2 Utvalgets situasjonsforståelse

I utvalgets desember 2025-rapport ble realveksten i bevilgningen fra 2024 til 2025 anslått til 4,0 mrd. 2026 kroner. Denne realveksten nedjusteres nå til 3,9 mrd. kroner. Av dette var 2,7 mrd. kroner nødvendig for å dekke merkostnader til demografi.

Utvalget anslår at realbevilgningen til spesialisthelsetjenesten fra 2025 til 2026 vil øke med 2,3 mrd. 2026 kroner. Når det tas hensyn til merkostnader til demografi, vil bevilgningen ligge 0,3 mrd. kroner under bevilgningen for 2025. I utvalgets desemberrapport ble det anslått en vekst, etter korrigering for demografidrevet behov, på om lag 0,6 mrd. kroner. Endringen fra desember kan i stor grad forklares av endret anslag på lønns- og prisvekst for 2026. Utvalget viser for øvrig til omtalen av deflatoren for spesialisthelsetjenesten i kapittel 3 og vedlegg 2 og 3.

Anslaget over merkostnader knyttet til endret demografi er justert som følge av nye befolkningstall og nye befolkningsframskrivinger. Utvalget anslår nå en samlet demografidrevet aktivitetsvekst i 2026 på 1,33 prosent, tilsvarende et bevilgningsnivå på 2,5 mrd. 2026 kroner. Merkostnadene til demografi antas å bli noe lavere i årene etter 2026. For 2027 anslår utvalget nå en foreløpig vekst på 1,18 prosent eller 2,2 mrd. 2026-kroner. Veksten i merkostnader knyttet til demografi antas å bli lavere i 2028 og 2029. Den årlige demografidrevne aktivitetsveksten har den siste ti-års perioden vært betydelig sterkere for somatiske tjenester enn for tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette vil også være situasjonen fram mot 2030.

I utvalgets desember 2025-rapport ble det vist at produktivitetsnivået for somatiske tjenester i 2024 lå under nivået før pandemien. Utvalget har igangsatt et arbeid med sikte på også å kunne gi anslag over produktivitetsutviklingen innen psykisk helsevern og TSB, og samtidig gjøre det mulig å vurdere produktivitetsutviklingen opp mot utvikling i kvalitet og helsegevinst. Utvalget vil følge opp arbeidet med analyser av produktivitet i spesialisthelsetjenesten i kommende rapporter.

Det er en vekst i avtalte årsverk fra 2024 til 2025 på om lag 1,5 prosent. Dette innebærer at årsverksveksten fra 2024 til 2025 er som anslått demografidrevet vekst i behov. Det er regionale variasjoner. Årsverksveksten i prosent er sterkest fra 2024 til 2025 for gruppene psykologer og leger, og lavest for sykepleiere og helsefagarbeidere og andre pleiemedarbeidere. Andelen årsverk for gruppen ledere har vært stabil over hele den siste 10-års perioden. Mens veksten i årsverk samlet sett i stor grad følger veksten i demografidrevet behov, er den høyere for psykisk helsevern og TSB.

Samlet resultat for spesialisthelsetjenesten i 2025 var på om lag 3,6 mrd. 2025-kroner, eller 1,5 prosent av driftsinntektene. Resultatet ligger vel 1 mrd. kroner over budsjettert resultat, og må delvis ses i sammenheng med en realvekst i bevilgningene i 2025 på 1,2 mrd. kroner ut over anslåtte demografikostnader. Resultatgraden målt før avskrivinger og renter (EBIDTA) er høyere i 2025 enn i 2024 og 2023, men fremdeles under nivået før pandemien. For 2026 budsjetterer de regionale helseforetakene samlet med om lag samme resultat som budsjettert for 2025.

Regjeringen har foreslått endring i helseforetakenes regnskapsføring av pensjon. Utvalget vil komme tilbake med en nærmere omtale av pensjon i sin høstrapport.

Investeringsnivået i sektoren har økt kraftig de senere år. Dette begrunnes både i demografiske endringer og behovet for fornying av eldre deler av bygnings- og utstyrsmasse. De regionale helseforetakene har ansvaret for, og gis bevilgninger til både drift og investeringer. Det økte investeringsnivået er planlagt og vedtatt med bakgrunn i sektorens samlede økonomiske rammebetingelser. Investeringer i bygninger, teknologi og utstyr utgjorde til sammen 20,3 mrd. kroner i 2025. Dette er lavere enn i 2024 og nær 7,5 mrd. kroner lavere enn i toppåret 2023. Samtidig har andelen kapitalkostnader, etter å ha vært fallende i mange år, nå begynt å øke i takt med at nybyggene tas i bruk. I 2025 utgjør kapitalkostnadene om lag 4,5 prosent av de samlede kostnadene i helseforetakene. Økningen etter 2023 gjenspeiler økt lånefinansiert investeringsnivå og høyere rentenivå. I 2026 antas rentekostnadene samlet å øke med om lag 1 mrd. kroner sammenlignet med 2025.

Økte kapitalkostnader krever at helseforetakene evner å omstille seg i tråd med forutsetningene som lå til grunn da utbyggingsprosjektene ble vurdert og senere vedtatt. Dette bildet forsterkes av at man i 2026 vil få en realnedgang i det demografikorrigerte bevilgningsnivået. De siste års utvikling i driftsresultater, bemanningsvekst og produktivitet reflekterer, etter utvalgets vurdering, at arbeidet med nødvendig omstilling er krevende.

Regionale variasjoner

Det er på flere områder til dels betydelige variasjoner mellom de fire regionale helseforetakene. Helse Midt-Norge har hatt en sterkere resultatutvikling fra 2024 til 2025 enn de tre andre regionene. Dette må ses i sammenheng med at regionen de tre foregående årene hadde en klar svekkelse av driftsresultatet. Helse Midt-Norge har også en reduksjon i antall avtalte årsverk fra 2024 til 2025. Helse Nord har en reduksjon i driftsresultatet fra 2024 til 2025, og en bemanningsvekst som ligger over anslått vekst i demografidrevet behov. Helse Sør-Øst har i tidligere år hatt en lavere bemanningsvekst enn de øvrige regionene, og har også de siste årene hatt de høyeste driftsmarginene. Resultatet i 2025 er om lag på nivå med 2024, men det har også i Helse Sør-Øst vært en noe sterkere vekst i bemanning enn i anslått demografidrevet behov. Helse Vest har et svakere resultat i 2025 enn i 2024, og en bemanningsvekst som er betydelig høyere enn anslått vekst i demografidrevet behov.

Det er store regionale forskjeller i kapitalintensitet. Helse Nord har høyest andel kapital, mens den er lavest i Helse Sør-Øst. Andelen kapital vil imidlertid påvirkes av investeringssyklusene, når man tar i bruk nye bygg og av sykehusstrukturen innad i helseregionene.

Tabell 2.1 Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten. 2017 til 2026.*

* Samlet bevilgning til drift, investeringslån og driftskreditter på kap. 732 Regionale helseforetak i Prop. 1 S (2025–2026) utgjorde 11 prosent av statsbudsjettets utgifter (Gul bok 2026).

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet, Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og de regionale helseforetakenes regnskaper 2017 til 2025.

Boks 2.1 Hva går kostnadene i spesialisthelsetjenesten til?

Kilder: De fire regionale helseforetakene sine årsregnskap for 2024, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

Fordelingen i kakediagrammet har tatt utgangspunkt i årsregnskapene for de regionale helseforetakene for 2024. Tallene er videre korrigert slik at kostnadene i de private ideelle institusjonene med langvarige kjøpsavtaler med Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF fremkommer som lønn, medikamenter mv. og ikke kun som kjøp av tjenester.¹ Kjøp fra de felleseide helseforetakene² er plassert i kategorien kjøp av tjenester.

Figuren vil bli oppdatert med 2025-tall i utvalgets neste rapport som kommer høsten 2026.

Figuren viser at det er lønn og annen personalkostnad inkl. pensjonskostnader som utgjør den største andelen på 65 prosent. Kjøp av tjenester utgjorde 7 prosent. Her inngår blant annet innleie av helsepersonell fra vikarbyrå, kjøp av helsetjenester fra private, kjøp fra de felleseide helseforetakene og kjøp fra avtalespesialister. Kjøp av varekostnader utgjorde 6 prosent. Her inngår blant annet medisinske forbruksvarer og andre varekostnader både til eget bruk og videresalg. Legemidler utgjorde 6 prosent. Andre driftskostnader utgjorde 12 prosent. Her inngår blant annet kontor- og kommunikasjonskostnader, pasientskadeerstatning, programvarelisenser, konsulenttjenester og energi og brensel. Avskrivninger og renter utgjorde 4 prosent av de totale kostnadene i 2024, hvor avskrivninger utgjør den klart største delen.

¹ Som følge av denne korrigeringen, og at pensjonskostnadene er inkludert i kakediagrammet, vil andelene i figuren ikke samsvare med senere figurer og tabeller i notatet.

² Sykehusinnkjøp HF, Luftambulansen HF, Pasientreiser HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Sykehusbygg HF.