4 Befolkningsutvikling og merkostnader i spesialisthelsetjenesten

Befolkningsvekst, endringer i alderssammensetning og sykdomsbilde påvirker behovet for spesialisthelsetjenester. For somatiske spesialisthelsetjenester øker forbruket normalt med alder, og den forventede befolkningsutviklingen med økning i andelen eldre vil gi økt behov for somatiske spesialisthelsetjenester.

Innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er forbruket av tjenestene høyere i de yngre aldersgruppene. Den demografiske utviklingen med økt andel eldre vil derfor ikke ha like sterk påvirkning på behovet for spesialisthelsetjenester innenfor disse to tjenesteområdene. Samtidig vil behovet for tjenester innen de enkelte aldersgruppene kunne endres over tid. «Friskere aldring» vil kunne redusere behovet for helsetjenester for eldre. Endring i sykdomsforekomst, blant annet som følge av at flere lever lenger med alvorlig sykdom, vil kunne gi økt behov i yngre aldersgrupper. Utvalget vil i senere rapporter komme tilbake til hvordan denne type problemstillinger kan håndteres ved framskriving av behov.

Merkostnader som følge av den demografiske utviklingen forteller hva det vil koste å opprettholde eksisterende tjenestetilbud når det tas hensyn til effekten av befolkningsutviklingen.

Utvalget har i kapittel 3 vurdert utviklingen i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger (det vil si inntektene) og vist merkostnadene til demografi.

Utvalget presenterte i sin desember 2025-rapport beregninger for henholdsvis budsjettert og etterberegnet faktisk demografidrevet behov fra 2015 til 2025, og budsjettert behov for 2026 på 1,38 prosent, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Helsedirektoratet har nå etterberegnet det faktiske demografibehovet for 2026 til 1,33 prosent. Tabell 4.1 viser Helsedirektoratets budsjetterte anslag for og faktisk vekst i demografidrevet behov fra 2017 til 2026. De samme tallene er illustrert i figur 4.1. Det er særlig i årene 2022 til 2024 at etterberegnet demografibehov avviker fra det budsjetterte. Dette skyldes blant annet at tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina ble høyere enn anslått.

Tabell 4.1 Budsjettert og faktisk vekst i demografidrevet behov. Prosent. 2017 til 2026.

Kilde: Helsedirektoratet.

Figur 4.1 Budsjettert og faktisk vekst i demografidrevet behov. Prosent. 2017 til 2026.

Kilde: Helsedirektoratet.

Tabell 4.2 viser akkumulert faktisk demografidrevet behovsvekst for somatikk, psykisk helsevern og TSB og spesialisthelsetjenesten samlet.

Tabell 4.2 Akkumulert faktisk demografidrevet behovsvekst. 2017 til 2026. 2017=100.

Kilde: Helsedirektoratet.

For 2026

I sitt juni 2025-notat oppdaterte utvalget anslaget på demografidrevet behov for 2026 til å være 1,38 prosent tilsvarende en anslått merkostnad på om lag 2,5 mrd. 2025-kroner. I 2026-kroner anslås merkostnaden til om lag 2,6 mrd. kroner. Det er brukt en forutsetning om 92,5 prosent marginalkostnad.

Etterberegnet faktisk demografidrevet behov for 2026 basert på forbruksrater for 2025 og faktisk befolkningstall per 1. januar 2026, er 1,33 prosent for spesialisthelsetjenesten samlet. Et demografidrevet behov på 1,33 prosent tilsvarer en merkostnad på 2,5 mrd. 2026-kroner gitt 92,5 prosent marginalkostnad. Det er 0,1 mrd. kroner lavere enn budsjettert anslag per desember 2025-rapporten.

For 2027

Helsedirektoratet har beregnet et anslag på behovet for 2027. Helsedirektoratet anslår aktivitetsvekst grunnet demografi til 1,18 prosent fra 2026 til 2027. Dette er basert på SSBs befolkningsframskriving fra juni 2026 og forbruksrater fra 2025.

Helsedirektoratet viser til at SSBs hovedalternativ for befolkningsframskriving (MMMM) gir en befolkningsvekst på 0,54 prosent fra 2026 til 2027. Beregnet demografidrevet behov for 2027 varierer mellom tjenesteområdene somatikk, psykisk helsevern og TSB.

Innenfor et samlet demografidrevet behov på 1,18 prosent forventes behovet å øke med 1,41 prosent for somatikk, 0,50 prosent for det psykiske helsevernet for voksne og 0,39 prosent for TSB. For psykisk helsevern for barn og unge forventes en nedgang i behovet på 0,48 prosent fra 2026 til 2027. Reduksjonen skyldes forventet nedgang i folketallet for aldersgruppen under 19 år på 0,49 prosent.

Sterkere demografidrevet behov i somatisk spesialisthelsetjeneste henger sammen med at bruken av spesialisthelsetjenester øker med økende alder, og at befolkningen forventes å øke mest for de eldste aldersgruppene. Innenfor psykisk helsevern og TSB er behandlingsraten høyere for de yngre aldersgruppene enn for eldre.

Utvalget beregner at et budsjettert demografianslag på 1,18 prosent tilsvarer en anslått merkostnad på om lag 2,2 mrd. 2026-kroner i 2027. Det er brukt en forutsetning om 92,5 prosent marginalkostnad.

I Helsedirektoratets anslag på 1,18 prosent økning i det demografidrevne behovet for 2027 er SSBs hovedalternativ for befolkningsframskriving for 2027 lagt til grunn. Nettoinnvandringen til Norge utgjorde omtrent 22 000 i 2025, og SSB forventer at nettoinnvandringen vil synke til omtrent 17 000 i 2050. Det er ikke lagt til grunn andre forutsetninger om nettoinnvandring i anslaget på 1,18 prosent, enn det som inngår i SSBs befolkningsframskriving.

Helsedirektoratets metode for demografisk betinget behovsframskriving er beskrevet i vedlegg 4.

Foreløpige anslag for 2028 og 2029

Helsedirektoratets foreløpige anslag tilsier at demografidrevet behov vil avta noe etter 2027. Dette følger av SSBs befolkningsframskrivinger (MMMM), som anslår at befolkningsveksten vil være svakt avtakende i årene etter 2027.

Andelen eldre vil fortsette å øke i årene framover, slik at forventet demografidrevet behov i somatikk også i årene framover vil være vesentlig høyere enn for psykisk helsevern. For 2028 og 2029 tilsier Helsedirektoratets beregninger en stabil vekst i behovet for somatiske tjenester og en reduksjon i behovet for psykisk helsevern for barn og unge. Helsedirektoratets foreløpige anslag for demografisk behov framgår av tabell 4.3.

Helsedirektoratet anslår foreløpig en aktivitetsvekst grunnet demografi til 1,17 prosent fra 2027 til 2028 og 1,15 prosent fra 2028 til 2029. Utvalget beregner at dette foreløpig tilsvarer en anslått merkostnad på om lag 2,2 mrd. 2026-kroner for 2028 og om lag 2,2 mrd. 2026-kroner for 2029.6 Det er brukt en forutsetning om 92,5 prosent marginalkostnad.

Tabell 4.3 Forventet årlig demografidrevet behov for 2028 og 2029. Prosent.

Kilde: Helsedirektoratet.