6 Skipsvrak
Forvaltningsansvaret for oppfølging av skipsvrak ble i 2003 overført fra Statens forurensningstilsyn til Kystverket. Kystverket fikk med dette myndighet til å treffe pålegg om fjerning eller opprydding av skipsvrak som faller inn under forurensningslovens forbud mot forsøpling. Statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning omfatter også akutt forurensing fra vrak, for eksempel lekkasje av bunkersolje, jf. omtale i kapittel 5.1 om ansvarsfordeling ved akutt forurensning.
6.1 Håndtering av skipsvrak
Som følge av delegeringen i 2003 fikk Kystverket i oppdrag å følge opp 36 krigsvrak som var vurdert å utgjøre en høy risiko for akutt forurensning. Etter en nærmere kartlegging av disse skipsvrakene, anbefalte Kystverket å fjerne bunkersolje fra fem vrak. Disse er blitt tømt for gjenværende bunkersolje. I tillegg ble vraket av HMS «Bittern» i Namsenfjorden, som begynte å lekke olje i 2011, tømt for gjenværende oljeprodukter samme år.
Kystverket fikk i 2009 i oppdrag fra det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet å vurdere risiko for akutt forurensning av andre produkter enn olje fra skipsvrak. Kystverket gjorde da en ny gjennomgang av alle vrak registrert i skipsvrakdatabasen. Studien konkluderte med at oljeforurensning fra vrak utgjør en større miljørisiko enn forurensning fra andre stoffer. Unntaket er kvikksølvlasten fra ubåtvraket U-864, se kapittel 6.1.1 under for nærmere omtale.
Kystverkets overvåking av skipsvrak med risiko for akutt oljeutslipp videreføres. Ny kunnskap om bunkersoljens påvirkning på det marine miljøet, korrosjonshastigheter på skrog, samt erfaringer fra tømmeoperasjoner, gir grunnlag for å oppdatere vurderingene av risiko tilknyttet forurensning fra vrak. Det blir videre gjennomført en kartlegging av området i Skagerrak der kjemiske stridsmidler ble dumpet etter andre verdenskrig. Kartleggingen vil ferdigstilles i 2016.
Boks 6.1 Vraket etter MV «Server»
I forbindelse med grunnstøtingen av fartøyet MV «Server» utenfor Fedje i 2007, brakk skipet i to og akterskipet sank på havaristedet. Kystverket ga pålegg om at vraket skulle fjernes med den begrunnelse at vraket virket skjemmende eller kunne være til skade eller ulempe for miljøet. Spørsmålet om gyldigheten av vedtaket er i 2016 gjenstand for rettslig behandling. I den forbindelse ble det sommeren 2015 gjennomført ytterligere miljøundersøkelser og konsekvensvurderinger.
Figur 6.1
Foto: Kystverket.
6.1.1 Oppfølging av ubåtvraket U-864
Den tyske ubåten U-864 hadde trolig en last på ca. 67 tonn metallisk kvikksølv da den ble torpedert og senket ca. fire km vest for øya Fedje i Hordaland i februar 1945. Et ukjent antall kvikksølvbeholdere, som var stuet i ubåtens utvendige kjølkasse, ble ødelagt eller falt ut av kjølkassen som følge av torpederingen. Dette har medført at havbunnen ved vraket i dag er meget sterkt kvikksølvforurenset.
Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett våren 2012 ble det avklart at to av de alternative miljøtiltakene som var utredet i Kystverkets konseptvalgutredning (KVU) fra 2011 skulle forprosjekteres. Det ene alternativet innebærer tildekking av vraket og forurenset havbunn med rene masser. Det andre alternativet innebærer heving av last og etterfølgende tildekking av vrak og forurenset havbunn. Kystverket leverte forprosjektene våren 2014. Basert på en miljørisikovurdering av alternativene, anbefalte Kystverket alternativet med å dekke vrak og forurenset havbunn med rene masser.
Figur 6.2 Sonarbilde av akterseksjoen av ubåtvraket U-864 som ligger på havbunnen ca. fire kilometer vest for Fedje i Hordaland.
Foto: Kystverket
Kystverkets forprosjekter viser at det for begge alternativer vil være nødvendig å først etablere en støttefylling som skal sikre den ustabile skråningen under vrakets baugseksjon mot utrasing. I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget midler til etablering av en slik støttefylling. I 2015 ble støttefyllingen detaljprosjektert og kontrakt ble inngått i desember, etter anbudskonkurranse i EØS-området. For å sikre forsvarlig tid til å planlegge og forberede arbeidene, og på grunn av vanskelige værforhold om vinteren, ble arbeidet med å bygge støttefyllingen planlagt til mai–juni 2016.
Støttefyllingen vil bestå av ca. 100 000 tonn sand og stein som legges kontrollert og presist på havbunnen fra et spesialskip. Den skal etableres i det dypeste partiet i vrakområdet og vil ikke ha innvirkning på valg av senere miljøtiltak. Støttefyllingen, og havbunnen under denne, må sette seg i ett til halvannet år før man kan begynne annet arbeid på havbunnen.
Boks 6.2 Vrakfjerningskonvensjonen
Vrakfjerningskonvensjonen ble vedtatt av IMO i 2007 og gir regler om lokalisering, merking og fjerning av vrak. Dersom staten konstaterer at vraket utgjør en fare for skipsfarten eller miljøet, følger det en rekke plikter for staten i forbindelse med å lokalisere, merke og tilrettelegge for å fjerne vraket. Videre gis myndighetene rett til å pålegge den registrerte eier en vrakfjerningsplikt. Dersom dette ikke følges opp, eller det foreligger omstendigheter der umiddelbare tiltak er påkrevd, gis kyststaten hjemmel til selv å fjerne vraket.
Skipets registrerte eier pålegges også et objektivt erstatningsansvar for kostnader forbundet med lokalisering, merking og fjerning av vrak, samt en plikt til å tegne en forsikring som dekker dette ansvaret innenfor de ansvarsbegrensningsregler som gjelder. Forsikringen gir stater rett til å fremme krav direkte mot forsikringsgiveren.
Vrakfjerningskonvensjonen gjelder i utgangspunktet i økonomisk sone, men den enkelte kyststat kan meddele IMO at den vil gi hele eller deler av konvensjonen anvendelse i territorialfarvannet og indre farvann. Formålet med en slik løsning er at reglene om erstatning og forsikring også vil kunne få anvendelse i disse områdene.
Vrakfjerningskonvensjonen trådte i kraft internasjonalt 14. april 2015. Regjeringen arbeider med sikte på at Norge kan tiltre og gjennomføre konvensjonen i 2017. Implementering av vrakfjerningskonvensjonen vil bedre mulighetene for myndighetene til å få dekket kostnader i forbindelse med fjerning av vrak.
6.2 Håndtering av skipsvrak i årene fremover
Kystverkets overvåking av skipsvrak med risiko for oljeutslipp skal videreføres. Ny kunnskap om bunkersoljes påvirkning på det marine miljøet, samt erfaringer fra fysiske inngrep på skipsvrak siden 2007, gir kunnskapsgrunnlag for oppdaterte vurderinger av risiko for utslipp av bunkersolje. Dersom det gjennom oppdaterte risikovurderinger identifiseres skipsvrak som utgjør en betydelig risiko for det lokale miljøet, vil regjeringen vurdere videre oppfølging.
Kystverket vil ferdigstille sin kartlegging av dumpefeltet for kjemiske stridsmidler i Skagerrak i 2016. Resultatene fra dette arbeidet vil danne grunnlag for regjeringens videre oppfølging, medregnet å vurdere behovet for overvåking av sedimenter og marine organismer i berørte områder.
Kystverkets forprosjekter til miljøtiltak mot kvikksølvforurensning ved ubåtvraket U-864 er til vurdering i Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.