6 Innsatsområder og tiltak som videreføres

I strategien fra 2018 ble det foreslått to overordnede strategiske tiltak. Det første var å opprette en nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk med deltakelse fra sentrale aktører innen økologisk produksjon, foredling, omsetning og forbruk. Dette ble gjort med utgangspunkt i behovet for mer samordnet innsats mellom ulike aktører og organisasjoner som jobber med økologisk mat. Målet med arbeidet i Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk var å bidra til et mer velfungerende marked for økologisk produksjon. Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk er en sammenslåing av det som tidligere var Dialogforum for økologisk jordbruk og Nasjonal ressursgruppe i prosjektet Landbrukets Økoløft. Etter opprettelsen har det vært prøvd ulike måter å organisere ressursgruppen på for at den skal fungere best mulig og være et bidrag til økt samordning. I tråd med strategien ble behovet for et eget FoU-forum vurdert, men det ble konkludert med at behovet ivaretas på en god måte gjennom ressursgruppen. Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk videreføres og styrkes, se omtale i kap. 7.

Det andre strategiske tiltaket var å etablere et Økologiprogram, der man tok utgangspunkt i prioriterte utfordringer i ulike deler av verdikjeden. Målet med Økologiprogrammet var å bidra til en målrettet og effektiv bruk av virkemidler over jordbruksavtalen. Evalueringen av strategien viste at programmet i liten grad har fungert for å realisere målet som ble satt i 2018, og at det oppleves svært overordnet og gir få konkrete føringer for praktisk oppfølging. Programmet vil derfor bli avviklet. Virkemidler over jordbruksavtalen blir årlig vurdert i forbindelse med jordbruksoppgjøret og avtalepartene vil som del av disse prosessene legge til rette for en målrettet og effektiv virkemiddelbruk.

Innsatsområdene fra strategien fra 2018 er fortsatt relevante og videreføres. Innsatsområdene er: kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede. Innsatsområdene gir en retning for bruk av virkemidler og tiltak.

6.1 Kunnskap og kompetanse

Økologisk produksjon er en kunnskapsintensiv driftsform som er mer agronomisk krevende enn konvensjonell produksjon. For å øke den økologiske produksjonen er det avgjørende å utvikle og formidle kunnskap om driftsformen. I tillegg er det en rekke utfordringer i verdikjeden for økologisk produksjon der det er nødvendig med forskning, utvikling og innovasjon for å finne løsninger.

I strategien fra 2018 ble det pekt på flere tiltak som skulle bidra til å utvikle kunnskap og kompetanse om økologisk produksjon. Tiltakene var innen forskning, utvikling og innovasjon, utdanningsmuligheter på videregående-, fagskole-, høyskole og universitetsnivå, rådgiving og kompetansebygging, samt arbeid med sentrale problemstillinger knyttet til ulike økologiske produksjoner, og bruk av økologiske produkter i storhusholdning. I tillegg skulle det etableres et nasjonalt jordprogram på tvers av miljø, klima og driftsform.

Det legges fortsatt til rette for forskning og innovasjon gjennom virkemidler og programmer, jf. omtale i kap. 3.2. Dette skjer gjennom forskningsmidler via Forskningsrådet og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL og JA) og gjennom prioriteringer i Klima- og miljøprogrammet. Næringsaktører og organisasjoner oppfordres til å være en aktiv dialogpartner for myndigheter og forskningsmiljøer ved å synliggjøre kunnskapsbehov innen økologisk produksjon. Næringen har hovedansvaret for å ta i bruk eksisterende virkemidler for å effektivisere bedriftene og utvikle nye produkter. Det skal fortsatt gis støtte til produktutvikling, veiledningsbesøk, fagkurs og andre kompetansetiltak rettet mot matforedlingsbedrifter. Arbeidet med kompetansebygging og veiledning hos storhusholdning har vært videreført som et prosjekt, se omtale i kap. 7. Rådgiving og kompetansebygging om økologisk produksjon hos primærprodusentene er fortsatt sentralt, og omtales flere steder i strategien, se kap. 3.2. og kap. 7. Norsk Landbruksrådgiving har, sammen med NORSØK, overtatt ansvaret fra de økologiske foregangsfylkene for arbeidet med å utvikle og koordinere faglige nettverk innen de ulike økologiske produksjonene, og innen arbeidet med jord og jordkvalitet, se omtale kap. 7. Det er også etablert et Nasjonalt program for jordhelse.

6.2 Legge til rette for økologisk produksjon

For å nå målet i strategien er det nødvendig å legge til rette for økologisk produksjon. Dette innsatsområdet omfatter å gi produsentene av økologiske produkter stabile og forutsigbare rammevilkår for sin produksjon. Dette skjer både gjennom støtteordninger fra det offentlige og merprisen produsentene får i markedet. I strategien fra 2018 var innsatsen rettet inn mot å bruke virkemidler over jordbruksavtalen for å stimulere til produksjon i tråd med etterspørselen. Dette er fortsatt sentralt. Produsenter som driver økologisk mottar direkte tilskudd i form av husdyr- og arealtilskudd. Dette kommer i tillegg til de tilskuddene som gis til all jordbruksproduksjon, uavhengig av driftsmetode. Det gis også ekstra prisnedskrivingstilskudd for økologisk korn og pristilskudd for økologisk melk. Nivået på virkemidlene tilpasses utviklingen og vurderes i de årlige jordbruksoppgjørene.

Rådgiving, kompetansebygging, rekrutering og mobilisering er en viktig del av dette innsatsområdet, dette omtales i kap. 7.

Boks 6.1 Økologisk Norge og Landbrukets Økoløft

Økologisk Norge er landets største ideelle organisasjon for produsenter som driver økologisk og for forbrukere som er opptatt av økologisk. De jobber praktisk og politisk for mer økologisk mat og landbruk i Norge, og har prosjekter innen rekruttering til og utvikling innen økologisk landbruk, skolehager, arrangementer og biologisk mangfold. Økologisk Norge har 22 fylkes- og lokallag spredt rundt i hele Norge, og gir ut magasinet Ren Mat.

Økologisk Norge leder prosjektet Landbrukets Økoløft, i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, Matvalget, Statsforvalteren og Norsk Landbruksrådgiving. Formålet med prosjektet er å bidra til økt produksjon, omsetning og forbruk av norsk økologisk mat. Dette gjelder særlig for varegrupper der etterspørselen er større enn tilbudet av varer som kan produseres i Norge. Prosjektet jobber med rekruttering til økologisk landbruk, motivering av etablerte økobønder og inspirasjon til nøkkelpersoner hos dagligvarekjedene og forbrukere til å prioritere norsk økologisk mat, blant annet ved bruk av «inspirasjonsbønder».

Kilde: Økologisk Norge, 2024a; Økologisk Norge, 2024b.

Det er viktig at virksomhetene forbereder seg på kommende endringer i regelverket for økologisk produksjon, herunder sluttidspunkt for overgangsordninger (jf. kap. 4.2). Kunnskapsutvikling kan ha stor betydning for å legge til rette for at kommende regelverkskrav kan oppfylles. Videre er det viktig at tilskuddsordninger og virkemiddelbruk sees i sammenheng med bestemmelser i regelverket for å tilrettelegge for at krav kan møtes.

Regelverket for økologisk produksjon er i stadig utvikling og det fastsettes løpende nytt EU-regelverk. Norge følger aktivt med på regelverksutviklingen i EU og har god dialog med berørte parter gjennom Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU). RVU ble opprettet i 2008, blant annet med det formål å legge til rette for at sektoren involveres i utvikling av EØS-regelverket, og at sektoren informeres på et tidlig tidspunkt om kommende endringer i regelverket. Arbeidet med Regelverksutvalget for økologisk produksjon videreføres.

6.3 Utvikling av en effektiv verdikjede

Det er fortsatt et lite marked for økologisk mat. Dette innebærer en del særskilte utfordringer i verdikjeden, og det er nødvendig med systematisk arbeid for å løse disse for å kunne øke omsetningen. Utfordringer i verdikjeden for økologisk produksjon er omtalt i kap. 5.2. For å øke omsetningen av norske økologiske produkter er det nødvendig at næringsaktørene og privat sektor bidrar.

Tiltak som ble vektlagt under dette innsatsområdet i strategien fra 2018 er den nasjonale ressursgruppen som skulle bidra til dialog i verdikjeden. Videre er det gitt støtte over jordbruksavtalen til ulike prosjekter med ambisjon om å løse opp i flaskehalser i verdikjeden, blant annet gjennom ordningene Utviklingsmidler innen økologisk landbruk og Nasjonale tilretteleggingsmidler.

Boks 6.2 DebioInfo og Matvalget

DebioInfo arbeider med utvikling og formidling av økologi og bærekraft gjennom hele verdikjeden, og her står Debios merker sentralt. Serveringssteder kan bruke Debios serveringsmerker (valørmerker) for å profilere andel økologiske/Debio-godkjente produkter innen servering og matvarehandel, og det grønne Ø-merket kan brukes for å synliggjøre enkeltprodukter eller matretter. Serveringsmerkene deles inn i gull, sølv og bronse, etter hvor stor andel av serveringen som er økologisk. Merkene kan brukes både for å informere gjester og kunder om hva økologisk mat innebærer, og bidra til økt bevissthet og kunnskap om økologisk mat i organisasjonens interne arbeid.

Matvalget, som eies av Debio, gir veiledning til offentlige og private virksomheter om bærekraftige måltider i henhold til egne utarbeidede råd og håndbøker. Økologisk mat utgjør ett av rådene deres for et bærekraftig måltid.

Kilde: DebioInfo, i.d.