7 Tiltak for å nå strategiens mål

Regjeringen foreslår ti tiltak som skal bidra til å nå det nye målet for økologisk jordbruk. Tiltakene retter seg inn mot alle ledd av verdikjeden, fra jord til bord. Utviklingen på miljø- og dyrevelferdsområdet, herunder strengere regelverk, tilsier at den kunnskapen som opparbeides gjennom økologiske metoder har fått større verdi. Derfor er overføringsverdien fra økologiske produksjonsmetoder til konvensjonelle fremhevet og tydeliggjort (spydspissfunksjonen).

Tiltak som skal bidra til bedre dialog og samarbeid mellom aktører i verdikjeden, samt ansvarliggjøring av dem, er vektlagt. Medlemmene i Nasjonal ressursgruppe inviteres til å inngå en intensjonsavtale for å nå målet om 10 pst. økologisk jordbruksareal og økt omsetning av økologisk mat og drikke innen 2032. Videre skal det utarbeides forslag til tiltaksplaner for noen sentrale verdikjeder for økologiske jordbruksvarer, der det er et særlig potensial for å øke omsetning og produksjon. Bruken av tiltaksplaner som verktøy for måloppnåelse er i tråd med evalueringen av strategien. 45 I første omgang vektlegges produksjonene økologisk melk, korn, frukt og grønt. Disse produksjonene er valgt fordi de er viktige for å øke det økologiske arealet, representerer sentrale produktgrupper og gir muligheter for økt omsetning i markedet. Det at aktørene i verdikjeden sammen utvikler tiltaksplanene legger til rette for at det kan utarbeides og gjennomføres relevante tiltak i hele verdikjeden. Tiltaksplanene skal i begrenset grad inneholde vurderinger av virkemidler over jordbruksavtalen. I arbeidet med gjennomføringen vil relevante tiltak i Danmark og Sverige bli vurdert. Det kan være aktuelt å utarbeide tiltaksplaner også for andre produksjoner underveis i strategiperioden.

Tiltak som går ut på å øke omsetningen av økologisk mat, påvirke bevisstheten om økologisk mat blant forbrukere, forsterke koblingen mellom lokalmat og økologisk mat, rekruttere nye bønder til jordbruket, samt forbedre statistikken, er også vektlagt. De økonomiske virkemidlene over jordbruksavtalen vurderes i de årlige jordbruksoppgjørene.

Regjeringen foreslår følgende tiltak:

1. Vektlegge overføringsverdien fra økologisk til konvensjonelt jordbruk (spydspissfunksjonen)

Det økologiske jordbruket fungerer som en spydspiss og bidrar til å utvikle hele det norske jordbruket i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning, ved at kunnskap og praktisk erfaring kan overføres til det konvensjonelle jordbruket (se omtale i 4.2). Overføring av kunnskap og kompetanse fra bønder som driver økologisk til bønder som driver konvensjonelt, men også innad i gruppen av bønder som driver økologisk, står sentralt i å styrke og utvikle spydspissfunksjonen. FoU- og rådgivingsaktører som NORSØK, NIBIO og NLR har sentrale roller ved å utvikle ny kunnskap og kompetanse om økologisk produksjon og driftspraksis. NLR formidler kunnskap og kompetanse til bonden og har, sammen med NORSØK, en viktig oppgave i å utvikle og koordinere faglige nettverk innen de ulike økologiske produksjonene, og innen arbeidet med jord og jordkvalitet. Disse nettverkene er rettet mot rådgiverne for å styrke deres faglige rolle, bidra til erfaringsutveksling og for at de skal ta i bruk ny kunnskap.

Regjeringen vil frem mot 2032 legge økt vekt på økologisk produksjon sin spydspissfunksjon og rolle som læringsarena for utvikling av miljøvennlige driftsmetoder.

2. Styrke Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk og inngå en intensjonsavtale

Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk ble etablert i 2018 for å skape bedre samordning mellom aktørene i verdikjeden for økologisk mat. Ressursgruppen består av sentrale aktører innenfor økologisk produksjon, foredling, omsetning og forbruk som diskuterer felles utfordringer og muligheter. I 2023 tok den danske regjeringen initiativ til å etablere et lignende dialogforum, som beskrevet i deres Strategi for økologi. 46 Det er mange utfordringer i verdikjeden for økologisk mat, blant annet som en konsekvens av lave produksjonsvolumer og spredt produksjon. Disse kan ikke løses av offentlige tiltak alene, men krever dialog og samarbeid på tvers av verdikjeden. Frem til nå har Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk fungert bra som en arena for å utveksle kunnskap og erfaringer, men ifølge evalueringen av strategien fra 2023 har møtene i liten grad ført til handling. I evalueringen ble det pekt på at ressursgruppen burde få et tydeligere mandat med oppfølgingspunkter. Derfor vil Landbruks- og matdepartementet invitere medlemmene i ressursgruppen til å inngå en intensjonsavtale for 2032. I intensjonsavtalen kan medlemmene formulere sine egne ambisjoner og forpliktelser for hvordan de skal jobbe for å nå målet om 10 pst. økologisk jordbruksareal og økt omsetning av økologisk mat og drikke innen 2032. Medlemmene kan for eksempel hente inspirasjon fra samarbeidet som er inngått i grøntnæringen i forbindelse med Grøntløftet.

Landbruks- og matdepartementet vil invitere medlemmene i Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk til å inngå en intensjonsavtale. I intensjonsavtalen kan aktørene formulere egne ambisjoner og forpliktelser som bidrag til å nå målet om 10 pst. økologisk jordbruksareal og økt omsetning av økologisk mat og drikke innen 2032.

3. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk melk

Meieriprodukter er den økologiske varegruppen med nest størst omsetning i dagligvarehandelen, og opplevde en økning i salget fra 2023 til 2024. 47 Rørosmeieriet har eksempelvis økt omsetningen av økologiske meieriprodukter.

Samtidig har det vært en økning i importen av økologiske meierivarer. En rapport fra Landbruksdirektoratet om verdikjeden for økologisk melk fra 2022, peker på at det er grunn til å tro at importkonkurransen fra EU vil øke fremover. EUs målsettinger om økologisk produksjon på 25 pst. vil trolig medføre et større produktutvalg av økologiske meieriprodukter, som vil bli tilgjengelig for import til Norge. 48

Trendene med økt omsetning og import av økologiske meierivarer tyder på at det er potensiale for å øke den norske økologiske melkeproduksjonen for å dekke etterspørselen i markedet. Det var sterk vekst i produksjonen av økologisk melk frem til 2013, men etter dette har andelen økologisk melkeproduksjon av den totale melkeproduksjonen gått ned. 49

En sentral utfordring for økt produksjon av økologisk melk er knyttet til lav anvendelsesgrad, selv om denne har økt de siste årene. Måter å øke anvendelsesgraden på kan være å samle den økologiske melkeproduksjonen nær meierier som bearbeider økologisk melk (såkalte klynger), eller etablere nye meierier i områder med eksisterende økologisk melkeproduksjon. 50 I dag skjer store deler av den økologiske melkeproduksjonen på deler av Østlandet og i Trøndelag. Behovet for effektivisering i foredlingsleddene, herunder kortere avstander mellom produksjon og foredling og bøndenes behov for fagmiljø, tilsier at det kan være nødvendig med produksjonsklynger for å øke produksjonen og utvikle en effektiv verdikjede. Dette innebærer både fordeler og ulemper, og en grundigere utredning kan være nødvendig. Konsekvensene for de landbrukspolitiske målene bør vurderes før man eventuelt går inn for en slik løsning.

Mål om økt produksjon og anvendelsesgrad bør også sees i sammenheng med tiltak som kan stimulere til økt etterspørsel etter norsk, økologisk melk i markedet. Dette kan være tiltak for økt innovasjon og produktutvikling av økologiske meieriprodukter og informasjon ut til norske forbrukere. 51

Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk skal utarbeide et forslag til tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk melk.

4. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk korn

Norsk produksjon av økologisk korn kan økes både til mat og fôr. Etter en gradvis vekst i økologisk kornproduksjon frem til 2016 har produksjonen stabilisert seg, med visse sesongvariasjoner. Økologisk korn utgjør kun 1−2 pst. av totalproduksjonen, hvor 80−90 pst. brukes som fôrkorn. 52 Egenprodusert fôr er et sentralt prinsipp i økologisk husdyrproduksjon, og regelverket krever at en viss andel av fôret kommer fra gården eller nærliggende områder. Innskjerpinger i EØS-regelverket innebærer at husdyrprodusenter med økologisk drift fremover må bruke en større andel egenprodusert fôr.

Landbruksdirektoratet utredet i 2023 hvordan norsk produksjon av økologisk korn og kraftfôrråvarer kan økes. Norskandelen i økologisk kraftfôr er om lag 30 pst., og det er utfordrende å produsere nok økologisk kraftfôr i Norge. Til sammenligning har andelen norsk råvare i konvensjonelt kraftfôr ligget på rundt 50−60 pst. Rapporten kartla flaskehalser, blant annet agronomiske utfordringer, usikkerhet rundt lønnsomhet, begrenset mottaks- og sorteringskapasitet, samt mangel på kompetanse og fagmiljøer for økologisk drift. Utfordringene forsterkes av at økologisk korn krever spesialisert håndtering og egne produksjonslinjer, noe som medfører ekstra kostnader.

Rapporten presenterer fire alternative strategier for å styrke produksjonen: videreføring av dagens situasjon, økt satsing på spydspissfunksjonen, effektivisering av verdikjeden gjennom klyngedannelser, samt ulike målrettede tiltak som kan gjennomføres uavhengig av de fire strategiene.

I 2024 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å gå gjennom virkemidlene innenfor kornsektoren som en oppfølging av Meld. St. 11 (2023−2024). Utfordringer og løsninger for økologisk kornproduksjon var en del av arbeidet. Arbeidsgruppa bestod av næringsorganisasjonene i landbruket, Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet. Arbeidsgruppa har vurdert virkemidlene med sikte på økt selvforsyning, beredskap og landbruk i hele landet gjennom økt produksjon og konkurransekraft. Arbeidsgruppa la frem sin rapport i mars 2025, og det blir viktig å se til rapporten i utarbeidelsen av tiltaksplan for økologisk korn.

En tiltaksplan for økologisk korn bør stimulere til sterke fagmiljøer og kompetansedeling, samt en effektivisering av verdikjeden for å redusere de store ekstrakostnadene sammenlignet med konvensjonell kornproduksjon. Det kan i denne sammenheng være aktuelt å vurdere en utredning av klyngedannelse, for å synliggjøre muligheter og utfordringer ved å etablere klynger i økologisk kornproduksjon.

Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk skal utarbeide et forslag til tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk korn.

5. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk frukt og grønt

Økologiske grøntprodukter med høyest omsetning i volum er gulrot, potet, urter og agurk, mens epler, plommer og bringebær er de største økologiske frukt- og bærproduksjonene. Produksjonen står overfor utfordringer som å sikre tilstrekkelig næringstilførsel til plantene og opprettholde et godt plantevern. Norsk produksjon av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær er relativt begrenset, og mye av etterspørselen dekkes gjennom import. 53

Som i mange andre økologiske produksjoner er det utfordrende å få varene solgt som økologiske, og de siste årene har både omsetningen og andelen av totalproduksjonen gått ned. 54 Dette henger sammen med en generell nedgang i salget av norske konvensjonelle grøntprodukter, men reduksjonen har vært spesielt markant for økologiske varer. Økte levekostnader og høyere priser på økologiske produkter kan ha bidratt til denne utviklingen. Økologiske frukt- og grøntprodusenter har beskrevet situasjonen som krevende.

Regjeringen ønsker å styrke grøntsektoren ved å øke konkurransekraften og forbruket av norsk frukt og grønt i tråd med Grøntutvalgets rapport «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk» fra 2020. Rapporten har blitt fulgt opp i jordbruksoppgjørene gjennom ulike tiltak og avsetninger, blant annet økte tilskudd, høyere målpriser og fellesprosjekter i grøntnæringen. Et eksempel er initiativet Grøntløftet, som ble igangsatt i 2024.

Målet med Grøntløftet er å legge til rette for å øke etterspørselen etter norsk frukt og grønt, slik at totalforbruket øker med 75 pst. og norskandelen med 50 pst. frem mot 2035. Satsingen inkluderer også økologiske produkter. En generell vekst i etterspørselen etter norsk frukt og grønt vil kunne bidra til økt salg av norske økologiske varer.

Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk skal utarbeide et forslag til tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk frukt, bær og grønnsaker.

6. Øke omsetningen av økologisk mat og drikke i offentlig sektor og storhusholdninger

Målet er at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som omsetningen av norsk økologisk mat og drikke øker. Mesteparten av de økologiske matvarene omsettes gjennom de store dagligvarekjedene, men det er også en del økologiske produkter som omsettes gjennom alternative salgskanaler. Dette kan være spesialbutikker, restauranter, Bondens marked, abonnementsordninger, REKO-ringer, gårdsbutikk, nettbutikk eller andelslandbruk. 55 En forutsetning for økt produksjon er at varene som produseres kan omsettes i markedet.

For å øke omsetningen er det viktig at forbrukerne får tak i det mangfoldet av økologiske produkter de etterspør, og at dette skjer med utgangspunkt i norsk produksjon så langt det er mulig. Innsatsen som legges ned av markedsaktørene er avgjørende for å få til dette. Det bør arbeides for å legge til rette for mest mulig effektive bindeledd mellom produsenter som driver økologisk og de ulike markedsaktørene, som for eksempel ved å inngå forutsigbare leveringsavtaler. Grossister spiller en viktig rolle for økt omsetning og tilgjengelighet, ettersom de har god kontakt med både produsenter og dagligvarekjedene og kan formidle markedsbehov og motivere produsentene.

Offentlig sektor representerer et stort marked og utgjør et potensial for å øke omsetningen av økologiske produkter. Offentlige aktører i Norge har et krav om å vektlegge klima- og miljøhensyn med minst 30 pst. i anskaffelser, med mindre de kan begrunne at det ikke er relevant. Dette kravet trådte i kraft 1. januar 2024 og er en del av arbeidet for å redusere klimautslipp og fremme bærekraftige løsninger. Innkjøp av økologisk mat kan bidra til å oppfylle kravet om klima- og miljøhensyn, noe som vurderes for den enkelte anskaffelse. Veiledningsmateriale både hos DFØ og Matvalget viser hvordan dette kan gjøres. Innkjøpere kan derimot ikke uten videre stille krav om norske økologiske produkter i sine innkjøp. I «Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke» er problemstillingen og tiltak knyttet til å kunne velge norsk mat i offentlige anskaffelser beskrevet nærmere. Regjeringen skal blant annet se på muligheten for å heve innslagspunktet for offentlige anskaffelser, herunder vurdere anskaffelsesutvalgets forslag om at det bør økes fra 100 000 kroner ekskl. mva. til 300 000 kroner ekskl. mva. Dette vil innkjøpere som ønsker å velge norsk økologisk mat også nyte godt av.

Flere fylkeskommuner og kommuner har utviklet sine egne matstrategier, se nærmere omtale i «Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke». 56 I den faglige utviklingen og politiske behandlingen av slike strategier vil både landbruk generelt, mat og helse, bærekraft og matkultur være tema som løftes frem. I slike regionale eller kommunale matstrategier er det mulig å sette mål for andelen offentlige innkjøp av lokalprodusert mat og norsk økologisk mat. Noen fylkeskommuner omtaler også økologisk mat i egne landbruksstrategier. Matvalget er en aktør som kan hjelpe kommuner med å følge matstrategier og oppnå lokale mål, se boks 6.2 på s. 37.

Storhusholdninger, både offentlige og private, er viktige aktører for å påvirke omsetningen av økologiske produkter. Informasjon og veiledning kan bidra til økt bruk av økologiske råvarer. Det krever en omstilling for storhusholdninger som i større grad ønsker å bruke økologisk mat i sine mat- og måltidstjenester. Informasjons- og veiledningstiltak er derfor viktige for å gjøre storhusholdninger i stand til å velge økologiske alternativer der dette er ønskelig.

Regjeringen oppmuntrer kommuner og fylkeskommuner til å inkludere økologisk mat i lokale og regionale matstrategier.

Landbruks- og matdepartementet vil vektlegge informasjons- og veiledningstiltak mot storhusholdninger, slik at økologiske alternativer benyttes i større grad.

7. Øke antall produsenter som driver økologisk

Sentralt for å nå målet om en økning i det økologiske arealet, er at antall produsenter som drive økologisk øker. Dette kan skje både ved å rekruttere nye produsenter, og ved at man motiverer eksisterende produsenter som driver økologisk til fortsatt å drive og utvide sin økologiske produksjon.

Stabil økonomi og lønnsomhet i produksjonen er utgangspunktet for at bøndene har mulighet og motivasjon til å drive økologisk produksjon, og for at nye produsenter ønsker å starte med økologisk drift. Det legges til grunn at det er en betalingsvillighet i markedet som gjør det mulig å oppnå en merpris for økologiske produkter. Produsentene får i tillegg ekstra tilskudd for å drive økologisk. Tilskuddene skal være en delvis kompensasjon for ekstra kostnader knyttet til å drive økologisk. Nivå og innretning på alle tilskudd blir vurdert årlig i forbindelse med jordbruksoppgjørene.

Det har over tid vært satset på ulike rekrutterings- og mobiliseringstiltak spesifikt rettet mot økologisk jordbruk. Det er blant annet gitt støtte til prosjekter med mål om å rekruttere nye og å beholde eksisterende produsenter. Norsk Landbruksrådgiving har tiltak rettet direkte mot produsenter som er interessert i å starte opp med økologisk produksjon og produsenter som driver økologisk.

Regjeringen vil fortsette å gi ekstra tilskudd til økologisk drift, samt satse på rekrutterings- og mobiliseringstiltak for å øke antall produsenter som driver økologisk.

8. Øke bevisstheten om økologisk mat og drikke blant forbrukere

Flere aktører spiller en rolle i å spre informasjon om økologisk matproduksjon, herunder myndigheter, dagligvarekjeder, detaljhandelen, foredlingsbedrifter, kunnskapsinstitusjoner, påvirkere og interesseorganisasjoner. Disse bidrar til å informere om økologisk mat og landbruk, slik at forbrukere kan ta informerte valg og for å øke interessen for økologisk mat og drikke. Stiftelsen Norsk Mat har ansvar for å arbeide med forbrukerrettet informasjon om økologiske matvarer, og har et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat.

Nordmenn oppgir høyere betalingsvilje for økologisk mat i 2024 enn tidligere, men det er vesentlig forskjell mellom kvinner og menn, og interessen ser ut til å avhenge om man bor i eller utenfor de store byene. 57 I tillegg viser undersøkelser at nordmenn har begrenset med kunnskap om økologisk mat sammenlignet med andre europeiske land. 58 For å øke bevisstheten og kunnskapen om økologisk mat generelt i befolkningen, er det behov for en forsterket informasjonsinnsats om økologisk matproduksjon. I tillegg kan det være hensiktsmessig å informere om forskjellene mellom økologisk og konvensjonell matproduksjon i informasjonskampanjer, slik at forbrukerne kan ta informerte valg basert på egne verdier og preferanser.

Landbruks- og matdepartementet vil fortsatt bidra til at det gjennomføres nasjonale informasjonstiltak og kampanjer for å fremme markedsutvikling og økt omsetning av økologiske matvarer.

Landbruks- og matdepartementet oppfordrer dagligvarekjedene til å gjennomføre kampanjer om økologisk mat for å bidra til økt omsetning av økologiske matvarer.

9. Tydeligere kobling mellom lokalmat og økologisk mat

Lokalmat og økologisk mat har mange felles utfordringer når det gjelder små volumer, lite effektive verdikjeder og tilgang til omsetningskanaler i dagligvare og storhusholdning. Mange lokalmatprodusenter driver også økologisk, og mål og tiltak for lokalmat vil også gagne produksjonen av økologiske mat- og drikkevarer.

Regjeringen har som mål at det innen 2035 skal omsettes lokalmat og -drikke med en lokal identitet og særegen opprinnelse for 25 mrd. kroner. Målet er en oppfølging av regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen hvor det står at regjeringen vil «stimulere til auka produksjon og omsetnad av lokalmat og -drikke og økologisk mat». «Oppskrift for mer lokalmat og -drikke» viser hvordan de ulike aktørene i næringskjeden og forvaltningen kan bidra til å løfte lokalmat og -drikke fra norsk jordbruk og reindrift, med mål om utvikling og vekst i næringen. Oppskriften inneholder tiltak for å utvikle lokalmatproduksjon og -omsetning samt øke offentlige innkjøp av lokal mat. Noen av prosessene og tiltakene i Oppskriften som vil kunne gi positive ringvirkninger for økologisk produksjon og omsetning, er knyttet til løsninger for logistikk og distribusjon av lokalmat, forbedring av kompetansetilbudet til lokalmatprodusenter og pilot med «lokalmat-megler» for å styrke dialogen mellom innkjøpere og produsenter.

Regjeringen vil jobbe for en tydeligere kobling mellom tiltak og prosesser for lokalmat og økologisk mat.

10. Forbedre statistikken over omsetning av økologisk mat og drikke

Mangelfull statistikk over omsetningen av økologisk mat har blitt pekt på som en utfordring for å kunne vurdere effekten av tiltak. 59 Landbruksdirektoratet gir ut årlige rapporter over produksjon av økologiske jordbruksvarer som også inneholder tall på omsetning fra dagligvare, og i tillegg storhusholdningsmarkedet, spesialbutikker, bakeri/caféutsalg og Bondens marked. 60 Disse tallene gir imidlertid ikke et tilfredsstillende bilde av omsetningen, og en stor utfordring er at det ikke finnes oversikt over importen av økologiske produkter. Ambisjonen for resten av strategiperioden er å kunne gi et mer dekkende bilde av det norske forbruket av økologisk mat, knyttet til både omfang og kvalitet.

Landbruks- og matdepartementet vil fortsette arbeidet med å forbedre statistikken over omsetning av økologisk mat og drikke.