Innhold:

Vi er i ei geopolitisk brytningstid med raske endringer og stor usikkerhet. Stormaktsrivalisering og polarisering øker. FN står i ei akutt finansiell krise. Som verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling er FNs generalforsamling en viktig arena for å fremme norske interesser, for internasjonalt samarbeid og for å finne løsninger på globale utfordringer. De overordna føringene for norsk multilateral politikk ligger fast (jf. Meld. St. 27 (2018–2019), «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid»). Norsk politikk er forankra i FNs bærekraftsmål og folkeretten.

Den 80. sesjonen av FNs generalforsamling åpner 9. september 2025 i FNs hovedkvarter i New York med innsetting av ny president, Annalena Baerbock fra Tyskland. Temaet vil være: «Better together. 80 years and more for peace, development and human rights.». Høynivåuka i forbindelse med Generalforsamlingas hoveddebatt finner sted fra 23.–29. september. Norges delegasjon ledes av statsminister Jonas Gahr Støre. Utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen deltar også. Observatører fra norsk sivilt samfunn inngår i den norske delegasjonen og vil delta i løpet av høstsesjonen. Svært mange av møtene i Generalforsamlinga strømmes direkte på nettet og er tilgjengelige for alle.

Under FNs høynivåuke gjennomføres flere høynivåmøter, inkludert ei markering av FNs 80-årsjubileum og et høynivåmøte for å markere 30.årsjubilieet til Den fjerde verdenskonferansen om kvinner (Beijing+30) på åpningsdagen den 22. september. Andre viktige møter på FNs agenda omhandler finansiering for utvikling, ungdom, Prøvestansavtalen og FNs bærekraftsagenda. Det skal vedtas ei politisk erklæring om ikke-smittsomme sjukdommer og psykisk helse. I tillegg blir det et eget G20- utenriksministermøte.

Det multilaterale systemet basert på folkeretten er viktig for Norge. Globale utfordringer som klima- og helsekriser kan kun løses i fellesskap gjennom FN. Respekt for folkeretten er også avgjørende for små land som Norge.  FN og det multilaterale systemet utsettes imidlertid for store påkjenninger og vi kan nå stå ved et tidsskille. Russlands brutale angrepskrig i Ukraina og krigen på Gaza innebærer åpenbare brudd på folkeretten, undergraver respekten for FN-paktas grunnleggende prinsipper og svekker verdenssamfunnets tru på FNs evne til å opprettholde fred og sikkerhet. 

Det stilles spørsmål ved sentrale normer og verdier. Bærekraftsagendaen, som har vært et felles styringsinstrument siden 2015, utfordres av sentrale aktører. Det samme gjelder kvinners rettigheter og likestilling. FN opplever også frys og store kutt i finansieringa. USA har vært en stor og viktig giver til det multilaterale systemet. I tillegg har mange europeiske givere redusert sin FN-finansiering og relokert bistand til Ukraina etter Russlands angrepskrig. Det stadig voksende gapet mellom FNs utviklingsmål og tilgang på finansiering, kombinert med økende krig og konflikt, skaper gnisninger mellom rike land og land i det globale sør.

FNs generalsekretær varsler om at organisasjonen kan forvente store reduksjoner i sine inntekter. Dette vil ramme FNs humanitære innsats, fred og sikkerhet, langsiktig utvikling og arbeidet for menneskerettigheter. FNs evne til å levere på bakken vil bli kraftig redusert. Norge har vært tydelig på at vi vil opprettholde vår støtte til FN. Mange andre land gjør det samme, men vi kan ikke kompensere for bortfallet av bistand fra USA og andre store givere.

Generalsekretæren har oppretta ei FN-intern arbeidsgruppe som skal fremme konkrete forslag til innsparinger og reformtiltak som kan tilpasse FNs arbeid til reduserte inntekter. Forslaga vil bli gjenstand for diskusjoner og forhandlinger utover høsten. Prosjektet kalles FN80. Norge bidrar aktivt inn i dette arbeidet, bl.a. gjennom å samarbeide tverregionalt gjennom FN80-global-gruppa. Målet er å sikre et sterkest og mest mulig effektivt FN.

1. Støtte opp om forpliktende multilateralt samarbeid, herunder vellykka reform basert på generalsekretærens FN80-initiativ.

Multilateralt samarbeid og respekt for folkeretten er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. Norge skal aktivt støtte opp om det viktige reformarbeidet som generalsekretæren har satt i gang. Vi skal jobbe for å fremme gode, ambisiøse forslag til effektivisering av FN og for å sikre at de verdiene og prinsippene som er viktigst for oss ivaretas. Dette vil samtidig bli en krevende diskusjon, der også Norge må være villige til å akseptere endringer i prioriteringer på områder som har vært viktige for oss.

Norge skal arbeide for

  • Motvirke polarisering og gjenreise tillit til det multilaterale systemet. Bidra til samarbeid på tvers av tradisjonelle og regionale skillelinjer. Øke oppslutning om multilaterale fellesløsninger gjennom brubygging og lyttende og konstruktivt diplomati.
  • Aktivt støtte opp om FN80 og reform av FN-systemet sammen med FN80Global-gruppa. Bidra til effektivisering av administrasjon og ledelse, freds- og sikkerhetsstruktur, menneske-rettighetsarkitektur og utviklingssystem for å prioritere mellom oppgaver og å unngå duplisering.
  • Støtte opp om Framtidspaktas føringer om reformer i det multilaterale arbeidet. Gjøre FN-systemet mer effektivt og representativt.
  • Arbeide for mer forutsigbar og fleksibel finansiering av FN. Resultatorientert styring av FNs institusjoner, at FN har tilstrekkelig finansielt grunnlag og fleksibilitet til å oppfylle sine mandater og at FNs ressurser forvaltes effektivt og godt.
  • FN må opptre mer samordna på landnivå gjennom helhetlig innsats, slik at fredsbygging, humanitær bistand og langsiktig utvikling sees i sammenheng.
  • Menneskerettighetene, herunder kvinners rettigheter og deltaking, må gis prioritet på tvers av organisasjonenes arbeidsområder.
  • Mer representativt og inkluderende multilateralt samarbeid, blant annet ved å fremme deltaking fra sivilt samfunn, spesielt ungdom.
  • Nordisk samordning og en tydeligere nordisk stemme i FN.
  • Styrke forholdet mellom Generalforsamlinga, FNs økonomiske og sosiale råd og Sikkerhetsrådet. Arbeide for tett samarbeid med andre aktører, inkludert multilaterale utviklingsbanker, herunder om oppfølging av Den fjerde konferansen om Finansiering for utvikling.

2. Fremme respekt for folkeretten og den internasjonale rettsorden 

En internasjonal rettsorden som sikrer klare og forutsigbare rammer for internasjonalt samarbeid er viktig for Norge. Grunnleggende folkerettslige regler for mellomstatlig samkvem har fått fornya aktualitet, og virkemidler i den folkerettslige verktøykassa tas ofte i bruk i møte med internasjonale kriser. Samtidig ser vi et økende antall eksempler på at folkeretten ikke alltid blir respektert. Flere stater tar også i mellomstatlige forhandlinger til orde for formuleringer som risikerer å bidra til å svekke eller undergrave gjeldende folkerettslige forpliktelser. Arbeidet i FN og andre internasjonale organer handler derfor nå like mye om å bevare eksisterende regler og forhindre svekking av gjeldende forpliktelser, som å utvikle nye regler.

I arbeidet for å styrke folkeretten og den internasjonale rettsorden skal Norge særlig

  • Støtte opp om en verdensorden basert på folkeretten, herunder FN-paktas prinsipper.Fremme respekt for og etterleving av folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene, og for den internasjonale rettsordenen.
  • Delta konstruktivt i diskusjoner om utvikling og kodifisering av folkerettslige regler og instrumenter.
  • Motvirke narrativet om doble standarder ved å arbeide for konsekvent og apolitisk bruk av folkerettens prinsipper og regler.
  • Være en aktiv støttespiller for internasjonale tvisteløsningsmekanismer.
  • Verne om posisjonen til FNs havrettskonvensjon som det rettslige rammeverket for all aktivitet til havs. Støtte opp om den internasjonale havmiljøavtalen (BBNJ). Styrke og utvikle havretten som grunnlag for ressursutnytting og havforvaltning.
  • Delta aktivt i diskusjoner der humanitærrettslige spørsmål berøres, for å motvirke forsøk på å svekke eller undergrave gjeldende humanitærrettslige forpliktelser.
  • Støtte Folkerettskommisjonens (ILC) arbeid med forbrytelser mot menneskeheten og forhandlinger av en konvensjon om dette temaet basert på ILCs utkast til artikler.
  • Fortsette arbeidet mot straffrihet for internasjonale forbrytelser. Aktivt støtte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og bidra til å beskytte den mot eventuelle angrep. Være positiv til en eventuell ny konvensjon om ansvarliggjøring av FNs tjenestepersoner og eksperter.
  • Følge diskusjonene om universaljurisdiksjon og bidra til at mulighetene til å hindre og reagere på de alvorligste forbrytelsene ikke svekkes.
  • Følge diskusjonene om ILCs utkast til artikler om beskyttelse av mennesker i katastrofer tett. Arbeide for en omforent nordisk posisjon.
  • Spille ei konstruktiv rolle for å sluttføre en helhetlig konvensjon mot terrorisme.
  • Delta aktivt i diskusjoner om Folkerettskommisjonens årlige rapporter og bidra til at Generalforsamlinga bygger videre på kommisjonens arbeid.
  • Arbeide for et tydelig forsvar for folkeretten, inkludert FN-paktas grunnleggende prinsipper om staters territorielle integritet og rett til å forsvare seg om de blir angrepet. Begrense og motvirke desinformasjon om at NATO og Europas støtte til Ukraina undergraver FN-paktas prinsipper.
  • Bidra til FNs rolle i ansvarlig forvaltning og bevaring av et trygt og åpent internett, kunstig intelligens og nye teknologier på et globalt nivå og fremme fleraktørsamarbeid på det digitale området.

3. Forsvare og styrke menneskerettighetene

FNs mandat og unike posisjon gir organisasjonen et særskilt ansvar for å bidra til framgang for demokrati, antikorrupsjon, godt styresett og menneskerettigheter. Framtidspakta var et viktig skritt for å styrke menneskerettighets- og likestillingsperspektivet i arbeidet med å få fortgang i gjennomføringa av FNs bærekraftsmål.  

Menneskerettighetene har lenge vært utsatt for manglende etterleving, særlig i land som har bevegd seg i antidemokratisk retning. I mange land opplever det sivile samfunn, journalister og menneske-rettighetsforsvarere at deres rettigheter innskrenkes, herunder også ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Kvinners rettigheter og likestilling, særlig seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og LHBT+-personers rettigheter, er under press. Geopolitiske motsetninger og nasjonale ytre høyre-strømmer preger forhandlingsklimaet i FN. Norge er opptatt av at universelle rettigheter og grunnleggende friheter, rettssikkerhet- og rettsstatsprinsipper må ivaretas, ikke minst i krisetid.  

Norge skal arbeide for

  • Å forsvare og styrke menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatsprinsippene, og for å innlemme rettighetsperspektivet i alle deler av FNs virksomhet som et tverrgående hensyn.
  • Fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere. Legge særlig vekt på ytrings- og forsamlingsfrihet, og trus- og livssynsfrihet, samt arbeidstakerrettigheter.  
  • Være pådriver for sivilt samfunn, menneskerettighetsforsvarere og urfolks mulighet til meiningsfull deltaking i FNs arbeid og prosesser.
  • Samarbeid og kompromisser på tvers av regionale og andre skillelinjer. 
  • Bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet (SOGI), tru og livssyn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet eller annen minoritetsstatus. 
  • Likestilling og kvinners rettigheter, ivareta integrering av kjønnsperspektiv og likestilling som tverrgående hensyn. I likestillingsarbeidet særlig prioritere seksuell og reproduktiv helse og -rettigheter (SRHR) og kvinners rett til økonomisk og politisk deltaking. Støtte internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold.
  • Bidra til å dokumentere og samle bevis for de groveste bruddene på menneskerettighetene for å muliggjøre seinere ansvarliggjøring og straffeforfølging.
  • Støtte FNs arbeid med å forebygge og bekjempe korrupsjon, herunder informere om og samle støtte til en norskleda resolusjon om åpenhet om finansiering av politiske partier og kandidater, som forhandles fram mot statspartsmøtet til FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC) i desember.

4. Bedre FNs evne til å forebygge og løse konflikter

Fred og sikkerhet sikres best gjennom forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og fredelig tvisteløsning. FN spiller ei nøkkelrolle i internasjonal innsats for fred og sikkerhet, som er en forutsetning for bærekraftig utvikling.

Norge skal arbeide for

  • Forebygge, dempe og løse konflikter, samt fremme helhetlig FN-innsats til støtte for sårbare land, som medlem i Fredsbyggingskommisjonen, og bidra aktivt i forhandlingene om revidert fredsbyggingsarkitektur. FN samarbeider med andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken, regionale utviklingsbanker og regionale organisasjoner. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union (AU) er spesielt viktig.
  • Støtte opp om FNs fredsoperasjoner og reform av dette instrumentet slik at operasjonene gjennomføres mer helhetlig, samordna og effektivt. I tillegg til FN80 er den forestående gjennomgangen av FNs fredsoperasjoner, slik det legges opp til i Framtidspakta, et viktig reformspor som skal følges tett.
  • Styrke FNs fredsoperasjoners kapasitet til å beskytte sivile, inkludert gjennom støtte til politiske prosesser.
  • Støtte FNs innsats for fredsdiplomati. Opprettholde et høyt og aktivt engasjement i konflikter og humanitære kriser. Skape møteplasser og dialog mellom ulike konfliktaktører.
  • Prioritere kvinner, fred og sikkerhet. Fremme økt kvinneandel i FNs fredsoperasjoner, både på sivil og militær side, og på alle nivåer. Styrke kvinners rettigheter og deltaking i alle faser og beslutningsnivåer i fredsprosesser. Kjønnsperspektivet skal ivaretas i alle deler av freds- og sikkerhetsarbeidet og forpliktelser føre til konkret handling. Være pådriver for å fremme internasjonalt samarbeid gjennom nettverket for nøkkelaktører innen kvinner, fred og sikkerhet.
  • Innlemme klima, fred og sikkerhet som tverrgående tema i FNs freds- og sikkerhetsinnsats, i tett samarbeid med landa som er mest påvirka av klimaendringer. Forebygging, tilpasning og motstandsdyktighet tas inn i regionale og lokale dialoger og i samarbeid om fred, sikkerhet og utvikling.
  • Delta aktivt i FNs arbeid med å forebygge og bekjempe grensekryssende terrorisme og voldelig ekstremisme, hvor vestlige land og land i sør i stor grad har felles interesser. Støtte opp om reforminitiativer som konsoliderer FNs mandater og innsats på feltet, og fortrinnsvis bidrar til tettere kobling opp mot FNs mandater innen fred- og sikkerhet. Støtte FNs arbeid mot organisert og grenseoverskridende kriminalitet. Fremme ei helhetlig og menneskerettighetsbasert tilnærming til dette arbeidet.

5. Være en pådriver for nedrustning og ikke-spredning

Generalforsamlinga er en sentral arena for arbeid med nedrustning og internasjonal sikkerhet. Den multilaterale nedrustning-, ikke-spredning- og rustningskontrollarkitekturen står under sterkere press enn på svært lenge. Trusselen fra kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen har økt i kjølvannet av Russlands angrepskrig i Ukraina.  Situasjonen i Iran vil også få konsekvenser for nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet. Samtidig virker stormaktsrivalisering og sterke geopolitiske spenninger negativt på tillit, samarbeid og kompromissvilje. Behovet for å verne om eksisterende multilaterale nedrustnings- og ikkespredningsregimer er større enn på lenge.

Norge arbeider for å fremme multilaterale instrumenter for internasjonal sikkerhet. Norge er en pådriver for prosesser som kan forene land, engasjere kjernevåpenmaktene og oppnå resultater.  Innsatsen for kjernefysisk nedrustning og samarbeid med land i og utenfor NATO for en verden uten kjernevåpen skal styrkes. Verifikasjon av nedrustning vil være avgjørende for å oppnå dette målet og utvikling av truverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig.

Norge skal arbeide for

  • Videreføre Norges lederrolle i arbeidet for verifikasjon av nedrustning i ei FN-ramme.
  • Fremme en ny resolusjon om verifikasjon sammen med Brasil, med sikte på å opprette ei teknisk-vitenskapelig gruppe for verifikasjon i FN.
  • Ikkespredningsavtalen (NPT) forblir grunnmuren i det internasjonale nedrustnings- og ikkesprednings-regimet for kjernevåpen.
  • Løfte Prøvestansavtalen, spesielt for land som ennå ikke har undertegna og/eller ratifisert.
  • Forbudene mot klasevåpen og landminer tas i forsvar og overholdes.
  • En FN-leda rettsorden som fremmer forutsigbare rammevilkår og fredelig sameksistens i verdensrommet.
  • Styrka oppslutning om det globale rammeverket for ansvarlig statlig atferd i det digitale rommet. Norge støtter initiativ for å skape felles forståelse av hvordan gjeldende folkerett, inkludert internasjonal humanitærrett, kommer til anvendelse for atferd i det digitale rom.
  • Regulere sjølstyrte våpen langs to spor - et eksplisitt forbud mot de som ikke kan benyttes i tråd med humanitærretten og regulering av øvrige typer våpen med sjølstyrte funksjoner.
  • Fremme multilateral dialog om irreversibilitet og nedrustning, multilaterale tiltak for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen, tiltak for rustningskontroll og oppmerksomhet om de humanitære konsekvensene av kjernevåpen.
  • Bidra til å avpolarisere nedrustningsdebatten, gjennom behørig oppmerksomhet om rettughetene og forpliktelsene knytta til fredelig bruk, samt å framheve eksportkontrollregimenes sentrale rolle for så vel ikke-spredning som fredelig bruk.

6. Sikre FNs evne til å forebygge og svare på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterleving av humanitærretten og prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet for å bistå og beskytte dem som rammes av humanitære kriser.  

Norge skal arbeide for

  • Hegne om fortsatt prinsipiell humanitær bistand i ei tid der humanitærretten utfordres og finansering reduseres.
  • Breiest mulig oppslutning om den pågående reformen av det humanitære systemet med vekt på økt lokalt leda humanitær innsats, fortsatt prioritering av beskyttelse av sivile mot vold og overgrep, og forenkling og effektivisering av den humanitære arkitekturen.
  • Norsk humanitær politikk i tråd med Norges nye humanitære strategi (2024 – 2029), med vekt på beskyttelse av sivile mot vold og overgrep, styrka innsats mot sult, samt bidra til å redusere gapet mellom økte humanitære behov og tilgjengelige ressurser.
  • Styrka humanitær innsats i lys av vesentlig økte humanitære behov som følge av økt antall vedvarende væpna konflikter, klimatrusler og økonomiske tilbakeslag.
  • Beskyttelse i krise og konflikt, med særlig vekt på seksualisert og kjønnsbasert vold, samt beskyttelse av barn og unge, flyktninger og internt fordrevne, helse- og utdanningsinstitusjoner - og mot miner og andre eksplosiver og konsekvenser av krig i byer. Bidra til at Generaforsamlinga fremmer klare budskap om full etterleving av internasjonal humanitærrett i væpna konflikter, på tvers av land og temaer.
  • Minerydding og humanitær nedrustning, herunder økt tilslutning til og gjennomføring av EWIPA-erklæringa om beskyttelse mot eksplosiver i befolka områder.
  • Styrking av FNs humanitære system i tråd med forpliktelsene i «Grand Bargain» fra verdens humanitære toppmøte i 2016.
  • Effektiv og samordna innsats for flyktninger, fordrevne og vertssamfunn i tråd med regjeringas satsing, Flyktningkonvensjonen og Den globale flyktningplattforma. Trygg, ordna og regulær migrasjon og mot irregulær migrasjon innafor Den globale migrasjonsplattforma.
  • Fremme humanitær innovasjon, grønn respons og nye måter å arbeide på som gir en mer effektiv respons og bedre resultater for kriseramma mennesker.

7. Gjennomføre 2030-agendaen med særlig vekt på finansiering for utvikling, matsikkerhet, klima, miljø og energi, likestilling, helse og hav

2030-agendaen er verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling. Den handler om bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosial og miljømessig. Agendaen blei vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, med tilslutning fra alle 193 medlemsland. Agendaen er konkretisert gjennom 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Norge var pådriver for å få måla vedtatt, og er forplikta til å jobbe for at vi skal nå dem innen 2030. Verden henger imidlertid svært langt etter når det gjelder gjennomføring. Kriser som overlapper og avløser hverandre kombinert med mangel på effektive og omforente politiske løsninger, har gått ut over så nær som alle bærekraftsmål. Verden opplever et underskudd på tillit og på tilgjengelig økonomisk kapital for bærekraftig utvikling.

2030-agendaen er fortsatt førende for Norges innsats. Vi arbeider for å videreutvikle nasjonale og globale partnerskap, og styrke samarbeid med aktører som kan bidra konstruktivt og innovativt - med finansiering og løsninger. De multilaterale utviklingsbankene står helt sentralt, med sine effektive finansieringsmodeller. Næringsliv, sivilt samfunn og akademia er også viktige samarbeidspartnere, enten det gjelder nettverk, kompetanse eller kapital.

Norge skal arbeide for

  • Skape enighet om politikk som kan gi økt effektivitet i gjennomføringa av FNs bærekraftsmål gjennom gode faglige og strategiske råd om politiske forpliktelser, strategiske prioriteringer, fleksibel finansiering, samarbeidsinitiativer og målretta partnerskap.
  • Fremme helhetlig innsats og bedre samspill mellom humanitær innsats, fredsbygging og langsiktig utviklingssamarbeid, samt viktigheten av ei menneskerettighetsbasert tilnærming - og integrering av likestilling på tvers - for å oppnå bærekraftsmåla.
  • Bidra til at konklusjonene fra SDG-toppmøtet, Framtidstoppmøtet og Finansiering for utvikling-konferansen (FfD4), ses som felles strategiske verktøy for å understøtte bærekraftsagendaen.
  • Fremme oppslutning om Internasjonalt forum for total offisiell støtte til bærekraftig utvikling (TOSSD), som et rapporteringssystem som gir synlighet og insentiver til finansiering av tiltak som i dag helt eller delvis ikke kan rapporteres som offisiell utviklingsbistand (ODA), men som bidrar til arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.

Norge skal særlig arbeide for å fremme gode resultater på følgende områder:

a) Finansiering for utvikling 

  • Økt søkelys på bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst; bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom og bærekraftsmål 10 om mindre ulikhet. Vektlegge kvinners rolle i og medvirkning til økonomisk vekst.
  • Godt samarbeid mellom FN-systemet og utviklingsbankene.
  • Innta lederrolle i oppfølginga av slutterklæringa fra den fjerde finansiering for utvikling-konferansen. Prioritere tema som nasjonal ressursmobilisering, skattesamarbeid, bekjemping av ulovlig kapitalflyt, korrupsjon og skattekriminalitet, og mobilisering av private investeringer.
  • Opprettholde ambisjonen om et høyt bistandsnivå på 1 % av BNI. Understreke behovet for forutsigbare bidrag fra alle land, inkludert framvoksende økonomier. Ta til orde for strategisk innretning av bistand, hvor den brukes mer målretta for å styrke utviklingslands evne til å mobilisere egne ressurser og katalytisk for å tiltrekke privat investering og kapital.
  • Vektlegge viktigheten av økt nasjonal ressursmobilisering, inkludert progressive skattesystemer, økte skatteinntekter og tiltak mot skatteunndraging og ulovlig kapitalflyt. Understreke viktigheten av effektivt og inkluderende internasjonalt skattesamarbeid i FN-prosessen for en rammekonvensjon om internasjonalt skattesamarbeid.
  • FN og det multilaterale systemet hever ambisjonene mot ulovlig kapitalflyt. Opptre konstruktivt overfor det globale sør sitt ønske om at internasjonale skatteregler og standarder utvikles i fora som inkluderer flest mulig land for å sikre brei støtte og legitimitet.
  • Økt søkelys på negative virkninger av korrupsjon. Støtte FNs arbeid med antikorrupsjon og godt styresett og framheve anti-korrupsjon som tverrgående hensyn i finansieringsagendaen.
  • Konstruktive og gjennomførbare reformer for effektiv håndtering av statlige gjeldskriser, gjennom oppfølging av Sevilla og å fraråde ev. “omkamper. Ta til orde for full åpenhet om gjeld og fremme ansvarlig låntaking og -giving, for å unngå at nye gjeldsproblemer undergraver mulighetene for å oppnå FNs bærekraftsmål.
  • Samarbeid for å minske det digitale gapet i og til utviklingsland som foregangsland i Alliansen for digitale fellesgoder. Bidra i dialogen om ei global digital avtale og fremme samarbeid om økt digital tilgang og digital offentlig infrastruktur.
  • Løfte fram behovet for mer effektiv, bedre koordinert og mindre fragmentert utviklingsbistand. Kjernestøtte er ofte mer effektivt enn øremerka bistand, og for FN og utviklingsbankene gir kjernestøtte også en unik multiplikatoreffekt. Bistanden bør søke å støtte opp om nasjonale institusjoner og systemer framfor parallelle kanaler.

b) Sult, matsikkerhet og klimasmart landbruk

  • Fremme måla i strategien «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning».
  • Styrka internasjonal innsats for å utrydde sult, og for matsikkerhet, bedre ernæring, sosiale sikkerhetsnett og bærekraftig matproduksjon. 
  • Arbeide for økt klimarobust Fremme kvinners deltaking i arbeid for klima, energi og matsikkerhet.

c) Klima, miljø og rein energi

  • Forsvare og fremme klimaagendaen mot forsøk på å svekke klima som internasjonal prioritet i multilaterale fora og internasjonalt samarbeid, i tråd med Regjeringens klimastrategi for utenrikstjenesten. 
  • Bidra til at land melder inn økte ambisjoner om utslippsreduksjoner og informere om Norges nye mål (70-75% reduksjon innen 2035).
  • Framskynde finansiering/utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og framvoksende økonomier.   
  • Sette klimatilpasning, tap og skade, naturmangfold og forebygging av naturkatastrofer på den internasjonale dagsordenen.   
  • Fremme det globale rammeverket for biologisk mangfold. 
  • Bidra til å effektivisere og forenkle tilgangen til klimafinansiering for de mest sårbare landa, inkludert fondet for tap og skade. 
  • Sette klima, fred og sikkerhet på dagsorden. 
  • Støtte det internasjonale klima- og miljøarbeidet på områder der Norge har fortrinn og kan bidra til arbeidsplasser: fornybar energi, grønn skipsfart, karbonfangst og -lagring, hydrogen, offshore vind, samt bærekraftige verdenshav og kartlegging av havbunnen.  
  • Fremme norske prioriteringer opp mot FNs klimakonferanse i Belém (COP30) i offisielle og bilaterale møter, samt gjennom deltaking i relevante sidearrangementer.

d) Likestilling – som fremmer frihet, velferdsøkning og demokrati

  • Handlingsplanen for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken (2023-2030) ligger til grunn for vår innsats for bærekraftsmål 5 om likestilling, samt å sikre at likestilling er gjennomgående for alle bærekraftsmål.
  • Fremme styrka økonomiske og politiske rettigheter. Prioritere arbeidet for kvinners deltaking i arbeidsliv, næringsliv, politikk og styresett på alle beslutningsnivåer og -mekanismer.
  • Prioritere arbeidet for å verne om og fremme kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Forsterke innsatsen og arbeide for nye allianser for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Styrke beskyttelse mot vold og skadelige skikker.
  • Bedre jenter og kvinners tilgang til utdanning, digital teknologi/ferdigheter og helsetjenester.
  • Hindre tilbakeskritt for kvinners rettigheter og bidra aktivt til etterleving og gjennomføring av internasjonale og nasjonale forpliktelser for å fremme kvinners deltaking.

e) God helse – et gode i seg sjøl og ei forutsetning for bærekraftig utvikling

  • Sterke helsesystem basert på god universell primærhelsetjeneste er sentralt. Dette gjelder både for å oppdage og behandle sjukdom tidlig, men også for å sikre beredskap og respons på helsekriser. I tillegg kommer andre aspekter som fremmer helse, som god ernæring, matsikkerhet og helsefremmende miljø.
  • Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og tiltak som kan bidra til å redusere seksuelle overgrep og seksuell trakassering, særlig i humanitære kriser og konflikt.
  • Bidra til å etablere internasjonale normer og standarder, mobilisere finansiering og bevare globale fellesgoder, på tvers av regionale grupper.
  • Bidra til gjennomføring av Lusaka-agendaen, herunder støtte opp om et mer effektivt helsefinansieringssystem, nasjonalt eierskap og forankring av helsebistand i nasjonale planer.
  • Bidra til at høynivåmøtet om ikke-smittsomme sjukdommer og psykisk helse underbygger viktigheten av sterke klimarobuste helsesystem, universell og likeverdig adgang til helsetjenester.

f) Reine og sunne hav – ei forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

  • Prioritere plenumsresolusjonene om hhv. generelle havspørsmål og bærekraftig fiske høyt.
  • Fremme en global avtale mot plastforurensning og marin forsøpling og gjennomføring av BBNJ.
  • Prioritere oppfølging av konklusjonene fra FNs 3. havkonferanse (UNOC3)
  • Støtte kunnskapsbasert havforvaltning og FNs havforskningstiår.
  • Gjøre arbeidet til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi kjent og relevant for FNs medlemsland. Anbefalinger fra panelet innlemmes på en god måte i FNs agenda og i arbeidet til FNs organisasjoner, programmer og fond. Havbaserte løsninger og bærekraftig forvaltning kan bidra til å løse klimautfordringene og øke matsikkerheten.
  • Øke internasjonal forståelse for havets betydning for økonomi, matsikkerhet, energiproduksjon og arbeidsplasser, samt for bærekraftig bruk av havets ressurser og reine og sunne hav som kilde til økt verdiskaping. Når nye næringsveier utvikles, er det viktig at kvinner får samme muligheter som menn til å høste godene av næringsveiene.
  • Styrke koblinga mellom FNs havsatsing og oppfølginga av FNs klimakonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfold.