6 Den økonomiske situasjonen
6.1 Innledning
De regionale helseforetakene skal ivareta sitt sørge for-ansvar19 innenfor de økonomiske rammene som Stortinget bevilger årlig. De regionale helseforetakene tildeles en samlet bevilgning som skal dekke kostnader til drift og investeringer. Innenfor denne rammen vil både inntektsutviklingen og utviklingen i den løpende driften ha betydning for helseforetakenes evne til å sørge for tilstrekkelig behandlingskapasitet og til å ivareta og fornye bygninger, teknologi og utstyr over tid. Når vi omtaler inntekter i dette kapittelet, er det sum driftsinntekter i årsregnskapene vi omtaler. Sum driftsinntekter i årsregnskapene er om lag 8 prosent høyere enn driftsbevilgningene på statsbudsjettet. Utvalget viser til omtale av driftsbevilgningene i kapittel 3.
Boks 6.1 Regnskapsføring i helseforetakene
Helseforetakene er underlagt regnskapslovens bestemmelser. Kostnadene til bygninger, teknologi og utstyr kostnadsføres over den økonomiske levetiden som avskrivninger i helseforetakenes resultatregnskaper. Dermed blir kostnader til bygninger, teknologi og utstyr synliggjort i regnskapet på lik linje med kostnader til arbeidskraft og medikamenter med videre.
Avskrivningskostnader er en ikke-betalbar kostnad og skal representere fall i bruksverdien for anleggsmidlene. Det følger av sammenstillingsprinsippet og Regnskapsloven § 5-3 andre ledd at anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Det betyr at anskaffelseskostnaden for eiendelen fordeles over dennes levetid.
I NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus er det vist til at bruk av regnskapslovens bestemmelser har vært et viktig bidrag for å gi oversikt over, og styring med, helseforetakenes økonomi og bruk av kapital. I NOU 2016: 25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten er det vist til at lavere vekst i kostnader enn i bevilgninger og bedre økonomistyring har skapt rom for å øke investeringsnivået over tid. Helseforetakene har et helhetlig ansvar for å vurdere drift og kapital i sammenheng innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Det vises til følgende utdrag fra protokoll fra foretaksmøte for de regionale helseforetakene 13. januar 2026:
« – de regionale helseforetakene innretter virksomheten innenfor økonomiske rammer og krav som følger av Stortingets behandling av Prop. 1 S (2025–2026), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2026, slik at sørge for-ansvaret oppfylles og det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid.»
Helseforetakene har ikke krav om resultat i balanse hvert enkelt år, men krav om en økonomisk bærekraftig utvikling over tid. Innenfor rammene av dette kravet kan likevel det økonomiske resultatet være negativt enkelte år, for eksempel etter innflytting i nye sykehusbygg med tilhørende økte kapitalkostnader.
6.2 Utvikling i årsresultat og EBITDA
Utvalget beskriver i dette kapittelet to indikatorer for å belyse den økonomiske utviklingen i sektoren, årsresultatet og driftsresultatet før renter, skatt og av- nedskrivninger (EBITDA), jf. boks 6.2.
Boks 6.2 EBITDA og behovet for bærekraftige resultater
EBITDA1 er årsresultatet før renter, skatt og av- og nedskrivninger, og er et mål på hvor god den underliggende driften er økonomisk sett, og hva den frigjør av likviditet for å betjene kapitalkostnader og finansiere kommende investeringer.
Helseforetakene må som et minimum ha et resultat som frigjør tilstrekkelig likviditet til å kunne vedlikeholde og gjenanskaffelse bygninger, teknologi og utstyr, og dimensjonere kapasiteten i tråd med sørge for-ansvaret. Med dagens finansieringsmodell vil egenkapitalfinansiering til gjenanskaffelse av anleggsmidler til historisk anskaffelseskostnad kunne finansieres gjennom bruk av likviditet fra avskrivninger ved et årsresultat i balanse. Dersom gjenanskaffelseskostnadene er større enn de historiske kostnadene, må differansen finansieres av et positivt driftsresultat før av- og nedskriving (EBITDA).2
Utviklingen i EBITDA må over tid måtte følge prisutviklingen ved anskaffelse av bygg, teknologi og utstyr. Dersom det er perioder med fallende avskrivningskostnader, må EBITDA opprettholdes gjennom positive årsresultater for å sikre tilstrekkelig egenfinansiering og bæreevne til å kunne gjenskaffe kapitalen. Helseforetakene vil derfor som hovedregel måtte ha positive økonomiske resultater i perioden før gjenanskaffelse, fordi avskrivningsnivået målt i faste priser faller.
Ofte gjennomføres større investeringer for å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet framover. Dermed vil kapitalbehovet, og med det avskrivningsnivået, øke. Som følge av dette vil også EBITDA måtte øke. Investeringer i spesialisthelsetjenesten er normalt en kombinasjon av gjenanskaffelse og behov for økt kapasitet. Det betyr at vurderingene vil være sammensatte.
Et høyere rentenivå innebærer samtidig økte kapitalkostnader, særlig der investeringer finansieres med lån. For å opprettholde samme investeringsevne og kapitalintensitet må EBITDA da øke tilsvarende, slik at foretakene både kan betjene høyere rentekostnader og fortsatt frigjøre tilstrekkelig likviditet til gjenanskaffelse og kapasitetsutvidelser.
Dersom investeringene finansieres med lån3 i tillegg til egenkapital, vil rentekostnadene føres som en kostnad i regnskapet. Avdragene reduserer gjelden i balansen og påvirker likviditeten, men føres ikke som en kostnad i driftsregnskapet.
1 EBITDA = earnings before interest, taxes, depreciation and appreciation.
2 Investeringer avskrives etter anskaffelseskost.
3 Jf. omtale av den statlige låneordningen i kapittel 6.3.
Samlet resultat i 2025 var på 3 627 mill. kroner. Dette er over 1 mrd. kroner bedre enn budsjettert for året, og 350 mill. kroner over 2024. Samlet resultat i 2025 tilsvarte 1,5 prosent av driftsinntektene.20 Basisbevilgningen økte i nysalderingen med 12,9 mrd. kroner som følge av at oppdaterte beregninger viste tilsvarende økning i kostnadene til pensjon grunnet ny offentlig avtalefestet pensjon (AFP.) Både samlet årsresultat og EBITDA var bedre enn året før. Det er imidlertid betydelige regionale variasjoner.
I 2026 er det budsjettert med et samlet årsresultat på om lag 2,6 mrd. kroner, hvilket er omtrent som budsjettert for 2025. Per første tertial er det rapportert til Helse- og omsorgsdepartementet et samlet positivt resultat på 356 mill. kroner som gir et negativt avvik mot egne periodiserte budsjetter på 463 mill. kroner.
Tabell 6.1 Utvikling i samlet årsresultat i løpende priser og mill. kroner. 2016 til 2025.
|
Helse Sør-Øst |
Helse Vest |
Helse Midt-Norge |
Helse Nord |
Sum |
Årsresultat i prosent av driftsinntektene |
|
|---|---|---|---|---|---|---|
|
2016 |
1 343 |
724 |
364 |
539 |
2 970 |
2,0 % |
|
2017 |
1 016 |
577 |
307 |
383 |
2 283 |
1,6 % |
|
2018 |
1 768 |
668 |
602 |
205 |
3 243 |
2,2 % |
|
2019 |
2 009 |
662 |
530 |
181 |
3 382 |
2,1 % |
|
2020 |
2 593 |
1 534 |
1 523 |
552 |
6 202 |
3,8 % |
|
2021 |
2 004 |
842 |
1 213 |
-22 |
4 037 |
2,3 % |
|
2022 |
1 674 |
416 |
415 |
74 |
2 578 |
1,4 % |
|
2023 |
1 544 |
317 |
42 |
-407 |
1 496 |
0,8 % |
|
2024 |
3 184 |
903 |
-877 |
66 |
3 276 |
1,6 % |
|
2025 |
3 144 |
487 |
-7 |
2 |
3 627 |
1,5 % |
|
B2026 |
2 185 |
25 |
238 |
179 |
2 627 |
1% |
Kilder: De regionale helseforetakenes regnskaper 2016 til 2025, Helse- og omsorgsdepartementet.
Tabell 6.2 og figur 6.1 viser utvikling i årsresultat, renter og avskrivninger og driftsresultat før avskrivninger (EBITDA), i perioden 2016 til 2025. Tallene er oppgitt både i løpende priser og i faste 2025-priser, der prisjusteringsfaktoren er byggekostnadsindeksen som Statsbygg bruker for å prisjustere kostnadsrammen i sine byggeprosjekter, basert på publiserte tall fra SSB (SBED-indeksen). Avskrivninger på bygg estimeres til å utgjøre om lag 2/3-deler av avskrivningskostnadene. Resterende avskrivninger gjelder utstyr og teknologi som kan ha hatt en annen prisutvikling i perioden.
En bærekraftig utvikling tilsier at EBITDA som et minimum må øke med prisveksten, jf. nærmere omtale i kapittel 6.1. EBITDA var om lag uendret i faste priser fra 2015 til 2021 for deretter å svekkes i 2022 og 2023. I perioden 2016 til 2025 har prisveksten på bygg, basert på SBED-indeksen, vært 45 prosent. Driftsresultat før avskrivninger i 2016 på 9,4 mrd. kroner tilsvarer derfor om lag 13,4 mrd. kroner i 2025-kroner. Samlet driftsresultat før renter og avskrivninger var 14 mrd. kroner i 2025.
Utvalget har ingen anbefaling om hva nivået på driftsresultat før avskrivninger bør være, men utviklingen må tilpasses investeringsbehovet for å sikre en bærekraftig utvikling over tid. EBITDA-marginen21 var samlet på 6 prosent i 2025, mot 6,5 prosent i siste normalår før pandemien (2019). Det er variasjoner mellom helseregionene fra lavest EBITDA-margin i Helse Midt-Norge på 4,5 prosent til høyest i Helse Sør-Øst med 6,5 prosent. Uten økningen i basisrammen i nysalderingen for 2025 som følge av økte pensjonskostnader grunnet ny offentlig avtalefestet pensjon, ville EBITDA-marginen vært på 6,3 prosent for regionene samlet.
Tabell 6.2 er fordelt på de fire regionale helseforetakene i vedlegg 6.
Tabell 6.2 Resultatutvikling i mill. kroner i faste og løpende priser. 2016 til 2025.
|
Årsresultat |
Netto finans |
Driftsresultat |
Av- og nedskrivninger |
EBITDA i løpende priser |
EBITDA i faste 2025-priser |
EBITDA-margin |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
2016 |
2 970 |
96 |
2 874 |
6 503 |
9 377 |
13 420 |
6,4 % |
|
2017 |
2 283 |
-43 |
2 326 |
6 821 |
9 146 |
2 710 |
6,3 % |
|
2018 |
3 243 |
37 |
3 206 |
6 850 |
10 057 |
3 517 |
6,7 % |
|
2019 |
3 382 |
174 |
3 208 |
7 011 |
10 219 |
13 422 |
6,5 % |
|
2020 |
6 202 |
7 |
6 195 |
7 328 |
13 523 |
17 225 |
8,3 % |
|
2021 |
4 040 |
4 |
4 036 |
7 484 |
11 520 |
13 631 |
6,6 % |
|
2022 |
2 580 |
288 |
2 293 |
7 911 |
10 203 |
11 242 |
5,5 % |
|
2023 |
1 496 |
380 |
1 117 |
8 163 |
9 280 |
9 893 |
4,8 % |
|
2024 |
3 276 |
-204 |
3 480 |
8 590 |
12 070 |
12 444 |
5,7 % |
|
2025 |
3 627 |
-749 |
4 380 |
9 687 |
14 067 |
14 067 |
6,0 % |
Figur 6.1 Utvikling EBITDA i mill. kroner i løpende priser og EBITDA-margin. 201622 til 2025.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.
Figur 6.2 EBITDA-margin. 201623 til 2025.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.
6.3 Investeringer og gjeld
Helseforetakene gjennomfører investeringer i bygninger, utstyr og teknologi i tillegg til større investeringer i nye sykehusbygg. I 2025 ble det investert for 20,3 mrd. kroner, mens avskrivningene utgjorde 9,7 mrd. kroner. Investeringsnivået har vært mulig som følge av tilførsel av likviditet i form av lånefinansiering i den statlige låneordningen til større prosjekter, jf. tabell 3.1. I 2025 ble det utbetalt 6,4 mrd. kroner i investeringslån. Det resterende likviditetsbehovet dekkes av oppspart egenkapital fra årets og tidligere års positive resultater. Økte byggepriser har i de senere årene medført økte byggekostnader og dermed større likviditetsbehov i pågående og framtidige prosjekter.
Lånebevilgningen til investeringsprosjekter skjer gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (Statsbudsjettet) under Helse- og omsorgsdepartementets kapitler. Fra 2008 har Stortinget bevilget investeringslån til enkeltprosjekter, med en fastsatt øvre låneramme som blir fordelt på årlige prisjusterte lånebevilgninger i takt med framdriften i de enkelte prosjektene.
I 2023 ble prinsippet for prisjustering av lånerammene til de regionale helseforetakene endret. Statlige lånerammer prisjusteres nå med byggekostnadsindeksen Statsbygg bruker for sine prosjekter, basert på publiserte tall fra SSB (SBED). Tidligere ble lånerammen prisjustert med deflatoren for basisbevilgningen (i rapporten betegnet som deflatoren for spesialisthelsetjenesten). Endringen ble gjort med tilbakevirkende kraft for perioden 2015 til 2022 for de prosjektene som fikk lånebevilgning i 2023. Som følge av dette ble det gitt 5,4 mrd. kroner i økte lånerammer til de regionale helseforetakene og lånebevilgningen i 2023 ble økt med 1,3 mrd. kroner i ekstra rentebærende likviditet. Endringen skulle legge til rette for mer stabil og forutsigbar finansiering framover.24 Ved Stortingets behandling av meldingen om Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 til 2027 ble det vedtatt at de regionale helseforetakene nå kan søke om lån på inntil 90 prosent av prosjektets styringsramme (P50-estimat) for nye prosjekter og at rentemodellen fra før 2018 nå skal gjøres gjeldende for alle lån.25
De årlige investeringene vil variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. Når større investeringer ferdigstilles vil nivået på de samlede avskrivningene øke. Ved lånefinansiering vil også rentekostnadene øke. Tabell 6.3 viser at det har vært en økning i helseforetakenes verdi på bygg, utstyr og immaterielle verdier på 11,5 mrd. kroner i 2025. Tomter eid av helseforetakene inngår i tabell 6.3. Verdien på tomtene i tabellen er basert på verdien ført i balansen og kan avvike fra faktisk markedsverdi.
Tabell 6.3 Utvikling i helseforetakenes verdi på bygg, utstyr og immaterielle verdier i mill. kroner i løpende priser. 2003–2025.
|
2003 |
2015 |
2023 |
2024 |
2025 |
Verdi 2025 i prosent av driftsinntektene |
Prosent endring 2023–25 |
Prosent endring 2015–25 |
Prosent endring 2003–25 |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Helse Sør-Øst |
36 913 |
45 892 |
68 790 |
77 924 |
85 843 |
66 % |
10 % |
87 % |
133 % |
|
Helse Vest |
12 095 |
15 031 |
33 710 |
37 052 |
39 759 |
87 % |
7 % |
165 % |
229 % |
|
Helse Midt-Norge |
9 001 |
13 729 |
21 089 |
22 651 |
23 411 |
69 % |
3 % |
71 % |
160 % |
|
Helse Nord |
8 578 |
11 736 |
18 589 |
19 143 |
19 253 |
70 % |
1 % |
64 % |
124 % |
|
Sum |
66 587 |
86 388 |
142 178 |
156 770 |
168 266 |
71 % |
7 % |
95 % |
153 % |
Kilder: De regionale helseforetakenes regnskaper.
Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble helseforetakenes bygningsmasse og utstyr verdsatt til 66 mrd. kroner. I perioden 2015 til 2025 har den regnskapsmessige verdien av sykehusenes bygg og utstyr samlet økt nominelt med 81,9 mrd. kroner eller 95 prosent, fra 86,4 mrd. kroner til 168,3 mrd. kroner.
Tilførsel av nødvendig likviditet i form av rentebærende lån er viktig for å kunne gjennomføre nødvendige investeringer til rett tid. Ved utgangen av 2025 var samlet låneopptak 68 582 mill. kroner fordelt på 33 934 mill. kroner i ordinære nedbetalingslån og 34 648 mill. kroner i byggelån til pågående prosjekter. Renter på byggelån er flytende, balanseføres og legges til lånet på konverteringstidspunktet. Samlet låneopptak til investeringer utgjorde 29 prosent av driftsinntektene i 2025. Gjeldsgraden og rente- og avdragsbelastningen vil, i tråd med de økonomiske langtidsplanene, øke når en rekke pågående prosjekter ferdigstilles de nærmeste årene.
Figur 6.3 Utvikling i samlet låneopptak til investeringer. Løpende priser og mill. kroner. Andel samlet låneopptak av totale inntekter i prosent. 2016 til 2025.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.
Figur 6.3 viser utvikling i samlet låneopptak til investeringer i perioden 2016–2025 i løpende priser. Linjen viser andel låneopptak av totale inntekter.
Figur 6.4 Kapitalkostnader i prosent av driftskostnader. Mrd. 2025-kroner. 201626 til 2025.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.
Figur 6.4 viser forholdet mellom kapitalkostnader og driftskostnader i årene fra og med 2016 til og med 2025. Det er korrigert for innføringen av ordningen med nøytral merverdiavgift fra 2017 i 2016 for å få sammenliknbare størrelser. Figuren viser at det i perioden fra 2016 frem til 2023 har vært en årlig reduksjon i andel kapitalkostnader av driftskostnader. I 2016 var andelen 4,6 prosent. I perioden 2021 til 2024 har andelen ligget på litt over 4 prosent, mens 2025 viser en andel på 4,5 prosent.
Figur 6.5 under viser kapitalkostnader i prosent av driftskostnader for hver av regionene. Som figuren viser så er det Helse Nord som fra 2019 har hatt høyest andel kapitalkostnader av driftskostnader.
Figur 6.5 Kapitalkostnader i prosent av driftskostnader. 2017 til 2025.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.
Figur 6.6 Utvikling i renter og avdrag på nedbetalingslån. Løpende priser. 2016 til 2025.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.
De regionale helseforetakene har fastrente på de fleste nedbetalingslånene, men flere regioner har de siste årene valgt å ha flytende rente på deler av de nye lånene. Selv om det er få lån med flytende rente, så utgjør disse lånene om lag 20 prosent av samlet låneverdi. Helse Nord har flytende rente på om lag 2 prosent av låneverdien, mens Helse Midt-Norge har flytende rente på over 40 prosent av låneverdien. Mange av lånene under nedbetaling har fastrente til en betydelig lavere rente enn den flytende renten som nå er på 4,4 prosent. Den flytende renten på nedbetalingslån er den samme som gjelder for byggelån og driftskreditter.
I 2025 betalte de regionale helseforetakene 1 076 mill. kroner i renter på nedbetalingslån. Når det inngås nye renteavtaler og tidligere avtaler utløper, må det forventes et høyere rentenivå. I 2026 forventes det at de regionale helseforetakene må betale om lag 1 000 mill. kroner mer i renter på nedbetalingslån enn i 2025, og dette belastes regnskapene i regionene.
Påløpte byggelånsrenter for pågående prosjekter utgjorde i 2025 1 480 mill. kroner. Byggelånsrentene legges til lånet. Økte byggelånsrenter som følge av økt rentenivå påvirker dermed framtidig bæreevne og muligheten til å sette i gang investeringsprosjekter framover. De regionale helseforetakene hensyntar dette i sine økonomiske langtidsplaner. Samtidig er det en sammenheng mellom rentenivå og inflasjon, og det vil være utviklingen i realrenten som vil påvirke helseforetakenes bæreevne. Tidspunkt for når helseforetakene faktisk har tatt opp lån kan imidlertid innebære betydelige forskjeller i rentebelastning.
Figur 6.7 viser utvikling i avskrivningskostnader (inngår i driftsresultatet og resultat) og investeringsutgifter (kontantutbetalinger vist i kontantstrømoppstilling) i perioden 2002 til 2025. Figuren viser at investeringsutgiftene har vært høyere enn avskrivningskostnadene i perioden. Dette har vært mulig som følge av positive driftsresultater over tid og tilførsel av likviditet gjennom låneopptak, jf. omtalen over.
Figur 6.7 Utvikling i avskrivninger, investeringer og årsresultat. Løpende priser og mill. kroner. 2002 til 2025.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementet justerer, på bakgrunn av Stortingets vedtak, de regionale helseforetakenes tilgjengelige driftskredittrammer i Norges Bank med differansen mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Boks 3.1 i kapittel 3 gir en nærmere beskrivelse av den regnskapsmessige håndteringen av pensjon.
De regionale helseforetakenes trekk på tilgjengelig driftskredittrammer er rentebærende. I de senere årene har pensjonspremiene vært vesentlig høyere enn pensjonskostnaden, i kombinasjon med økt rentenivå. I tråd med modellen er dette håndtert gjennom økt driftskredittramme og økt bruk av driftskreditt. Inn i 2025 var driftskredittrammen på om lag 25 mrd. kroner. Med en rente i 2025 på om lag 4,7 prosent utgjør dette en betydelig kostnad for de regionale helseforetakene. Renter på driftskreditt i 2025 anslås å være på 1,3 mrd. kroner.