5 Arbeidskraft

Spesialisthelsetjenesten er en personellintensiv tjeneste, og arbeidskraft utgjør en betydelig del av de samlede innsatsfaktorene. Utvalget mener derfor at det er naturlig å se på utvikling av bemanningsnivå og -sammensetning. I beskrivelsen av dette brukes SSB som kilde.

I statistikken til SSB er årsverk definert som avtalte årsverk.7 Ett avtalt årsverk beregnes som én heltidsstilling. Følgelig vil eksempelvis to deltidsstillinger på 50 prosent utgjøre ett årsverk. Avtalte årsverk fanger ikke opp fravær, eller arbeid utover det som er avtalt. Årsverk fra arbeidskraft som er innleid fra bemanningsbyråer, er heller ikke inkludert i tabellene.

I tillegg til årsverkene i regionale helseforetak og helseforetak8 inkluderer statistikken årsverk ved private institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak, private ideelle sykehus som har driftsavtale9 og avtalespesialister.

5.1 Bemanningsnivået

Utviklingen i bemanningsnivået i spesialisthelsetjenesten vises i figur 5.1.

Figur 5.1 Bemanningsutvikling i spesialisthelsetjenesten sammenholdt med faktisk årlig demografidrevet behov. 2016 til 2025.

Kilde: SSB, A-ordningen (årsverk) og Helsedirektoratet (demografidrevet behov).

De siste ti årene har antall årsverk i spesialisthelsetjenesten økt fra om lag 122 000 avtalte årsverk i 2016 til om lag 141 000 avtalte årsverk i 2025. Dette tilsvarer en økning på i underkant av 15 prosent. Det var en kraftig vekst i avtalte årsverk i forbindelse med koronapandemien i 2020, denne har avtatt noe i årene etterpå. I 2017 og 2018, samt i 2023 og 2024 var veksten i årsverk lavere enn veksten i demografidrevet behov. I perioden fra 2019 til 2022 var veksten i årsverk høyere. I 2025 er veksten i årsverk om lag på samme nivå som veksten i demografidrevet behov.

Tabell 5.1 Utvikling i antall avtalte årsverk sammenholdt med demografidrevet behov. 2016 til 2025.

Kilde: SSB, A-ordningen (årsverk) og Helsedirektoratet (demografidrevet behov).

Det årlige budsjetterte demografidrevne behovet beregnes ut fra befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I perioden 2016 til 2025 økte landets befolkning med om lag 380 000 innbyggere, tilsvarende i overkant av 7 prosent. I samme periode økte antall personer over 67 år med om lag 193 000 personer, mens det ble om lag 18 000 færre personer i aldersgruppen 0–19 år.10 Antall personer i yrkesaktiv alder, mellom 20 og 66 år, økte med om lag 205 000 personer, i overkant av 6 prosent. Det vil si at veksten i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har vært over det dobbelte av veksten av antall personer i yrkesaktiv alder.

Totalt var det 2,6 millioner avtalte årsverk i Norge i 2025, og om lag 5 prosent av dem var i spesialisthelsetjenesten.

5.2 Bemanningssammensetning

Spesialisthelsetjenesten innbefatter et vidt spenn av tjenester og oppgaver. De om lag 141 000 avtalte årsverkene i 2025 omfatter derfor en rekke ulike yrkeskategorier.11 SSB publiserer statistikk for spesialisthelsetjenesten med avtalte årsverk innenfor 29 yrkeskategorier. Utvalget har valgt å gruppere disse i sju bredere yrkeskategorier. Det framgår av vedlegg 5 hvordan utvalget har valgt å kategorisere yrkesgruppene.

Figur 5.2 Avtalte årsverk etter yrkeskategori. 2016 og 2025.

Kilde: SSB, A-ordningen.

Som vist i figur 5.2 har antall avtalte årsverk vokst i alle yrkeskategoriene fra 2016 til 2025. Veksten er ulikt fordelt mellom yrkeskategoriene, og dermed er sammensetningen av personell endret i perioden.

Figur 5.3 Endring i andel av samlet antall årsverk etter yrkeskategorier i prosentpoeng. 2016 og 2025.

Kilde SSB, A-ordningen.

Som vist i figur 5.3 har andelen leger og psykologer økt, mens de andre yrkeskategorienes andeler er redusert, målt i antall avtalte årsverk. Det skyldes at antall lege- og psykolog-årsverk har økt relativt mer enn årsverkene i de andre yrkene.

Det er flest årsverk i yrkeskategorien sykepleiere i spesialisthelsetjenesten, både i 2016 og i 2025. Denne gruppen inkluderer både sykepleiere og spesialsykepleiere, herunder også jordmødre. De utgjorde i 2025 31 prosent av alle avtalte årsverk i spesialisthelsetjenesten i 2025, en reduksjon på 0,8 prosentpoeng fra 2016.

Yrkeskategorien leger har vokst med om lag 4 000 avtalte årsverk perioden 2016 til 2025, tilsvarende 26 prosent, mot en samlet vekst i avtalte årsverk i hele spesialisthelsetjenesten på om lag 15 prosent. I 2025 utgjør andelen leger av totalt antall avtalte årsverk 14 prosent, en økning på 1,2 prosentpoeng fra 2016. Yrkeskategorien består både av legespesialister og andre leger.

Antall avtalte årsverk for psykologer har vokst mest de siste ti årene. De utgjør en relativ liten andel av det totale antall avtalte årsverk, men andelen har økt som følge av veksten på over 32 prosent de siste ti årene. I 2025 utgjorde de 4 prosent av totalt antall avtalte årsverk.

Annet helsepersonell12består av en rekke ulike yrker. Dette er helsepersonell (ikke leger, psykologer og sykepleiere) som i hovedsak har høyskole eller universitetsutdannelse. Her har andelen ligget stabilt blant alle yrkeskategoriene i tiårsperioden, i overkant av 15 prosent.

Andre personellgrupper13er den nest største kategorien i den valgte inndelingen av yrkeskategorier. Dette innebefatter i stor grad støttetjenester og administrativt personell. Her har også andelen ligget stabilt i tiårsperioden med i underkant av 21 prosent.

Andelen avtalte årsverk for helsefagarbeidere og andre pleiemedarbeidere14er redusert med 0,6 prosentpoeng fra 2015, da andelen utgjorde over 10 prosent. Figur 5.4 viser imidlertid at veksten av helsefagarbeidere har tiltatt de siste seks årene etter en reduksjon i årene før.

Yrkeskategorien ledere15 utgjør i underkant av 6 prosent av de totale avtalte årsverkene i spesialisthelsetjenesten og har vært stabil i tiårsperioden.

Den samlede veksten i bemanningen i spesialisthelsetjenesten i perioden 2016 til 2025 var 15 prosent. Figur 5.4 viser hvordan veksten har vært innenfor de ulike yrkeskategoriene.

Figur 5.4 Akkumulert vekst i avtalte årsverk etter yrkeskategorier. 2016 til 2025.

Kilde: SSB, A-ordningen.

I tiårsperioden har antall avtalte årsverk for psykologer økt med 32 prosent, legeårsverk økt med 26 prosent, annet helsepersonell med 14 prosent, andre personellgrupper 14 prosent, ledere 15 prosent, sykepleiere 12 prosent og helsefagarbeidere inkludert andre pleiemedarbeidere har økt med 9 prosent.

Figur 5.5 viser at utviklingen fortsetter i samme retning fra 2024 til 2025, som i hele tiårsperioden. Det siste året var det også psykologårsverkene som økte mest, mens det var lavest vekst blant helsefagarbeidere og andre pleiemedarbeidere.

Figur 5.5 Prosentvis endring i antall årsverk per yrkesgruppe. 2024 til 2025.

Kilde: SSB, A-ordningen.

5.3 Bemanningen per tjenesteområde

Figur 5.6 viser årsverk fordelt etter tjenesteområdene somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

I 2025 var 77 prosent av de avtalte årsverkene i somatikk, om lag 109 000 årsverk. I psykisk helsevern og TSB var det henholdsvis 27 000 og 5 000 årsverk, 19 prosent og 4 prosent av de totale årsverkene. Helseforetakene kan ha ulik organisering av sin virksomhet, og særlig innenfor psykisk helsevern og TSB kan det være at årsverkene ikke registreres i samme tjenesteområde for helseforetak A og helseforetak B.

SSB skiller i sin statistikk ut ambulansetjeneste, rehabilitering ved private institusjoner og administrasjon og service som egne «tjenesteområder». Utvalget har valgt å legge de to første områdene til somatikk. Årsverk til administrasjon og service er fordelt etter andel årsverk i de tre tjenesteområdene.

Figur 5.6 Avtalte årsverk fordelt etter tjenesteområde. 2016 til 2025.

Kilde: SSB, A-ordningen.

I perioden 2016 til 2025 var veksten i avtalte årsverk 15 prosent, mens det demografisk betingede behovet i perioden var om lag 14 prosent. Samlet vekst i avtalte årsverk fordeler seg ulikt mellom de tre tjenesteområdene, jf. figur 5.7. Innenfor somatikk var veksten i avtalte årsverk 17 prosent, om lag på nivå med det demografisk betingede behovet. Veksten i avtalte årsverk innenfor psykisk helsevern og TSB var på henholdsvis 10 og 6 prosent, noe høyere enn det demografisk betingede behovet på henholdsvis nesten 7 og 5 prosent.

Figur 5.7 Akkumulert vekst i avtalte årsverk og akkumulert demografidrevet behov fordelt mellom tjenesteområdene. 2016 til 2025.

Kilde: SSB (A-ordningen), og Helsedirektoratet.

En stor andel av aktiviteten innenfor TSB skjer hos private med kjøpsavtale med de regionale helseforetakene. Av den grunn vil også en vesentlig andel av årsverkene være hos de private med kjøpsavtale. Disse avtalene er med jevne mellomrom på anbud. Innhold og volum i tjenestene beror på behovsvurderinger de regionale helseforetakene gjør i forkant av anbudsprosessene for anskaffelse av disse tjenestene. Dette kan følgelig påvirke utviklingen av årsverk i tjenesteområdet.

Innen TSB var 33 prosent av alle årsverk hos private med kjøpsavtale.16 Tilsvarende andel i 2016 var 45 prosent. I somatikk har andelen årsverk hos private med kjøpsavtale gått fra 4 prosent i 2016 til 3 prosent i 2025, mens andelen i psykisk helsevern har gått fra i underkant av 4 prosent i 2016 til nærmere 5 prosent i 2025. Av de samlede årsverkene (6 200 årsverk) hos private med kjøpsavtale i 2025 var 52 prosent i somatikk, 21 prosent i psykisk helsevern og 27 prosent i TSB. Tilsvarende var de samlede årsverkene (7 000 årsverk) i 2016 fordelt med nesten 57 prosent i somatikk, 13 prosent i psykisk helsevern og nesten 31 prosent i TSB.17

5.4 Bemanningsutvikling per helseregion

I tallgrunnlaget fra SSB for bemanningsutviklingen per helseregion inngår avtalte årsverk ved helseforetakene, avtalespesialister og de private ideelle sykehusene med driftsavtale. I tallgrunnlaget for Helse Midt-Norge inngår Helseplattformen AS, som også understøtter kommunehelsetjenesten. Private med kjøpsavtale med regionale helseforetak og felleseide helseforetak18inngår ikke i tallgrunnlaget for årsverk per helseregion. De private med kjøpsavtale hadde i underkant av 6 og 4 prosent av årsverkene i henholdsvis 2016 og 2025. For de felleseide selskapene var tilsvarende andeler 0,2 prosent og 0,6 prosent. Økningen skyldes at flere oppgaver er lagt til felleseide helseforetak framfor hos den enkelte region.

Figur 5.8 og 5.9 viser bemanningsutviklingen per region på samme måte som framstillingen av bemanningsutviklingen nasjonalt, jf. figur 5.1. Demografidrevet behov er basert på befolkningssammensetning innenfor den enkelte region. Regionen må imidlertid dimensjonere virksomhetene basert på det faktisk antall pasienter uavhengig av pasientens bosted. Pasientmobiliteten mellom regionene antas å være stabil over tid, slik at bemanningsveksten i liten grad påvirkes av dette.

Figur 5.8 Antall avtalte årsverk etter region. 2016 til 2025.

Kilde: SSB, A-ordningen.

Den akkumulerte veksten i bemanning per region viser at Helse Sør-Øst har hatt lavest vekst i perioden 2016 til 2025, mens Helse Vest har hatt høyest vekst i bemanning. I siste år, fra 2024 til 2025, har Helse Vest hatt høyest økning. Helse Midt-Norge har hatt en reduksjon fra 2024 til 2025, men fra et høyt nivå over sitt demografiske behov. Utvalget gjør oppmerksom på at kurvene med startår 2016=0 i figur 5.9 vil være påvirket av regionsvis utvikling i årene før 2016.

Figur 5.9 Akkumulert vekst i avtalte årsverk og demografidrevet behov per region. 2016 til 2025.

Kilde: SSB (A-ordningen) og Helsedirektoratet.

Helse Sør-Øst hadde om lag 54 prosent av årsverkene i 2025, Helse Vest 20 prosent, Helse Midt-Norge 14 prosent og Helse Nord 12 prosent. Tilsvarende andeler i 2015 var 55 prosent, 20 prosent, 14 prosent og 11 prosent. Prosentandelene må tolkes med en viss varsomhet. De regionale helseforetakene vurderer selv om tjenester skal ytes av egne helseforetak eller gjennom avtaler med andre tjenesteytere. Siden årsverkene fra de private kjøpsavtalene ikke er fordelt på den enkelte region som har inngått avtalene, så kan de faktiske andelene avvike noe fra det som oppgis når de private ikke inkluderes.

Figur 5.10 Årlig prosentvis endring i antall årsverk og i demografidrevet behov. 2016–2025.

Kilde: SSB (A-ordningen) og Helsedirektoratet.

Som vist i figur 5.10 har antall årsverk økt prosentvis mer enn det demografidrevne behovet i Vest, Midt-Norge og Nord i de fleste årene i perioden. I Helse Sør-Øst økte årsverkene mindre enn det demografidrevne behovet frem til 2020. I 2020 økte årsverkene i Helse Sør-Øst mer enn demografidrevet behov, mens i årene etter har veksten i årsverk og demografidrevet behov vært mer lik.