3 Hvorfor satse på økologisk jordbruk?

For å kunne produsere mest mulig mat i Norge nå og i fremtiden, er det viktig å bygge opp robuste jordbrukssystemer som tåler hyppigere ekstremvær, sykdommer og skadegjørere, uten at det går på bekostning av ressursgrunnlaget. I økologisk jordbruk vektlegges optimal utnyttelse av ressursene på gården og oppbygging av en fruktbar jord med god helse. Ved å bruke husdyrgjødsel, vekstskifte og belgvekster, opprettholdes og forbedres jordas fruktbarhet, noe som gjør den mer motstandsdyktig mot tørke og flom. 4 I tillegg er økologisk produksjon mindre avhengig av eksterne innsatsfaktorer, ettersom det ikke benyttes mineralgjødsel eller kjemiske plantevernmidler. Målet er å drive sirkulært og være mest mulig selvforsynt med innsatsfaktorer, noe som bidrar til en mer bærekraftig og ressursbesparende drift.

FNs bærekraftsmål er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Bærekraftsbegrepet omfatter både økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner. Økologisk jordbruk er en viktig del av et bærekraftig norsk jordbruk, der bærekraftsmål nr. 2 om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk, er særlig relevant.

Økologisk jordbruk har blitt trukket frem som vesentlig for å oppnå et bærekraftig matsystem av flere aktører i ulike fora. Høsten 2023 gjennomførte regjeringen en nasjonal dialog om bærekraft i det norske matsystemet, der flere aktører i verdikjeden for mat tok til orde for at økologisk jordbruk var viktig for å styrke naturmangfoldet, at det er behov for mer økologiske driftsformer og at det trengs sterkere tiltak og mål. 5 Det er nedsatt et ekspertutvalg som skal levere en offentlig utredning (NOU) om bærekraftige matsystemer i 2026, med sikte på å legge grunnlag for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer.

Økologisk jordbruk er basert på fire prinsipper: helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet. Disse fire prinsippene støtter opp om alle tre dimensjoner av bærekraftsbegrepet (økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft). Økologisk jordbruk er særlig sentralt når det gjelder miljømessig bærekraft, men bidrar også til sosial og økonomisk bærekraft gjennom blant annet verdiskaping og matsikkerhet.

Begrepet «økologisk» er beskyttet gjennom offentlig regelverk for økologisk produksjon, der både mål og prinsipper er nedfelt. 6 Målet er blant annet å sikre høye standarder for dyrevelferd, blant annet ved å ivareta dyrenes artsspesifikke atferdsbehov, samt å beskytte miljøet og det biologiske mangfoldet. Regelverket er en del av EØS-avtalen og dekker hele matproduksjonskjeden, samt gir bestemmelser om import fra tredjeland, tilsyn og merking. Regelverket for økologisk produksjon gjelder i tillegg til krav som virksomheter er pålagt å følge gjennom annet generelt regelverk for matproduksjon. Mattilsynet har delegert mye av tilsynsansvaret til Debio, som har myndighet til å fatte enkeltvedtak på de fleste områder dekket av forskriften. Debio kontrollerer at produkter som markedsføres som økologiske, oppfyller kravene i regelverket. Debios Ø-merke kan brukes til å merke økologiske produkter. EU-logoen for økologiske produkter kan også benyttes. Logoene kan brukes samtidig.

Figur 3.1 EU-logoen for økologiske produkter

Figur 3.2 Debios Ø-merke

3.1 Ekstra hensyn til miljø, jordhelse og dyrevelferd

Økologisk jordbruk viser ekstra hensyn til miljø og bærekraft i produksjonen og kjemiske plantevernmidler brukes som hovedregel ikke. For å regulere skadegjørere vektlegges forebyggende tiltak som bruk av resistente arter og sorter og et hensiktsmessig vekstskifte. Næringstilførsel baseres i hovedsak på vekstskifte og bruk av husdyrgjødsel eller annet organisk materiale, og mineralgjødsel blir ikke brukt. Produksjonsmetoden bidrar til økt biologisk mangfold og bedre jordkvalitet og jordstruktur.

Miljø og biologisk mangfold

Det har blitt gjort flere større undersøkelser om biologisk mangfold og økologisk jordbruk de siste ti årene. Det er jevnt over flere individer og arter av fugler, insekter, edderkopper og planter i økologisk drift sammenliknet med konvensjonelle driftsformer. 7 En metaanalyse av gårder i Europa og Nord-Amerika fra 2014 viser at økologisk drift i snitt ga 30 pst. større artsmangfold enn konvensjonell drift. 8 Differansen var størst i intensive åkerlandskap. Det var også forskjeller i artsmangfoldet mellom ulike typer organismer, og for pollinerende insekter var det hele 50 pst. flere arter på økologisk drevet areal i forhold til konvensjonelt drevet areal. En dansk vitensyntese fra 2015 viser at økologisk jordbruk bidrar positivt til biologisk mangfold og jordfruktbarhet, men at det er behov for utvikling på andre områder. 9 Det er gjennomført få undersøkelser om biologisk mangfold i Norge med hensyn til økologisk jordbruk, sammenlignet med andre driftsformer. 10 Konklusjonen i et internasjonalt prosjekt fra 2014, der også norske gårder som driver økologisk var inkludert, var at jorder som drives økologisk hadde høyere artsmangfold enn jorder som drives konvensjonelt. 11 Denne undersøkelsen viste også at når gårdsbruket ble sett under ett, og andre leveområder ble tatt med (som små restarealer og åkerkanter), var det ikke en signifikant forskjell mellom økologisk og konvensjonelt drevne jorder. Biologisk mangfold påvirkes av flere forhold enn driftsform, blant annet vekstskifte og variasjon i jordbrukslandskapet. 12 Økologisk drift har også vist seg godt egnet til å bruke bevaringsverdige kulturplanter og husdyrraser, og bidrar slik til å opprettholde dette viktige mangfoldet gjennom bærekraftig bruk (se boks 3.1).

Boks 3.1 Bevaringsverdige storferaser egnet i økologisk drift

Bevaringsverdige storferaser er hovedsakelig representert på gårder med mindre besetninger, setring, utmarksbeite, økologisk drift og lokal melkeforedling. I 2022 ble en milepæl i bevaringen av de seks bevarings­verdige storfe­rasene nådd. Dette året var ikke lenger storferasene sidet trønder- og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, fjordfe og ­telemark­fe kategorisert som kritisk truede. Det er summen av mange tiltak som har gitt dette oppløftende resultatet for bevaringen av disse storferasene. De mest sentrale faktorene for suksessen inkluderer en offentlig finansiert slektskapsdatabase, aktive raselag, utvidelse av sædbanken, samt formidling av prinsippene for bære­kraftig avl. Videre innsats er nødvendig for å ta vare på bevaringsverdige storferaser, men disse resultatene viser at det langsiktige bevaringsarbeidet fungerer.

Kilde: Nilsen m.fl., 2024; Svartedal, N., 2023.

Jordhelse og klimagassutslipp

Matjord er en begrenset og verdifull ressurs som står overfor flere alvorlige trusler, som erosjon, komprimering, forurensning, tap av organisk materiale og redusert biologisk mangfold. EU har estimert at 60−70 pst. av jordøkosystemene i unionen, inkludert jordbruksjord, er i dårlig tilstand og under stadig forringelse. Byspredning, klimaendringer, ikke-bærekraftig jordforvaltning og industrielle utslipp har ført til tap av økosystemtjenester som baserer seg på jord, blant annet matproduksjon og karbonlagring. 13 Dette understreker viktigheten av god jordhelse.

God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer optimalt sammen, både for produksjon og andre jordfunksjoner. Dette er viktig både i økologisk og konvensjonell drift. I økologisk jordbruk står jordhelse, og det å ta vare på organismene som lever i jorda, helt sentralt i driftspraksisen. I dag har mange bønder, både de som driver økologisk og konvensjonelt, tatt i bruk ulike jordhelsepraksiser, men metoder og erfaringer er ofte hentet fra økologisk jordbruk. Tilførsel av organisk materiale, levende plantedekke, fangvekster og vekstskifte, er eksempler på tiltak som brukes for å forbedre jordhelsa. Flere studier viser at økologisk drift fører til mer mikrobiell biomasse, biologisk aktivitet og at innholdet av karbon i jord er høyere i økologisk enn i konvensjonell drift. Blant annet viser en samlestudie fra 2017 at det var 32−84 pst. høyere mikrobiell biomasse og biologisk aktivitet i økologisk drift sammenlignet med ikke-økologisk drift. 14

Mikrolivet i jorda er avgjørende for jordas helse og funksjon. Mikrolivet består av mange ulike organismer som bidrar til nedbrytning av organisk materiale, forbedring av jordstruktur og til karbonlagring. Antall meitemark i jorda er en indikator på jordhelse, og studier har vist større forekomst av meitemark i økologisk enn i konvensjonell drift. 15 Mikrolivet i jorda kan også hjelpe planter med å ta opp vann og næringsstoffer, og til å beskytte mot sykdommer. For livet i jorda virker det å være fordelaktig å ikke bruke kjemiske plantevernmidler, ettersom studier har vist at jordorganismer tar skade av dette. 16

Det er også en sammenheng mellom organisk materiale i jord og evnen til å holde på vann. 17 Jo høyere innhold av organisk materiale (og dermed karbon), desto bedre evne har jorda til å holde på vann, noe som reduserer behovet for vanning. Det kan også forbedre jordstrukturen, redusere risikoen for erosjon og hindre overflateavrenning. Likevel er ikke høy organisk andel alene nok for god jordhelse, da flere faktorer spiller inn. Særlig i økologisk drift, hvor færre hjelpemidler brukes, er god jordhelse avgjørende for langsiktig suksess. Mer kunnskap om agronomiske metoder trengs for å forbedre jordhelsa i både økologisk og konvensjonell drift.

Boks 3.2 Nasjonalt program for jordhelse

Nasjonalt program for jordhelse, også kjent som Jordprogrammet, ble lansert av Landbruksdirektoratet i 2020 og skal være et grunnlag for å styrke arbeidet med jordkvalitet i norsk landbruk. Programmet skal bidra til å bevare og øke matjordas kapasitet for matproduksjon, gjøre jorda mer robust i møte med klimaendringer, øke karbonopptak i jord og redusere miljøbelastninger knyttet til jord. Programmet inneholder faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og virkemidler for økt satsing på jordhelse i Norge. Blant annet anbefales det å minimere jordforstyrrelser, maksimere jorddekke, øke mangfoldet i vekstskifte og ha levende planter i jorda størst mulig del av året.

I 2025 starter arbeidet med å utarbeide ny utgave av nasjonalt program for jordhelse. Metoder og kunnskap innenfor økologisk jordbruk er et viktig bidrag i forbindelse med revidering av Nasjonalt jordprogram.

Boks 3.3 Kartlegging av norsk jordbruksjord

Det pågår i dag mye innsats for å bedre jordkvaliteten, og systematisk overvåking er nødvendig for å høste erfaringer og måle fremgangen. Jordvaak er et overvåkingsprogram med mål om å kartlegge tilstanden til og endringer i norsk jordbruksjord over tid. For å forstå jordkvaliteten undersøkes blant annet innholdet av organisk karbon og næringsstoffer. Overvåkingen gir verdifull informasjon om langsiktige trender og hvordan jordkvalitet påvirkes av klima, arealbruk og jordbruksmetoder. Å etablere slik overvåking er prioritert i Nasjonalt program for jordhelse og en viktig del av arbeidet med bærekraftig bruk av jordressurser. Jordvaak driftes av NIBIO og bidrar med kunnskap som er avgjørende for en bærekraftig utvikling av norsk jordbruk.

Forskning på klimagassutslipp fra økologisk jordbruk sammenlignet med konvensjonelt jordbruk tyder på at mengden klimagassutslipp avhenger av flere faktorer, blant annet av hvordan økologiske og konvensjonelle systemer er utformet, samt hvordan man balanserer hensynet til utslipp, biologisk mangfold og matproduksjon. 18 Dersom man måler klimagassutslipp per arealenhet, har økologisk jordbruk ofte lavere utslipp enn konvensjonelt jordbruk. Dette skyldes fravær av mineralgjødsel, som reduserer utslipp av lystgass (N ₂ O) fra jorda, og mer bruk av biologisk nitrogenfiksering gjennom belgvekster. Økologisk jordbruk har potensiale til å bidra til økt karbonlagring i jord gjennom driftsmetoder som inkluderer allsidig vekstskifte, bruk av fangvekster og jevnlig tilførsel av organisk materiale i form av for eksempel husdyrgjødsel. Hvis man derimot måler klimagassutslipp per produsert enhet, kan utslipp per produsert enhet være høyere i økologisk enn i konvensjonelt jordbruk, ettersom avlingsnivåene i økologisk ofte er lavere. Bruken av organisk gjødsel i økologisk jordbruk kan også føre til økt risiko for lystgassutslipp hvis gjødselen ikke håndteres optimalt. 19

Metoder som benyttes i økologisk jordbruk kan bidra til å redusere jordbrukets klimagassutslipp, men økologisk drift gir ingen garanti for lavere utslipp av klimagasser og økt karbonlagring.

Dyrevelferd

I økologisk jordbruk stilles det ekstra krav som legger vekt på å skape et miljø som tilgodeser husdyrenes naturlige atferd og behov. Kunnskap og respekt for dyrenes egenart ligger til grunn for husdyrholdet.

Regelverket for økologisk husdyrhold omfatter alle domestiserte dyrearter. I regelverket stilles en rekke krav som legger til rette for høy dyrevelferd. Bestemmelsene gjelder blant annet krav til husdyrrom (herunder arealkrav), regler om uteareal og fôring. Det er flere spesifikke krav til innredning og miljø i husdyrrommene. Arealkravene som er nedfelt i økologiregelverket sikrer dyrene bedre plass enn i konvensjonell drift. Husdyr skal ha tilgang til utendørsarealer, og helst beite. Planteetende dyr (drøvtyggere) skal ha tilgang til beite i sesongen. Det er fastsatt spesifikke arealkrav til uteareal (luftegård) for de ulike dyreartene og også enkelte bestemmelser knyttet til utforming av arealene.

Dyrene skal som en hovedregel fôres med økologisk produsert fôr. Fôringen må være tilpasset behovene til det enkelte dyreslag, og fôret skal oppfylle dyrenes ernæringsmessige behov i ulike faser av deres utvikling.

Boks 3.4 Praktiske løsninger for samvær mellom ku og kalv

SUCCEED var et stort forskningsprosjekt som har gitt oss mer kunnskap om hvordan ku og kalv kan ha mer kontakt, gjennom å utvikle vitenskapelig baserte og praktiske løsninger som er tilpasset dagens (og morgendagens) fjøs og beitebruk. Prosjektet bygget på flere års forskning på samvær mellom ku og kalv og handlet blant annet om å utvikle og teste systemer for mer samvær. Løsningen varierte fra de enkle med gjerder og lettvegger som kan tilpasses de fleste fjøs, til de større, mer komplekse, med for eksempel tilbygg. Prosjektet utviklet også en håndbok som gir råd og tips til de som ønsker å prøve ut mer samvær mellom ku og kalv i sin besetning.

SUCCEED ble avsluttet i 2025 og var finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Veterinærinstituttet var prosjektleder i tett samarbeid med NMBU, NIBIO, Ruralis, NORSØK og flere aktører fra næringen.

3.2 Økologisk jordbruk sin overføringsverdi

Spydspissfunksjonen er en viktig begrunnelse for at regjeringen støtter opp om utviklingen av det økologiske jordbruket i Norge. Begrepet refererer til overføringsverdien fra økologisk jordbruk til konvensjonelt jordbruk. Økologisk jordbruk fungerer som en kunnskaps- og læringsarena for å gjøre norsk jordbruk mer miljøvennlig og bærekraftig ved at konvensjonelle driftsformer kan dra nytte av økologiske metoder innen plantevern, dyrevelferd, gjødsling og jordhelse. Utvikling av kunnskap og kompetanse skjer både gjennom praktisk erfaring fra økologiske gårder og via forskning og utvikling (FoU). Samtidig kan økologisk jordbruk hente inspirasjon fra konvensjonelle driftsformer, blant annet når det gjelder produktivitet.

Spydspissfunksjonen i praksis

Flere metoder og praksiser som er utviklet i økologisk jordbruk er nå tatt i bruk i konvensjonelt jordbruk. Bønder som benytter plantevernmidler, skal sette seg inn i og følge de generelle prinsippene for integrert plantevern, jf. forskrift om plantevernmidler. Målet med disse prinsippene er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler.

I denne sammenhengen har kunnskap og metoder fra økologisk jordbruk vist seg nyttige. For eksempel brukes metoder fra økologisk drift til ugresskontroll i korn- og radkulturer, samt insektnett for å beskytte radkulturer, jordbær og bringebær mot insektangrep. I tillegg benyttes olje og såpe mot bladmidd i bringebærproduksjon som et alternativ til kjemiske plantevernmidler, både i økologisk og konvensjonell drift.

Et annet eksempel på et tiltak fra økologisk jordbruk, som nå tas i bruk det konvensjonelle jordbruket, er bruken av fangvekster. Dette er et viktig tiltak i et klima i endring, og har vært brukt i økologisk produksjon for å motvirke erosjon, bidra positivt til jordstruktur og mikroliv, og dekke mot ugress. Kunnskapen kan brukes inn i konvensjonell produksjon og bidra til at bonden kan bruke fangvekster samtidig som det blir gode avlinger.

Mulighet for faglig utvikling og tilgang på god rådgivning for bonden er viktig for økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er en sentral aktør og fungerer som et bindeledd mellom forskning og jordbruket, ved å innhente og utvikle kunnskap som rådgivere formidler til bøndene. De har rådgivere innenfor konvensjonell og økologisk produksjon, noe som gjør dem godt rigget til å bidra med kompetanseoverføring mellom de to driftsformene. Innen økologisk jordbruk tilbyr NLR rådgiving for produsenter som ønsker å legge om til økologisk drift og til produsenter som allerede driver økologisk. NLR tilbyr gratis digitale møter og gårdsbesøk der rådgiver og produsent diskuterer mulighetene for omlegging. For produsenter som allerede driver økologisk tilbys faglige samlinger og erfaringsutveksling med andre produsenter som driver økologisk.

I konvensjonelt jordbruk er det en utfordring med manglende tilgang på aktuelle planteverntiltak i enkelte kulturer. Dette skyldes blant annet at flere aktive stoffer som tidligere har vært godkjent ikke har blitt re-godkjent på EU-nivå på grunn av uakseptabel risiko for helse og/eller miljø. Da mister de også godkjenningen i Norge (EØS-harmonisert regelverk). En annen utfordring er at enkelte skadegjørere er resistente mot ulike kjemiske plantevernmidler. Ettersom man som hovedregel ikke bruker kjemiske plantevernmidler i økologisk jordbruk, tester man ut og utvikler kunnskap og metoder som kan bidra til å gjøre norsk produksjon mindre avhengig av plantevernmidler. På denne måten spiller økologisk jordbruk en stadig viktigere rolle ved å høste erfaringer som kan komme hele jordbruket til gode.

I økologisk jordbruk er det viktig å legge til rette for dyrenes naturlige adferd, noe som også reflekteres i regelverket. Det er eksempler på at det økologiske regelverket har hatt bestemmelser som er blitt del av det generelle regelverket for dyrehold mange år senere. Blant annet gjelder dette kravet om løsdrift for storfe, som ble innført i økologisk drift tilbake i 2011 (med unntak for små besetninger) og som skal gjelde for alle storfebesetninger fra 2034.

Ny kunnskap som grunnlag for spydspissfunksjonen

Landbruks- og matforskning legger grunnlaget for et kunnskapsbasert og bærekraftig jordbruk. Et fremtidsrettet jordbruk krever kunnskap og teknologi som bidrar til at vi produserer nok og trygg mat, minimerer klima- og miljøbelastningen, øker produktiviteten og verdiskapingen og utnytter de lokale ressursene best mulig. Det er ikke alltid et klart skille mellom forskning innen økologisk og konvensjonelt jordbruk. Ny kunnskap er i stor grad relevant for alle typer produksjoner, og vil kunne løse konkrete utfordringer og flaskehalser i hele verdikjeden.

For at økologisk jordbruk skal være i front og ivareta sin spydspissfunksjon er ny kunnskap nødvendig. Norge har flere kunnskaps- og forskningsmiljøer, herunder Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Veterinærinstituttet, Nofima, Ruralis og Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), som utvikler og formidler kunnskap innenfor økologisk produksjon, forbrukerperspektiver og nye driftsformer.

NIBIO skal gjennom forskning og utvikling bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet bidrar med forskningsbasert kunnskap til både næring og forvaltning, og til utvikling av økologisk jordbruk innen agronomi, husdyrhold, fôr og plantevekster. NIBIO er også langt fremme på forskning innen utvikling av landbruksteknologi, som vil være av betydning for å redusere klima- og miljøbelastningen fra jordbruket.

NORSØK er et nasjonalt kompetansesenter for tverrfaglig forskning og kunnskapsformidling for å utvikle økologisk landbruk og et bærekraftig samfunn. Senteret disponerer Tingvoll gard på Nordmøre som arena for forskning, utvikling og formidling. NORSØK driver med kunnskapsutvikling og -formidling på områder som for eksempel dyrehelse og -velferd og bærekraftige matsystem.

3.3 En mer bevisst forbruker og økt betalingsvilje for økologiske matvarer

Den nye målsettingen for økologisk produksjon understreker at økt produksjon må kombineres med tiltak som stimulerer til høyere omsetning og etterspørsel etter økologisk mat. Økologisk jordbruk bidrar til et større matmangfold og dekker etterspørselen fra forbrukere som ønsker økologiske produkter. Økende etterspørsel etter økologiske produkter i Norge kan også skape nye markedsmuligheter – både for eksisterende produsenter som ønsker å utvide sin økologiske drift og for nye aktører som vil starte opp med økologisk produksjon.

Det er flere forbrukertrender som påvirker nordmenns matvalg. De mest fremtredende er økt bevissthet på pris, helse og sunnhet, bærekraft og miljø, preferanse for norske og lokale produkter, enkle og lettvinte løsninger og kvalitet og håndverk. Disse trendene reflekterer en mer bevisst og ansvarlig forbruker som balanserer pris, helse og bærekraft i sine matvalg. 20

Mange forbrukere ønsker å kjøpe økologisk mat. I 2024 oppga nær 30 pst. av norske forbrukere at de helst velger økologiske matvarer der det er mulig. 21 Norske forbrukere fremhever god dyrevelferd, mat med færre tilsetningsstoffer og som er produsert med minimal bruk av plantevernmidler, som grunner til å velge økologiske produkter. 22 Miljøhensyn spiller også en rolle i valget av økologiske produkter. En spørreundersøkelse fra 2019 viser at norske forbrukere vektlegger de miljømessige aspektene (biologisk mangfold, miljø, klima og jordkvalitet) og dyrevelferd som fordelaktige egenskaper ved økologisk mat. 23 Nær 60 pst. av forbrukerne mener at økologisk mat er bedre for insekter og biologisk mangfold, mens 50 pst. er helt eller delvis enige i at økologisk mat er bedre for miljøet. Tidligere undersøkelser tyder på at frukt og grønnsaker er den produktgruppen som er viktigst å få økologisk for norske forbrukere. 24

En ny rapport fra Landbruksdirektoratet bekrefter den positive utviklingen med økende etterspørsel etter økologisk mat i dagligvarehandelen. En mulig forklaring på veksten er at trender innen matforbruk, som lokalmat og råvarebasert kosthold, får flere forbrukere til å velge økologiske produkter. 25

Samtidig som mange forbrukere ønsker å velge økologisk mat, viser en undersøkelse fra Norge og seks andre europeiske land at nordmenn og briter spiser økologisk mat sjeldnere enn innbyggerne i de øvrige landene. 26 Over halvparten av de norske deltakerne i undersøkelsen oppgir at de ikke kjøper økologisk mat.

Betalingsviljen for økologiske varer ser ut til å ha økt for første gang siden 2019. I en undersøkelse fra 2024 svarer hele 31 pst. at de er villige til å betale noe mer for økologiske varer. Her er det imidlertid en forskjell mellom kvinner og menn. 38 pst. av kvinnene mot 24 pst. av mennene oppgir at de er villige til å betale noe ekstra for økologiske matvarer. 27 Kvinner ser også oftere etter Debio-merket enn menn, ifølge undersøkelsen.

Ifølge Norgesgruppen er Oslo fylket med størst andel økologisk omsetning i deres butikker, etterfulgt av Akershus, Vestfold, Trøndelag og Buskerud. Tørrvarer er kategorien med størst andel økologisk omsetning i disse butikkene. 28