrag.

Familiepolitikken har som mål å legge forholdene til rette for at familier og individer skal kunne foreta adekvate valg gjennom lovgivning og økonomiske støtteordninger. BLD trenger derfor fortløpende kunnskap om tiltakene og reguleringene er nødvendige, relevante og gir de rammene som barn og voksne trenger i en verden som er i rask omforming på samlivsområdet. Slik kunnskap finnes ikke i administrative datakilder eller annen statistikk, og kan bare hentes inn fra dem det gjelder. BLD har blant annet brukt forskningsmidler på å kartlegge familiepraksis i barnefamilier der foreldrene går fra hverandre. Framover vil familier som har fått barn ved hjelp av ny reproduksjonsteknologi, gi politiske så vel som forskningsmessige utfordringer.

God og forskningsbasert kunnskap om ikke-diskrimineringsfeltet er særlig viktig framover. Bufdir har de siste årene fått en sentral rolle i dette arbeidet, blant annet gjennom oppgaver knyttet til dokumentasjon av levekår og livssituasjon for personer med nedsatt funksjonsevne og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Fra 2013 vil Bufdir få en rolle som kunnskapsleverandør på kjønnslikestillingsfeltet.

BLD skal sørge for at kunnskapsinnhenting er en selvsagt del av enhver framtidig handlingsplan på området familie, likestilling og ikke-diskriminering.

Ethvert offentlig tiltak som lovendring, økonomiske støtteordninger eller konkrete velferdstilbud til befolkningen skal som hovedregel evalueres. Stor politisk oppmerksomhet tilsier at evalueringer utformes slik at de undersøker om målene for tiltaket er nådd.

Kjerneområde tiltak for barn og unge

BLD anskaffer forskning som kan gi bedre kunnskap om barn og ungdoms oppvekst og levekår, og om levekår blant ungdom og voksne i aldersgruppen 16–30 år med særlig vekt på marginalisert og ekskludert ungdom. Det gis midler til forskningsprogrammet VAM, hvor Barn, familie og oppvekst er et gjennomgående tema for forskningen, blant annet barn som faller utenfor, problematferd, tidlig intervensjon og sosial mobilitet, helse og helseatferd, frafall blant unge i utdanning og arbeidslivet, omsorg for barn og arbeidsdelingen i hjemmet og utenfor, og barnevernet og tillit.

Departementet legger stor vekt på å utvikle et barnevern bygd på kunnskap. Satsingen på målrettet FoU-arbeid med praksisrelatert forskning, utvikling av tiltak bygd på kunnskap, kunnskapsspredning og implementering, er grunnsteinen i et kunnskapsbasert barnevern. Kunnskap fra forskning skal nyttes for å sikre gode og individtilpassede tjenester til barn, unge og familiene deres. I de siste årene er det satset på bruk av tiltak som gjennom forskning kan dokumentere positive effekter for enkelte målgrupper innenfor barnevernet. Dette gjelder spesielt behandlingsmetoder i nærmiljøet for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. En langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi på barnevernsfeltet for perioden 2009–2012 er lagt til grunn for satsingen. Det arbeides med å utvikle en ny FoU-strategi for perioden 2013 – 2016. Målet med en slik strategi er å utvikle og styrke forskningsmiljøer gjennom systematisk satsing på å hente inn, bruke og å sette i verk forskning for å utvikle tjenestene videre. Forskningen skal bidra til at tiltakene i barnevernet fungerer etter målsettingene og gir barna et bedre liv.

Kjerneområde forbrukerpolitikk

God dokumentasjon om forbrukerne er en forutsetning for en aktiv forbrukerpolitikk. Det meste av BLDs investeringer i FoU på forbrukerområdet skjer gjennom en basisbevilgning til Statens institutt for forbruksforsking (SIFO). SIFO har i tillegg egne prosjektinntekter. SIFO skal følge med på atferden hos forbrukerne og utviklingen i ulike forbrukermarkeder, og skal formidle kunnskap av relevans for den forbrukerpolitiske debatten. SIFO har en sentral rolle for å få fram, forvalte og formidle slik kunnskap. SIFO har i 2012 vedtatt en ny strategiplan. Viktige temaer i 2013 vil være husholdsøkonomi og gjeld, forholdet mellom forbruk og miljø, maktforhold i verdikjeden, forbrukerpåvirkning og forbrukerkultur. Når det gjelder temaet forbrukerkultur skal fokus være på mat, tekstil og informasjonsteknologi. SIFO utfører prosjekter med finansiering fra statlige myndigheter, Norges forskningsråd, EU, næringslivet og ulike organisasjoner.

BLDs politikk for spredning av kunnskap

Forskning og annen kunnskap som blir utført for BLD skal som hovedregel bli gjort allment tilgjengelig. Formidling og informasjon skal være en integrert del av all forsknings- og kunnskapsaktivitet. BLD har enkle formidlingstiltak av høydepunkter fra forskningen gjennom konferanser og seminarer. Det brukes også skreddersydde formidlingstiltak, hvor departementet har en klar bestilling på temaer og spørsmål det er ønskelig at forskerne belyser i formidlingsarrangementer. Dette er særlig aktuelt i tilknytning til utarbeiding av stortingsdokumenter. Når departementet selv er oppdragsgiver, blir resultater fra de viktigste prosjektene formidlet i korte sammendrag og i tema-/frokostmøter. Forskningsresultater og rapporter som antas å ha stor allmenn interesse, legges også ut på departementets hjemmesider www.regjeringen.no.

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har kompetanseportal om kjønnslemlestelse. Bufdir har et elektronisk, nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern. IMDi vil opprette kompetanseportal om tvangsekteskap.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) finansierer forskningsaktivitet på to områder: IKT og samer/nasjonale minoriteter.

IKT-forskning

FAD har ansvar for å koordinere IKT-politikken, herunder politikken for IKT-forskning. Departementet bidrar med ca. 10 mill. kroner årlig til IKT-forskning, og midlene kanaliseres i hovedsak gjennom Forskningsrådets program for IKT, VERDIKT.

VERDIKT er et av Norges forskningsråds syv store programmer som er opprettet for å bidra til strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder. Temaene som VERDIKT støtter, er identifisert ut fra næringsmessige muligheter og samfunnsmessig betydning, samt at det finnes fagmiljøer med kompetanse på området. Prioriterte temaer for VERDIKT er siden 2009 sosiale nettverk, tingenes Internett og mobilt Internett.

Departementet arbeider for tiden med en egen strategi for IKT-FoU, som en oppfølging til tiltak fra forskningsmeldingen St. meld nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning om å lage egne strategier for de framvoksende teknologiene nanoteknologi, bioteknologi og IKT. Arbeidet koordineres med andre departementer som også har en spesiell interesse knyttet til IKT-FoU, i første rekke Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg gjennomføres det eksterne forankringsaktiviteter mot forskningsmiljøene og Norges forskningsråd.

Strategien er planlagt ferdigstilt første halvår 2013 og vil synliggjøre regjeringens prioriteringer for IKT-FoU.

Forskning på samer og nasjonale minoriteter

Ansvaret for samisk forskning er sektorovergripende, og forskning blir finansiert av ulike departementer. Forskning om samiskrelevante temaer støttes dels gjennom tildelinger til universiteter og høyskoler og dels gjennom tildelinger til Norges forskningsråd. I St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning er det slått fast at forskning om samiske forhold skal bidra til å styrke, bevare og utvikle samisk språk, kultur, nærings- og samfunnsliv. I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken framheves også betydningen av å bringe fram kunnskap om samiske forhold som grunnlag for gjennomføring av samepolitikken.

Norges forskningsråds program Samisk forskning II (2007–2016) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og kompetanseutvikling, samt videreutvikling av samisk språk som vitenskapsspråk. Programmet legger vekt på den kulturelle og språklige variasjonen i det samiske samfunnet og arbeider for å bidra til oppbygging av forskerkompetanse i sør- og lulesamisk språk. I tillegg vektlegges internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og forskningsformidling på samisk og andre språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tildeler årlig ca. 3,7 mill. kroner til Samisk forskning II. Tildelingen videreføres i 2013. I tillegg vil det bli satt av midler til programmet over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Kunnskap om velgernes adferd ved sametingsvalg, og hvordan valgordningen virker i praksis, vil være et viktig utgangspunkt når Sametinget og statlige myndigheter skal vurdere framtidige endringer i valgordningen for Sametinget. Valgforskning på Sametingsvalget 2013 vil bli finansiert med midler over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Sametinget vil stå for administrasjonen av valgforskningen.

Norges forskningsråd tildeles midler til forskning på nasjonale minoriteter over FADs budsjett. De neste årene tas det sikte på å benytte midlene til å styrke rekrutteringen til forskning om de nasjonale minoritetene.

Forsvarsdepartementet

Innledning

Forsvarssektoren er svært kompetanseintensiv og satser betydelig på forskning og utvikling (FoU). Det pågår en grunnleggende gjennomgang av hvordan sektoren forvalter og utvikler kompetanse i stort. Dette arbeidet vil bli lagt frem for Stortinget i en egen melding ved årsskiftet. Sektorens egen FoU er en viktig faktor i sektorens kompetanseutvikling. I 2011 brukte sektoren om lag 1 mrd. kroner til FoU. FoU-andelen av forsvarsbudsjettene har vært stabil de 10 siste årene. FD har et sektoransvar for FoU i forsvarssektoren. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er sektorens sentrale institusjon for teknisk og vitenskapelig forskning. Institutt for forsvarsstudier (IFS) er det sentrale fagmiljøet for sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning. I tillegg utføres det forskning i ulikt omfang ved Forsvarets høgskole, krigsskolene, Forsvarets sanitet, Forsvarsbygg, Cyberforsvaret, Feltprestkorpset og andre fagmiljøer i Forsvaret. Det internasjonale FoU-samarbeidet foregår i NATO, i European Defence Agency (EDA), mellom de nordiske land og gjennom annet bi- og multilateralt samarbeid.

Som det framkommer i Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid skal forskningen bidra til å løse sentrale utfordringer for forsvarspolitikken og forsvarssektoren, understøtte langsiktig planlegging og kapabilitetsutvikling, gi kunnskap om teknologianvendelse, og bidra til industriell og teknologisk utvikling og flernasjonalt kapabilitetssamarbeid. Viktige faktorer i utforming av forsvarssektorens FoU-strategi er regjeringens fire tverrgående forskningspolitiske mål, de nasjonale og internasjonale utviklingstrendene og utviklingen av forsvarssektoren som angitt i Prop. 73 S. Strategien omfatter all FoU i sektoren, som hovedsakelig består av anvendt forskning og utviklingsarbeid. Målet er et velfungerende forskningssystem som gir troverdig, kostnadseffektiv og nyttig FoU til forsvarssektoren.

Kompetanse og kunnskapsbehov

Tidsperspektivet er en grunnleggende utfordring for forsvarsrelatert FoU, ettersom det er vanskelig å forutse utviklingen av teknologi, stridsmiljøer og konfliktmønstre i et langsiktig perspektiv. I et mellomlangt og et kortsiktig perspektiv er FoU viktig for å framskaffe militær stridsevne i form av våpensystemer og annet materiell, infrastruktur og kompetanse, så vel som konsepter og doktriner for anvendelse av militærmakt. Forskning i et slikt begrenset tidsperspektiv kan baseres på tryggere forutsetninger.

En annen hovedutfordring er knyttet til tematisk prioritering. Behovet for å fokusere på nye forskningstemaer kan oppstå relativt hurtig, mens endring av fag- og teknologikompetanse er en langsom prosess. Denne langsiktigheten krever grundige vurderinger av hvilke områder som anses sentrale for utviklingen fremover. I denne sammenheng må behovet for egen forsvarsrelatert forskning på norsk side avveies opp mot mulighetene for samordning med sivil forskning og internasjonal militær forskning. Det er sentralt å unngå dupliserende virksomhet og ha en gjennomtenkt dreining mot nye fag- og teknologiområder.

Hovedstolper i FoU-strategien

FoU skal bidra til kunnskapsutvikling for hele forsvarssektoren. Forskningsenhetenes organisatoriske tilknytning vil forbli uendret. Både FFI, IFS og de øvrige forskningsmiljøene skal rendyrke sine forskningsområder og samtidig søke synergi gjennom samarbeid som utnytter komplementær kompetanse i løsningen av tverrgående problemstillinger. Forskningsenhetene i forsvarssektoren skal bidra til forskningsbasert undervisning i sektorens utdanningsinstitusjoner, formidle og gjøre forskningsresultatene synlige, gjennomføre kvalitetskontroll og rapportere resultater. De fire hovedstolpene i FDs FoU-strategi er:

Prioriterte forsknings- og kunnskapsområder

Forskning på vitenskapelige og teknologiske problemstillinger av betydning for forsvarssektoren vil fortsatt være hovedhensikten med FoU-virksomheten. Forskningen skal bidra til en helhetlig utvikling av sektoren i et teknologisk, menneskelig og organisatorisk perspektiv. Følgende områder inngår i den helhetlige FoU-satsingen:

  • forsvars- og sikkerhetspolitikk, herunder terrorisme, beredskap, potensielle konflikter i nordområdene og utenfor norske nærområder. Internasjonal rett, herunder folkeretten og internasjonal traktats- og avtalerett

  • teknologi, kampsystemer og realfaglig forskning, inklusiv konseptutvikling, cyberforsvar, militære operasjoner og miljø

  • menneskelige aspekter, herunder etikk, norm- og verdigrunnlag, kulturforståelse, organisasjon, ledelse og psykisk helse i fred, krise og krig

  • effektiv utnyttelse av Forsvarets ressurser, herunder effektiv drift av fredsorganisasjonen, effektiv logistikk i fredstid og kostnadsberegninger.

Finansiering

En hensiktsmessig finansieringsmodell er et viktig virkemiddel for et velfungerende forskningssystem i forsvarssektoren. Modellen har tre kategorier: basisbevilgning, strategiske FoU-midler og oppdragsmidler.

Basisbevilgningen er et tilskudd for å gjennomføre forskning som er av langsiktig eller kompetanseoppbyggende karakter innenfor områder som anses som viktige for forsvarssektoren i framtiden. Strategiske FoU-midler skal primært rettes inn mot nye og framvoksende teknologier som kan være med på å dekke Forsvarets langsiktige behov og mot strukturelle prioriteringer, uavhengig av oppdragsforskningen på kort sikt. Oppdragsmidler omfatter spesifikk forskningsinnsats med en eller flere konkrete bestillere. Midler til oppdragsforskning skal budsjetteres av de enheter som har bruk for forskningsstøtte i løsningen av sine pålagte oppgaver.

Mye av oppdragsforskningen krever sektorspesifikk kompetanse, noe som gir et fortrinn for sektorens egne forskningsinstitusjoner. Like fullt er sektorens brede behov ofte med på å skape en sunn konkurranse mellom flere tilbydere. En konkurranse som igjen er med på å bidra til kvaliteten i forskningen.

Samarbeid – nasjonalt og internasjonalt

Samarbeid nasjonalt og internasjonalt bidrar til å styrke kvalitet, relevans og kostnadseffektivitet i forsvarssektorens FoU-arbeid, samtidig som mer forskning kan utføres gjennom koordinert eller felles ressursinnsats. Omfanget av flernasjonalt forsvarssamarbeid er økende, og Norge deltar aktivt i dette også på forskningssiden. Utviklingen går i retning av avtalt arbeidsdeling og gjensidig forpliktende samarbeid mellom forskningsinstitutter for å forsterke og komplettere egen kompetanse og kapasitet. Slikt samarbeid må utvikles nasjonalt og internasjonalt i lys av strategiske føringer og retningslinjer.

Den globale forskningsutviklingen går i retning av stadig tettere samarbeid og større grad av internasjonalisering. Dette gjelder også for forsvarsektoren, der Norge allerede har et utstrakt samarbeid med allierte i NATO, partnere i EU/EDA og i det nordiske forsvarssamarbeidet, NORDEFCO. Hvilken retning den videre internasjonaliseringen vil ta, avhenger i stor grad av våre samarbeidspartnere. Samtidig må behovet for nasjonal kompetanse på kritiske områder og nødvendig hensyn til informasjonssikkerhet ivaretas. Dette kan på noen særlige områder virke hemmende på samarbeid, men står generelt ikke i motsetningsforhold til mer, bredere og dypere FoU-samarbeid.

Nytte og resultater

FoU-innsatsens strategiske begrunnelse ligger i dens bidrag til å løse sentrale utfordringer i forsvarssektoren, samt dens bidrag til industriell og teknologisk utvikling. Forskningen skal gi innsikt i omgivelser, utfordringer og muligheter, kunnskap om teknologisk utvikling og anvendelse og bidra til Forsvarets langtidsplanlegging. Forsvarssektoren foretar betydelige investeringer i kostbar teknologi. Mye av materiellet har høy kostnad per enhet og lang leveringstid, samtidig som plattformene kan være operative i mange tiår. Eksempler er kampfly og fregatter. Når anskaffelsene er så ressurskrevende og har slike lange tidsperspektiver, er det særdeles viktig at de bygger på gode og kompetente analyser av nåtidens så vel som framtidens behov. God investeringsplanlegging må understøttes av relevant FoU.

Samarbeid og dialog mellom bruker og utfører av FoU må derfor videreutvikles og styrkes. Klare retningslinjer for kunnskapsformidling og -deling hos utøver, økt vektlegging av dialog og samarbeid knyttet til bestilling og behov-nytte-vurderinger hos bruker vil kunne gi bedre anvendelse av FoU-midlene. I tillegg vil vurderinger av kost-nytte gi indikasjoner på hvor effektivt FoU-midlene brukes. Derfor legges det vekt på at forskningsenhetene løpende involverer bestiller/oppdragsgiver etterhvert som prosjektene skrider fram. En slik dialog tilrettelegger for bedre informasjon om, forståelse for og eierskap til forskningsresultatene, samtidig som det gir utøver/forsker en løpende tilbakemelding om brukers behov og preferanser.

Forskningsenhetene skal samarbeide med Forsvarets utdanningsinstitusjoner og støtte undervisningen med forskningsbasert kunnskap.

Finansdepartementet

Departementets kompetanse

Finansdepartementet er opptatt av å ha høy og til enhver tid oppdatert kompetanse på våre ansvarsområder. For å nå dette målet brukes flere metoder.

Når det rekrutteres nye medarbeidere til departementet, legges det vekt på å ansette både yngre, nyutdannede kandidater med oppdatert fagkompetanse på sine fagfelt og kandidater med gode kunnskaper og lang erfaring. Kunnskapsnivået hos kandidatene som ansettes er gjennomgående høyt, og i stillinger på departementets hovedoppgaver er det et krav om utdannelse på mastergradsnivå. FIN har en del ansatte med doktorgrad og vektlegger forskningsbakgrunn i rekrutteringen.

Program for skatteøkonomisk forskning

Finansdepartementet har siden 1988 finansiert programmet Skatteøkonomisk forskning. Programmets siktemål er å bidra til at det er et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge, både gjennom å stimulere til forskning på området og rekruttering. Programmet skal også bidra til å styrke utdanningen innen skatteøkonomi på master- og doktorgradsnivå. Programmet skal rettes inn mot skatteøkonomisk forskning som er relevant for myndigheter og andre brukere av slik forskning. Det blir lagt stor vekt på internasjonalt samarbeid i forskningsprosjektene og komparativ forskning. Programmet vil bidra til å styrke samarbeidet mellom de nordiske forskningsmiljøene innen skatteøkonomi.

Programmet ble omstrukturert f.o.m. 2011 for å styrke forskningsmiljøenes satsing på skatteøkonomi og undervisningen i offentlig økonomi mer generelt. Bevilgningene til programmet er økt fra 5 til 9 mill. kroner, og det er opprettet to sentre i offentlig økonomi: Oslo Fiscal Studies, tilknyttet Universitetet i Oslo, og Norwegian Center for Taxation, tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen.

Finansmarkedsfondet

Finansmarkedsfondet finansierer forskning og allmennopplysning som gir bedre kunnskap om hvordan finansmarkedene fungerer og bidrar til økt etisk bevissthet. Bakgrunnen for opprettelsen av Finansmarkedsfondet er at Stortinget vedtok at deler av overskuddet fra salget av Oslo Børs ASA og Verdipapirsentralen ASA skulle avsettes til et finansmarkedsfond. Per 31.12.11 beløper kapitalen i fondet seg til 218,5 mill kroner. Avkastningen skal finansiere forskning og allmennopplysning innenfor finansmarkedsområdet. Enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner kan søke om midler på grunnlag av kriteriene som er fastsatt i fondets vedtekter.

Finansdepartementet har fastsatt vedtekter og regelverk for Finansmarkedsfondet. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av Norges forskningsråd. Det skal være betydelig spredning i bruken av fondets midler, og det skal legges vekt på at det fremmes virksomhet som ellers ikke ville ha funnet sted. Fondets midler skal tildeles formål som faller inn under formålsbestemmelsen (å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, herunder regulering av markeder og markedsaktører, samt å fremme innsikt og øke bevissthet med hensyn til etikk på finansmarkedsområdet, samt å bidra til forskning, utdanning og allmenn opplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål). Ved tildeling av midler fra fondet skal følgende kriterier legges til grunn:

  1. Tildeling kan tilgodese formål innen virksomhetsområder som omfatter verdipapirmarkedet, herunder børs og autorisert markedsplass samt registrerings- og oppgjørsvirksomhet for finansielle instrumenter. Videre kan formål innen bank- og forsikringsvirksomhet, det øvrige finansmarkedet samt regnskap og revisjon tilgodeses.

  2. Tildeling kan skje til forskning, utdanning eller samfunnsopplysning om finansmarkedets virkemåte og betydning, herunder prosjekter mv. knyttet til systemsvakheter, etikk og god forretningsskikk innenfor de aktuelle områder, samt forbrukerinteresser. Det kan ikke gis tildeling til enkeltpersoners ordinære yrkesmessige utdanning.

Det kan settes vilkår for beslutning om tildeling av midler fra fondet.

Fiskeri- og kystdepartementet

Departementets rolle i å framskaffe kunnskap og kompetanse innenfor sitt ansvarsområde (sektoransvaret for forskning og kompetanseutvikling)

Norge er en stor hav- og sjømatnasjon. Norske havområder er omtrent syv ganger så store som landarealet. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Havet og de biologiske ressursene i havet representerer store muligheter for Norge. I rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» estimeres den marine omsetningen til å kunne være om lag 550 mrd. kroner i 2050.

Den norske sjømatnæringen er i det nasjonale forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» karakterisert som en av Norges sterkeste næringsklynger sammen med olje- og gassnæringen og den maritime næringen. Disse tre næringene, som alle har sitt utgangspunkt i kunnskap om havet, utgjør såkalte globale kunnskapsnav. Et globalt kunnskapsnav kan betraktes som en næringsklynge som er globalt ledende.

Regjeringen har som visjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Kunnskap er avgjørende for å nå dette målet. Fiskeri- og kystdepartementet har som overordnet mål at Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon.

Den marine forskningen bygger opp under flere av de strategiske målene i norsk forskning slik de er uttrykt i forskningsmeldingen. Både når det gjelder globale utfordringer, helse og videreutvikling av nasjonalt næringsliv er aktivitet knyttet til havet og marin forskning og kunnskapsproduksjon sentralt.

I henhold til sektorprinsippet for norsk forskning har Fiskeri- og kystdepartementet ansvaret for forskning i og for marin sektor. Dette inkluderer kunnskapsoppbygging for å ivareta forvaltningsoppgaver innenfor hav, havmiljø, bærekraftig havbruk, trygg og sunn sjømat og sikkerhet til sjøs, og forskning og innovasjon for å fremme næringsaktivitet og verdiskaping i sektoren.

Fiskeri- og kystdepartementet følger opp sitt sektoransvar for forskning gjennom bevilgninger til forskning og gjennom instituttpolitikken. Departementet prioriterer forskning høyt, og omtrent 34 prosent av departementets budsjettramme går til forskning og innovasjon. Forsknings- og innovasjonsbudsjettet for 2012 er 1.6 mrd. kroner. Det har vært en jevn vekst i departementets forskningsbevilgninger det siste tiåret.

Den offentlige andelen av marin forskning er høy. Myndighetenes ansvar for en bærekraftig forvaltning og trygg sjømat, en næringsstruktur med mange små virksomheter og behovet for utvikling av kunnskapsgrunnlaget for ny næringsvirksomhet basert på marine ressurser tilsier en fortsatt høy offentlig finansiering av marin forskning.

Forvaltningen av de marine ressursene forutsetter et internasjonalt samarbeid, og Norge har lange tradisjoner for dette bl.a. gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES), med EU og med Russland.

På enkelte områder er Norge ledende i verden på forskning, og kan ikke basere seg på å innhente kunnskap fra internasjonale forskningsmiljøer. Samtidig er forskningssamarbeidet med EU sentralt, i tillegg er forskningssamarbeid på områder som havbruk og sjømattrygghet en viktig del av Fiskeri- og kystdepartementets samarbeid med bl.a. USA og Canada, Chile, Brasil og Japan.

Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til forskning kanaliseres dels gjennom Norges forskningsråd, og dels direkte til forskningsinstitutter.

De direkte bevilgningene til forskningsinstitutter går til forskning og overvåking i Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernæringsforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet. Havforskningsinstituttet og NIFES er statlige forvaltningsorganer under Fiskeri- og kystdepartementet. Bakgrunnen for dette er fiskeri- og havbruksforvaltningens omfattende og kontinuerlige behov for vitenskapelig rådgiving. Instituttenes virksomhet utgjør kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av havressurser og -miljø, havbruk og sjømat. Aktiviteten krever tildels tunge investeringer i infrastruktur og utstyr, som forskningsfartøy og havbruksstasjoner og vedlikehold av dataserier. Havforskningsinstituttet samarbeider tett med ICES i utvikling av kunnskapsgrunnlaget for havforvaltningen. Kontinuitet og legitimitet i kunnskapsleveransene er viktig.

Både Havforskningsinstituttet og NIFES er nylig evaluert. Evalueringene er kort omtalt under neste punkt.

I 2007 ble det næringsrettede forskningsselskapet Nofima vedtatt opprettet for å styrke den næringsrettede forskningen. Næringsrettet forskning finansieres også av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, som forvalter inntekter fra en FoU-avgift på eksporten av fisk og fiskevarer.

De marine forskningsmiljøenes samlede kompetanse er viktig. Den marint relevante grunnforskningen og kunnskapsproduksjonen som finansieres av Kunnskapsdepartementet gjennom universitets- og høyskolesystemet, er sentral for forvaltning og videre utvikling av marin sektor. Også andre departementer, blant annet Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet, bevilger midler til forskning som er relevant for marin sektor.

At det finnes nødvendig og godt kvalifisert kompetanse, og at marin sektor, både forskning og næring, er konkurransedyktig i rekrutteringen av kunnskapsmedarbeidere, er avgjørende for videre utvikling av næringen.

Det er derfor viktig at det norske utdanningssystemet, inkludert universitets- og høyskolesektoren, er godt tilpasset de behov som næringene har for framtidig arbeidskraft og kompetanse.

Gjennom rekrutterings- og kompetanseprosjektet Sett sjøbein og Marint verdiskapingsprogram finansierer derfor Fiskeri- og kystdepartementet næringsrettede tiltak som bl.a. kompetansekartlegging, kurs og etterutdanning, synliggjøring av karrieremuligheter og et kompetanseprogram.

Kunnskaps- og kompetansebehov innen departementets ansvarsområde

Den marine forskningen omfatter en rekke disipliner og baserer seg på kunnskap/kompetanse blant annet innen matematikk, biologi, teknologi og samfunnsvitenskap.

Fiskeri- og kystdepartementets kunnskapsbehov faller innenfor hovedområdene miljø og bærekraftig forvaltning, utvikling av eksisterende næringer og ny næringsvirksomhet, trygg og sunn sjømat, sjøtransport, sjøsikkerhet og oljevernberedskap, klimaendringer, teknologi og samfunnsforskning og bioteknologi og marin bioprospektering.

Biofagevalueringen viser at Norge har flere meget sterke forskningsmiljøer innen marine fag. Biofagevalueringen viser imidlertid et klart potensial for å styrke faglig kvalitet, særlig gjelder dette enkelte faggrupper ved flere av forskningsinstituttene.

Evalueringene av Havforskningsinstituttet og NIFES konkluderer med at instituttene gjennomgående har høy kvalitet og leverer forskning på høyt nivå. Det identifiseres imidlertid også faglige forbedringspunkter.

Blant annet i prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» identifiseres utfordringer innen utdanning/kompetanse i sjømatnæringen. Blant utfordringene som identifiseres er at sjømatnæringen fremdeles har utfordringer mht. til å tiltrekke seg nasjonale og internasjonale kunnskapsmedarbeidere, at bedriftene i næringen mangler FoU-kompetanse og at nettverkene mellom næringen og universitetene og høyskolene er mangelfullt utviklet. Rundt 90 prosent av medarbeiderne i næringen har ikke utdanning utover videregående skole.

Norge har klare konkurransefortrinn på marin sektor. Et internasjonalt høyt kompetansenivå på mange kunnskapsområder er en forutsetning hvis den norske sjømatnæringen skal beholde sin posisjon som en av Norges sterkeste næringsklynger. Når kunder, markeder og offentlige myndigheter blir mer krevende, øker også behovet for utdanning og kompetanse. For de marine næringene er konkurransen om talenter derfor en stor utfordring.

Strategi for å dekke kunnskaps- og kompetansebehov

Forsknings- og kunnskapsprioriteringer

Den marine forskningen omfatter grunn-, anvendt og forvaltningsrettet forskning innenfor en rekke disipliner. For å nå regjeringens visjon for sjømatnasjonen Norge må det satses i hele bredden av marin forskning.

Departementet har utarbeidet en forskningsstrategi 2011–2014. Strategien definerer bl.a. hovedtrekkene i forskningsprioriteringene framover. Disse oppsummeres i figuren nedenfor.

Figur 1.1 Skjematisk oversikt over Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder og forskningsprioriteringer

Figur 1.1 Skjematisk oversikt over Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder og forskningsprioriteringer

Hvordan sørge for nødvendig kunnskap og kompetanse

For å realisere potensialet i sjømatnæringen er det viktig med et samspill mellom alle delene i kunnskapstriangelet: utdanning, forskning og innovasjon og forvaltning.

Flere departementer er ansvarlige for sektorer og virkemidler som er viktige for å få et godt samspill mellom delene i kunnskapstriangelet på marin sektor, blant annet Kunnskapsdepartementet gjennom sitt ansvar for kunnskaps- og kandidatproduksjonen i universitets- og høyskolesystemet.

Av den offentlig finansierte marine forskningen bevilges noe under halvparten over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og kystdepartementet etablerte høsten 2011 strategigruppen Hav21 sammen med syv andre departementer. Målet med Hav21 er å utarbeide en samlet FoU-strategi for all marin forskning de kommende årene, til støtte for forvaltning, næringsliv og forskning.

Hav21 skal også bidra til:

  • bedre koordinering av den offentlig finansierte marine forskningen nasjonalt

  • bedre koordinering mellom offentlig og privat finansiert forskning

  • bedre koordinering mellom den nasjonale og den internasjonale forskningen.

Strategien legges fram i november 2012 og vil være et viktig innspill til forskningsprioriteringer på marin sektor framover.

Grunnforskningen ved universitetene og høyskolene og den strategiske grunnforskningen bl.a. gjennom Forskningsrådets programmer er avgjørende for videre utvikling av næringen. Sjømatnæringen, olje- og gassnæringen og den maritime næringen er næringer med et stort utviklingspotensial som alle er knyttet til de mulighetene som ligger i bruk av havet og havets ressurser. Fri og strategisk grunnforskning rettet mot utviklingsmulighetene i disse næringene vil være sentral for å kunne utnytte Norges nasjonale fortrinn som havnasjon.

Behovet for offentlig finansiert marin forskning vil fortsatt være høyt, men det er et mål å øke den private finansieringen av næringsrelevant forskning.

Det internasjonale forskningssamarbeidet, bl.a. etableringen av et felleseuropeisk program innen havforskning (JPI Oceans) (omtalt under), er en stadig viktigere del av kunnskapsutviklingen på marin sektor.

Fiskeri- og kystdepartementet vil ved årsskiftet legge fram en stortingsmelding om sjømatnæringen – Sjømatmeldingen. Meldingen vil rette oppmerksomheten mot hvordan Norge kan utvikle sin posisjon som sjømatnasjon. Kunnskap og kompetanse og et marint kunnskapsløft i hele den blå sektor, dvs. marin sektor i et samspill med maritim og offshore, vil være viktige elementer i meldingen.

Organisering og virkemiddelbruk

Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre bevilgningene til forskning gjennom Norges forskningsråd og direkte til forskningsinstituttene. Det er viktig å ha en hensiktmessig balanse mellom finansiering gjennom Forskningsrådet og direkte finansiering, og dette vurderes løpende. Kompetansevirkemidlene videreføres slik de er beskrevet foran.

Forskningsinstituttene på marin sektor er sentrale for kunnskapsutviklingen, og kvalitet og relevans vil være viktige kriterier i videreutviklingen av instituttene på marin sektor. Basisbevilgningene gjennom Norges forskningsråd og oppfølging av evalueringene er viktige virkemidler i dette arbeidet.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Fiskeri- og kystdepartementet vil fortsatt prioritere internasjonalt forskningssamarbeid høyt.

Internasjonalt forskningssamarbeid er nødvendig for å løse de globale utfordringene som er identifisert i forskningsmeldingen. Samarbeidet bidrar bl.a. til å øke kapasiteten og heve forskningskvaliteten og gir Norge tilgang til forskningsfronten.

Norge har også et ansvar for å bidra til den globale kunnskapsutviklingen på havområdet. Biofagevalueringen påpeker bl.a. at Norge har potensial til å ta en ledende rolle innen kunnskapsutvikling på havbruksfeltet. Søknader fra Norge innen marine forskningstemaer har et godt gjennomslag i EUs rammeprogrammer. Hvert femte EU-prosjekt med norsk deltakelse i det 7. rammeprogrammet er innenfor det marine/maritime området.

Det felleseuropeiske programsamarbeidet JPI skal bidra til å styrke forskningssamarbeidet i EU på områder som er viktige for å møte globale utfordringer og være et verktøy for bedre koordinering av nasjonale forskningsmidler. I 2011 ble Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans) etablert etter initiativ fra Norge. JPI Oceans skal gi ny kunnskap om miljøforhold, marine ressurser og næringsveier i havene gjennom økt samarbeid om marin og maritim forskning.

Helse- og omsorgsdepartementet

Departementets rolle i å framskaffe kunnskap og kompetanse innenfor sitt ansvarsområde(sektoransvaret)

Formålet med forskning i sektoren er å framskaffe kunnskap som bidrar til å nå de overordnede målene for helse- og omsorgssektoren.

  • HOD legger til grunn at sektoransvaret i hovedsak omfatter den anvendte, pasientnære helse- og omsorgsforskningen, herunder helse- og omsorgstjenesteforskning, epidemiologisk forskning, forskning om folkehelse og virkemiddelforskning, jf. HODs forskningsstrategi.

  • HOD må ha en overordnet og systematisk oversikt over kunnskapsbehovene og kunnskapsstatus innen sektoren gjennom dialog med underliggende virksomheter, Norges forskningsråd, de regionale helseforetakene, forskningsmiljøene og gjennom rapporteringer.

  • Viktige føringer er at forskningen skal være relevant i forhold til sektorens behov, den skal være av høy kvalitet, og det skal legges til rette for rask implementering av ny kunnskap og nye innovative løsninger.

  • Forskning i sektoren bidrar til å sikre forskningsbasert praksis og forskningsbasert utdanning og kan bidra til innovasjon og utvikling.

Kompetanse og kunnskapsbehov innen departementets ansvarsområde

  • Det er behov for kompetanse og kunnskapsutvikling som dekker sektorens behov, herunder kunnskap om effekter av ulike tiltak (forebygging, behandling, rehabilitering, omsorg, organisatoriske tiltak, kostnad-nytte-analyser knyttet til tiltak m.m.)

  • Praksisnær forskning i kommunal sektor er et område med behov for økt innsats, dette gjelder innenfor alle deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En forutsetning for praksisnær forskning er at fagutøvere i praksisfeltet har mulighet til å initiere, til å delta i forskning, eventuelt selv drive forskning med fagstøtte, og forskning bør skje i nært samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og praksisfeltet. Det er behov for å bygge opp kompetanse og infrastrukturer på dette området.

  • Resultatene og oppsummert forskning må tilgjengeliggjøres og formidles i et språk og et format som legger til rette for at brukerne (helse- og omsorgspersonell, beslutningstakere, forvaltning mv.) anvender forskningskunnskapen som grunnlag for sine beslutninger.

  • Det er en utfordring at forsknings- og innovasjonsresultatene ikke tas raskt i bruk, ikke tas i bruk, at de ikke spres, men forblir i internasjonale tidsskrifter eller som «lokale» innovasjoner. Dette bidrar til ulikhet i tilgang til ny teknologi og beste praksis. Implementeringsforskning er viktig for å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til disse utfordringene. Det er viktig å synliggjøre positive effekter på kvalitet og pasientsikkerhet når nye innovasjoner utvikles og implementeres i tjenesten1. Ny kunnskap må raskt fanges opp og integreres i utdanningene, i faglitteratur og i nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. I andre tilfeller krever forbedringsarbeid organisatoriske endringer og/eller langsiktig holdnings- og kulturarbeid.

Strategi for å dekke kompetanse- og kunnskapsbehov

  • Departementet har en forskningsstrategi for helse- og omsorgsforskning (2006-). Regjeringen har lagt frem en nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011–2015 som også omfatter utdanning og forskning. Departementet la fram to stortingsmelder i november og desember 2012, disse er stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet og stortingsmelding om e-helse. Stortingsmelding om innovasjon i omsorg og en stortingsmelding om en tverrdepartemental folkehelsestrategi fremlegges i løpet av 2013. Departementet har nylig ferdigstilt en samhandlingsforskningsstrategi for perioden 2012–2015. I Nasjonal helse- og omsorgsplan og stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet pekes det på behov for en overordnet, tverrsektoriell forsknings- og innovasjonsstrategi HelseOmsorg21, og en bedre koordinert forskningssatsing på området mat, ernæring og helse.

  • I Omsorgsplan 2015 er en av hovedstrategiene å sikre en langsiktig satsing på omsorgsforskning gjennom finansielle virkemidler, oppbygging av fag- og forskningsmiljøer og partssamarbeid mellom kommune, utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringsliv.

  • Et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem for helse- og omsorgssektoren forutsetter god ledelsesforankring, god infrastruktur for forskning og kompetansespredning, et hensiktsmessig regelverk og systemer som sikrer forskerutdanning, forskerkarriereløp, forskningsbasert utdanning og praksis samt god forskningsetisk praksis.

Forsknings- og kunnskapsprioriteringer

  • Departementet prioriterer forskning gjennom ulike virkemidler på områder der det er behov for oppbygging av kunnskap (folkehelse/epidemiologi, rus, psykisk helse, omsorg, allmennmedisin, odontologi, klinisk forskning, kvinnehelseforskning m.m.) eller der det er ønskelig å understøtte forskning ut fra nasjonale fortrinn eller antatt framtidige behov (f.eks. biobanker, helseregistre, stamcelleforskning, innovasjon i offentlig sektor).

  • Områdene under er eksempler på to prioriterte områder:

    • Når det gjelder omsorgsforskning er dette gjort gjennom forslagene til tiltak fra Omsorgsplan 2015. Disse omfatter finansielle virkemidler, oppbygging av fag- og forskningsmiljøer og partssamarbeid mellom kommune-, utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringsliv. Når det gjelder samhandlingsforskning er dette området utviklet med ulike virkemidler; eksempelvis finansiering (RHF, programplaner), regel- og avtaleverk (lovregulering, avtaler mellom RHF og kommuner) og hjelpemidler som en nasjonal samhandlingsforskningsstrategi og utvikling av en håndbok for medvirkningsansvaret for forskning i kommunene.

  • Departementet støtter oppbygging av forskningsinfrastruktur, herunder kliniske kompetansemiljøer i spesialisthelsetjenesten, allmennmedisin og odontologi, helse- og kvalitetsregistre, biobanker og kliniske utprøvingsenheter for å styrke multisenterstudier og pasientnær forskning. Det er behov for å støtte økt bruk av forskning og forskningsbasert metode ved utprøving av nye metoder.

  • Omfanget av forskning innenfor og om den kommunale helse- og omsorgssektoren er fremdeles begrenset. Det er derfor behov for en betydelig styrking av forskningen her og for å utvikle robuste virkemidler for forskning, tverrfaglig og tverrsektorielt forskningssamarbeid, kunnskapsutvikling, formidling og implementering.

  • Departementet ønsker å styrke brukermedvirkning (pasienter, brukere, helsepersonell) i forskning og innovasjon for å øke forskningens relevans og oppnå raskere implementering.

Hvordan sørge for nødvendig kompetanse?

  • Det er behov for tettere kunnskapsallianser/nettverk mellom universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren, og mellom næringsliv og helse- og omsorgstjenesten.

  • Ved å bygge opp nye forskningsmiljøer ved eksisterende institusjoner vil forskerkompetansen på de respektive fagområdene styrkes. For at kommuner i større grad enn i dag kan bli oppdragsgivere for forskning og utviklingsprosjekter, forutsetter det veiledning fra forskermiljøer og kompetanse i egen virksomhet.

  • Det er i gangsatt et arbeid med å utvikle en håndbok for kommunenes medvirkningsansvar.

  • Utdanningene må gjenspeile behovene i tjenestene, særlig der det er behov for ny og annerledes kompetanse. Det må vurderes om dette kan løses ved å legge det inn i eksisterende utdanninger eller om det er behov for nye utdanninger. Det er behov for å se helhetlig på dagens oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenesten, og nytenking rundt roller og oppgaveløsning – og hvordan dette kan gjenspeiles i utdanningene.

  • Det er viktig å tenke helhetlig vedrørende ressursbehov ved dimensjonering av utdanningene. Justeringer har ressursmessige implikasjoner for både universitetene og høyskolene og for helse- og omsorgstjenestene, hvor praksisdelen av utdanningene finner sted. Eksempelvis innebærer økning av utdanningskapasiteten for enkelte grupper ressursbehov og kostnader også for helse- og omsorgstjenestene ved at det oppstår behov for flere praksisplasser. Det er alt i dag store utfordringer knyttet til oppretting av et tilstrekkelig antall praksisplasser i tjenestene.

  • Utdanningene må være kunnskapsbaserte. Erfarings- og praksisbasert kunnskap er nødvendig for å sikre best mulig kompetansegrunnlag og god overgang fra studier til yrke.

Organisering, virkemiddelbruk og finansiering

  • HOD finansierer forskning gjennom Norges forskningsråd (herunder etablert fem omsorgsforskningssentre, SERAF mv.), de regionale helseforetakene, SIRUS, allmennmedisinske forskningsenheter, Nasjonalt folkehelseinstitutt, regionale kompetansesentre for odontologi med mer. Gjennom Norges forskningsråd finaniseres 102 programsatsinger og fire3 strategiske satsinger, to evalueringer4 og et JPI-initiativ innenfor nevrogenerative sykdommer og Alzheimer. HOD deltar også i JPI-initiativ innenfor ernæring og antibiotikaresistens. Tilskuddet til Forskningsrådet er i 2012 på 294 mill. kroner. Forskningen og evalueringer (f.eks. evaluering av Samhandlingsreformen) danner grunnlag for forvaltning, utvikling av faglige retningslinjer og politikkutvikling. Forskning er en hovedoppgave i de regionale helseforetakene, som et ledd i utvikling og kvalitetssikring av behandling. En andel av foretakenes budsjett (0,5 prosent) er øremerket forskning for å understøtte denne oppgaven.

Regel- og avtaleverk

  • Helseforskningsloven, helseregisterloven, pasientrettighetsloven, bioteknologiloven mv. understøtter etisk forsvarlig forskning innenfor departementets sektoransvar.

  • Helseforetakene har en lovpålagt oppgave knyttet til forskning, og kommunene har innenfor helse- og omsorgstjenestene fått et medvirkningsansvar for forskning.

  • Forskning inngår som en oppgave som skal forankres i samarbeidsavtalene mellom de regionale helseforetakene og kommunene.

Samarbeidsarenaer og nettverk

  • Effektiv bruk av forskningsmidler avhenger også i stor grad av nettverksbygging horisontalt mellom eksisterende forskningsmiljøer og vertikalt ut mot tjenestene. På denne måten kan man sikre nettverk på alle nivåer, som skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for tjenestene. Dette kan også bidra til å høyne kvalitet på søknadene, slik at disse institusjonene kan motta forskningsmidler fra etablerte forskningskilder.

  • Det er lagt til rette for god dialog og samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og universitets- og høyskolesektoren, som har ansvar for forskning, herunder grunnforskning, innenfor medisin, helse og omsorg. Tett dialog mellom sektorene er viktig for å sikre translasjonsforskning og kvalitet på forskningen. Det er etablert regionale og nasjonale samarbeidsfora og arenaer og avtaler for å sikre samarbeid om forskning og innovasjon. Disse omfatter bl.a. regionale samarbeidsorganer mellom universitets- og høyskolesektoren og helseforetakene, Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (www.helseforsk.no). Det vurderes etablering av et rådgivende organ for helse- og omsorgsforskning i kommunene. Det er etablert avtaler om samarbeid om forskning mellom helseforetakene og universitets- og høyskolesektoren (forankret i forskrift og instruks), mellom helseforetakene og kommunene og mellom innovasjonsaktørene (helseforetakene, InnoMed (nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren), Helsedirektoratet, Forskningsrådet, Innovasjon Norge).

  • I tillegg stilles det krav om etablering av forskernettverk mellom ulike forskningsaktører (f.eks. odontologi, allmennmedisin, kliniske utprøvingsenheter) og for nasjonale tjenester.

Nasjonale målesystemer og kunnskapsformidling

  • Departementet arbeider systematisk med å øke kunnskapen om forskningsaktivitet innenfor egen sektor, samt å sikre synliggjøring av de regionale helseforetakene som en egen forskningsutførende sektor i nasjonal forskningsstatistikk. Det er utviklet nasjonale systemer for måling av forskning (aktivitet og ressursbruk) og innovasjon i sektoren. Det er fremdeles behov for å videreutvikle nasjonale målesystemer, og få bedre data om forskning i den kommunale helse- og omsorgssektoren og tannhelsetjenesten. Det er behov for bedre kvalitet på data om helse- og omsorgssektorens deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, spesielt i gråsonene mellom universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren.

  • Det er etablert et nasjonalt forskningsdokumentasjonssystem som dekker de regionale helseforetakene, universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Systemet må videreutvikles slik at det kan benyttes for å få kunnskap om helseforskning på tvers av sektorene.

  • Departementet ønsker at Health Research Classification System skal benyttes for å klassifisere all helseforskning, både ressursbruk og aktivitet. Dette vil gi en bedre oversikt over forskningsaktivitet, og et grunnlag for å sammenstille denne med sykdomsbyrde og forskningsbehov.

  • Departementet har etablert Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som har ansvar for bl.a. å ha oversikt over ny teknologi (horizon scanning), kunnskapsoppsummeringer og kunnskapsspredning (bl.a. gjennom Helsebiblioteket). I spesialisthelsetjenesten er det etablert en rekke nasjonale kompetansesentre og nasjonale og regionale behandlingstjenester knyttet til ulike fagområder der det er behov for enten sentralisering av kompetanse eller oppbygging av kompetanse. De nasjonale tjenestene har et særskilt ansvar for bl.a. etablering av forskernettverk og kompetansespredning. Tilsvarende er det etablert regionale og nasjonale forsknings- og kompetansesentra med ansvar for kompetanseoppbygging og kompetansespredning til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder fem regionale sentre for omsorgsforskning og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.

  • Etablert InnoMed (jf. omtale over).

Strategier, programplaner, oppdragsdokument, tildelingsbrev m.m.

  • Departementet legger føringer for prioriteringer gjennom programplaner i Forskningsrådet, i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene, i tildelingsbrev til underliggende etater, samt i utforming av nasjonale strategier (forskningsstrategi, samhandlingsforskningsstrategi samt tematiske strategier/planer der forskning inngår som et av flere virkemidler m.m.)

Behov for utvikling av europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid på departementets ansvarsområder og hovedbegrunnelser for geografiske og tematiske prioriteringer

  • Det er sentralt at den nasjonale satsingen på helse- og omsorgsforskning understøttes av en tilsvarende satsing i Norden og internasjonalt.

  • Departementet legger til rette for at Norge deltar i EUs infrastrukturtiltak for kliniske studier (The European Clinical Infrastructure Network, ECRIN). Nettverket skal sikre nasjonal deltakelse i kliniske multisenterstudier, økt norsk samarbeid og danne grunnlag for et nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier.

  • Departementet og Norge har vært pådrivere for et tre-årig nordisk samarbeidsprosjekt for å øke omfanget av kliniske multisenterstudier i Norden.

  • Departementet deltar sammen med KD og Forskningsrådet i arbeidet med et felles infrastrukturprosjekt gjennom EU på biobanker og biologisk materiale gjennom etablering av Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure (BBMRI).

  • Viktig for HOD i et internasjonalt/EU-perspektiv er EUs 7. rammeprogram for helseforskning, Joint programming initiatives (JPI) innenfor helse som en del av European Research Agenda (ERA), Horizon 2020, samt European and Developing Countries Clinical Trials Partnership (EDCTP).

  • OECD Global Science Forum gir i en rapport om vilkårene for ikke-kommersiell klinisk forskning flere anbefalinger om strukturelle tiltak for å imøtekomme de opplevde utfordringene på global basis.

  • Ikke-kommersiell klinisk forskning bidrar til å validere effekter av tiltak og terapeutiske intervensjoner under reelle kliniske betingelser og er således av betydelig interesse for helsevesen og offentlige myndigheter. Forskningsmelding 2013 bør trekke inn OECDs anbefalinger, med sikte på implementering i Norge5.

Vedlegg HOD

Fra kap. 8 i Nasjonal helse- og omsorgsplan

8.4 Forskning og innovasjon

Et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem

Ledelsesforankring, god infrastruktur, et hensiktsmessig regelverk og systemer som sikrer forskerutdanning, karriereløp og god forskningsetisk praksis, er viktig for et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem for helse- og omsorgssektoren. Det er avgjørende at forskningsresultater og nye innovasjoner gjøres kjent og blir tatt i bruk. Det er viktig å skape en kultur for å identifisere og utvikle innovative løsninger. Forskning og innovasjon må integreres i alle ledd i ledelsen og i lederutdanningskurs. Lovreguleringen av hvilke sykehus som kan benytte betegnelsen universitetssykehus, vil synliggjøre det særskilte ansvar for forskning og utdanning som disse sykehusene har, ut over det generelle ansvaret alle sykehus er pålagt i dag.

Det er etablert felles utdanningsløp for doktorgrad og spesialisering i odontologi og psykologi. Det er iverksatt to pilotprosjekter for utprøving av felles utdanningsløp i medisin. Dette bør videreføres i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning. Felles utdanningsløp bør også vurderes i den kommunale helsetjenesten.

I den varslede stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene vil forskning og forskningsbasert utdanning stå sentralt. Her er hovedvekten lagt på de profesjonsrettede bachelorutdanningene.

Helse- og kvalitetsregistre og biobanker

Data fra nasjonale helseregistre, kliniske registre, befolkningsundersøkelser og biobanker kan avdekke sammenhenger og årsaksforhold. Det er et mål å øke antall nasjonale helse- og kvalitetsregistre, og å øke tilgjengeligheten til datamaterialet i nasjonale registre og biobanker for behandling av pasienter og i forskningsøyemed. Muligheten for å koble opplysningene i biobankene på en personvernmessig forsvarlig måte mot sentrale helse- og sykdomsregistre gjør at biobankene kan karakteriseres som et unikt grunnlag for forskning som kan bedre forståelsen av sykdomsmekanismer generelt og for spesifikke sykdomsgrupper. Nasjonalt helseregisterprosjekt tar utgangspunkt i Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Det skal legges til rette for bedre kvalitet, bedre utnyttelse og enda sikrere håndtering av data i helseregistrene.

Boks 1.1 Biobank Norge

Norge har lagret store mengder biologisk materiale i biobanker over hele landet. Vi har derfor gode forutsetninger for å drive forskning som kan gi ny viten om sykdomsmekanismer.

Norges forskningsråd har gjennom finansieringen av Biobank Norge (Biobank Norway) bidratt til at biobankene i Norge skal ha én nasjonal infrastruktur. På den måten skal det bli enklere å utnytte mulighetene for å forske på data fra biobanker. Ved for eksempel å koble biobankdata og helseregisterdata, kan det bli mulig å finne svar på årsakene til mange av de store folkesykdommene.

De fire store universitetene, Folkehelseinstituttet og de regionale helseforetakene samarbeider om prosjektet. NTNU er koordinator.

Det legges opp til at Biobank Norge skal harmoniseres med den europeiske infrastrukturen for biobanker.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre er et viktig verktøy for å dokumentere behandlingsresultater, til bruk i kvalitetsforbedringsarbeid og som grunnlag for forskning om behandlingsresultater over en lang tidsperiode. Videreutvikling av kvalitetsregisterområdet må ses i sammenheng med Nasjonalt helseregisterprosjekt. Det må sikres at personvern blir ivaretatt ved bruk av data fra biobanker og helseregistre.

Biobanker er en samling biologisk materiale som er samlet inn i store befolkningsundersøkelser (for eksempel HUNT) eller som ledd i diagnostikk og behandling. Mulighetene for å forske på disse dataene er ikke godt nok utnyttet. Det kan blant annet skyldes manglende infrastruktur som kan lette samhandling mellom forskningsmiljøer. Forskerne har møtt på problemer som at dataene er vanskelig tilgjengelige og vanskelige å sammenstille. I rapporten Gode biobanker – bedre helse foreslås en rekke tiltak knyttet til organisering og infrastruktur som må til for å ta ut data til forskning. Norges forskningsråd har bevilget 80 mill. kroner over tre år til et prosjekt for å etablere en nasjonal infrastruktur for norske biobanker, kalt Biobank Norge (boks 8.3).

I tillegg har Norges forskningsråd etablert et eget forskningsprogram for å utnytte potensialet i norske biobanker ytterligere. Det vurderes nå en eventuell norsk deltakelse i et EU-samarbeid om biobankinfrastruktur.

Kliniske multisenterstudier

En utfordring for klinisk forskning er at omfanget av kliniske multisenterstudier går ned. Det er et mål å legge til rette for bedre infrastruktur og god klinisk praksis for å styrke omfang og kvalitet på kliniske intervensjons- og multisenterstudier. Regjeringen vil legge til rette for at Norge deltar i EUs infrastrukturtiltak for kliniske studier (The European Clinical Infrastructure Network, ECRIN). Nettverket skal sikre nasjonal deltakelse i kliniske multisenterstudier, økt norsk samarbeid og danne grunnlag for et eventuelt nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier. De regionale helseforetakene samarbeider om å etablere et felles elektronisk rapporteringssystem for kliniske intervensjonsstudier i helseforetakene.

Norge bør også følge den internasjonale utviklingen ved å vurdere potensialet for en mer risikobasert regulering og godkjenning av kliniske studier. Gjennom Nordisk råd utredes et forslag om nordisk samarbeid om kliniske studier for å styrke Norden som en arena for private og offentlig initierte og finansierte kliniske multisenterstudier. Disse vil omfatte legemiddelstudier og andre metoder.

Nasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid

Å tilrettelegge for økt nasjonalt og internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid kan sikre bedre kvalitet og ressursutnyttelse. Faglige forskernettverk bør etableres innad og på tvers av sektorer, tjenestenivåer og fagdisipliner. Innovasjonsvirksomheten innenfor helse- og omsorgstjenesten er spredt, og prosjektene er gjerne små og lokalt forankret. Utvikling av nye løsninger bør skje i et samspill mellom helse- og omsorgssektoren, forskningsmiljøene og næringslivet nasjonalt og internasjonalt. Departementet vil oppfordre til formalisert samarbeid om forskning og innovasjon i den kommunale helse- og omsorgssektoren, både nasjonalt, regionalt og lokalt gjennom interkommunalt helsesamarbeid og lokalmedisinske sentre.

Det er ønskelig med mer samarbeid og bedre arbeidsdeling om støttefunksjoner mellom universitetssykehus og universitetene, for eksempel for søknader til EUs rammeprogram for forskning, og for å samordne virkemiddelapparat for kommersialisering og teknologioverføring gjennom det etablerte TTO-systemet (Technology Transfer Organization).

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid

Det er et mål å styrke internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid bilateralt, gjennom EU, på nordisk nivå og gjennom Verdens helseorganisasjon. Det arbeides systematisk for å øke norsk deltakelse i EUs rammeprogram for helseforskning og i randsoneaktivitetene til EUs rammeprogram. Norge er med i flere pilotprosjekter for felles EU-programmer, blant annet forskning på Alzheimers sykdom og andre nevrologiske sykdommer, sunn mat og ernæring og antibiotikabruk.

Det vil utarbeides en strategi for å få flere miljøer innen medisin og helse og omsorg til å søke midler gjennom EUs rammeprogram. Det vil også arbeides med å videreføre Norges engasjement innen global helseforskning, blant annet gjennom oppfølgingen av Verdens helseorganisasjons forskningsstrategi og fortsatt norsk deltakelse i The European Development of Clinical Trials Program, for å styrke kliniske studier i Afrika sør for Sahara.

Forskning og innovasjon i og på den kommunale helse- og omsorgssektoren

På flere av kommunehelsetjenestens områder er det i dag lav forskningsaktivitet. Dette gjelder for eksempel allmennmedisinsk forskning og fagutvikling. I forslag til kommunal helse- og omsorgslov foreslås det at kommunene vil få et medvirkningsansvar knyttet til forskning for og om den kommunale helse- og omsorgstjenesten og at forskning skal inn i avtaleverket mellom kommuner og helseforetak. Medvirkningsansvaret kan omfatte å tilgjengeliggjøre data innhentet fra tjenesten i kommunen, eller å synliggjøre aktuelle problemstillinger og forskningsbehov. Ansvaret vil ikke omfatte selv å initiere eller finansiere forskning. Økt forskningsaktivitet vil kunne være en viktig faktor for å styrke rekrutteringen til kommunehelsetjenesten.

Forskningen bør i hovedsak skje i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og øvrige forskningsinstitusjoner for å sikre kvalitet og konsentrasjon av forskningen. Det må utredes ytterligere hvordan samarbeid om forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan samordnes på regionalt nivå.

Regjeringen pekte i innovasjonsmeldingen (St. meld. nr. 7 (2008 – 2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge) ut helse- og omsorgstjenestene som en sektor for særskilt satsing på tjenesteinnovasjon i møte med framtidens utfordringer. Det er satt ned et eget offentlig utvalg som vil legge fram sin innstilling i en NOU om innovasjon og omsorg sommeren 2011. Det er naturlig å følge dette opp i nær sammenheng med kommunenes øvrige plan-, utviklings- og innovasjonsarbeid.

Forskning på tannhelse

Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor tannhelse. Departementet vil vurdere ansvarsplassering for forskning, fagutvikling og kunnskapsutvikling i tannhelsetjenesten. Etablerte og planlagte regionale odontologiske kompetansesentre skal ha en viktig rolle i tannhelseforskning.

Forskning på folkehelse

Det er behov for å styrke forskning om årsaker til sykdom og dårlig helse, om påvirkningsfaktorer for helse og helseatferd, og om effektive folkehelsetiltak til befolkningen og ulike målgrupper.

Helsetilstanden påvirkes av mange faktorer, som arvelige disposisjoner og miljøpåvirkning, rusmiddelbruk og psykososiale problemer, levevaner som inaktivitet og usunt kosthold. Når det gjelder forskning på mat, kosthold og helse, vil Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet vurdere samarbeid om videre satsing.

Samhandlingsforskning

Det er behov for mer forskning og innovasjon om samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Sentrale områder er pasientflyt, henvisningspraksis, tilbud til pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester og effekten av forebygging og behandlingstiltak i helse- og omsorgstjenesten. Gjennom å stille krav til at finansierte samhandlingstiltak bør følges av enten følgeforskning eller en evaluering, ønsker departementet å sikre overførbarhet av ny kunnskap som genereres. Departementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å utrede hvordan en følgeevaluering av Samhandlingsreformen kan gjennomføres.

Bedre dokumentasjon og prioritering av forskning

Vi trenger et godt og objektivt beslutningsgrunnlag for å prioritere forskning til de områdene der kunnskapsbehovet er størst, og der det er gap i kunnskapsgrunnlaget. Et viktig virkemiddel er å ha oversikt over forskningsaktivitet, ressursbruk og resultater som omfatter all medisinsk og helsefaglig forskning i helse- og omsorgssektoren og på tvers av sektorene. Det nasjonale systemet for forskningsdokumentasjon, CRISTin, og Norsk vitenskapsindeks (felles publikasjonsdatabase for universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene) som er i drift fra 2011, skal bidra til å gjøre forskningsresultater tilgjengelige på tvers av sektorene. Det er ønskelig med økt dialog mellom frivillig sektor, private og det offentlige om finansiering og prioritering av helse- og omsorgsforskning og innovasjon. Hensikten er å se forskningsressursene og prioriteringene innenfor medisin og helse i sammenheng.

Klassifiseringssystemet Health Research Classification System (HRCS) skal benyttes som nasjonalt system for klassifisering av medisinsk og helsefaglig forskning. Systemet er tatt i bruk av alle helseforetakene i løpet av 2010, i Norsk vitenskapsindeks fra 2011, og Forskningsrådet gjennomfører et pilotprosjekt på helserelaterte programmer. Systemet vil gi grunnlag for bedre prioritering av forskningsressurser. Det kan derfor være behov for å videreutvikle systemet for å fange opp særskilt prioriterte områder, som samhandlingsforskning.

Helse og omsorg er et prioritert område i regjeringens arbeid med forskning og innovasjon. Forstsatt satsing på dette får høy tilslutning blant høringsinstansene. Behovet for en overordnet nasjonal strategi for helse- og omsorgsforskning og innovasjon, kalt HelseOmsorg 2021, vil bli vurdert. Forslaget har fått bred støtte i høringen. Strategien kan sikre en helhetlig prioritering og oppfølging på området og tydeliggjøre en nasjonal politikk framover.

Brukermedvirkning

Det må legges bedre til rette for økt brukermedvirkning i forskning og innovasjon. Brukermedvirkning sikrer at det forskes på relevante temaer for brukerne og at nye innovative løsninger er i tråd med brukernes behov. Med brukere menes både pasienter og personell.

Når det gjelder behovsdrevet innovasjon vil departementene at tjenesten skal synliggjøre tiltak som tar utgangspunkt i brukernes (pasienter, pårørende, helsepersonell) behov. Tjenesten skal utvikle og sette i verk nye løsninger som gir bedre kvalitet for brukerne.

Offentlig initierte kliniske studier og sammenlignende effektstudier

For å sikre kunnskap på områder som ikke nødvendigvis ivaretas av forskningsinstitusjonene selv eller industrien, er det behov for offentlig initierte kliniske studier. Fra 2011 etableres et forskningsprogram for offentlig initierte kliniske studier på kreft gjennom Norges forskningsråd. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering vil få ansvar for å foreta en prioritering av tematiske områder der det er behov for offentlig initierte kliniske studier. Det er ønskelig at denne ordningen utvides til å omfatte andre fagområder på sikt.

Departementet vil også vurdere hvordan omfanget av sammenlignende effektstudier kan styrkes eksempelvis gjennom Norges forskningsråd. Det tas sikte på etablering av et forskningssamarbeid med USA om sammenlignende effektstudier.

Innovasjon

Helse- og omsorgstjenestene må være nyskapende og framtidsrettet. Innovasjon handler om å iverksette og innføre nye tjenester og løsninger. Innovasjon kan ta utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap, brukerbehov, ny teknologi, eller ideer fra bedrifter, helsepersonell eller enkeltpersoner. Denne typen innovasjon betegnes som behovsdrevet innovasjon. Men innovasjonen kan også ta utgangspunkt i forskning. Innovasjon er viktig for å sikre at forskningsbasert kunnskap omdannes til nye tjenestetilbud og at dette også omfatter tiltak for å endre organisasjonskultur og organisering. Det bør legges til rette for at alle forskningsprosjekter vurderer mulighetene for innovasjon, slik det gjøres i helseforetakene i økende grad. Dette blir viktig også for den kommunale helse- og omsorgssektoren. Utredningen fra utvalget som ser på innovasjon i omsorgssektoren, legges frem våren 2011. Det er viktig å sikre at vellykkede innovasjonsprosjekter og piloter blir tatt i bruk og får bredt gjennomslag. Dette krever god dokumentasjon av både nytte og kostnader.

Flere studier viser at offentlig innkjøp gir større effekt på innovasjon enn direkte bidrag fra FoU. For å løse ut potensialet kreves det at helse- og omsorgssektoren blir mer nyskapende og bruker anbud som et strategisk virkemiddel for å utløse innovasjon. Bruk av før-kommersielle anskaffelser kan være et viktig virkemiddel.

Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet ønsker å videreføre og videreutvikle den langsiktige fellessatsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Det skal skje i samarbeid med sektoren og InnoMed, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. En midtveisevaluering gjennomført våren 2011, vil gi viktige signaler om videreføring og videreutvikling av satsingen, blant annet satsing på forskningsbasert og behovsdrevet innovasjon i hele sektoren. Satsingen er viktig for å få mer oppmerksomhet på utvikling av medisinsk-teknisk utstyr, biomedisin, IKT og tjenesteutvikling. Flere høringsinstanser mener at samarbeid med kommersielle aktører og private sykehus, vil gi et potensial for nye og mer effektive tjenester eller produkter. Dette vil gi helsesektoren bedre løsninger og næringslivet økte muligheter i et nasjonalt og internasjonalt marked.

Justis- og beredskapsdepartementet

Generelt om Justis- og beredskapsdepartementets forskningsinnsats – ivaretakelse av sektoransvaret

Forskningsbevilgningen på justis- og beredskapsområdet har historisk sett vært lavere enn for de andre departementene. Det har likevel vært en positiv utvikling ved at forskningsbevilgningen har økt gradvis de senere år. I 2013 opprettes det et nytt forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd, som skal videreføre det nå avsluttede SAMRISK-programmet. Det har også vært en økning i forskningsinnsatsen fordi innvandringsfeltet har blitt overført til Justis- og beredskapsdepartementet.

Forskningsinnsatsen innenfor Justis- og beredskapsdepartementets sektorområde skjer også i regi av Politihøgskolen og Kriminalomsorgens utdanningssenter. I tillegg gjennomføres forskningsaktiviteter i regi av underliggende etater, som Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet. Det er flere eksempler på samarbeid og samspill mellom prosjekter i regi av ytre etater og bruken av departementets midler. Det er imidlertid behov for at Justis- og beredskapsdepartementet i større grad må målrette den samlede forskningsinnsatsen i justissektoren framover. Departementet vil derfor utarbeide en egen forskningsstrategi.

Kompetanse og kunnskapsbehov innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å konsentrere forskningsinnsatsen om

  • samfunnssikkerhetsområdet. Forskningsrådet har nedsatt et programplanutvalg for å forberede innhold og organisering i et nytt forskningsprogram om samfunnssikkerhet. Programplanen skal bygge videre på konklusjonene fra SAMRISK. Ifølge utvalgets mandat skal det nye programmet ta opp behov for kunnskap, forståelse og løsninger for situasjoner som gjelder ulike årsaker til katastrofer, som ondsinnede, fiendtlige eller kriminelle handlinger, uhell, ulykker og naturkatastrofer. Et viktig utgangspunkt for satsingen er Justis- og beredskapsdepartementets samordningsansvar på området og behovet for en tverretatlig og helhetlig tilnærming til samfunnssikkerhet.

  • innvandringsfeltet. Det pågår kunnskaps- og kompetansebygging på feltet i regi av Justis- og beredskapsdepartementet og Utlendingsdirektoratet og i regi av Forskningsrådet, med en spesialsatsing på innvandringsforskning på 4,5 til 5 mill. kroner i året for perioden 2010 til 2014, som en del av forskningsprogrammet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM). Et av formålene med satsingen har vært å engasjere flere forskere og forskningsmiljøer på innvandringsfeltet. Departementet anser det som viktig å konsolidere og videreutvikle innsatsen gjennom en langsiktig og forutsigbar finansiering. Det er store samfunnsmessige endringskrefter i migrasjon. Det er fremdeles behov for systematisk kunnskap på en del områder, som hvorfor asylsøkere velger Norge, irregulær innvandring og retur og reintegreringsfeltet.

  • forebygging av kriminalitet og vold. Forskningsprogrammet Velferd, arbeid og migrasjon skal bidra til forskning på feltet. Det er behov for forskning både om forebygging som skjer i regi av sektorsamarbeidet mellom ulike velferdsetater og den forebygging som skjer i regi av justissektoren. Dette gjelder forskning om ulike typer av kriminalitet og spesielt forebygging av voldskriminalitet. Forskning om alternative straffereaksjoner er også viktig. Det er også behov for systematiske analyser når det gjelder tilbakefall og varige effekter av konfliktrådsmegling, samt en mer systematisk kunnskap om langsiktige effekter av konfliktrådets virksomhet.

  • evalueringer av ordninger og regelverk. Justissektoren administrerer en rekke ordninger og regelverk, og det bør legges opp til større grad av systematiske evalueringer. Evalueringer kan legges opp slik at de vil inngå som en del av den juridiske forskningen, med et tilhørende kvalitetskrav til forskningen som utføres. Departementet vil særlig peke på to områder med et stort kunnskapsbehov:

    • domstolsforskning. Her der det behov for ny kunnskap om blant annet påtalemyndighetens og domstolens bruk av rettsmedisinske sakkyndigbevis. I denne sammenheng vises det til at regjeringen 25. januar 2013 oppnevnte et utvalg som skal gjennomgå regler om utilregnelighet og bruk av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker

    • forskning om avtaler på justis- og innenriksfeltet med EU. Det er behov for forskning om den konkrete nytten Norge har av disse avtalene og om de utnyttes godt nok. Også som grunnlag for å vurdere et mer utstrakt samarbeid med EU på innenriksfeltet, vil det være av stor nytte å ha kunnskap om hvordan avtaler og instrumenter vi allerede har sluttet oss til har virket i Norge. Framtidig forskningsbehov her må vurderes nærmere ut fra hva som blir ivaretatt i Norges forskningsråds forskningsprogram Europa i endring, der Justis- og beredskapsdepartementet bidrar med finansiering.

Strategi for å dekke kompetanse og kunnskapsbehov

Justis- og beredskapsdepartementet har følgende strategiske tilnærming til sektorens kompetanse- og kunnskapsbehov framover, som også vil gjenspeiles som sentrale oppgaver i den forskningsstrategien som departementet skal utarbeide:

  • Departementet vil både videreføre bidrag til forskningsrådssatsinger og oppdragsforskning for å bidra til et mål om kunnskapsoppbygging for å videreutvikle en kunnskapsbasert justisforvaltning. Det er ambisjoner om en større målretting og helhetstenkning i sektorens samlete forskningsportefølje.

  • Departementet vil vurdere om det, i samarbeid med Forskningsrådet, skal arbeides fram en større satsing på temaer som er sentrale innenfor justis- og beredskapssektorens forvaltningsansvar, som forebygging av kriminalitet og rettssikkerhet, blant annet basert på større omfangsundersøkelser. En slik tilnærming er relevant med henblikk på regjeringens forskningspolitiske mål om forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorens yrker.

For internasjonale programmer vektlegges:

  • forskning på Justis- og beredskapsdepartementets område, som er høyt prioritert i EU. Justis- og beredskapsdepartementet vil kartlegge programmer, finansieringsstrømmer, prosjekter og prosjektresultater av interesse for Justis- og beredskapsdepartementets arbeidsområde. Dette gjelder for eksempel konkrete EU-program som rettighets- og medborgerskapsprogrammet.

  • arbeid for å øke oppmerksomheten om samspill mellom nasjonale programmer og EU-programmer, dvs. økt vekt på forskning på temaer som har sitt motstykke i EU-programmer.

For formidling og bruk av forskning vektlegges:

  • økt bevissthet om bruk av kunnskapsoppsummeringer, basert både på internasjonalt og nasjonal forskning, i oppstart av meldingsarbeid og handlingsplaner.

Kommunal- og regionaldepartementet

Departementets rolle i å fremskaffe kunnskap og kompetanse innenfor sitt ansvarsområde (sektoransvaret for forskning og kompetanseutvikling)

Kommunal- og regionaldepartementets forskning og utviklingsarbeid (FoU) skal bidra til å innhente og utvikle kunnskap som grunnlag for politiske og faglige beslutninger. Forskning er viktig for å evaluere virkemidler, etablerte ordninger og tiltak innenfor departementets ansvarsområde. Målet er at Kommunal- og regionaldepartementets politikkutvikling skal være kunnskapsbasert.

Kommunal- og regionaldepartementet har et langsiktig ansvar for forskning for sektoren – det brede sektoransvaret – og et ansvar for å dekke departementets mer kortsiktige kunnskapsbehov på våre politikkområder. Målet er å sikre at det løpende finner sted god og kritisk forskning av relevans for utvikling innenfor sektoren. Sektoransvaret innebærer et ansvar for å ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov, et finansieringsansvar og et ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid. Et mål for KRDs FoU-virksomhet er at den skal bidra til å sikre at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets ansvarsområder, og at forskningen blir brukt for å utvikle departementets ansvarsområder.

Departementets overordnede ansvar omfatter også den FoU-virksomheten som foregår i underliggende etater. KRD skal ha et helhetlig grep på forskningsinnsatsen og koordinere forskningsinnsatsen i sektoren. Det brede sektoransvaret innebærer også at KRD må trekke opp grensene mot andre sektorers ansvarsområder. KRD har et ansvar for samordning av statens styring av kommunesektoren og ansvaret for distrikts- og regionalpolitikken. Departementet tar derfor initiativ overfor andre departementer for å få dem til å finansiere forskning på disse politikkområdene.

Kompetanse og kunnskapsbehov innen departementets ansvarsområder

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for fagområder som omfatter lokalforvaltning og gjennomføring av valg, distrikts- og regionalpolitikk og bolig- og bygningspolitikk. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet en FoU-strategi for perioden 2011–2014. Strategien skal fungere som en rettesnor for departementets oppfølging og prioritering av forskning og utvikling iverksatt av departementet selv, i underliggende virksomheter og for departementets forskningsmidler kanalisert til Norges forskningsråd.

Kommunalpolitikken

Kommunal- og regionaldepartementet har kunnskapsbehov innenfor temaene lokaldemokrati og deltakelse, statlig styring av kommunene, juridiske rammer, kommuneøkonomi, interkommunalt samarbeid, forvaltningsreformen og valg. Departementet er løpende involvert i FoU-virksomhet knyttet til lokaldemokrati, for eksempel gjennom organisasjonsdatabasen, lokaldemokratidatabasen og lokaldemokratiundersøkelsen. KRD har behov for at det utvikles kommunaløkonomiske modeller, og vil støtte opp under dette. KRD har behov for kunnskap om hvordan bestemmelsene i kommuneloven og tilhørende forskrifter virker i kommunene. Det er også behov for kunnskap om omfanget av interkommunalt samarbeid i kommunene og effektene av forvaltningsreformen.

Bolig- og bygningspolitikk

Innen bolig- og bygningsområdet er det et bredspektret kunnskapsbehov. Vi ønsker blant annet å innhente kunnskap om hvordan statlige styringsmekanismer påvirker boligmarkedet og kvaliteten på bygninger. Å overvåke og belyse forhold som kan tilrettelegge for velfungerende bolig- og byggmarkeder er prioriterte områder for forskning. Sentrale dimensjoner er utviklingen av tilbudet av og etterspørselen etter boliger, herunder utviklingen i byggekostnader, tilbudet av tomter, tilgang på boligfinansiering, konkurranse i markedene og investering i infrastruktur. I bygningspolitikken vil utfordringer knyttet til kvalitet og miljø stå sentralt. Høyere prioritering av klimahensyn, energi og miljø øker kunnskapsbehovet. Det er videre behov for å opparbeide mer kunnskap om vanskeligstilte grupper på boligmarkedet, hvem de er og hvilke utfordringer de har. Årsaker og konsekvenser av at ulike grupper ikke klarer å hevde seg på boligmarkedet må kartlegges.

Regionalpolitikken

Innen regionalforskningen er det en utfordring å opprettholde og videreutvikle kompetansemiljøene. Videre utvikling av regionaløkonomiske modeller og forskning om bostedsvalg og flytting er sentrale behov. Disse temaene dekkes gjennom en egen strategisk instituttsatsing. Lokaliseringsbetingelser for bedrifter og forskning på regional innovasjon og entreprenørskap, innovasjonsmiljøer m.v. er også sentralt. Kjernekompetansemiljøene må ha tung kompetanse på disse feltene. De må også ha rom for å styrke og fornye sin kompetanse og vitenskapelige ansatte, blant annet gjennom doktorgradsarbeider.

På mange områder er det mangelfull statistikk på et tilstrekkelig lavt geografisk nivå. Detaljert statistikk er en forutsetning for å lage god forskning. En generell utfordring er å etablere kunnskap som kan skille mellom ulike typer regioner og samfunn. Geografi må alltid være en viktig dimensjon i regionalforskningen og utviklingen av statistikkdatabaser.

Strategi for å dekke kompetanse- og kunnskapsbehov

  • Forsknings- og kunnskapsprioriteringer Kommunal- og regionaldepartementet kanaliserer forskningsmidler gjennom Norges forskningsråd, i tillegg til at departementet selv lyser ut mer spesifikke forskningsoppdrag. Kommunal- og regionaldepartementet bruker relativt stor andel av de totale FoU-midlene til oppdragsforskning og utviklingsarbeid. Oppdragsforskning brukes særlig når departementet har konkrete problemstillinger vi ønsker å få belyst, og hvor vi har behov for å styre oppdraget. KRDs kunnskapsbehov vil ofte kreve konkrete prosjekter av begrenset omfang og varighet. For eksempel er det aktuelt i forbindelse med utvalgsarbeid, utarbeidelse av stortingsmeldinger og evaluering av tiltak og lover. Her er vi avhengige av at resultatene kan framskaffes raskt. Departementet vil prioritere midler til forskning og utviklingsarbeid som grunnlag for politikkutforming og forvaltning. De langsiktige forskningsbehovene ivaretas primært gjennom forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd og strategiske instituttsatsinger. Kommunal- og regionaldepartementet gir ikke grunnbevilgning til instituttsektoren. Dette har blant annet å gjøre med at relevante forskningsinstitutter har ulike ARENA-departementer.

  • Hvordan sørge for nødvendig kompetanse? Det er et mål at departementets ansatte er oppdaterte og har god oversikt over forskningsresultater innenfor eget ansvarsområde. Dialog og innspill fra Norges forskningsråd og fra ulike fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt er sentralt for at departementet har god kunnskap om sektorens sentrale temaer. Deltakelse på konferanser og seminarer nasjonalt og internasjonalt er også viktige bidrag til å holde oversikt over de områdene som departementet har ansvar for. Forskningsprosjekter som KRD finansierer blir publisert og omtalt på regjeringen.no. KRD tilstreber at formidling er en integrert del av forskningsaktiviteten.

  • Organisering av virkemiddelbruk (ulike aktører, programmer og virkemidler man ser behov for)En viktig arena hvor KRD ivaretar sitt sektoransvar og langsiktig kompetanseoppbygging er gjennom tilskudd til Norges forskningsråd. KRD legger vekt på brede tverrgående satsinger på departementets fagområder, slik at spørsmål om lokalt og regionalt demokrati, statens samlede styring av kommunene, boligspørsmål, etc. blir sett i en sammenheng. KRD bidrar til finansiering av to handlingsrettede programmer: Demokrati- styring og regionalitet (DEMOSREG) og Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). I tillegg til forskning som finansieres direkte fra departementet, pågår det forskning og kompetanseutvikling i underliggende virksomheter som Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet og Kompetansesenter for distriktsutvikling. Departementet gir retningslinjer for FoU-virksomheten i årlige tildelingsbrev. Etater under departementet forutsettes å utarbeide egne planer for kunnskaps- og utviklingsarbeid innenfor de rammene som departementet setter. Andre virkemiddelaktører som KRD har et nært samarbeid med er SIVA og Innovasjon Norge. KRD ønsker å videreføre samarbeidet med SIVA og Innovasjon Norge om FoU-bestillinger i årene som kommer.

  • Behov for utvikling av europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid på departementets ansvarsområder, og hovedbegrunnelser for geografiske og tematiske prioriteringer KRD vil arbeide aktivt for å fremme internasjonalt samarbeid innen kommunal-, regional- og boligforskning. Departementet vil finansiere internasjonal forskning og komparative studier med andre land for å lære av erfaringer som er gjort der. I tillegg er det viktig å søke samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer ved at vi tilstreber forskerdeltakelse også fra andre land når man tildeler forskningsmidler. Gjennom deltakelse i internasjonale organisasjoner og samarbeidsavtaler med lokalforvaltninger i andre land, vil departementet søke å legge til rette for at organisasjoners arbeidsprogram tar opp problemstillinger som er relevante også i norsk sammenheng. Dette gjelder både i forbindelse med deltakelse i Nordisk Ministerråd (herunder Nordregio), OECD, Europarådet og andre regionale samarbeidsorganisasjoner. Gjennom deltakelse i flere EU-programmer (herunder ESPON) får vi tilgang til relevant forskning, europeiske og globale forskningstrender, samt erfaringsutveksling innenfor fagfeltet.

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet arbeider for tiden med en forsknings- og utviklingsstrategi for alle sine ansvarsområder, det vil si områdene som dekkes av Medieavdelingen, Idrettsavdelingen, Kunstavdelingen, Kulturvernavdelingen og Samfunns- og frivillighetsavdelingen. Et av hovedsiktemålene med strategien er å legge til rette for at utforming av kulturpolitikken i størst mulig grad skal baseres på kunnskap om kulturlivets og frivillig sektors karakteristika og utfordringer, og om hvordan ulike kulturpolitiske ordninger og tiltak virker. Andre mål vil være å synliggjøre hvordan kunnskaps- og kompetansebehovene skal dekkes på Kulturdepartementets ansvarsområder. Som ledd i dette arbeidet, oppnevnte departementet et eksternt FoU-utvalg i august 2011. Utvalget fikk i oppdrag å foreslå hvordan departementet kan håndtere ansvaret for FoU som grunnlag for politikkutforming og -forvaltning på en god måte. Innstillingen fra utvalget er i skrivende stund på bred høring, med frist i midten av november 2012. Etter dette skal Kulturdepartementet vurdere forslagene i rapporten, og utvikle en samlet strategi for departementets forskningspolitiske sektoransvar.

Nedenfor følger en kort beskrivelse av Kulturdepartementets ansvarsområder og relevante FoU-aktiviteter per november 2012.

Kunstavdelingen og Kulturvernavdelingen

Generelt om avdelingene

Kunstavdelingen har ansvar for utvikling av den nasjonale politikken innenfor kunstfeltet, herunder musikk, scenekunst, kunstnerpolitikk, billedkunst, arkitektur, offentlig rom og design. Kunstavdelingen arbeider også med spørsmål knyttet til kulturelt mangfold og kultur i et livslangt perspektiv. Kulturvernavdelingen arbeider med saksfeltene språk, litteratur, arkiv, bibliotek, museum og andre immaterielle kulturvernsaker, kulturbygg, samiske kulturformål og internasjonale saker på kulturområdet. De to avdelingene forvalter tildelinger og tilskudd til statlige og ikke-statlige organer og institusjoner, samt lover og regelverk innenfor ovennevnte områder.

Kulturvernavdelingen samordner departementets forskningspolitiske sektoransvar, og leder den interne FoU-gruppen. Lederen av den interne FoU-gruppen er også observatør i Norsk kulturråds FoU-utvalg.

Finansiering av FoU-aktiviteter

Departementets største økonomiske bidrag til forskning på kunst- og kulturfeltet blir formidlet gjennom rammetilskudd til underliggende institusjoner og virksomheter. Det gjelder i første rekke Norsk kulturråd, Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og institusjonene i det nasjonale museumsnettverket. Kulturrådet har en egen FoU-seksjon som initierer og bestiller evalueringsprosjekter, forskningsprosjekter, utredninger og arrangerer fagseminarer på kunst- og kulturfeltet. Kulturrådets virksomhet har resultert i en rekke publikasjoner med stor relevans for kultursektoren. Institusjonene og virksomhetene i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren utfører FoU-aktiviteter som del av sine dokumentasjons-, innsamlings-, bevarings- og formidlingsoppgaver. Siktemålet med denne FoU-aktiviteten er som oftest å vinne ny kunnskap for å utvikle det faglige arbeidet med samlingene og overfor publikum.

Kulturvernavdelingen bidrar med et tilskudd til Forskningsrådets humanistiske kulturforskningsprogram, Kulturell verdsetting (KULVER). KULVER varer fra 2008–2012, og mottar et årlig bidrag over KUDs budsjett. I 2012 var dette bidraget 4,9 mill. kroner. Programmets mål er å styrke langsiktig, grunnleggende kulturforskning som kan bidra til kunnskap om hvordan kulturelle fenomener tilskrives verdi og hvordan kulturell verdi endres, forskyves, overføres og tilegnes. I 2013 foreslår Kulturdepartementet å overføre midlene til Forskningsrådets program SAMKUL som startet opp i 2011. Målet med programmet er å få grunnleggende kunnskap om kulturelle forutsetninger for samfunnsutviklingen. Det er også et mål at humanvitenskapelig forskning tas mer i bruk på samfunnsområder med store utfordringer. Programmet inviterer bl.a. til å studere flerkulturelle omgivelser, medieutvikling, digitalisering, religiøse og språklige omgivelser. Det foregår for øvrig en stor del forskning med relevans for kultursektoren innenfor Forskningsrådets øvrige forskningsprogrammer.

Kunstavdelingen og Kulturvernavdelingen bestiller også utredninger, evalueringer og forskningsprosjekter eksternt. Et eksempel på et slikt oppdrag er FoU-prosjekt om Mangfoldsåret. Oppdraget gjaldt et følgeforskningsprosjekt som fulgte gjennomføringen av Mangfoldsåret i 2008, og som blant annet så på kortsiktige effekter av markeringsåret. Kulturdepartementet mottok sluttrapporten høsten 2010. Kulturvernavdelingen har bestilleransvar for SSBs årlige Kulturstatistikk og SSBs fireårige Kulturbarometer (favner flere avdelingers ansvarsområder). I 2008 inkluderte sistnevnte undersøkelse en separat undersøkelse av innvandrergruppers kulturbruk. Kulturdepartementet vurderer i skrivende stund behovet for å gjenta en slik tilleggsundersøkelse.

Våren 2011 satt regjeringen ned et offentlig utredningsutvalg (Kulturutredningen 2014) som skal utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005. Kulturløftet 1 og 2 har gitt store økninger i de økonomiske rammevilkårene for kulturlivet. I perioden har det vært lagt frem en lang rekke stortingsmeldinger innenfor ulike delsektorer av kulturlivet. Kulturutredningen 2014 skal bidra med overgripende analyser av det mønsteret som har vokst fram av mål, virkemidler og tiltak på kulturfeltet. Utredningen skal også gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står overfor i årene som kommer og komme med innspill til utforming av kulturpolitikken etter 2014. Det er fylkesmann i Østfold, Anne Enger, som leder utvalget, som ellers består av 13 medlemmer med bred kunnskap om norsk kultur- og samfunnsliv. Kulturutredningen 2014 legges etter planen fram som en NOU tidlig i 2013. Kulturvernavdelingen har et overordnet ansvar for utvalgets sekretariat.

Det bør for øvrig nevnes at universitets- og høyskolesektoren, med kulturforskningsmiljøene ved universitetene og noen av høyskolene, på mange måter utgjør kjernen i FoU-kompetansen og -kapasiteten innenfor den kultursektorrelevante forskningen. I hovedsak utfører disse miljøene relevant FoU innenfor sine grunnbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, dels er de aktive innenfor Forskningsrådets strategiske programmer og dels utfører de bestillingsoppdrag fra Kulturdepartementet og Kulturrådet.

Samfunns- og frivillighetsavdelingen

Generelt om avdelingen

Avdelingen har ansvaret for overordnet koordinering og samordning av statens forbindelser med frivillig sektor. Dette omfatter forvaltning av sektorovergripende ordninger som momskompensasjonsordningen, tilskudd til frivilligsentralene og Frifond, samt forvaltning av frivillighetsregisteret. Avdelingen har også ansvaret for statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn, dialog mellom staten og ulike tros- og livssynssamfunn, og forvaltning av enkelte andre tilskudd innenfor dette området. Avdelingens ansvarsområder omhandler videre forvaltning av et forskningsprogram, generelle analyse-, statistikk- og utredningsoppgaver i tillegg til oppgaver knyttet til kultur og helse, kultur og næring og kultur i nordområdene.

Regjeringen nedsatte et utvalg for tros- og livssynspolitikken i juni 2010. Utvalget skal avgi sin innstilling ved årsskiftet 2012/2013.

Finansiering av FoU-aktiviteter

Å styrke kunnskap og forskning om frivillig sektor er en av departementets hovedstrategier i frivillighetspolitikken. Etableringen av et forskningsprogram var en del av regjeringens ønske om utvikling av en helhetlig frivillighetspolitikk, jfr. St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Forskningsprogrammet «Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor» må sees i denne sammenhengen. Programmet har som ambisjon å øke og utvikle kunnskapen om sektorens betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. Programmet har tre hovedforskningsområder; forskning på organisasjoner i endring, på deltakelse, inkludering og på finansieringsformer og rammevilkår for frivillig sektor. Programmet ble utlyst som en offentlig anskaffelse i 2008 og etablert samme år som et treårig program, med opsjon på ytterligere to år. Flere departementer sluttet seg til programmet: BLD, KD og daværende AID. Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning i Oslo og UNI Rokkansenteret i Bergen. De økonomiske rammene for programmet har variert fra 6 mill. kroner til om lag 9 mill. kroner. Økningene er blant annet et resultat av at flere departementer er medvirkende og av generelle økninger fra KUD. Senteret har så langt publisert 22 rapporter, har en bred formidlingsaktivitet i form av aktivitet på nettet, årlige brukerkonferanser, er aktive i samfunnsdebatten i form av kronikker og artikler, og bidrar på ulike seminarer og konferanser. Forskningsprogrammet har så langt gitt økt og hensiktsmessig kunnskap om en sammensatt og mangfoldig sektor for politikk, forvaltning, frivillig sektor og samfunn.

Utvalg for tros- og livssynspolitikken har bestilt utredningen «Trossamfunn, innvandring og integrasjon. En kunnskapsoversikt» under forskningsprogrammet «Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor».

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag av departementet laget et satellittregnskap for frivillig sektor. Regnskapet følger FNs anbefalte mal og gjør det mulig å sammenligne frivilligheten i Norge med andre land. Satellittregnskapet som er et tillegg til det ordinære nasjonalregnskapet, inneholder informasjon om ideell og frivillig sektors bidrag til nasjonalregnskapet, den økonomiske aktiviteten i sektoren og verdiberegninger av frivillig arbeid.

Idrettsavdelingen

Generelt om avdelingen

Idrettsavdelingen har ansvar for forvaltningen av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål i tillegg til oppfølging av idrettspolitiske spørsmål, internasjonalt idrettsarbeid og antidoping. Hovedretningslinjene for bruk av overskuddet til idrettsformål er at midlene i første rekke skal brukes til utbygging av idrettsanlegg. Det skal ytes midler til Norges Idrettsforbund og Olympiske komités (NIF) administrasjon og viktige arbeidsoppgaver, samt til idrettsoppgaver og formål departementet finner berettiget til tilskudd. Flere forvaltningsoppgaver knyttet til spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er delegert til kommuner og fylkeskommuner. På aktivitetssiden er Norges idrettsforbund og Olympiske og paralympiske komité den største tilskuddsmottakeren.

Finansiering av FoU-aktiviteter

Forskning og utredningsarbeid i departementet skal sikre et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for bruk av spillemidlene til idrettsformål. Disponering av spillemidlene er det viktigste statlige virkemiddelet på idrettsområdet. I hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål for 2012 ble det gjort en avsetning på 14,5 mill. kroner til formålet på post 3.1:

Idrettsforskning

Departementets sektoransvar for forskning ivaretas gjennom grunnstøtte til tre sentre for idrettsforskning ved henholdsvis Norges idrettshøgskole (NIH) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I tillegg har Idrettsavdelingen over år avsatt midler til innhenting av grunnlagsdata, evalueringer/kartlegginger/utredninger og enkeltstående prosjekter/tilskudd knyttet til departementets politikkutforming på idrettsområdet.

Medieavdelingen

Generelt om Medieavdelingen

Medieavdelingen har ansvar for norske og internasjonale mediespørsmål, herunder pressespørsmål, kringkastings- og opphavsrettslovgivning, film- og videogramlovgivning, filmspørsmål, mv. Avdelingen er også ansvarlig for statlige pengespill og private lotterier. Avdelingen er sortert i følgende hovedområder: opphavsrett og IT, pressepolitiske og filmpolitiske spørsmål, film- og videogramlovgivning, budsjett og etats- og eierstyring, kringkasting, konsesjonsspørsmål og konvergens, og statlige pengespill og private lotterier.

Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet sorterer under avdelingen. Medieavdelingen ivaretar også eierstyringsansvaret for NRK AS, Filmparken AS og Norsk Tipping AS.

Finansiering av FoU-aktiviteter

Medieavdelingen finansierer en rekke FoU-aktiviteter, hvorav de viktigste er:

  • Medieforskning og etterutdanning: Kulturdepartementet finansierer medieforskning gjennom Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Støtten fordeles av Medietilsynet til forskere, journalister, studenter og andre med tilknytning til mediene iht. overordnede mål og prioriteringer fra departementet. Siden 2001 har rammen vært på om lag 2,9 mill. kroner årlig.

Kulturdepartementet finansierer tilskudd til etterutdanning i mediebransjen. Støtten fordeles av Medietilsynet, og går i dag til Institutt for Journalistikk (IJ) og Landslaget for Lokalaviser (LLA). Det samlede tilskuddet var i 2012 på 12,92 mill. kroner (kap.335, post 73). I budsjettframlegget for 2013 foreslår departementet å opprette et medieforskningssenter, og tiltaket vil bli finansiert over kap. 335, post 73. Det er også foreslått at tilskuddet til IJ reduseres i 2013, og ytterligere nedtrapping framover vil bli vurdert. Det samlede tilskuddet for 2013 er foreslått til 13,35 mill. kroner (kap. 335, post 73)

  • Norsk mediestatistikk: Kulturdepartementet etablerte i 1994 Medienorge.no for å gjøre norsk mediestatistikk tilgjengelig via en sentral kilde, og for å dokumentere norsk medieutvikling gjennom systematisk innsamling av mediedata. Kulturdepartementet er også med på å finansiere kulturstatistikk via SSB. I 2012 var tildelingen til disse to formålene på 3,29 mill. kroner.

  • Europeisk mediestatistikk: Kulturdepartementet gir støtte til Det europeiske audiovisuelle observatoriet, som ligger under Europarådet. Observatoriet lager statistikk over europeiske audiovisuelle produksjoner. Tilskuddet for 2012 var på 310 000 kroner.

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har som hovedoppgave å sørge for at Norge har et velfungerende utdannings- og forskningssystem. Kunnskapsdepartementet har også et overordnet ansvar for en godt fungerende barnehagesektor.

Inkludert i departementets overordnede ansvar for forskningssystemet ligger koordineringsansvaret for forskningspolitikken, ansvaret for universitetene og høyskolene, forskningsinstituttene (med særlig ansvar som finansierende arenadepartement for de samfunnsvitenskapelige instituttene) og ansvaret for Norges forskningsråd. Departementet har også et særlig ansvar for å finansiere grunnforskning.

Kunnskapsdepartementets ansvar for sektorforskningen

I tillegg til det generelle ansvaret for forskningssystemet har Kunnskapsdepartementet ansvar for forskning og kunnskapsutvikling om og for egen sektor. Departementet skal sørge for at det finnes produktive og gode forskningsmiljøer som kan frembringe relevant kunnskap av høy kvalitet om barnehager, grunnopplæring, høyere utdanning og forskning. Dette er avgjørende både for en kunnskapsbasert utdanningspolitikk, for forskningsbaserte profesjonsutdanninger og for utvikling av et kunnskapsbasert praksisfelt. Sektoren trenger en effektiv forvaltning og dyktige yrkesutøvere på alle nivåer med evne og kapasitet til å ta ny kunnskap i bruk. Departementet har derfor prioritert å legge til rette gode rammebetingelser for et helhetlig system som knytter sammen forskningsmiljøer, aktører som tilrettelegger og formidler kunnskapen og relevante målgrupper. Det nye Kunnskapssenter for utdanning spiller en viktig rolle når det gjelder å øke tilgangen til og bruken av nasjonal og internasjonal utdanningsforskning. Dette omfatter også utdanningsforskning om samiske forhold. Senteret vil dessuten spille en viktig rolle når det gjelder dialog og møteplasser mellom forskere og brukere. Kunnskapssenter for utdanning er organisert som en egen avdeling i Forskningsrådet.

Departementet har også viktige funksjoner når det gjelder å stimulere og legge til rette for effektivt samarbeid og dialog mellom forskning og praksis, slik at en kan dra nytte av erfaringsbasert kunnskap.

Samisk kunnskapsoppbygging

Samisk forskning blir finansiert av flere departementer, i henhold til departementenes sektoransvar på eget område. For Kunnskapsdepartementet er det viktig at institusjoner med ansvar for samisk høyere utdanning og forskning aktivt samarbeider og utnytter hverandres kompetanse, og at kunnskapsoppbyggingen kommer til nytte i samiske samfunn.

Forskningsrådets program SAMISK II løper til 2017. Programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og skal fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold. Rekruttering, utvikling av samisk som vitenskapsspråk og formidling av forskning er viktige mål for programmet. Samisk forskning kan også være finansiert gjennom andre deler av Forskningsrådets virksomhet.

Utdanningsforskningen har blitt styrket

De siste årene har Kunnskapsdepartementet arbeidet systematisk med å styrke forskning om og for egen sektor, jf. departementets strategi for utdanningsforskning «Kunnskap for kvalitet (2008–2013)». Innsatsen har konsentrert seg om å øke omfanget av norsk utdanningsforskning, heve kvaliteten og bedre relevansen, dekke underforskede tema og få til en mer effektiv og brukerrettet formidling av resultatene. En foreløpig gjennomgang av strategien ved årsskiftet 2012/2013 viser at satsingen har bidratt til at vi i dag vet mer og forstår bedre hva som faktisk skjer i utdanningssektoren og på barnehageområdet.

Ressursbruken til utdanningsforskning avspeiler at dette har vært et satsingsområde de siste årene. Midler til FoU-oppdrag om egen sektor økte med 44 prosent fra 2008 til 2012. Den største delen av økningen knytter seg til langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging kanalisert gjennom programmene i Forskningsrådet. Samtidig har det vært en økning i direkte FoU-oppdrag fra departementet, Utdanningsdirektoratet og VOX med kortere tidshorisont. Det brukes totalt sett flest ressurser på forskning om og for grunnopplæringsfeltet, samtidig ser vi at barnehageforskningen har hatt den største veksten de siste årene. Høyere utdanning er relativt svakt belyst særlig når det gjelder kvalitet og læringsutbytte.

Forskningsrådet er i dag en sentral og viktig aktør også på utdanningsforskningsfeltet, som strategisk rådgiver og som gjennomfører av forskningsprogrammene Utdanning 2020 og PRAKUT (Praksisrettet utdanningsforskning). Når det gjelder søknadene til de to programmene, viser disse stigende kvalitet. Det forteller om potensial for forskning med god kvalitet og relevans.

Utdanningsforskningsfeltet, som lenge har vært dominert av pedagogisk forskning, fremstår i dag som mer flerfaglig, med rikere metodebruk og mer variert teoriforankring. Underforskede områder, som for eksempel barnehagen, er blitt bedre dekket. Utdanning 2020 og PraksisFoU (2005–2010) (forløperen til PRAKUT) blir nå evaluert. Resultatene vil foreligge våren 2013. Vi vil da få vite mer om faglig kvalitet, resultater, samfunnsrelevans og effekter av de aktivitetene som er satt i gang gjennom programmene.

Fylkesmannen, fylkeskommunene og kommunene anvender i økende grad forskningsbasert kunnskap. De er i dag sentrale aktører både som oppdragsgivere overfor forskningsmiljøene, som brukere av forskning og som ansvarlige for kompetanseutviklingen i barnehagen og grunnopplæringen. Utdanningsdirektoratet har en viktig rolle i å stimulere til kunnskapsbasert praksis i skole og barnehage.

Kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken

Tilfanget av statistikk og fakta om forskning og innovasjon i Norge er godt, og utgjør et viktig grunnlag for politikken på området. Forskningsrådet utgir årlig publikasjonen Det norske forsknings- og innovasjonssystemet: statistikk og indikatorer («Indikatorrapporten»), og Kunnskapsdepartementets egne publikasjoner Forskningsbarometeret og tilstandsrapporten for høyere utdanning er også bidrag til kunnskapsgrunnlaget.

Flere tiltak for å styrke den kunnskapsbaserte forskningspolitikken ble varslet i stortingsmeldingen Klima for forskning. Et utvalg ledet av Jan Fagerberg har lagt fram en utredning av god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning (Et åpnere forskningssystem). Det handlingsrettede forskningsprogrammet «Kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken» (FORFI, 2010–2015) skal styrke utviklingen av forskningsområdet, støtte forskning med relevans for politikkutforming og skape en arena for dialog mellom forskere og aktører i forskningspolitikken. Et av hovedtemaene i utlysingene har vært effekter av forskning og innovasjon, og av virkemidler i politikken.

Det er også gjennomført en rekke utredninger og evalueringer, bl.a. som grunnlag for arbeidet med denne forskningsmeldingen. EU og OECD er i tillegg viktige kilder til kunnskapsgrunnlaget for utformingen av forskningspolitikken.

I løpet av 2013 vil Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med andre departementer og Forskningsrådet, gjennomføre et arbeid for å vurdere hvordan arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlaget skal innrettes i årene som kommer.

Noen aktuelle kompetanse- og kunnskapsbehov

Våren 2013 legger Kunnskapsdepartementet frem tre stortingsmeldinger. En om barnehagen, en om grunnopplæringen og en forskningsmelding. Meldingene omtaler blant annet det kunnskapsgrunnlaget som analyser og vurderinger er tuftet på og de inneholder forslag om tema og problemstillinger en ser som viktige å få nærmere forskningsmessig belyst i tiden som kommer. Samtidig arbeider departementet med å utvikle videre det strategiske arbeidet som ble påbegynt i 2008 når det gjelder forskning om og for egen sektor. Dette preger den mer overordnede omtalen av aktuelle kompetanse- og kunnskapsbehov nedenfor. Nærmere begrunnelser og konkretiseringer vil ligge i de kommende meldingene.

Strategiske vurderinger

Kunnskapsdepartementet vil føre videre den langsiktige oppbyggingen av kompetanse og kapasitet i forskningsmiljøene. Sett i forhold til sektorens størrelse og viktighet er forskningen om og for barnehagen og utdanningssektoren relativt beskjeden sammenlignet med andre sektorer. Det er behov for et tettere samspill mellom ulike fagdisipliner for å få frem ny kunnskap som kan belyse og forklare bedre flere av utfordringene i barnehagen, grunnopplæringen og høyere utdanning. For å finne gode løsninger er det behov for å stimulere nye fagdisipliner og forskningsmiljøer til å forske på oppvekst, utdanning og læring. Arbeidet med å få til bredere teoretiske perspektiver og et større mangfold i bruk av metoder vil det være viktig å videreføre. Departementet ser at det fortsatt er behov for en styrking av den internasjonale dimensjonen i norsk utdanningsforskning. Departementet har dessuten registrert behov for flere innovative og dristige studier også innenfor utdanningsforskningen og vil i samarbeid med Forskningsrådet vurdere virkemidler som kan bidra til å møte disse utfordringene.

Tematiske vurderinger

Forskning om og for barnehagen er blitt betydelig styrket, men kunnskapsbehovet er fortsatt stort når det gjelder å forstå bedre det som skjer i hele barnehagemiljøet og mellom aktører i sektoren. Kunnskap om faktorer som fremmer og hemmer barnas utvikling er det nødvendig å styrke videre – særlig må de minste barna får større oppmerksomhet.

Det har vært investert mye i forskning som belyser det som skjer i grunnopplæringen. Vi vet mer og forstår bedre hvordan grunnopplæringen fungerer, men fortsatt er det behov for å utvikle ny kunnskap blant annet om hvordan undervisningen fungerer og om faktorer som hindrer læring.

Høyere utdanning spiller en nøkkelrolle i utviklingen av en mer kunnskapsbasert utdanning og profesjonsutøvelse fra barnehage til lærerutdanning. Gode tilbud i barnehage og skole vil i stigende grad være avhengig av kvaliteten i høyere utdanning. Vi trenger mer ny kunnskap om kvaliteten i ulike deler av høyere utdanning. Aktuelle temaer vil være undervisning, utdanningsledelse, vurdering, frafall og kandidatenes suksess på arbeidsmarkedet.

Voksnes læring er et underforsket felt. Departementet vil derfor styrke innsatsen slik at en kan få dekket kunnskapsbehovene.

Virkemidler

For å nå målet om kvalitet, relevans, fornyelse og større faglig bredde i utdanningsforskningen vil forskningsprogrammene og forskerskolene som er lagt til Forskningsrådet, være de sentrale virkemidlene. Direkte oppdrag fra departementet, Utdanningsdirektoratet og Vox vil også være aktuelle her. Det samme vil gjelde for utvikling av kunnskap på områder der vi i dag vet lite eller har behov for oppdatert kunnskap. For å nå målet om å heve FoU-kompetansen i fagmiljøene, i barnehagen og grunnopplæringen vil de nye lærerutdanningene være viktige sammen med andre mer avgrensede virkemidler, som for eksempel direkte institusjonsstøtte. For å nå målet om økt anvendelse av resultatene fra utdanningsforskningen vil Kunnskapssenteret for utdanning være et viktig virkemiddel sammen med fagmiljøene, Utdanningsdirektoratet og Vox.

Landbruks- og matdepartementet

Departementets rolle i å framskaffe kompetanse og kunnskap

Landbruks- og matdepartementets rolle i å framskaffe kompetanse og kunnskap knyttes til finansiering av forskning for forvaltning og forskning som støtter opp under kunnskapsbehovene til sektorens næringsaktører. I dette ligger både støtte til langsiktig kunnskapsbygging og beredskap, og støtte til aktørenes kortsiktige kunnskapsbehov. En viktig del av rollen er å legge til rette for ansvarsdeling mellom aktørene i sektorens kunnskapssystem, og legge føringer om god formidling av kunnskap fra forskning til de som behøver den. Landbruks- og matdepartementet har også ansvar for å synliggjøre sektorens kunnskaps- og kompetansebehov. Dette krever oppmerksomhet rundt landbruksutdanningen allerede fra rekruttering i ungdomsskolen til videregående nivå gjennom studieprogrammet naturbruk, på fagskolenivå og i høyere utdanning.

Kompetanse og kunnskapsbehov innen departementets ansvarsområde

Landbruks- og matsektoren dekker et vidt spekter av næringsområder, derav også et bredt behov for kompetanse og kunnskap. Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og St. meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, samt Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk danner grunnlaget for Landbruks- og matdepartementets mål for forskning og innovasjon. Landbruks- og matforskningen skal bidra til at de overordnede landbruks- og matpolitiske målene – matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk – blir nådd. Kunnskap som støtter opp under en kunnskapsbasert bioøkonomi, der bærekraftig utnytting av biologiske ressurser står sentralt, vil være viktig for å nå de overordnede målene. Forskningsinnsatsen må ses i sammenheng med behovet for rekruttering til sektoren, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemet. Det er avgjørende å få flere til å velge landbruks- og matfag som yrke, både innenfor jord- og skogbruk, næring, rådgiving, forvaltning, utdanning og forskning.

Strategi for å dekke kompetanse- og kunnskapsbehov.

Både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk danner et viktig bakteppe for landbruks- og matforskningen, og for sektorens nasjonale prioriteringer på forskningsområdet. Landbruks- og matdepartementet ser et særlig behov for kunnskap knyttet til bærekraftig produksjon av nok og trygg mat, høy og bærekraftig produksjon av skog, klima, innovasjon og økt konkurranseevne, samt kunnskapsutvikling for forvaltningen. Landbruks- og matdepartementet har definert åtte delmål for landbruks- og matforskningen. Delmålene kan knyttes opp mot regjeringens overordnede forskningspolitiske mål.

Delmål 1. Økt bærekraftig produksjon av nok og trygg mat innenfor et endret klima

For å nå regjeringens mål om å øke den landbaserte matproduksjonen i takt med etterspørselen til en økende befolkning samtidig som nødvendige miljø- og klimahensyn ivaretas, er det avgjørende å sikre god produktivitet og best mulig utnyttelse av tilgjengelige landbruksarealer. Kunnskap knyttet til agronomiske fagområder og klimatilpasset matproduksjon er nødvendig for å møte utfordringene og realisere mulighetene innenfor et endra klima. Landbruks- og matforskningen skal også gi viktige bidrag for å opprettholde en god plante- og dyrehelse og god dyrevelferd i Norge.

Delmål 2. Økt bærekraftig produksjon av skog innenfor et endret klima

Det er et stort potensial for økt avvirkning av skog, og dersom markedet etterspør mer trevirke vil Regjeringen legge til rette for økt avvirkning. Dette krever mer kunnskap om effektiviseringsmulighetene i verdikjedene og mer kunnskap om gode avveiinger mellom næring og miljøhensyn. Klimaendringene vil påvirke skogen og skogbruket, både når det gjelder utbredelse, vekstvilkår og introduksjon av nye skadegjørere. Forskning rettet mot klimatilpasset skogbruk, utvikling av klimatilpasset plantemateriale og kunnskap om ulike skadegjørere er også områder som prioriteres.

Delmål 3. Reduksjoner i utslipp til luft og vann og et høyt opptak av CO2 i skog og jord

Jordbruket står for omtrent åtte prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Disse skal holdes så lave som mulig, samtidig som produksjonen av mat økes. Kunnskap som sikrer økt opptak av CO2 i skog og i jord, økt bruk av tre og produksjon av fornybar energi, medregnet bioenergi, vannkraft og vindkraft, er avgjørende for å optimalisere sektorens bidrag i klimasammenheng. Videre vil kunnskap som reduserer næringsstoffavrenning til vassdrag gis høy prioritet.

Delmål 4. Økt innovasjon og konkurranseevne

Det er et mål å videreutvikle en kunnskapsbasert landbruks- og matsektor i hele landet gjennom å stimulere sektorens næringer til å forske mer og til å benytte seg av andres forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Spesielt vil opprettholdelse og styrking av konkurranseevnen i skog- og næringsmiddelindustrien, der produksjonen baseres på norske landbruksbaserte råvarer, forutsette høy forskningsaktivitet.

Delmål 5. God kunnskapsutvikling for forvaltningen

En målrettet politikkutforming med gode beslutninger for landbruks- og matsektoren krever kontinuerlig tilgang på oppdatert kunnskap. Sentralt i forskning for forvaltningen står regjeringens ansvar for å sikre trygg mat. Andre viktige områder er dyre- og plantehelse, dyrevelferd, miljøhensyn, genetiske ressurser, virkning av økonomisk støtte til sektoren, landbrukets rolle og bidrag i lokal og regional utvikling og hvordan ulike drivkrefter påvirker utviklingen i landbruket, samt forholdet mellom landbruket og samfunnet for øvrig.

Delmål 6. Høy kvalitet og relevans i forskningen

Våre landbruks- og matfaglige forskningsmiljøer skal være effektive, levere forskningsresultater av høy kvalitet og relevans, og ha godt omdømme og høy internasjonal konkurransekraft. For å styrke konkurranseevnen i hele verdikjeden for mat, tre, energi og tjenester er det et mål å øke den næringsrelevante forskningen og bidra til at næringslivet styrker sin egen forskningsinnsats og i større grad nyttiggjør seg forskningsbasert kunnskap. God rekruttering og moderne infrastruktur for forskning er også viktig for å øke kvaliteten.

Delmål 7. Høy internasjonalisering av forskningen

Norsk deltakelse i internasjonal forskning på landbruks- og matområdet er nødvendig for å løse felles utfordringer, heve kvaliteten og fornye norsk forskning, og for å kunne forstå og nytte forskningsresultater fra andre land. Det er derfor et mål å styrke internasjonalt samarbeid i sektoren. Et godt nordisk samarbeid vil være viktig for å løse felles nordiske forskningsutfordringer og som plattform for felles nordiske initiativ internasjonalt.

Delmål 8. Effektiv kommunikasjon og formidling

Landbruks- og matforskningen skal følges opp med målrettet formidling slik at ny kunnskap på en rask og effektiv måte når ut til aktuelle brukere. Instituttene er sentrale i kunnskapsformidlingen. Norsk Landbruksrådgivning og Skogbrukets Kursinstitutt er viktige bindeledd mellom forskningsmiljøene og primærjordbruket/ skogsektoren.

Hvordan sørge for nødvendig kompetanse?

Målretting av forskningsbevilgninger og systematisk oppbygging av sterke forskningsmiljøer er avgjørende for å sikre nødvendig kompetanse. Instituttsektoren er den største produsenten av kunnskap innenfor sektoren, mens universitets- og høyskolesektoren har hovedansvar for bl.a. utdanning, grunnforskning og forskerutdanning. Det er nødvendig med godt samarbeid og god ansvars- og arbeidsdeling mellom instituttene og mellom instituttene og universitets- og høyskolesektoren. Det må også legges til rette for å sikre rekruttering og framtidig kompetanse i alle ledd i verdikjeden. Det er behov for å kartlegge fagskoletilbudet og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene, og vurdere tiltak for å stimulere til økt søking til høyere landbruks- og matfaglig utdanning.

Organisering og virkemiddelbruk

Forskningen finansieres ved midler over statsbudsjettet, fra næringen, gjennom oppdragsinntekter og fra internasjonale kilder. I all hovedsak kanaliseres midler til forskning, basisbevilgninger til instituttene og fondsmidler til forskning gjennom Norges forskningsråd. Tett dialog mellom departementet og Forskningsrådet om sektorens kunnskapsbehov er derfor avgjørende for å sikre rett bruk av forskningsmidlene. Departementet legger også vekt på god samordning av midler til forskning over statsbudsjettet og midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter.

Europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid

Bioproduksjon utgjør en sentral del av flere av de store samfunnsutfordringene som EU-forskningssamarbeidet tar opp, bl.a. knyttet til klima, fornybar energi, helse og matsikkerhet. Aktiv norsk deltakelse i EUs rammeprogram, i aktiviteter knyttet til ulike ERA-NET og i ulike felles forskningsprogram (JPI) er derfor sentralt for norsk landbruks- og matforskning. Nordisk samarbeid vil være viktig for å danne en felles plattform for nordiske initiativ internasjonalt. Det legges også betydelig vekt på bilateralt forskningssamarbeid med særlig Nord-Amerika, Kina og India. Klima og økt matproduksjon er sentrale forskningstemaer i dette samarbeidet.

Miljøverndepartementet

Departementets rolle i å framskaffe kunnskap og kompetanse innenfor sitt ansvarsområde (sektoransvaret for forskning og kompetanseutvikling)

Miljøvernpolitikken må bygge på kunnskap om naturen, samspillet mellom natur og kultur, kunnskap om hvordan samfunnssektorene påvirker miljøet og menneskers helse og velferd, og kunnskap om virkemidler som forebygger og motvirker miljøskader. Innhenting og formidling av slik kunnskap er en av de viktigste oppgavene for miljøforvaltningen.

Kunnskapsoppbygging på miljøområdet er i dag helt avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer, og flerfaglig og tverrfaglig innretning er derfor helt nødvendig. Sektoransvaret er et grunnleggende prinsipp også for miljøforskningen. Dette innebærer at sektorene har ansvar både for langsiktig kompetanseoppbygging på miljøområdet innenfor sektoren, og for forvaltningsrettede forskningsaktiviteter innenfor egen sektors miljøansvarsområder.

Kompetanse og kunnskapsbehov innenfor departementets ansvarsområde

Miljøverndepartementet skal fremme forskning på hele miljøområdet, og slik legge grunnlaget for at politikkutviklingen er kunnskapsbasert og framtidsrettet. Det er derfor viktig å sikre kunnskapsutvikling innenfor departementets ansvarsområder, og at kompetansen som utvikles og forskningen som gjennomføres er relevant for miljøforvaltningen.

På en rekke miljøpolitiske områder mangler det i dag kunnskap som er nødvendig for å videreutvikle en langsiktig, helhetlig og effektiv politikk. Departementets viktigste kunnskapsbehov framgår under.

De klimapolitiske målene stiller store krav til rask omstilling på viktige samfunnsområder som petroleum, transport, industri, bygg og jordbruk. Det er behov for mer detaljerte regionale klimaframskrivninger og utvikling av mer spesialiserte klimatjenester som grunnlag for samfunnets tilpasning til klimaendringene, og vi har stort behov for kunnskap om effektiv virkemiddelbruk i klimapolitikken.

Det er stort behov for bedre kunnskap om de økosystemtjenestene som naturen leverer og verdien av disse. Vi mangler også kunnskap om naturmangfoldets sammensetning og funksjon, effekter av menneskelig aktivitet (bl.a. ved endret arealbruk) og hvilke metoder som må utvikles for bedre overvåking av naturmangfoldet. Dette gjelder spesielt de marine økosystemene. Her er det spesielt behov for mer kunnskap om klimaendringer og havforsuring, hvordan sjøfugl blir påvirket av langtransporterte miljøgifter og effekter av søppel og mikropartikler i havet.

Klimaendringene endrer forutsetningene for balanse i økosystemene, og det er fremdeles store kunnskapshull på området. Vi mangler kunnskap bl.a. om effekter av klimaendringer på naturmangfoldet, hvordan den samlede belastning fra bl.a. arealendringer, fremmede organismer og forurensning påvirker økosystemene når klimaendringene kommer i tillegg, og hvordan robuste økosystemer kan bidra til å dempe negative effekter av klimaendringer. Det er videre nødvendig å utvikle bedre forståelse for hvordan vi skal kunne tilpasse oss nødvendige samfunnsmessige endringer som konsekvens av forventede klimaendringer på en best mulig måte. Dette inkluderer konsekvenser for alt fra naturen og kulturminner til bosetting og transport. Det er også behov for mer kunnskap for å utforme en klimasmart planlegging, dvs. hvordan en helhetlig areal- og samfunnsplanlegging kan bidra til å redusere klimagassutslipp i framtiden, og hvordan planleggingen kan bidra til et mer klimatilpasset samfunn.

Befolkningsveksten i landet vil stadig øke, noe som medfører større press på urbane strøk. Vi må derfor ha kunnskap som sikrer at våre byområder utvikles på en miljømessig forsvarlig måte.

Det er stort behov for bedre kunnskap om effekten av friluftsliv for bedre psykisk og fysisk folkehelse, og hva som påvirker dette negativt, for eksempel motorisert ferdsel i utmark. Det er også behov for å styrke de mindre fagområdene som ikke er så synlige i de store prioriteringene, så som kulturminner, som også er viktige deler i den helhetlige miljøvernpolitikken.

Flerfaglig og tverrfaglig fokusering og innretning vil derfor ofte være nødvendig, og det er særlig behov for å styrke samfunnsvitenskapelig forskning.

Strategi for å dekke kompetanse- og kunnskapsbehov

Forsknings- og kunnskapsprioriteringer

Departementet legger vekt på å medvirke ved utvikling av relevante forskningsprogrammer gjennom Norges forskningsråd, bl.a. for å sikre at programmene dekker departementets kunnskapsbehov. Departementet medvirker derfor også til at det under den nye ordningen for basisbevilgning til miljøinstituttene blir utviklet relevante strategiske instituttsatsinger (SISer)ved miljøinstituttene.

Departementet ønsker å videreutvikle samarbeidet med tilgrensende sektorer for utvikling av felles strategier og planer for økt forskningsinnsats innenfor prioriterte områder. Det arbeides for å få til et godt samarbeid med universiteter og andre forskningsinstitusjoner slik at faglig kunnskap kan knyttes opp mot forvaltningsbehov på en best mulig måte. Departementet stimulerer også til norsk deltakelse i internasjonal forskning.

Hvordan sørge for nødvendig kompetanse?

Miljøforskningsinstituttene har en sentral og selvstendig rolle for utvikling av kunnskap og kompetanse som er nødvendig for forståelse av miljøspørsmål. Basisbevilgningen er helt sentral for å oppnå dette, og har derfor de siste årene blitt styrket. Det er i tillegg nødvendig å styrke planfaglig rekruttering og kompetanse ved fokusering også på andre virkemidler.

Organisering og virkemiddelbruk (ulike aktører, programmer og virkemidler man ser behov for)

Miljøforvaltningen finansierer i stor grad forskningsaktiviteter gjennom Norges forskningsråd, og ivaretar den langsiktige kompetanseoppbyggingen både ved finansiering av basisbevilgningen til miljøforskningsinstituttene, og ved finansiering av visse grunnforskningsaktiviteter innenfor enkelte av forskningsprogrammene i departementets programportefølje. Departementet kunnskapsbehov blir hovedsakelig ivaretatt ved de mer handlingsrettede forskningsprogrammene i Norges forskningsråd.

Miljøforskningen har stor nytte av kunnskap som kommer fram gjennom miljøovervåking. Lange tidsserier med overvåkingsdata gir forskere mulighet til å analysere utviklingstrender i miljøet, og departementet ønsker nå å sikre noen av de lange tidsseriene ved finansiering som nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene.

Direktefinansierte aktiviteter

Miljøverndepartementet finansierer forvaltningsrettet, brukerrelevant forskning i de ytre etatene Norsk Polarinstitutt og Statens strålevern og i Framsenteret i Tromsø.

Bedre kunnskap om klima og miljø er av stor strategisk betydning for forvaltning, klimatilpasning og samfunnsplanlegging i nord. I Antarktis har Norge forpliktet seg til et omfattende vern av miljøet. Norsk Antarktisforskning gir viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for den felles miljøforvaltningen, sikrer norsk tilstedeværelse og bidrar til å ivareta bredere nasjonale interesser i traktatområdet. Videre har Miljøverndepartementet ansvaret for området radioaktiv forurensning i det ytre miljøet.

Forskning er en pålagt oppgave for Norsk Polarinstitutt, og det er den samlede kompetansen instituttet utvikler gjennom egen forskningsvirksomhet, kartlegging, logistikk og fysisk tilstedeværelse i polarområdene som skal være grunnlaget for instituttets oppgaver som ytre etat under Miljøverndepartementet og rådgivende funksjon overfor myndighetene i polarsaker. Videre er Norsk Polarinstitutt den sentrale statlige institusjonen når det gjelder offisielle norske forskningsaktiviteter i Antarktis.

Statens strålevern har en direktoratsrolle for Miljøverndepartementet på området radioaktiv forurensning i det ytre miljøet. Strålevernet utfører egen forskning og deltar i internasjonalt forskningssamarbeid både for å være oppdatert med hensyn til relevant ny kunnskap, og for å videreutvikle og styrke sin kompetanse og kunnskap innenfor fagområdet for å understøtte forvaltningen.

Framsenteret i Tromsø utfører klima- og miljøforskning innenfor fem spissede, tverrfaglige satsingsområder der forvaltningen ser særlige behov for å bygge opp basiskompetanse og ny kunnskap slik at Norge kan ligge i forkant av utviklingen.

Behov for utvikling av europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid på departementets ansvarsområder og hovedbegrunnelser for geografiske og tematiske prioriteringer

Mange miljøproblemer er av en slik karakter at de ikke kan løses på nasjonalt nivå. Som en følge av dette må forskningen i større grad enn tidligere forankres i internasjonale aktiviteter. Departementet støtter derfor opp under at norske forskningsmiljøer deltar i internasjonale forskningsaktiviteter, etablerer internasjonale kontakter og inngår i internasjonale samarbeidskonstellasjoner der dette er hensiktsmessig og kan gi utbytte.

Internasjonalt samarbeid er ofte nødvendig for å ivareta den faglige bredden, få skaffet komplementerende vitenskapelig kompetanse samt av ressurshensyn.

Formidling

I tillegg til den vitenskapelige publiseringen av resultater i anerkjente tidsskrifter, er det svært viktig at forskningen gjøres synlig i samfunnet, og at resultatene av forskningen formidles på en hensiktsmessig og lett forståelig måte overfor forvaltningen og andre målgrupper.

For forvaltningen er det viktig at fokus i større grad dreies fra formidling av enkeltresultater over mot mer helhetlig kunnskapsformidling. Forvaltningen arbeider for at det informeres om kunnskapsstatus på forskjellige fagområder, og ikke bare forskernes siste resultater fra egen forskning. Det ligger her en utfordring i å balansere presentasjon av egne funn (forskningsformidling) opp mot forvaltningens behov for kunnskap om hva den samlede forskning har vist så langt (kunnskapsformidling).

Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Tilrettelegging for innovasjon og omstilling i norsk næringsliv er en naturlig oppfølging av dette. Næringsrelevant forskning og utvikling bidrar til økt innovasjons- og omstillingsevne i norsk næringsliv.

Forskning har en egenverdi i form av økt erkjennelse og forståelse, men Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger til forskning og utvikling har i hovedsak som mål å bidra til økt innovasjon og omstilling i norsk næringsliv og, over tid, til utvikling av et stadig mer kunnskapsintensivt norsk næringsliv.

Departementets ansvar for kunnskapsutvikling i norsk næringsliv

Norske bedrifter – nye og etablerte – kan stimuleres, men ikke instrueres, i forskningsspørsmål. Næringslivet prioriterer selv sine forskningsområder og sitt investeringsnivå når det gjelder forskning. Ny kompetanse, herunder nyutdannede kandidater, hentes ofte fra offentlig og privat finansierte forsknings- og utdanningsinstitusjoner og utvikles videre i bedriftene.

Forskning utgjør avansert kunnskapsanvendelse i bedriftene og danner grunnlag for utvikling av produkter og prosesser. For samfunnet betyr spredning og bruk av forskningen i andre virksomheter og/eller i andre sammenhenger at forskningen kan utgjøre et grunnlag andre bedrifter kan bygge videre på, innen eller på tvers av fagområder. Egen avansert kunnskapsanvendelse er også nødvendig for å kunne forstå og anvende all den kunnskapen som utvikles internasjonalt.

Departementet har intet formelt ansvar for kompetanseutvikling i bedriftene, men arbeider i departementsfellesskapet for at innretningen i utdannings- og kompetansepolitikken i størst mulig grad understøtter målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. God og relevant kandidatproduksjon ved universiteter og høyskoler er av avgjørende betydning for næringslivet.

Forskning i og for norsk næringsliv – departementets virkemidler

Lokale og globale markeder er i kontinuerlig endring. Dersom norske bedrifter skal opprettholde sin konkurransedyktighet, må de fornye seg i takt med omverdenen. Gjennom forskning og utvikling forbedres eksisterende produkter og prosesser, og nye produkter, forretningsområder og bedrifter vokser fram. Egen FoU-virksomhet styrker også bedriftenes evne til å absorbere og ta i bruk FoU som skjer utenfor den enkelte bedrift.

Nærings- og handelsdepartementet har som mål å stimulere til utvikling av ny næringsrelevant kunnskap av høy kvalitet, økt samarbeid mellom bedrifter og offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og økte forskningsinvesteringer i norske bedrifter. En prioritering av midler til forskning på tematiske områder, herunder generiske teknologier og brukerstyrte prosjekter innenfor åpne konkurransearenaer, skal bidra til å nå disse målene. Departementets bevilgninger til forskning kanaliseres gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Norsk Romsenter.

Nærings- og handelsdepartementet finansierer flere virkemidler som har som formål å understøtte samarbeid mellom bedrifter og offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Det er et mål at departementets bevilgning skal bidra til kunnskaps- og kompetanseoverføring både fra og til de to sektorene. Departementets virkemidler skal, gjennom vektlegging av forskningssamarbeid og større samarbeidsprosjekter mellom universiteter, institutter og bedrifter, bidra til at ny kunnskap blir utviklet, spredd og tatt i bruk.

Departementet er i den sammenheng også arenadepartement for de teknisk-industrielle forskningsinstituttene som er viktige aktører i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Instituttene bidrar bl.a. til å gi næringslivet tilgang på ny kunnskap som utvikles i akademiske kunnskapsmiljøene nasjonalt og internasjonalt. Departementet følger opp ovennevnte arenaansvar i tett dialog med sektoren selv og Norges forskningsråd.

Prioritering av åpne konkurransearenaer resulterer i at prosjekter med høy forskningskvalitet og betydelig verdiskapingspotensial mottar offentlig støtte, uavhengig av hvilket tematisk område eller bransje de befinner seg innenfor. Samtidig bidrar prioritering av tematiske områder til at etablerte næringsmessige fortrinn styrkes, og at nye materialiseres på områder hvor potensialet for dette er til stede. Et eksempel på førstnevnte er Brukerstyrt innovasjonsarena i Norges forskningsråd og IFU/OFU-kontrakter i Innovasjon Norge. Eksempler på sistnevnte er de store programmene på nanoteknologi, bioteknologi og IKT i Norges forskningsråd. Disse teknologiene danner et kunnskapsmessig fundament for ytterligere forskning, utvikling og innovasjon i et bredt spekter av næringer.

Departementet er videre det sentrale departementet for finansiering av ordninger i Forskningsrådet og Innovasjon Norge for kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter, høyskoler, institutter og helseforetak.

Internasjonalt forskningssamarbeid kan bidra til raskere kunnskapsoppbygging ved å fremme arbeidsdeling og redusere dobbeltarbeid. Nærings- og handelsdepartementet har som mål å stimulere til økt internasjonalt forskningssamarbeid, det være seg gjennom internasjonal deltagelse i forskningskonsortier finansiert over departementets budsjetter, eller gjennom tildelinger til internasjonalt forskningssamarbeid, særlig gjennom EU. Departementet er opptatt av at det er en gjennomtenkt sammenheng mellom våre nasjonale og internasjonale prioriteringer, slik de bl.a. framkommer gjennom det formaliserte europeiske forskningssamarbeidet.

Departementet legger overordnede føringer for forskningsprioriteringer gjennom ordinære budsjetter og tildelingsbrev til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Norsk Romsenter, samt i utforming av ulike strategier (bl.a. nasjonale strategier på de generiske teknologiområder IKT, bioteknologi og nanoteknologi).

Departementet har som mål å føre en tydelig, formell styringsdialog med Forskningsrådet. Departementet engasjerer seg i liten grad direkte i utforming av Forskningsrådets programplaner, med unntak av departementets tildelinger til kunnskapsprogrammer for egen politikkutvikling.

Departementet har et bredt samarbeid med de øvrige forskningsdepartementene for å bidra til en best mulig og helhetlig politikkutvikling av relevans for norsk næringsliv.

Nærings- og handelsdepartementet som sektordepartement

Nærings- og handelsdepartementet utøver sitt sektoransvar i form av forvaltning av egne virkemidler, men søker også gjennom arbeid i departementsfellesskapet å bidra til utvikling av en samlet forskningspolitikk som på en best mulig måte tjener verdiskaping og vekst i norsk økonomi over tid.

Nærings- og handelsdepartementet er det sentrale næringsdepartementet, og det tredje største departementet hva gjelder bevilgninger til forskning og utvikling. Samtidig er det flere andre departementer med ansvar for forskning i og for deler av næringslivet, som Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. På områder hvor det finnes andre næringsdepartementer har Nærings- og handelsdepartementet tradisjonelt hatt liten eller ingen innsats på deres forskningsområder.

Departementet forvalter imidlertid en mindre del av den offentlig finansierte forskningen som kan sies å være relevant for næringslivet. Særlig er en betydelig del av forskningen som finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett av relevans for næringslivets forskningsinnsats og verdiskaping. Det dreier seg både om direktebevilgninger til utdanning og forskning i universitets- og høyskolesektoren og bevilgninger kanalisert gjennom Forskningsrådet. Av sistnevnte kan eksempelvis nevnes Sentre for forskningsdrevet innovasjon, Sentre for fremragende forskning, satsinger innenfor MNT-fagene og lignende. Videre legger bevilgninger til utdanning og forskning over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett grunnlaget for næringsutvikling i tilknytning til denne sektoren.

Forskning for politikkutvikling – departementets ansvar

Det er et mål at beslutninger og politikkutforming på departementets ansvarsområder baseres på et best mulig vitenskapelig og faglig grunnlag. Et målrettet og kontinuerlig arbeid for utvikling av kunnskapsgrunnlaget på departementets politikkområder bidrar til et godt beslutningsgrunnlag. Departementet er derfor opptatt av å initiere, delta i og ta i bruk nasjonal og internasjonal forskning og statistikkutvikling på eget ansvarsområde. Gjennom kunnskapsutviklingsprogrammer i Norges forskningsråd (les Vekstforsk, MER og andre) har departementet bidratt til et bedret kunnskapsgrunnlag.

Departementet har særlig vært opptatt av å bidra til oppbygging av flere, gode fagmiljøer og samtidig bidratt til økt faglig diversifisering ved vektlegging av både samfunnsøkonomiske og innovasjonsteoretiske studier på departementets ansvarsfelt. Departementet støtter i tillegg jevnlig større enkeltforskningsprosjekter ved ulike institusjoner der disse framstår som faglig relevante og av høy kvalitet, for å sikre tilgang til høyt kvalifisert kompetanse og diskusjonspartnere i framtidig utforming av nærings- og innovasjonspolitikken.

Departementet er opptatt av å initiere, delta i og ta i bruk nasjonal og internasjonal statistikkutvikling innenfor eget ansvarsområde. Særlig relevant for departementet er OECDs arbeider innenfor departementets ansvarsfelt. Departementet er bredt representert i ulike komiteer og arbeidsgrupper i OECD og har de seneste årene jevnlig også støttet konkrete relevante prosjekter i organisasjonen økonomisk. Formålet er å bidra til utvikling av internasjonal sammenlignbar statistikk og studier av konkrete forsknings- og innovasjonspolitiske temaer.

Departementet er videre opptatt av kontinuerlig læring gjennom evalueringer av både virkemiddelaktører og virkemidler som ledd i egen politikkutvikling. Dette gjelder både evalueringer gjennomført i regi av departementet og evalueringer gjennomført i regi av de ulike virkemiddelaktørene.

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementets satsing innenfor forskning og utvikling

Støtte til petroleums- og energiforskning skal bidra til økt, langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Dette omfatter også samfunnsvitenskapelig forskning. Forskning, utvikling og kompetanse er viktig både for å utvikle og ta i bruk nye løsninger.

Fortsatt satsing på teknologiutvikling er avgjørende for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning innenfor fornybar energi og petroleum. Videre har Norge sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som er tuftet på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Det er et mål at forskningsmiljøene og industrien skal videreutvikle sin kompetanse og være internasjonalt konkurransedyktig.

Det offentliges rolle og organisering av virkemidler

Det er næringslivet som står for det meste av forskningen i energi- og petroleumssektoren. Offentlige FoU-bevilgninger skal bidra til å finansiere forsknings- og utviklingsaktiviteter som ellers ikke ville vært igangsatt av næringen selv. Olje- og energidepartementet er opptatt av å være en katalysator i forskningssammenheng. Samlet bidrar satsingen på forskning og teknologiutvikling til å sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner. Olje- og energidepartementet har de siste årene bevilget i gjennomsnitt mer enn 700 mill. kroner årlig til energi- og petroleumsforskning. Til sammenligning investerer næringene selv om lag 5,5 mrd. kroner per år i FoU innenfor disse områdene.

Til tross for at investeringer i FoU er viktige for å styrke energi- og petroleumsnæringens konkurranseevne finnes det barrierer, eller ulike former for markedssvikt, som bidrar til at bedrifter som regel investerer mindre i FoU enn hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Den viktigste av disse barrierene er knyttet til såkalte kunnskapslekkasjer, dvs. at bedrifter som investerer i ny teknologi og kunnskap ikke selv får det fulle utbyttet av investeringen. Kunnskap er i økonomiske termer et fellesgode. Den er ikke-rivaliserende ved at den ikke forringes når den brukes. I tillegg er den ikke-ekskluderende ved at det kan være vanskelig å hindre at ny kunnskap også kommer konkurrerende bedrifter til gode når den først har blitt frambrakt. Den samfunnsøkonomiske avkastningen av FoU vil derfor vanligvis være høyere enn den privatøkonomiske. Kunnskapslekkasjer er positive for samfunnet, men fører til at bedriftenes investeringer i kunnskapsutvikling blir mindre enn samfunnsøkonomisk optimalt. Offentlig støtte til forskning må imidlertid ikke fortrenge, men komme i tillegg til, utløse og forsterke næringslivets egen satsing på FoU. Dette er et viktig kriterium for tildeling av støtte til FoU i energi- og petroleumssektoren.

Langsiktige politiske mål og næringsinteresser setter rammen for FoU-samarbeidet mellom bedrifter, akademia og myndigheter i energi- og petroleumssektoren. For å sikre en langsiktig og vellykket teknologiutvikling har det vært viktig å spille på lag med næringen. Strategiarbeidet under OG21 og Energi21 er viktig i denne sammenhengen.

Nasjonale FoU-strategier: Energi21 og OG21

Strategigruppene OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) og Energi21 ble oppnevnt av Olje- og energidepartementet i henholdsvis 2001 og 2008. Oppdraget var å utarbeide nasjonale FoU-strategier for petroleums- og energisektoren som kan være retningsgivende for både næringens og myndighetenes satsing. Arbeidet ledes av et styre hvor industrien, forskningsmiljøene og virkemiddelapparatet deltar. Samarbeidet legger grunnlaget for en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i næringen står sentralt. Olje- og energidepartementet legger strategiene til grunn i styringen av departementets bevilgninger til FoU som administreres av Norges forskningsråd. OG21-strategien ble sist revidert i 2010, mens Energi21 ble revidert i 2011.

Norges forskningsråd

OEDs bevilgninger til FoU innenfor energi- og petroleumssektoren kanaliseres i hovedsak gjennom Norges forskningsråd. OED er et av få sektordepartementer som ikke har egne, underliggende forskningsinstitutter. Der mange andre departementer bruker egne institutter for å følge opp særlige forskningsutfordringer for sin sektor, har OED valgt å bruke Forskningsrådet. Dette stiller særskilte krav til Forskningsrådet som en fleksibel operatør for forskningsprogrammer av ulik karakter. Programmene skal dekke alt fra langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning til teknologiutvikling inklusive pilotering og mindre demoanlegg samt samfunnsvitenskapelig energi- og petroleumsforskning. I den senere tid har departementet lagt større vekt på langsiktig kompetansebygging i prosjektene som støttes.

Forskningsrådets programmer PETROMAKS 2, ENERGIX, DEMO2000, PETROSAM og CLIMIT samt ti forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er de viktigste virkemidlene som OED finansierer. Videre vil departementet støtte opprettelsen av to nye sentre på petroleumssiden i 2013 – et forsknings- og kompetansesenter for arktiske utfordringer og et forskningssenter innen økt utvinning.

Enova

OED er opptatt av å ha en helhetlig satsing på teknologiutvikling. En vellykket teknologisatsing innebærer at nye løsninger tas i bruk og finner veien til markedet. Forskningsinnsatsen innenfor fornybar energi og energieffektivitet er styrket de senere årene. Dette har bidratt til økt interesse for å demonstrere og teste ut ny teknologi. ENERGIX kan støtte prosjekter langs hele utviklingsløpet fra grunnleggende forskning til pilotering i mindre skala. Enova SF kan støtte demonstrasjonsanlegg i full størrelse innenfor energi- og klimateknologi. I tillegg har Innovasjon Norge ordninger, med finansiering fra andre departementer, rettet mot etablering av bedrifter innenfor energi og petroleum.

Gassnova

Innenfor FoU knyttet til CO2-håndtering , har Gassnova SF forvaltningsansvaret for støttemidlene til demonstrasjonsprosjektene i CLIMIT-programmet. Den norske stat, ved Gassnova (75,12 prosent), er også en av eierne av CO2 Technology Centre Mongstad (TCM DA) som ble åpnet i mai 2012 (i tillegg til Statoil (20 prosent), Shell (2,44 prosent) og Sasol (2,44 prosent). Senteret er bygget for å teste og demonstrere teknologier for fangst av Co2, og er det første i sitt slag som kan prove ut to forskjellige Co2-fangstteknologier fra to CO2-kilder side om side, og regjeringens mål er at teknologisenteret skal være en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Det er også behov for forskning som styrker forvaltningskompetansen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har egne forskningsaktiviteter knyttet til direktoratets oppgaver. Forskningsaktivitetene omfatter bl.a. problemstillinger knyttet til energiforsyningssikkerhet og økt kunnskap for kost-/nyttevurderinger av energiprosjekter.

Utfordringer og prioriteringer

OEDs satsing på FoU er utledet fra sentrale energi- og petroleumspolitiske mål. En viktig rolle for OG21 og Energi21-styrene er å gi råd til OED om den mer spesifikke innretningen på satsingen. Departementet får også innspill fra Forskningsrådet, andre myndighetsorganer og næringsaktører. Sammen med de politiske målene for sektoren blir dette grunnlaget for prioriteringene og føringene for departementets forskningsinnsats. Disse signaliseres hvert år i tildelingsbrevet fra departementet til Forskningsrådet.

Utfordringer innen petroleumssektoren

Petroleumsutvinning er en svært stor inntektskilde for staten. Samtidig har den petroleumsrettede leverandørindustrien utviklet seg til å bli landets viktigste næring nest etter olje- og gassproduksjon. Satsing på FoU og kompetanseoppbygging er viktig både for å sikre en effektiv og miljøvennlig utnyttelse av petroleumsressursene, og samtidig bidra til utvikling av den norske petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri. Med dagens planer vil om lag halvparten av oljen bli liggende igjen under havbunnen. En økning i utvinningsgraden vil gi meget store inntekter til staten. Det er derfor nødvendig med en betydelig innsats for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Samtidig åpnes nye områder for leting og utvinning i teknologisk krevende sokkelområder i nord. Utvikling av petroleumsaktivitet i nord står sentralt i regjeringens politikk for å legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping i Nord-Norge. Potensialet for nye funn i nordområdene er betydelig, men det er nødvendig å utvikle stadig mer effektiv og sikrere teknologi for olje- og gassaktiviteter i utfordrende og sårbare strøk.

Utfordringer innenfor energisektoren

Klimautfordringene og utvikling mot et lavutslippssamfunn forutsetter satsing på utvikling av teknologi for fornybar energi og effektiv energibruk. FoU-satsingen er et sentralt element i regjeringens visjon om at Norge skal være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Satsingen skal bidra til effektiv utnyttelse av nasjonale energiressurser og skal sikre en effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning i Norge. Samtidig skal støtten øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked innenfor fornybare energiløsninger.

Utfordringer innen CCS

Ifølge FNs klimapanel må globale utslipp av klimagasser reduseres med minst 50–85 prosent sammenlignet med 2000-nivået innen 2050 for å nå togradersmålet. Samtidig vil fossil energi fortsatt være nødvendig i mange tiår framover for å møte et økende energibehov som følge av økt velferd i land utenfor OECD. CO2-håndtering vil derfor være et viktig bidrag for å redusere utslipp mot 2050. Satsing på FoU, demonstrasjon og fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge vil gi ny kunnskap og bidra til å utvikle mer effektive og billigere løsninger for CO2-håndtering. Slik satsing i Norge og i andre land er nødvendig dersom CO2-håndtering skal kunne utvikles til et effektivt klimavirkemiddel med bred anvendelse globalt.

Kompetanse- og kunnskapsbygging

I et langsiktig perspektiv må forskning og utdanning forberede oss på petroleums- og energisektorenes framtidige behov for høyt kvalifisert arbeidskraft. OED har i den senere tid lagt større vekt enn tidligere på å bidra til å styrke rekruttering og kompetanseutvikling innenfor relevante fagområder. God faglig kompetanse er en forutsetning både for å realisere nye muligheter og for å sikre en forsvarlig forvaltning og drift av eksisterende energi- og petroleumsinnretninger. Med utsikter til betydelig aktivitet framover vil kompetanse være en kritisk ressurs. Energi- og petroleumsinnretninger er ofte teknisk kompliserte anlegg som utgjør kritiske komponenter i samfunnets infrastruktur.

Gjennom forskningsprogrammene og -sentrene til Forskningsrådet har OED bidratt til utdanning av et stort antall doktorgradskandidater og kandidater på postdoktornivå. Bare i 2012 ble over 300 doktorgradsårsverk og nesten 100 årsverk for post.doc. finansiert innenfor forskningsområder knyttet til energi og petroleum.

Departementet legger også vekt på å fremme interessen for realfag og teknologi tidligere i utdanningsløpet enn doktorgradsnivå. I 2011 ble det innrapportert mer enn 130 masterstudenter knyttet til FME-sentrene.

Olje- og energidepartementet har også tatt initiativ til «Energiskolene», et pilotprosjekt som organiseres av Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. Elleve videregående skoler rundt om i landet samarbeider faglig med energi- eller petroleumsbedrifter i lokalmiljøet. Formålet er å stimulere interessen for realfag generelt og energi- og petroleumsspørsmål spesielt. Elevene får bruke teoretisk kunnskap i konkrete prosjekter i bedriften. Prosjektet skal evalueres i 2013.

Andre kunnskapsbyggingstiltak er Enovas nasjonale satsing «Regnmakerne i skolen» rettet mot barn og unge i alderen 9 til 12 år. Formålet er å sette energi på dagsordenen i skolen. Tiltaket er et samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Naturfagsenteret og Forskningsrådet.

Internasjonalt forskningsarbeid

Deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. Internasjonalt forskningssamarbeid skal bidra til å øke kvaliteten og kapasiteten i forskningen. Det skal videre være med på å sikre Norge tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon, styrke næringslivets konkurranseevne og fremme Norge som ledende forsknings- og innovasjonsnasjon innenfor energi- og petroleumsområdet.

OED deltar i første rekke i forskningssamarbeid innenfor EU, IEA og på nordisk nivå. Norsk energiforskning har hatt god uttelling i EUs 7. rammeprogram. Departementet deltar også i bilateralt forskningssamarbeid med Brasil, Russland og USA. Dette er land hvor norske forskningsmiljøer og norsk næringsliv har spesiell interesse av samarbeid. Videre er Norge med i multinasjonale samarbeidsfora som Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) og International Partnership for the Hydrogen Economy (IPHE).

Samferdselsdepartementet

Sektoransvaret for forskning og kompetanseutvikling

Samferdselsdepartementets overordnede ansvar for forskning for sektoren dreier seg både om å stille ressurser til disposisjon, slik at det foregår kunnskapsutvikling på sektorrelevante problemstillinger og bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer som kan utføre dette. Sektoransvaret kan videre deles i to:

  • ansvar for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger innenfor politikk og forvaltning. Kunnskapsutvikling for politikk og forvaltning kan dreie seg om alt fra kortvarige og begrensede utredninger til bredt anlagte forskningsprogrammer.

  • ansvar for forskning på vegne av sektoren. Dette kan kalles det brede sektoransvaret og dreier seg om støtte til forskningsaktiviteter og annen kompetanseoppbygging som bidrar til å fylle kunnskapsbehovet i sektoren(e).

Samferdselsdepartementets finansiering av forskning til nytte for brukere og aktører i sektoren går i hovedsak via Forskningsrådet. Denne støtten kan ikke forventes å være tilstrekkelig for å fylle hele sektorens kunnskapsbehov, men den er et bidrag som kan utløse midler fra også andre aktører, bl.a. fra nordiske og særlig europeiske finansieringsordninger og fra næringslivet.

Kompetanse og kunnskapsbehov innen departementets ansvarsområde og strategi for å dekke dette behovet

Ekomforskningen

Samferdselsdepartementet har ansvar for å sikre hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Dette er en krevende oppgave i en tid med rask teknologisk utvikling, nye tjenester og mange ulike aktører i markedet. Ekomnettene har blitt digitalisert og grensene mellom ekom og IKT viskes ut. Utkast til en samlet strategi for IKT-forskning av 22. juni 2010 slår fast at det fremdeles er mange utfordringer og problemstillinger både ved utvikling og bruk av IKT som krever mer forskning. En av driverne for den teknologiske forskningen er behovet for en elektronisk infrastruktur som tilfredsstiller de krav til kapasitet, ytelse og sikkerhet som kreves for at nettene skal fungere tilfredsstillende og for å legge til rette for nye tjenester og produkter. En annen viktig driver er behovet for å finne løsninger på globale samfunnsutfordringer som klimaendringer, helse, miljø, tilgang på arbeidskraft og utvikle teknologi og løsninger som bedrer velferden og livskvaliteten for enkeltmennesker. Det tredje er det økte fokuset på nyskaping og innovasjon i samfunnet og den sentrale rollen IKT-forskningen har som en innovativ kraft både for å skape ny vekst i andre næringer, bidra til bedre tjenester og for å forbedre enkeltmenneskers hverdag. Ekom og nye samarbeids- og kommunikasjonsløsninger har potensial til å bidra til redusert reisevirksomhet og forurensning fra bil- og flytrafikk.

Departementet vil prioritere å opprettholde sin satsing på ekomforskning ved forskningssenteret SIMULA. Som nevnt ovenfor arbeider senteret med et utvalg IKT-områder av stor relevans for departementets ansvarsområder.

Transportforskningen

Regjeringens mål for transportpolitikken er skissert i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal Transportplan 2010–2019 (NTP). De fire målene er:

  • bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret

  • transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren

  • transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på området

  • transportsystemet skal være universelt utformet.

Samferdselsdepartementet vil prioritere forskning som hører inn under de tre første målene. Prioriteringen innebærer i hovedsak at departementet vil anvende mesteparten av sine årlige FoU-midler til programmer i Forskningsrådet som tematisk hører inn under disse tre målene. En slik prioritering betyr ikke at departementet ikke vil avsette midler til forskning på det fjerde hovedmålet eller på tverrgående mål og andre kunnskapsbehov. Departementet vil bruke andre virkemidler som Program for overordnet transportforskning (POT) og utredningsmidler for forskning på disse områdene.

1 Framkommelighetsmålet

Transport er en viktig forutsetning for næringsutvikling og bosetting. Regjeringen fører en differensiert transportpolitikk der de ulike delene av transportsektoren blir sett i sammenheng og der det differensieres mellom transportpolitiske tiltak rettet mot by og land.

På forskningssiden vil departementets satsing under framkommelighetsmålet hovedsakelig komme til uttrykk gjennom videre satsing på Forskningsrådets SMARTRANS-program. Programmet skal gi næringsliv og myndigheter kunnskap om reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra veg til sjø og bane samt smartere, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv transport. Departementet er fornøyd med satsingen og ønsker å videreføre denne når programmet utløper i 2014.

Forskningssatsingen tilhørende framkommelighetsmålet viser seg også gjennom oppstart av strategiske instituttsatsinger (SIS) ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

2 Trafikksikkerhetsmålet

Trafikkulykker er et av det moderne samfunns store helseproblemer og bare i Norge blir årlig ca. 250 mennesker drept og vel 11000 skadet i vegtrafikken. WHO regner med at trafikkulykkene i løpet av de nærmest tiår vil bli det tredje største helseproblemet på verdensbasis. Trafikkulykker skaper omfattende helseproblemer og legger beslag på store helseressurser.

Viktige forskningstemaer de nærmeste årene er bl.a. påvirkning av de enkelte aktører og trafikanter, samspillet trafikant-system-teknologi, og styring og organisering for sikkerhet.

Samferdselsdepartementets satsing på transportsikkerhetsforskning vil de neste årene gjøre seg gjeldende i transportsikkerhetsprogrammet TRANSIKK, som Forskningsrådet opprettet i 2010. TRANSIKK er en videreføring av transportsikkerhetsprogrammet RISIT. Programmet skal ha en bred tilnærming til sikkerhetsbegrepet og ha et grunnleggende fokus på framtidige sikkerhetsutfordringer, blant annet ved å legge til rette for en scenariotenking i utlysningsarbeidet. Målet er å frambringe ny kunnskap på områdene regulering, styring og håndtering, sikkerhetskultur, samt teknologi og transportsikkerhet.

Satsingen på trafikksikkerhetsforskning vil også komme til uttrykk gjennom opprettelsen av en strategisk instituttsatsing (SIS) på feltet transportsikkerhet på Transportøkonomisk institutt (TØI).

3 Miljømålet

Det er betydelige kunnskapsutfordringer knyttet til miljømålet, ikke minst fordi miljø- og klimatruslene blir stadig større. Transport er den sektoren som i økende grad bidrar til klimagassutslipp, samtidig som den er en hovedkilde til lokal miljøforringelse – luftforurensning, støy, inngrep i og nedbygging av verdifulle arealer. Kunnskap om disse årsakssammenhengene er godt etablert, men det er store kunnskapshull når det gjelder kostnader og effekter av ulike virkemidler, hvilke virkemidler som treffer best i ulike områder og rettet mot ulike samfunnsaktører – befolkning og bedrifter. Det er store forventninger til teknologiske løsninger på feltet, samtidig som storstilt innfasing av miljøvennlig teknologi, gjennom eksempelvis elektrifisering av kjøretøyparken, ennå ikke er rett rundt hjørnet (bl.a. p.g.a. manglende batteri- og ladekapasitet). Dessuten har gevinsten ved teknologiske nyvinninger i transportsektoren hittil i stor grad vært mer enn utlignet av større trafikkmengder (den såkalte rebound-effekten). Kunnskap om hvordan en raskt kan gjennomføre tiltak og virkemidler som kan dempe trafikkveksten og få fram løsninger som sikrer en overgang til mer miljøvennlige transportformer, er derfor avgjørende. ITS er et slikt virkemiddel som har et stort potensial for å styre og optimalisere transportsystemet med tanke på klimautslipp. Det er viktig å rette fokus mot politiske og institusjonelle grep som raskest mulig kan legge til rette for mer miljøvennlige mobilitetsmønstre. Det forutsetter bedre kunnskap om hvilke virkemidler, og særlig kombinasjon av virkemidler, som har størst mobilitetspåvirkende kraft.

Forskning som kan få fram sammenhengene mellom politikk og tilslutning, tiltak og atferds- og miljøvirkninger, er derfor viktig. At forskningsmiljøer har muligheter for oppdatert kunnskapsstatus om internasjonale erfaringer er vesentlig.

Samferdselsdepartementets forskningssatsing innenfor miljøfeltet vil i hovedsak handle om klimarelatert forskning, primært gjennom Forskningsrådets programmer. Departementet vil fortsette å bevilge midler til RENERGI-programmet og SMARTTRANS på dette området. Disse midlene er knyttet til klimaforlikets FoU-satsing. Midlene skal anvendes til kunnskapsutvikling og løsninger som reduserer klimaskadelige utslipp fra transportsektoren. Midlene skal fordeles mellom teknologisk orientert forskning og samfunnsvitenskapelig forskning rettet mot miljøvennlige transportsystemer, virkemidler og løsninger.

Samferdselsdepartementets forskningssatsing på klimafeltet vil også handle om Transnova-prosjektet. Prosjektet ble opprettet i 2009 med utgangspunkt i Klimameldingen og klimaforliket lagt fram i januar 2008. Målet med Transnova er å finansiere pilot og demonstrasjonsprosjekter som ligger nær markedsintroduksjon og som kan bidra til å redusere transportens økende klimautslipp. Samferdselsdepartementet har en forventning til Forskningsrådet og Transnova om et tett samarbeid med tanke på koordinering av prosjektsøknader, oppfølging av prosjekter fra grunnforskning og mot markedsintroduksjon og formidlingsaktiviteter.

4 Målet om universell utforming

I en stadig mer mobil hverdag blir det viktig å sikre at ikke enkelte grupper av befolkningen faller utenfor tjenestetilbudet. At alle mennesker har gode muligheter for mobilitet fører til høyere grad av individuell uavhengighet, økt deltakelse i arbeidslivet og generelt økt livskvalitet. Alle mennesker vil i løpet av livet erfare verdien av et mer universelt utformet transporttilbud. Regjeringens visjon på dette feltet er at alle skal med.

Samferdselsdepartementet vil i denne strategien ikke prioritere forskning på temaet universell utforming gjennom programmer i Forskningsrådet. Temaet vil bli fulgt opp i departementets eget Program for overordnet transportforskning (POT) eller gjennom departementets eget utredningsbudsjett.

Internasjonalisering av transportforskningen

Utfordringene på transportfeltet er ikke bare nasjonale. Norge og de landene vi samhandler mest med har like utfordringer innenfor felt som klima, miljø, framkommelighet, sikkerhet, teknologi osv. Et styrket internasjonalt forskningssamarbeid gir også økt tilgang til ressurser, større tilgang til forskningsresultater fra andre land, mulighet for nærkontakt med den internasjonale forskningsfronten, utveksling av forskere og en reduksjon av unødvendig parallellforskning.

Norske forskningsmiljøer på transportfeltet driver i dag omfattende internasjonalt samarbeid. Noe samarbeid finner sted innenfor en nordisk ramme mens mesteparten av samarbeidsprosjektene finner sted innenfor rammen av ERA-NET Transport og gjennom deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning.

Tematiske prioriteringer for internasjonalt forskningssamarbeid overlapper med de nasjonale mål og prioriteringer under forrige punkt.

Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet er tillagt et nasjonalt sektoransvar for utenrikspolitisk forskning og forskning for internasjonal utvikling og fattigdomsreduksjon. I dette inngår det at Utenriksdepartementet skal bidra til å opprettholde og videreutvikle forskningsmiljøer i Norge på disse områdene. Ansvaret for grunnfinansieringen av de utenrikspolitiske forskningsinstituttene og universiteter og høyskoler ligger under Kunnskapsdepartementet, men Utenriksdepartementet finansierer en del enkeltprosjekter og oppdrag ved instituttene.

Innenfor sitt område har Utenriksdepartementet en betydelig og mangefasettert befatning med forskning og kompetanseutvikling. Departementet er en finansieringskilde for forskning, forskningssamarbeid og kunnskapsproduksjon, og samtidig en sentral bruker av forskningsmiljøer og forskningsresultater i internt og eksternt arbeid. Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten er videre en kanal for et utstrakt forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og fungerer i noen grad som en nasjonal veileder og rådgiver når det gjelder internasjonalt forskningssamarbeid. Departementet bidrar også til utvikling av kapasitet for forskning i utviklingsland gjennom egne programmer for akademisk samarbeid.

I 2009 gikk det anslagsvis 1,35 mrd. kroner til forsknings- og forskningsrelatert innsats fra Utenriksdepartementets budsjetter. Størsteparten av dette beløpet omfatter støtte til bistands- og utviklingstiltak som institusjonsbygging innen utdanningssektoren i utviklingsland. Videre ble det gitt betydelig multilateral støtte til for eksempel helseforskningsprogrammer i WHO, internasjonal landbruksforskning og forskningsrelatert arbeid i Verdensbanken. Det alt vesentlige av totalbeløpet er tilskuddsmidler over bistandsbudsjettet, hvorav en betydelig andel forvaltes ved utenriksstasjonene og av Norad. Ca. 60 prosent gikk direkte til mottakere i utlandet mens 40 prosent ble kanalisert innenlands. Norad forvaltet 614 mill. kroner av disse midlene, hvorav 322 mill. kroner gikk til forskning, 275 mill. kroner til kapasitetsbygging for forskning, og 17 mill. kroner til utredninger/bruk av forskning.

Anslagsvis 370 mill. kroner gikk i 2009 fra Utenriksdepartementets budsjett til forskningsformål i snever forstand, det vil si til systematisk aktivitet for å frambringe og formidle ny, vitenskapelig basert kunnskap. Av dette beløpet ble omkring 225 mill. kroner kanalisert via Norges forskningsråd. Resten, ca. 145 mill. kroner, ble forvaltet av Utenriksdepartementet selv, enten direkte til forskningsprosjekter, enkeltbestillinger eller rammeavtaler med ulike forskningsinstitusjoner i Norge og utlandet.

Kompetanse og kunnskapsbehov innenfor Utenriksdepartementets ansvarsområde

Generelt har Utenriksdepartementet to overordnede behov som skal dekkes gjennom departementets bruk av forskningsmidler og investering i ekstern kunnskapsproduksjon: 1) å fremme langsiktig produksjon av kunnskap om utenrikspolitiske og internasjonale forhold samt kunnskap som kan bidra til fattigdomsreduksjon og utvikling, og 2) å bidra til ivaretakelse av norske utenrikspolitiske interesser. Disse er også å regne som strategiske hovedmål for departementets forskningsrelaterte aktivitet.

Første hovedmål innebærer at Utenriksdepartementet skal bidra til å stimulere til langsiktig og verdifull kunnskap om avgjørende utenrikspolitiske, utviklingspolitiske og internasjonale spørsmål av både empirisk og teoretisk art. Disse kan være knyttet til globale, regionale, nasjonale eller lokale forhold. Det innebærer dessuten forskningsinnsats på en rekke tematiske områder som kan bidra til en kunnskapsbasert utviklingspolitikk. Denne forskningen vil i hovedsak være orientert mot den internasjonale forskningsarenaen, og Utenriksdepartementets ressursbruk er å anse som et norsk bidrag inn i en bredere global, akademisk kunnskapsproduksjon og internasjonale politiske forhold og utvikling. Siktemålet er å utvikle en vitenskapelig forankret kunnskapsbase i det norske og internasjonale samfunnet som underbygger debatt, innsikt og politisk handling på det utenriks- og utviklingspolitiske feltet, bredt sett. Dette hovedmålet gjenspeiler regjeringens strategiske forskningsmål om å bidra til å løse globale utfordringer som for eksempel miljø- og klima, kapitalflyt, konflikt og global helse.

Andre hovedmål medfører at Utenriksdepartementet ønsker å fremme kompetanse og kunnskap i tråd med Utenriksdepartementets politiske hovedoppgave: ivaretakelse av norske utenrikspolitiske interesser og politiske mål. Et slikt siktemål innebærer at investering i forskning også anses som et nasjonalt politisk virkemiddel, og at forskningsmidler anvendes med hensyn til politisk relevans og norske utenriks- og utviklingspolitiske behov. Dette vil omfatte støtte både til grunnforskning og anvendt forskning som gjør Utenriksdepartementet bedre i stand til å ivareta Norges utenrikspolitiske interesser i verden, regionalt og internasjonalt. I den grad forskningen skal kunne anvendes, følges opp og være relevant for Utenriksdepartementet, må forskningen være forankret i behovene og arbeidsfeltene til fagavdelinger og fagseksjoner.

På det utviklingspolitiske området skal de forskningsrelaterte bevilgningene over Utenriksdepartementets bistandsbudsjett støtte forskning og høyere utdanning som grunnlag for bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv i utviklingsland og fremme resultater innenfor Norges tematiske satsingsområder.

I lys av disse grunnleggende kompetanse- og kunnskapsbehovene, ønsker Utenriksdepartementet å oppnå en tettere sammenheng mellom bruken av forskningsmidler på den ene siden, og de langsiktige og primære norske utenrikspolitiske kjerneinteressene på den andre. Særlig gjelder dette noen utvalgte utenrikspolitiske områder som geopolitikk og energi, nordområder, multilateral organisering, amerikansk utenrikspolitikk, nye framvoksende stormakter som India, Kina og Brasil, hvor det kun finnes relativt begrensede utenrikspolitiske fagmiljøer og begrenset kompetanse i Norge. Likeledes er en bedre kobling mellom forskning og prioriterte norske utviklingssatsinger ønsket når det gjelder de framvoksende økonomiene og for å ytterligere bidra til bærekraftig utvikling innen temaer som klima, miljø, energi og helse. Det vil derfor i tiden framover være et økende behov for aktiv medvirkning fra Utenriksdepartementet, enten direkte eller gjennom programmer via Norges forskningsråd, for å bidra til at det utvikler og styrker slike miljøer og/eller kompetanse.

Utenriksdepartementets strategi for å dekke kompetanse- og kunnskapsbehov

For å ivareta Utenriksdepartementets grunnbehov for vitenskapelig basert kunnskap blir det i departementets forskningsforvaltning lagt vekt på langsiktig utvikling av forskningsmiljøer på bestemte områder. Det finnes i dag gode utenrikspolitiske, utviklingspolitiske og andre tematiske forskningsmiljøer ved universiteter, høyskoler og institutter i Norge som hevder seg godt internasjonalt. I tillegg vil Utenriksdepartementet fortsette å vie ressurser til kortsiktige investeringer for å svare på umiddelbare eller skiftende utenrikspolitiske utfordringer. Departementet vil også dekke kompetanse- og kunnskapsbehovene gjennom å utvikle nettverk med, og innhente kunnskap fra, relevante internasjonale miljøer, både over tid og knyttet til bestemte aktuelle utfordringer og konkrete politiske mål.

Som ledd i dette arbeidet oppretter Utenriksdepartementet 1. januar 2013 en stilling som fagdirektør for forskning i departementet. Fagdirektøren vil bl.a. ha ansvar for koordinering av departementets forskningsmidler, informasjonsutveksling og oversikt over behov og tiltak forankret i fagavdelinger og seksjoner. Ut over dette vil fagdirektøren i hovedsak ha en strategisk rolle med vekt på å styrke sammenhengen mellom ivaretakelse av norske utenrikspolitiske interesser og departementets bruk av forskningsmidler. Norad er i gang med å utarbeide et strateginotat for forskning som vil kartlegge eksisterende investeringer i forskning over bistandsbudsjettet, samt komme med anbefalinger for videre strategisk innretning av forskningsporteføljen. Strategiarbeidet forventes avsluttet innen sommeren 2013.

Tematisk betyr dette at Utenriksdepartementets kompetanse- og kunnskapsbehov står i forhold til norske langsiktige utenrikspolitiske kjerneinteresser. Disse kan deles inn i fire politiske områder: i) Norges særegne geografiske interesser: hav, sokkel, naboskap i nord, sikkerhet og ressursforvaltning, den samiske befolkning, ii) avhengigheten av internasjonal rettsorden: folkeretten, legitimitet til internasjonale organer og FNs troverdighet, økt internasjonal styring iii)Norge som energinasjon: rollen som langsiktig leverandør av olje og gass, forvaltning av vår finansformue, klimapolitikk, strategier for verdiskaping etter oljen, iv) det norske engasjementet: universelle sosiale og politiske menneskerettigheter, den nordiske likhetsmodellen, strategisk satsing på forsoning og internasjonal dialog. Utenriksdepartementets kompetanse- og kunnskapsbehov innen forskning på det utviklingspolitiske området vil identifiseres som del av arbeidet med Norads forskningsstrategi. I tillegg til tematiske prioriteringer innen i) økonomisk utvikling, likestilling og styresett, ii) klima, energi og miljø og iii) helse og utdanning, vil man se på tverrfaglige behov.

Fotnoter

1.

Det betyr at det er viktig å måle endringer i kvalitet, pasienterfaring, sikkerhet, effekt, redusert ulikhet, produktivitet og kostnadseffektivitet ved utvikling og implementering av nye innovasjoner.

2.

Disse er folkehelseprogrammmet, helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, miljøpåvirkning og helse, klinisk forskning, global helse- og vaksinasjonsforskning, rusforskningsprogrammet, stamcelleforskning og offentlig initierte kliniske studier (på kreft) og praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (fra 2013).

3.

Disse er aldersatsingen (tom 2012), kvinners helse, EUs strålevernprogram, barn som pårørende.

4.

Disse er evaluering av mammografiprogrammet og evaluering av samhandlingsreformen.

5.

Rapportens konklusjoner, som vil ligge til grunn for OECDs anbefalinger, omhandler behov for harmonisering av regulative prosesser mellom landene, innføring av en risikobasert klassifisering av kliniske studier og styrking av infrastrukturen for klinisk forskning, styrking av utdannings- og kompetansetiltak og involvering av pasientene i klinisk forskning i en videre forstand enn i dag.
Til dokumentets forside