5 Utfordringer for økologisk produksjon og omsetning

Flere utfordringer i verdikjeden for økologiske jordbruksvarer begrenser muligheten for å øke produksjonen og omsetningen i Norge. Økonomien i økologisk produksjon skiller seg fra økonomien i konvensjonell produksjon 35 . Tidligere undersøkelser viser imidlertid at lønnsomheten varierer mellom ulike økologiske produksjoner 36 . Mens lønnsomheten i enkelte er på nivå med konvensjonell drift, er lønnsomheten svakere i andre – selv når merpris og tilskudd er inkludert i beregningene.

For produsentene innebærer økologisk jordbruk gjerne høyere arbeidsbehov, lavere avlinger per dekar og lavere produktivitet i husdyrholdet enn i konvensjonell produksjon 37 . Samtidig fører fraværet av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler til lavere kostnader for innsatsmidler. Dette krever imidlertid alternative løsninger for gjødsling og plantevern. Det er behov for oppdatert kunnskap om økonomien i økologisk produksjon.

På generelt grunnlag er både produksjonskostnader og kostnader knyttet til verdikjeden høyere i økologisk enn i konvensjonelt jordbruk. Risikoen forbundet med økologisk produksjon er også høyere på enkelte områder, bl.a. knyttet til avlingstap og å få solgt varene til en høyere pris. Varierende volum og utfordrende logistikk gjør det videre krevende å inngå langsiktige avtaler, noe som igjen fører til merkostnader i verdikjeden og manglende tilgjengelighet på økologiske matvarer for forbrukere. Økt omsetning av økologiske matvarer fordrer at forbrukerne har betalingsvillighet. Som omtalt tidligere ser betalingsvilligheten til norske forbrukere ut til å ha økt, samtidig som omsetningen av økologiske matvarer har økt det siste året.

5.1 Agronomi og tilgang på arealer

For å lykkes med økologisk matproduksjon kreves det solid agronomisk kunnskap, da færre hjelpemidler gjør bondens kompetanse avgjørende. Det kreves mer planlegging og kunnskap for å balansere næringstilførselen på en effektiv måte. For å bygge opp en fruktbar jord, må man vite hvordan ulike planter interagerer med hverandre og med jorda. Det kan også være mer tidkrevende for bonden, særlig i plante- og kornproduksjon i forbindelse med ugresskontroll eller skadedyr- og sykdomsbekjempelse. Behovet for økt kunnskap kan oppleves som en barriere for noen, og i tidligere spørreundersøkelser har mange melkeprodusenter som driver økologisk oppgitt agronomi som en utfordring. Mange kan også oppleve at det er knyttet større økonomisk risiko til å drive økologisk på grunn av variasjon i avlingsnivå, kvalitet og høstetidspunkt. Samtidig er det mange bønder som oppgir faglige utfordringer nettopp som en motivasjon til å drive økologisk. 38

Forskning viser at avling per dekar går ned ved omlegging fra konvensjonell til økologisk produksjon, selv om dette vil variere mellom gårder. De årlige avlingene avhenger av jord og klima, gjødsling og jordarbeiding, sortsvalg, skadegjørere og innhøstings- og lagringsteknikk. I grovfôrbaserte produksjoner vil ofte bonden få behov for større arealer for å kunne produsere nok dyrefôr ved omlegging til økologisk drift, enten ved å kjøpe/leie mer arealer eller kjøpe økologisk grovfôr fra andre. Tidligere spørreundersøkelser blant melkebønder viser at manglende tilgang på nok areal er en viktig årsak til at konvensjonelle melkebønder ikke legger om til økologisk drift. 39

5.2 Volum, logistikk og marked

Råvarer som ikke når markedet i form av økologiske produkter

Lav anvendelsesgrad er en utfordring for flere produktgrupper, spesielt melk og kjøtt, ettersom en stor andel av den økologiske råvaren ikke blir foredlet og solgt som økologisk vare. Når det gjelder melk, er det flere grunner til at ikke all økologisk melk blir omdannet til økologiske meieriprodukter. En årsak er lange avstander mellom de melkeprodusentene som driver økologisk og meieriene, noe som gjør at melka ikke alltid er tilgjengelig for produksjon. I tillegg er det overskudd av melk i vinterhalvåret, både økologisk og konvensjonell, men det finnes færre lagringsdyktige produkter laget av økologisk melk. Økologisk melk må derfor i større grad anvendes som konvensjonell om vinteren. Overskuddet kan også skyldes at meieriene ønsker å ha en buffer eller at etterspørselen i markedet er lavere. 40

I økologisk kjøttproduksjon er det flere årsaker til at kjøttet kan bli solgt som konvensjonelt. Dette inkluderer skjevhet i etterspørselen etter ulike stykningsdeler, manglende betalingsvilje og logistikkutfordringer. Slakteriene har ulike opplevelser av markedssituasjonen; noen rapporterer om at markedet er relativt stabilt og med tilstrekkelig etterspørsel, mens andre opplever at det blir stadig vanskeligere å hente ut pristillegget for økologisk i markedet. Anvendelsesgraden varierer mellom de ulike kjøttproduksjonene, men de siste årene har under halvparten av den totale innrapporterte økologiske kjøttproduksjonen blitt anvendt som økologisk. Tallene er imidlertid usikre. For enkelte av kjøttslagene mangler det statistikk fra større deler av markedet, noe som trolig trekker den beregnede anvendelsesgraden ned. 41

Det er også en utfordring i frukt- og grøntproduksjonen at enkelte varer omsettes som konvensjonelle, i tilfeller der produksjonen er større enn etterspørselen.

For å øke anvendelsen av økologiske produkter, må det gjøres innsats i hele verdikjeden. Dette kan skje samtidig med at man jobber for å øke produksjonen og dermed oppnår større volum. Produktutvikling og alternative måter å utnytte råvarene på kan være effektive tiltak i foredlingsleddet.

Små, varierende volum og tilgjengelighet i butikk

Lave og varierende produksjonsvolum i økologisk produksjon fører til en lite effektiv varestrøm og ubalanse mellom produksjon og etterspørsel. Dette medfører utfordringer som ustabile leveranser, ekstra frakt- og distribusjonskostnader, samt dyr foredling og lav anvendelsesgrad. Mange økologiske kornprodusenter er små og mangler egne tørke- og lagringsfasiliteter. De må levere kornet direkte etter tresking, men kapasiteten hos kornmottakene og krav til adskilte produksjonslinjer gjør dette vanskelig. Små volumer passer heller ikke alltid kornhandlernes behov, og partier fra ulike produsenter må ofte samles før videre behandling. 42

Leveringsavtaler er viktige for å sikre at produsentene får levert varene sine og dermed har et stabilt utgangspunkt for planlegging av driften. I dag må produsenter av økologisk kjøtt og melk ha en avtale med varemottaker for å kunne levere varene sine og få utbetalt merpris.

For grossistene er det en utfordring at de ikke alltid har alle økologiske produkter på lager, noe som kan føre til at butikkene ikke får inn økologiske varer like raskt som de konvensjonelle. Ujevn tilgang på økologiske produkter er en særlig utfordring for dagligvarebutikkene når det gjelder økologisk frukt, bær og grønnsaker. Ifølge en undersøkelse fra AgriAnalyse fra 2024, opplever butikkansatte som er spurt hos Meny og Kiwi at det er interesse for økologiske matvarer blant norske forbrukere, men at pris og tilgjengelighet bestemmer hvor mye som blir solgt. 43 Butikkene peker på at ustabil tilgang på økologiske varer er en utfordring. For å utvikle en effektiv verdikjede for økologisk produksjon, er det viktig at forbrukerne kan få tak i de økologiske produktene de ønsker, og basert på norsk produksjon så langt det er mulig.

Krevende logistikk og distribusjon

Økologiske gårder er lokalisert over hele landet, noe som skaper store avstander og lange transportetapper. Likevel er det ofte høyere konsentrasjoner av økologisk drevne gårder i enkelte områder, som deler av Østlandet og Trøndelag. Selv om det er ønskelig med et landbruk over hele landet, vil både den geografiske produksjonsfordelingen og markedsstrukturen bidra til at det skapes produksjonsklynger innenfor økologisk jordbruk. Varemottakere har for eksempel vært restriktive med å inngå nye leveringsavtaler for enkelte økologiske produkter som ikke er i nærheten av områder med et visst omfang av økologisk produksjon. Etablering av produksjonsklynger kan være en utfordring for utviklingen av økologisk produksjon i en del områder, men gir samtidig muligheter for økt samarbeid mellom produsenter, noe som er positivt for økt produksjon.

Økologiske produkter krever ofte separat lagring og transport for å unngå krysskontaminering med konvensjonelle produkter, noe som kan føre til ekstra kostnader. Enkelte økologiske varer krever også spesialiserte distribusjonskanaler, som kan være færre og mer kostbare enn de som benyttes for konvensjonelle varer. Dette kan bety at distributørene må investere mer i tilpasset infrastruktur og utstyr, noe som kan påvirke både prisene i butikk og tilgjengeligheten for forbrukerne.

5.3 Behov for økt kunnskap hos forbruker

Selv om økt betalingsvilje kan tyde på at interessen for økologisk mat har økt, særlig blant kvinner, tyder tidligere undersøkelser på at kunnskapen om økologisk mat blant nordmenn er begrenset sammenlignet med andre land. En studie gjennomført i syv europeiske land, inkludert Norge, viste at norske forbrukere ofte svarte «vet ikke» på spørsmål om bruk og regulering av ulike innsatsfaktorer i økologisk landbruk. En mulig forklaring på manglende kunnskap og interesse kan være den høye tilliten til norsk matproduksjon generelt. 44

Informasjon om økologisk matproduksjon er viktig for å øke kunnskapen hos forbrukere. Stiftelsen Norsk Mat har ansvar for arbeidet med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat og økologiske produkter. Stiftelsen har et koordinerende ansvar for å gjøre fakta og informasjon om økologisk mat tilgjengelig. Dette gjøres i samarbeid med Økologisk Norge, Debio, Agropub, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving.