4 Status og utvikling for økologisk jordbruk i Norge

Andelen økologisk jordbruksareal i Norge har endret seg lite siden 2018 og ligger betydelig lavere enn i andre nordiske land. Norsk økologisk produksjon har utviklet seg forskjellig for ulike jordbruksprodukter, samtidig som omsetningen av økologiske matvarer har økt. Regelverket for økologisk produksjon, som er en del av EØS-avtalen, har blitt endret de senere årene (jf. kap. 4.2).

4.1 Stabilt areal, varierende norsk produksjon og økt omsetning

Andelen økologisk jordbruksareal og karensareal har holdt seg relativt stabil på rundt 4,6 pst. siden Nasjonal strategi for økologisk jordbruk ble lansert i 2018 (figur 4.1). I 2024 utgjorde det økologiske arealet 4,3 pst. av det totale jordbruksarealet, tilsvarende 421 350 dekar.

Figur 4.1 Økologisk areal og karensareal av totalt jordbruksareal i drift.

Kilde: SSB.

Fulldyrket eng stod for størsteparten av dette arealet i 2024, og har blitt noe redusert siden 2018 (figur 4.2). Innmarksbeite har holdt seg på samme nivå i denne perioden, mens kornarealet har økt med ca. 3 pst. Arealet brukt til økologisk produksjon av poteter, grønnsaker, frukt, bær og andre vekster har variert noe de siste årene, men i 2024 var det på samme nivå som i 2018. 29

Figur 4.2 Utviklingen i økologisk drevet areal for planteproduksjon og karensareal i perioden 1995 til 2024.

Kilde: Landbruksdirektoratet og Debio.

Figur 4.3 viser utviklingen i produksjonen av ulike økologiske jordbruksvarer i perioden 2018−2024. Etter en betydelig nedgang i produksjonen av økologisk melk fra 2018 til 2023 har produksjonen økt det siste året. Det har også vært en økning i produksjonen av økologisk kjøtt siden 2018, mens produksjonen av økologiske egg har vært stabil. Produksjon av økologisk korn, oljefrø og proteinvekster har i stor grad fulgt svingningene i totalproduksjonen. Den lave kornproduksjonen i 2018 skyldes eksempelvis tørkesommeren. For økologisk frukt, grønnsaker og potet har det vært en nedgang i gjeldende periode.

Figur 4.3 Utvikling i produksjonen av økologisk kjøtt, melk, korn, oljefrø og proteinvekster, egg, frukt, grønnsaker og potet.

Produksjonstallet for korn for 2024 er et estimat basert på foreløpige leveransedata og vil kunne avvike fra endelige tall.

Kilde: Landbruksdirektoratet.

En ny rapport fra Landbruksdirektoratet med omsetningstall for dagligvarehandelen, viser at omsetningen av økologiske matvarer har økt i perioden 2015−2024. I 2024 var veksten i omsetningsverdi for økologiske varer større enn den generelle stigningen i matvarepriser, noe som kan tyde på økt etterspørsel etter økologiske matvarer. Når det gjelder de ulike varegruppene er den generelle trenden at det har skjedd et betydelig løft i det økologiske dagligvaremarkedet, med unntak av frukt og grønt. ³⁰

De siste årene har det vært en svak nedgang i antall bedrifter som driver økologisk, samtidig som det har vært en økning i antall bedrifter som foredler, importerer og omsetter økologiske næringsmidler. 30 31

Figur 4.4 Utvikling i omsetningsverdi for økologiske matvarer (norsk og importert) i dagligvarehandelen i perioden 2015 til 2024, unntatt årene 2019 til 2021.

Kilde: Landbruksdirektoratet og NielsenIQ.

4.2 Lavere andel økologisk areal enn våre naboland

Norge har en lav andel økologisk jordbruksareal sammenlignet med andre nordiske land. Sverige har den største andelen økologisk jordbruksareal blant de nordiske landene (18 pst. i 2023), til tross for en nedgang flere år på rad. I Danmark har det vært en positiv utvikling i andelen økologisk drevet jordbruksareal (12 pst. i 2023). I Finland har denne andelen økt de siste årene, med unntak av en nedgang i 2023, da den var på litt under 14 pst. EU har til sammenligning hatt en jevn vekst i andelen økologisk areal, med en økning på over 50 pst. mellom 2012 og 2020. I 2023 ble om lag 11 pst. av jordbruksarealet i EU drevet økologisk. Både Sverige, Finland og Danmark har ellers opplevd en nedgang i omsetningsverdien for økologisk mat i detaljisthandelen de siste par årene. 32

Sverige og Danmark har satt ambisiøse mål for økologisk jordbruk innen 2030, i tråd med EUs landbrukspolitikk Farm to Fork. I Sverige har regjeringen et mål om at 30 pst. av landets jordbruksareal skal være sertifisert økologisk innen 2030, og at 60 pst. av det offentlige matforbruket skal bestå av økologiske produkter. For å nå målene har Sverige økt bevilgningen til forskning og utvikling, satt delmål for økologiske matinnkjøp i offentlig sektor og utviklet en eksportstrategi. 33 Danmark ønsker å doble andelen økologisk drevet areal og produksjon fra 2023-nivået, med mål om at 21 pst. av jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2030. Myndighetene arbeider også for økt forbruk av økologiske produkter, blant annet gjennom offentlige innkjøp, markedsutvikling og å styrke eksporten av økologiske varer. Den danske regjeringen har satt som mål at offentlige institusjoner skal ha minst 60 pst. av økologiske matvarer i sine kjøkken. 34

Mål og tiltak for økologisk jordbruk i våre naboland kan gi inspirasjon til satsingsarbeidet på økologisk matproduksjon i Norge. Likevel er det viktig å ha med seg at vi har et annet utgangspunkt for å drive jordbruk og økologisk produksjon enn land som for eksempel Danmark. Norge har en mer utfordrende topografi og mindre lettdrevne jordbruksarealer, andre klimatiske forhold og jordsmonn, en kortere vekstsesong, og generelt mindre matproduksjon og liten eksport av jordbruksprodukter. Om lag 60 pst. av det danske landarealet er kultivert for jordbruk, mens i Norge er om lag 3,5 pst. av landets arealer jordbruksarealer.

4.3 Utvikling av regelverket

Regelverket for økologisk produksjon, som er en del av EØS-avtalen, er i stadig utvikling. I 2018 ble det vedtatt en ny Parlaments- og Rådsforordning om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter, og det ble etter dette utformet en rekke rettsakter som gav utfyllende regelverk for hovedområdene produksjon, kontroll og krav knyttet til import av økologiske produkter fra tredjeland. Denne «regelverkspakken» erstattet alt tidligere regelverk på økologiområdet. Regelverket er innlemmet i EØS-avtalen og ble gjennomført i ny forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr m.m. (Økologiforskriften) som ble fastsatt juni 2022.

Regelverket åpner for enkelte unntak i overgangsperioder. Eksempler er bruk av konvensjonelt planteformeringsmateriale og konvensjonelle dyr forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Regelverket innførte forbud mot dyrking i avgrenset vekstmedium. Norske virksomheter som var tilknyttet den økologiske kontrollordningen innen 14. juni 2018 har en overgangsperiode som utløper den 31. desember 2031 hvor dyrkingen fortsatt kan foregå i avgrenset medium i veksthus. Dyrking i avgrenset vekstmedium vil fortsatt være tillatt for urter og blomster som selges i potter til endelig forbruker. Det er også overgangstid for enkelte krav i andre produksjoner. Det er viktig at virksomhetene forbereder seg på kommende endringer og sluttidspunkt for overgangsordninger.