Meld. St. 35 (2015–2016)

På rett kurs — Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning

Til innholdsfortegnelse

7 Kystverkets organisering

Orientering om effektivisering av lostjenesten

I behandlingen av Prop. 65 L (2013–2014) «Lov om losordningen (losloven)» sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å omorganisere lostjenesten. Omorganiseringen trådte i kraft 1. januar 2015, og innebærer at operative oppgaver og forvaltningsoppgaver er organisatorisk skilt. Videre ble det besluttet å konkurranseutsette tilbringertjenesten. Kystverket har høsten 2015 tildelt Buksér og Berging AS kontrakt, med gradvis oppstart fra 1. april 2016. Kontrakten innebærer en årlig kostnadsbesparelse, sammenlignet med egendrift, på ca. 25 mill. kroner. Med virkning fra 1. januar 2015 er det også innført en ny farledsbevisordning som gjør det enklere å få farledsbevis for navigatører på fartøy som representerer lav risiko. Utviklingen viser økt bruk av farledsbevis og redusert bruk av los. Over tid vil dette gi grunnlag for å redusere omfang av lostjenesten og føre til kostnadsbesparelser. Det vil ikke bli tatt opp nye losaspiranter i 2016.

Vurdering av omorganisering av sjøtrafikksentralene

Sjøtrafikksentralene er lokalisert i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø. Med unntak av sjøtrafikksentralen i Vardø, er tjenesten brukerfinansiert gjennom sikkerhetsavgifter, med en utgiftsramme på ca. 90 mill. kroner i 2015. Driftskostnadene for sjøtrafikksentraltjenesten er på ca. 110 mill. kroner.

I Prop. 65 L (2013–2014) «Lov om losordningen (losloven)» ble det varslet at Samferdselsdepartementet vil gjennomføre en utredning av ulike alternativer for organisering av sjøtrafikksentralene. Seks ulike alternativer til dagens organisering har vært vurdert gjennom en kostnadseffektivitetsanalyse.

Samlokalisering i Horten av Brevik og Horten sjøtrafikksentraler kommer best ut, hovedsakelig på grunn av potensial for bemanningsreduksjoner og tilhørende reduksjon i driftskostnader. De mulige besparelsene i driftskostnader er anslått til omtrent 4,5 mill. kroner årlig. Som en oppfølging av analysearbeidet har departementet avholdt et høringsmøte vinteren 2016 med berørte organisasjoner og regionale og lokale interesser. Næringslivet i Grenland, som indirekte betaler for driften av sjøtrafikksentralen i Brevik gjennom sikkerhetsavgiften som pålegges de aktuelle fartøyene i området, ønsker å beholde sjøtrafikksentralen av hensyn til sikkerheten ved sjøtransporten knyttet til den petrokjemiske industrien. Det er planlagt betydelige utvidelser i industriaktiviteten i området, og sjøtrafikksentralen i Brevik anses som en viktig forutsetning for god sikkerhet. På bakgrunn av det begrensede potensialet for kostnadsreduksjoner og det lokale næringslivets sterke ønske om å beholde sjøtrafikksentralen i Brevik, er det besluttet at sjøtrafikksentralen i Brevik ikke slås sammen med sjøtrafikksentralen i Horten.

Samlokalisering i én eller to sentraler er anslått å være mindre samfunnsøkonomisk lønnsomt enn samlokalisering av Brevik og Horten. Samlokalisering anslås videre å gi betydelige omstillingskostnader med tilhørende stor prosessrisiko. Flytting av virksomheten ved Vardø sjøtrafikksentral til Kvitsøy er anslått å gi en marginal effektiviseringsgevinst. Sjøtrafikksentralen i Vardø har bidratt til et godt operativt samarbeid med russiske myndigheter som det vil være krevende å videreføre ved flytting til Sør-Norge. På denne bakgrunn vil dagens organisering og lokalisering av sjøtrafikksentralene videreføres.

Vurdering av effektivisering av Kystverket generelt

Kystverket har i dag hovedkontor i Ålesund og regionkontorer i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg (Vågan kommune) og Honningsvåg (Nordkapp kommune). I forbindelse med evaluering av den nye organiseringen av lostjenesten våren 2016, skal Kystverkets regionstruktur også vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til saken i Nasjonal transportplan (2018–2029).

Til forsiden