3 Utvikling i bevilgninger og realvekst i spesialisthelsetjenesten

3.1 Utvikling i driftsbevilgningene

De regionale helseforetakene får i all hovedsak sine inntekter som bevilgninger på statsbudsjettet.1 I dette kapittelet brukes utvikling i bevilgninger på statsbudsjettet til å beskrive inntektsutviklingen. Bevilgningene på statsbudsjettet over kap. 732 Regionale helseforetak kan grovt deles i to: driftsbevilgninger og lånebevilgninger. Etter revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026), utgjør driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene 228 mrd. kroner i 2026.2 Lånebevilgninger til investeringer og driftskreditter3 forbundet med pensjonsforhold kommer i tillegg og utgjør 10 mrd. kroner. Til sammen utgjør bevilgningene 238 mrd. kroner.

Tabell 3.1 viser utviklingen i driftsbevilgningene, herunder pensjonskostnader, bevilgninger til investeringslån og byggelånsrenter, tilskudd til investeringer i protonsentre samt driftskreditter fra 2016 til 2026 i løpende priser. Siden utvalgets desember 2025-rapport er tabellen oppdatert med endringer i nysalderingen av statsbudsjettet for 2025, jf. Prop. 20 S (2025–2026), ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2025–2026) og bevilgningsendringer ifm. revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026).

Tabell 3.1 Bevilgninger på kap. 732 Regionale helseforetak. 2016 til 2026. Mill. kroner i løpende priser.*

* I tillegg er det inntektsbevilgninger på statsbudsjettets kap. 3732 Regionale helseforetak. Dette er bevilgninger som dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene til staten på avdrag og renter på investeringslån. Samlet inntektsbevilgning på kap. 3732 i saldert budsjett 2026 var 4531 mill. kroner.

** I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84).

*** Tallene for 2026 er oppdatert med revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026). Se også fotnote 2. Pensjonskostnadene på 13,4 mrd. kroner i 2026 inkluderer en økning i bevilgningene på 465 mill. kroner som gjaldt 2025 og 7461 mill. kroner som gjelder nullstilling av driftskreditt som følge av ny pensjonsordning.

Kilder: Statsregnskap 2016 til 2025 og Prop. 96 S (2025–2026).

Etter utvalgets desember 2025-rapport har det vært endringer i driftsbevilgningene som følge av nysalderingen 2025, statsregnskapet 2025 og revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026). I vedlegg 1 er det en oppstilling av endringene i driftsbevilgningene i 2025 og 2026 fra utvalgets desember 2025-rapport. De største endringene i nivået på driftsbevilgningene i 2025 og 2026 siden utvalgets desember 2025-rapport skyldes følgende endringer i pensjonskostnader:

• For 2025 innebar nye regler for offentlig avtalefestet pensjon og særaldersgrenser en økning i helseforetakenes pensjonskostnader på 13,7 mrd. kroner som en engangseffekt. Som følge av dette økte bevilgningene med 13,7 mrd. kroner ifm. nysalderingen for 2025.
• For 2026 er det ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026), foreslått en bevilgning hensyntatt nye regler for regnskapsføring av pensjon i helseforetakene og i de regionale helseforetakene. Nye regler er omtalt i boks 3.1. Pensjonskostnadene, beregnet med nye regler, er i oppdaterte anslag redusert med 8,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026, og basisbevilgningene er foreslått redusert tilsvarende. I forbindelse med overgang til nye regler er det foreslått at samlet driftskreditt ved inngangen av 2026 skal nullstilles. Helseforetakenes driftskredittrammer ved overgangen til ny modell er 14,921 mrd. kroner. Nullstillingen skal gjennomføres over to budsjettår. Det er derfor foreslått at 7,461 mrd. kroner slettes gjennom en tilsvarende økning i basisbevilgningene. I sum innebærer den foreslåtte håndteringen at driftskredittbevilgningen økes til 2 687 mill. kroner i 2026. Dette gir en samlet driftskredittramme anslått til 18,073 mrd. kroner ved utgangen av året 2026. Stortinget hadde ikke merknader til disse forslagene i Innst. 450 S (2025–2026).

Disse endringene i pensjonskostnadene og i driftskredittrammen påvirker ikke realveksten i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene.

Driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene føres på kap. 732 Regionale helseforetak, post 70 til 80, i statsbudsjettet. Budsjettpostene er basisbevilgninger, og øremerkede tilskudd til blant annet forskning og aktivitetsbaserte tilskudd (innsatsstyrt finansiering, laboratorie- og radiologiske refusjoner og kompensasjon for merverdiavgift). De regionale helseforetakene har ansvar for drift og investeringer innenfor samlet bevilgning på kap. 732. Midler til å dekke kapitalkostnader og kostnader til vedlikehold inngår som en del av de samlede bevilgningene og er ikke øremerket.

Utvalget har lagt til grunn et inntektsbegrep som avgrenses til driftsbevilgningene over kap. 732, post 70 til 80. Inntektsbegrepet inkluderer ikke lånebevilgninger. Lånebevilgningene vil over tid motsvares av tilsvarende tilbakebetalinger med rente, og representerer dermed ingen netto inntektsøkning for de regionale helseforetakene over tid.

I tillegg til ordinære lån til investeringer får helseforetakene bevilget driftskreditt for å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier (premieavvik). Pensjonskostnaden dekkes av basisbevilgningene, og er vist som en egen kolonne i tabell 3.1. Se også omtale i boks 3.1 og i kapittel 6 om den økonomiske situasjonen.

Størrelsen på bevilgningene fastsettes av Stortinget. Endringene i driftsbevilgningene mellom år skyldes flere forhold. Bevilgningene justeres for pris- og lønnsvekst. Videre vil merkostnader som følge av demografiske endringer, høyere aktivitetsnivå, nye oppgaver som tilføres helseforetakene og engangsbevilgninger, påvirke bevilgningsnivået. Eksempel på nye oppgaver kan være overføring av finansieringsansvar for legemidler fra folketrygden. Endringer i pensjonskostnader påvirker også bevilgningsnivået.

3.2 Deflator

I beregningen av realvekst korrigeres det for pris- og lønnsvekst (deflator). Finansdepartementet lager anslag og beregninger på en rekke sektorspesifikke deflatorer blant annet for å vurdere realvekst i bevilgningene. Beregningene av deflatoren er basert på publiserte regnskapstall og prisindekser fra SSB. I boks 3.2 er deflatoren for spesialisthelsetjenesten nærmere beskrevet. Deflatoren er en integrert del av tallgrunnlaget til de årlige nasjonalbudsjettene og statsbudsjettene. Utvalget legger til grunn Finansdepartementets beregninger og anslag på deflatoren i beskrivelsen av realvekst. Utvalget viser til omtale og sine vurderinger i vedleggene 1, 2 og 5 i utvalgets juni 2025-notat.

Finansdepartementet har beregnet den historiske deflatoren for 2025 til 3,8 prosent. Anslaget for 2025 i Prop. 1 S (2024–2025) var 4,1 prosent. At deflatoren for 2025 ble lavere enn anslaget i Prop. 1 S (2024–2025) skyldes at både lønnsveksten og beregnet prisvekst på kjøp av varer og tjenester ble lavere enn opprinnelig anslått. I tillegg brukes nå en lavere lønnsandel i vektingen.

Finansdepartementet har oppdatert deflatoranslaget for 2026 til 3,6 prosent i forbindelse med framleggelsen av revidert budsjett 2026. Anslaget for 2026 i Prop. 1 S (2025–2026) var 3,2 prosent. Anslaget på lønnsvekst er økt fra 4,0 til 4,4 prosent med en oppdatert lønnsandel på 57,1 prosent. Anslaget på prisvekst er økt fra 2,2 til 2,5 prosent med en oppdatert andel for varer, tjenester inkl. bruttoinvesteringer, på 42,9 prosent. Se vedlegg 2 for utviklingen i deflatoren over tid.

Boks 3.2 Deflatoren for spesialisthelsetjenesten

Finansdepartementets deflator for spesialisthelsetjenesten (RHF-deflatoren) er et mål på lønns- og prisveksten i helseforetakene. Utvalget bruker denne for å beregne ulike størrelser i faste priser, herunder realveksten i bevilgningene.

Helseforetakene kan samtidig stå overfor en betydelig kostnadsvekst fra år til år på ulike varer og tjenester utover det som kan forklares av lønns- og prisveksten, og som dermed ikke skal inngå i deflatoren. Kostnadsveksten kan dekomponeres på følgende måte:

• Økonomidrevet kostnadsvekst: Kostnadsvekst ved kjøp av sammenlignbare produkter. Det er denne prisveksten som fanges opp av SSBs prisindekser og RHF-deflatoren
• Aktørdrevet kostnadsvekst: Kostnadsvekst som er drevet av kvalitetsforbedringer eller andre forhold som gjør at nye varer og tjenester er av en annen type eller kvalitet enn tidligere. Typisk kan dette være IKT-utstyr eller medisinsk utstyr som både er av en annen kvalitet og som dekker nye bruksområder sammenlignet med utstyret de erstatter. Deflatoren skal ikke fange opp denne typen kostnadsvekst.

Deflatoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av vekst i lønnskostnader eksklusive pensjonskostnader og prisvekst på foretakenes kjøp av ulike varer og tjenester.¹ Prisveksten er igjen et vektet gjennomsnitt av prisveksten på foretakenes kjøp av varer og tjenester knyttet til produktinnsats og bruttoinvesteringer. Se vedlegg 3 for en nærmere beskrivelse av beregningen.

Vektene som Finansdepartementet bruker i beregningen, er basert på helseforetakenes regnskaper fordelt på art slik de framkommer i SSBs statistikk for offentlige finanser. Det er altså helseforetakenes varekurv som er grunnlaget for deflatoren. Denne vil avvike fra tilsvarende varekurver for kommunesektoren, som brukes for kommunal deflator, og for husholdningene som brukes i beregningen av prisveksten for husholdningene (konsumprisindeksen, KPI). Dette illustreres i figuren nedenfor. Figuren dekker om lag 84 pst. av helseforetakenes kjøp av varer og tjenester, 51 pst. for husholdningene² og 69 pst. for kommunesektoren.

Kjøp av legemidler, helseprodukter og ulike konsulenttjenester står for over halvparten av helseforetakenes kjøp av varer og tjenester. Dette utgjør bare en liten andel av varekurven til husholdningene (om lag 5 pst.) og kommunesektoren (om lag 9 pst.). For husholdningene er det særlig mat- og drikkevarer og husleie (boligtjenester) som er viktige, med en andel på drøyt 1/3. I tillegg til investering i bygg, er drift av transportmidler en viktig kategori for kommunesektoren.

De store forskjellene i varekurvene betyr også at KPI og den beregnede prisveksten for henholdsvis kommunesektoren og helseforetakene kan få et svært ulikt forløp dersom prisutviklingen på de ulike varegruppene er veldig forskjellig. Dette forklarer i stor grad hvorfor det er forskjeller i anslagene for 2026 for KPI-veksten og prisveksten på kjøp av varer og tjenester i deflatorene for kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten.

KPI-veksten anslås til 3,5 pst., mens prisveksten anslås til hhv. 2,5 pst. for helseforetakene og 4,9 pst. for kommunesektoren. Forskjellene kan særlig ses i sammenheng med følgende:³

• Veksten i importpriser antas å bli lav på grunn av sterk krone. Dette er særlig viktig for helseforetakene. For eksempel er prisveksten hittil i år på legemidler og helseprodukter på 1,4 pst. Prisveksten på IKT-utstyr, en annen viktig varegruppe for helseforetakene, er -4,5 pst., altså betydelig lavere enn i samme periode i fjor. Prisveksten ved førstegangsomsetning innenlands av elektriske maskiner og apparater var på -0,2 pst.
• KPI veksten trekkes opp gjennom prisvekst på husleie, matvarer og drivstoff. Beregnede husleier hittil i år er 3,8 pst. høyere enn i fjor, mens prisveksten på henholdsvis drift av egne transportmidler og mat- og alkoholfrie drikkevarer begge var 3,8 pst.
• Den relativt høye prisveksten på drift av egne transportmidler bidrar også til å trekke prisveksten for kommunesektoren opp, og høyere enn KPI-veksten. Det må ses i sammenheng med sektorens ansvar for drift av kollektivtransport. I tillegg bidrar høyere strømpriser mer for kommunesektoren opp enn for både helseforetakene og husholdningene. For helseforetakene utgjør utgifter til strøm en relativt liten andel av varekurven (1,6 pst. mot kommunesektorens andel på 3,5 pst.). Husholdningene skjermes i stor grad av Norgespris og strømstøtteordningen.
• Byggekostnader antas å trekke opp prisveksten for både helseforetakene og kommunesektoren, men utgjør en større andel av kommunesektorens varekurv, og har derfor mer å si for kommunesektoren.

Utgiftsandeler for utvalgte varegrupper i KPI og kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren og helseforetakene. 2024. Prosent.

* For kommunesektoren inngår også inventar mv. i tillegg til IKT-utstyr.

** For kommunesektoren og helseforetakene inngår typiske B2B-konsulenttjenester og innleie av arbeidskraft. For husholdninger inngår typiske IKT-tjenester for husholdninger slik som strømmetjenester.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

¹ Historisk beregnet deflator bruker årslønnsvekst for helseforetakene rapportert av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene korrigert for ev. mervekst i arbeidsgiveravgiften. Årslønnsveksten var 4,3 prosent i 2025. Årslønnsveksten, og dermed deflatoren, kan påvirkes av sammensetningseffekter. Det er ikke rapportert slike effekter for 2025, men for 2024 ble 0,2 prosentpoeng av lønnsveksten forklart med flere legeårsverk. I anslagene legges Finansdepartementet anslag på årslønnsvekst til grunn.

² Husholdningene konsumerer i tillegg en god del andre varer og tjenester som ikke er så viktig for offentlig virksomhet, blant annet fritid, sport og kultur, serveringstjenester, husholdningsartikler mv. og produkter til personlig pleie.

³ Prisvekstene er her beregnet som endring i gjennomsnittlig prisindeks for perioden januar-mai 2026 fra samme periode i 2025.

3.3 Realveksten i driftsbevilgningene

Utvalget har oppdatert anslagene for realveksten i driftsbevilgningene for 2016 til 2026. Anslaget for 2026 baserer seg på bevilgningsendringer ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026). Utvalgets beskrivelse av realvekst baserer seg på Finansdepartementets beregning av faktisk deflator for spesialisthelsetjenesten for 2016 til 2025 og anslag for 2026.

Utvalget beskriver realveksten i driftsbevilgningene ved endringer i nivå, jf. boks 3.3. Realveksten i driftsbevilgningene er illustrert i figur 3.1 (oransje heltrukken linje). Årlige realvekstanslag fremgår av tabell 3.2. Realveksten slik den beskrives her, er et uttrykk for endring i det økonomiske handlingsrommet for sammenlignbare ansvarsforhold mellom år, korrigert for årlige pensjonskostnader og nullstillingen av opparbeidet driftskreditt i 2026 samlet,4 oppgaveendringer med videre og engangsbevilgninger. Realveksten skal blant annet dekke økt ressursbehov knyttet til endring i størrelsen på og sammensetningen av befolkningen, heretter omtalt som merkostnader av demografiske endringer.

Figur 3.1 viser også nivåtallene for driftsbevilgningene eksklusiv pensjonskostnader og uten korreksjon for oppgaveendringer med videre (blå heltrukken linje). Dette tilsvarer driftsbevilgningene fratrukket pensjonskostnader i tabell 3.1, men i faste 2026-kroner. Forskjellen mellom den oransje og den blå heltrukne linje er oppgaveendringer med videre.

Engangsbevilgninger er nærmere omtalt i kapittel 3.4.

Figur 3.1 viser at driftsbevilgningene (eksklusiv pensjonskostnader og korrigert for oppgaveendringer med videre) i faste 2026-priser har økt hvert år i perioden. Veksten i bevilgningene varierer mellom år. Tallgrunnlaget for figuren ligger på utvalgets nettside.

Figur 3.1 Driftsbevilgninger eksklusiv pensjonskostnader. Med og uten korreksjon for oppgaveendringer. Engangsbevilgninger lagt til. Mrd. 2026-kroner. 2016 til revidert budsjett 2026.*

* For året 2026 er det lagt til grunn revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026). Se også fotnote 2.

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

Tabell 3.2 Nivåtall og årlig realvekst i driftsbevilgningene. Mrd. 2026-kroner. 2016 til revidert budsjett 2026.*

* For året 2026 er det lagt til grunn revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026). Se også fotnote 2.

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

Utvalgets anslag på realvekst i driftsbevilgningene for 2025

Helse- og omsorgsdepartementet anslo i Prop. 1 S (2024–2025) realveksten i driftsbevilgningene for 2025 til om lag 3,4 mrd. 2025-kroner sammenlignet med anslag på regnskap 2024. Dette tilsvarer om lag 3,5 mrd. 2026-kroner. I tabell 3.3 er endringen i dette anslaget vist for ulike tidspunkt. Utvalgets anslag per desember 2025 var en realvekst på 4,0 mrd. 2026-kroner sammenlignet med statsregnskap 2024. Økningen fra 3,5 til 4,0 mrd. kroner skyldtes lavere anslag på deflatoren for 2025 og økte refusjoner innen laboratorie- og radiologiske undersøkelser sammenlignet med det som ble lagt til grunn av departementet i Prop. 1 S (2024–2025). Utvalgets anslag på realvekst i bevilgningen er (per juni 2026) en realvekst på 3,9 mrd. 2026-kroner sammenlignet med statsregnskap 2024. Deflatoren for 2025 har økt med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med anslaget per Prop. 1 S (2025–2026) og gir lavere realvekst.

Tabell 3.3 Realvekst i driftsbevilgningene for 2025. Utvalgets oppdaterte anslag på ulike tidspunkt. Mrd. 2026-kroner.

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

Utvalgets anslag på realvekst i driftsbevilgningene for 2026

I Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026) ble det foreslått å styrke de regionale helseforetakene med om lag 3,1 mrd. kroner for 2026 sammenlignet med saldert budsjett 2025. Beløpet hensyntar pålegg om effektiviseringstiltak i størrelsesorden om lag 0,3 mrd. kroner.5

Helse- og omsorgsdepartementet har ikke publisert anslag på realvekst for 2026 i Prop. 1 S (2025–2026). Utvalget anslo realveksten for 2026 i sin desember 2025-rapport ved å sammenlikne bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2025–2026) med anslått regnskap 2025. Utvalget anslo den gang en realvekst på om lag 2,7 mrd. kroner for 2026. Etter at utvalget hadde publisert sin desember 2025-rapport, vedtok Stortinget å øke bevilgningene for 2026 med 0,5 mrd. kroner hensyntatt effektiviseringskrav på konsulentbruk i regionale helseforetak og helseforetak. Utvalget anslår nå (per juni 2026) en realvekst på 2,3 mrd. kroner sammenlignet med statsregnskap 2025. Til tross for Stortingets økning i bevilgningen, er det en reduksjon i realveksten. Reduksjonen skyldes i hovedsak økt anslag på lønns – og prisvekst som innebærer at deflatoren øker fra 3,2 til 3,6 prosent. I revidert budsjett 2026 reduseres refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 prosent fra 1. juli 2026. Dette vil også redusere realveksten. I tabell 3.4 er endringen i dette anslaget vist for ulike tidspunkt.

Tabell 3.4 Realvekst i driftsbevilgningene for 2026. Utvalgets oppdaterte anslag på ulike tidspunkt. Mrd. 2026-kroner.

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

3.4 Engangsbevilgninger

I figur 3.1 vises også utviklingen i driftsbevilgningene inkludert engangsbevilgninger i de årene disse er bevilget. Engangsbevilgningene var særlig store under pandemien i årene 2020 til 2022. Utvalget inkluderer ikke budsjettfullmakten til Helsedirektoratet på 4,95 mrd. kroner og som ble bevilget på kap. 732 for ekstraordinære kostnader under pandemien i 2020. Det er ikke gitt større engangsbevilgninger i 2025 og hittil i 2026. Se boks 3.4 for oversikt over engangsbevilgninger.

3.5 Realveksten i driftsbevilgningene utover merkostnader som følge av demografiske endringer

I figur 3.1 om utviklingen i driftsbevilgninger er det ikke tatt hensyn til økende og aldrende befolkning, det vil si merkostnader som følge av demografiske endringer.

Utvalget har bedt Helsedirektoratet etterberegne den årlige faktiske demografidrevne aktivitetsendringen. Helsedirektoratets anslag fra årlige Prop. 1 S er erstattet med oppdaterte forbruksrater og befolkningstall for årene 2016 til 2026. For 2026 er det brukt faktisk vekst i demografidrevet behov på 1,33 prosent. Dette er omtalt i kapittel 4, og utvalget bruker disse til å beskrive merkostnadene korrigert for demografiske endringer i figur 3.2. Faktisk demografidrevet behov går noe ned sammenlignet med hva som ble anslått i desember 2025-rapporten. Da var budsjettert anslag på 1,38 prosent, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Figur 3.2 viser realveksten i driftsbevilgningene (eksklusiv pensjonskostnader) og korrigert for oppgaveendringer med videre for perioden 2016 til 2026 dersom en hensyntar merkostnadene av demografiske endringer. De to oransje linjene er de samme som i figur 3.1, og tilsvarer realvekst i driftsbevilgningene uten å ta hensyn til merkostnader som følge av demografiske endringer. De to grønne linjene i figur 3.2 viser utviklingen i driftsbevilgningene fratrukket merkostnader som følge av demografiske endringer på henholdsvis 92,5 og 100 prosent. Utvalget benytter et anslag på marginalkostnad på 92,5 prosent av gjennomsnittskostnaden for aktivitetsvekst som følge av demografiske endringer, jf. kapittel 6 i utvalgets juni 2025-notat. Utvalget har igangsatt et eksternt oppdrag for å analysere størrelsen på marginalkostnaden med datagrunnlag til og med 2025. Oppdraget er forventet ferdig i tidlig i 2027.

Marginalkostnaden uttrykker merkostnader for spesialisthelsetjenesten samlet ved en liten aktivitetsendring. Den vil variere mellom helseforetak, og avhenge av funksjonsfordeling og struktur. Optimal struktur og driftsøkonomi tilsier at marginalkostnaden er lik gjennomsnittskostnaden, altså 100 prosent. Dette er illustrert i figur 3.2. Utvalget har merket seg at det i statsbudsjettene for 2025 og 2026 er lagt til grunn en marginalkostnad på 100 prosent.

En økning i realveksten i driftsbevilgningene utover merkostnader som følge av demografiske endringer (grønn linje) i figur 3.2 kan gi rom for standardheving, økt aktivitet og/eller økte investeringer. Økt handlingsrom kan også oppnås gjennom bedre produktivitet.

Det vil generelt være noe usikkerhet i utvalgets anslag på realvekst i driftsbevilgninger ut over det som ligger i beregning av deflatoren. For det første vil det være usikkerhet knyttet til anslagene over endringer i demografidrevet behov. For det andre er utvalgets forutsetning om en marginalkostnad på 92,5 prosent et anslag, basert på en analyse hvor det vil være en viss grad av usikkerhet. Utvalgets samlede anslag må likevel betraktes som beste tilgjengelige anslag.

Tabell 3.5 viser den årlige realveksten i driftsbevilgningene etter at årlige merkostnader til demografisk behov på 92,5 prosent er trukket fra. Utvalget har valgt å presentere utviklingen ti år tilbake i tid. Med forutsetningen om en marginalkostnad på 92,5 prosent, er det små endringer i nivået på driftsbevilgningene fratrukket merkostnader av demografiske endringer i perioden 2016 til 2026 som utvalget vurderer.

Tabell 3.6 viser utvalgets anslag på ulike tidspunkt for realveksten fratrukket merkostnader demografisk behov på 92,5 prosent for året 2026. Gitt forutsetningene som er lagt til grunn, anslår utvalget at realveksten i driftsbevilgningene fratrukket merkostnader av demografiske endringer er minus 0,3 mrd. kroner for året 2026. Dette anslaget for 2026 endres blant annet ved ny oppdatert informasjon på pris- og lønnsvekst og eventuelle nye bevilgningsendringer i 2026.

Figur 3.2 Driftsbevilgninger eksklusiv pensjonskostnader og korrigert for oppgaveendringer, og fratrukket merkostnader av demografiske endringer med forutsetning om hhv. 92,5 og 100 prosent marginalkostnad. Engangsbevilgninger lagt til. Mrd. 2026-kroner. 2016 til revidert budsjett 2026.*

* For året 2026 er det lagt til grunn revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026). Se også fotnote 2.

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

Tabell 3.5 Nivåtall og årlig realvekst i driftsbevilgningene fratrukket demografisk behov på 92,5 prosent. Mrd. 2026-kroner. 2016 til revidert budsjett 2026.*

* For året 2026 er det lagt til grunn revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026). Se også fotnote 2.

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

Utvalget har kommentert endringene realveksten i driftsbevilgningene på ulike tidspunkt i kapittel 3.3. Her kommenteres endringene i driftsbevilgningene fratrukket merkostnader til demografisk behov. Utvalget anslo i sin desember 2025-rapport at nivået på driftsbevilgningene fratrukket merkostnader av demografiske endringer i 2026 var på 0,1 mrd. kroner. Det var da lagt til grunn et budsjettert demografisk behov på 1,38 prosent tilsvarende 2,6 mrd. kroner. Etter at utvalget hadde publisert sin desember 2025-rapport, vedtok Stortinget å øke bevilgningene for 2026 med 0,5 mrd. kroner. Utvalget anslår nå (per juni 2026) en realvekst etter faktisk demografisk behov på minus 0,3 mrd. kroner. Helsedirektoratet har, som beskrevet i kapittel 4.1, oppdatert demografisk behov for 2026 til 1,33 prosent og som tilsvarer merkostnader på om lag 2,5 mrd. kroner. Hovedforklaringen på reduksjonen fra 0,6 mrd. kroner til minus 0,3 mrd. kroner er økningen i anslaget på pris- og lønnsvekst i 2026. Endringen i budsjettert vekst i demografidrevet behov fra 1,38 prosent til faktisk vekst på 1,33 prosent gir mindre utslag.

Tabell 3.6 Realvekst i driftsbevilgningene fratrukket demografisk behov på 92,5 prosent for 2026. Utvalgets oppdaterte anslag på ulike tidspunkt. Mrd. 2026-kroner.

Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.