Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2006: 13

Fritid med mening— Statlig støttepolitikk for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Til innholdsfortegnelse

6 Utvalgets forslag

Mange vil forutsette at frivillige organisasjoner er medlemsbaserte og bygd opp i form av demokratiske beslutningsstrukturer. Mangfoldet i den frivillige aktiviteten som er beskrevet i denne utredningen, viser at denne forestillingen ikke nødvendigvis er i tråd med virkeligheten. Utvalget anerkjenner bredden i organisasjonsformer og aktiviteter for barn og ungdom, og vil at den generelle statlige støttepolitikken skal inkludere flest mulig av disse organisasjonsformene. Utvalget setter likevel klare målsettinger for statlig støttepolitikk, og gir sine anbefalinger for at politikken i størst mulig grad kan bidra til at organisasjonssamfunnet utvikler seg i retning av målsettingene. Dette kommer klarest til uttrykk i anbefalingene som gjelder økonomiske tilskudd til organisasjonene.

Utvalget har nærmet seg «statlig støttepolitikk» med bredest mulig angrepsvinkel. For det første handler slik politikk om tiltak som bidrar til å løfte de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene frem som viktige aktivitets- og meningsfellesskap i samfunnet. For det andre handler slik politikk om tiltak som bidrar til å redusere eventuelle praktiske hindringer for å utføre organisasjonsarbeid. Slike hindringer kan oppstå i møte med offentlig forvaltning eller når tidsbruk for organisasjonsarbeid kommer i konflikt med forpliktelser knyttet til skole og utdanning. For det tredje handler dette om å tilpasse regelverket for statlige tilskuddsordninger til utviklingen av organisasjonslandskapet som de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er en del av. I denne sammenhengen foreslår utvalget et mer fleksibelt, målrettet og insentivbasert regelverk enn hva gjeldende forskrift fra Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning legger opp til. Utvalget går inn for å avvikle den gjeldende ordningen der organisasjoners medlemstall er med på å plassere organisasjonene i grupper som bestemmer utmålingen av tilskudd. Dermed senkes terskelen for at organisasjoner skal inkluderes i tilskuddsordningen, samtidig som antall utmålingskriterer utvides. I tillegg til å utmåle tilskudd på bakgrunn av organisasjonens størrelse, utbredelse og barne- og ungdomsorganisasjonens selvstendighet, foreslår utvalget å belønne organisasjoner for særlig demokratifremmende tiltak. Dette er en utvikling av tidligere regelverks utmåling av tilskudd til aktivitet i organisasjonen.

I hvilken grad man skal redusere de statlige rapporterings- og kontrollkravene har blitt satt opp mot hensynet til legitimiteten av en tilskuddsordning. Utvalget har arbeidet for at kravene til rapportering og kontrollrutiner ikke skal øke som en følge av endringer i tilskuddsregimet. Etter utvalgets mening vil de foreslåtte tiltakene samlet bidra til redusert arbeidsmengde for organisasjonene. En samordning av begrepsbruk og dokumentasjon for ulike statlige tilskuddsordninger vil lette arbeidet med søknad og rapportering for organisasjoner som mottar tilskudd fra flere ulike departement. At grunntilskudd til nasjonalt arbeid i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene (Barne- og likestillingsdepartementet) foreslås utmålt for to år av gangen, vil føre til en halvering av arbeidsmengden knyttet til søknad og kontroll.

I dette kapittelet presenteres utvalgets forslag til statlig støttepolitikk overfor det brede og mangfoldige miljøet av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Først gir utvalget sine generelle betraktninger om hvilke målsettinger som bør vektlegges i denne støttepolitikken. Deretter følger utvalgets drøfting av inngangskrav overfor organisasjonene som bør inkluderes i slik politikk. Til sist gir utvalget sine konkrete forslag til endringer i dagens støttepolitikk overfor organisasjonene.

For å lette arbeidet med å finne fram i de ulike nivåene i teksten har utvalget laget en illustrasjon i form av et flytdiagram som vil innlede hvert av de følgende avsnittene. De skraverte delene av diagrammet vil indikere hvilket nivå i utvalgets samlede forslag som diskuteres. Den totale framstillingen av nivåene i utvalgets forslag framstilles som vist i figur 6.1 på side 39.

Figur 6.1 Flytdiagram over utvalgets forslag

Figur 6.1 Flytdiagram over utvalgets forslag

6.1 Statlig støttepolitikk – målsetting og prinsipper

Statlig støttepolitikk overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan etter utvalgets oppfatning framstilles ved å beskrive organisasjonene i tre ulike posisjoner:

  1. Organisasjonene som meningsprodusenter og interesseformidlere

  2. Organisasjonene som mottakere av indirekte støtte

  3. Organisasjonene som mottakere av direkte økonomiske tilskudd

Disse beskrivelsene av organisasjonene hviler på et felles, verdimessig fundament, som forklarer og begrunner statlig politikk overfor barne- og ungdomsorganisasjonene. Som vist i figur 3.1 i kapittel 3, skal disse verdiene tillegges betydning fordi organisasjonene tilbyr møteplasser og aktiviteter for barn og ungdom, fordi organisasjonene representerer viktige interessegrupper og fordi barn og unge gjennom organisasjonene kan delta i formelle påvirkningskanaler i samfunnet.

Utvalgets forslag som vedrører organisasjonene som mottakere av direkte økonomiske tilskudd og mottakere av indirekte støtte, er i høy grad innrettet mot å styrke organisasjonene som meningsprodusenter og interesseformidlere. Det er dette – styrking av organisasjonenes samfunnsmessige posisjon – som er utvalgets hovedsiktemål.

6.1.1 Statlig støttepolitikk: Inngangskrav

Slik utvalget har gjort rede for i kapittel 4, bygger barn og ungdoms mulighet til og opplevelse av samfunnsdeltakelse gjennom barne- og ungdomsorganisasjonene på utvikling av en medborgeridentitet hos deltakerne. Gjennom organisasjonene får barn og ungdom en formell kanal til å påvirke samfunnsliv og politisk beslutningsnivå lokalt og nasjonalt, samtidig som møte med en medborgerkultur i organisasjonenes arbeid og aktivitet kan gi tilhørighet og øve deltakerne i samværsformer og fellesskapsløsninger. Organisasjonenes viktigste fortrinn i etableringen av medborgerkultur og medborgeridentitet er medlemmenes og deltakernes tilgang til menings- og interessefellesskap, arena for aktivitet og selvrealisering, debatt, meningsbrytning og demokratiske beslutningsformer.

Det brede spekter av aktiviteter som springer ut fra slike fellesskap og møteplasser gjenspeiles i det store og varierte utvalget av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. For å imøtekomme variasjonen i dette organisasjonsmiljøet må også den statlige støttepolitikken være variert og fleksibel. Utvalget mener at denne statlige støttepolitikken bør bygge på fire premiss, som til sammen kan bidra til målsettingen om å skape interessefellesskap basert på barn og unges medborgerskap i samfunnet. Disse premissene er:

  1. Organisasjonene skal arbeide med barn og ungdom

  2. Organisasjonene skal være basert på frivillighet og samfunnsnytte

  3. Organisasjonene skal være åpne for alle

  4. Organisasjonene skal la alle si sin mening og bli lyttet til

Premissene utgjør samtidig utvalgets forslag til inngangskrav for organisasjoner som vil omfattes av generell statlig støttepolitikk.

1. Organisasjonen må arbeide med barn og ungdom

De mange organisasjoner, sammenslutninger og interessefellesskap som har barn og ungdom som målgruppe for arbeidet sitt, sikrer et variert tilbud av aktiviteter og representerer et mangfold av interesser. Utvalget vil at den statlige støttepolitikken skal dekke mest mulig av dette mangfoldet. Utvalget ser for seg at organisasjonenes eller sammenslutningenes vedtekter må vise til at barne- og ungdomsarbeidet favnes av virksomheten.

Utvalget foreslår:

Statlig støttepolitikk overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner rettes mot organisasjoner og sammenslutninger som ved sine vedtekter kan vise til at organisasjonen arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom, og har barn og ungdom som deltakere i sine aktiviteter.

2. Organisasjonen må være basert på frivillighet og samfunnsnytte

Frivillighet

Et kjennetegn på frivillig virksomhet vil være at deltakeren yter av sin tid og sine ressurser, som arbeidsinnsats og erfaring, i arbeid sammen med andre for å realisere et felles mål. Deltakeren kan oppleve at selve innsatsen er meningsfylt, hun kan høste nye erfaringer og oppleve tilhørighet til et fellesskap gjennom arbeidet. En grunnleggende idé ved bytte av arbeidsinnsats mot realisering av kollektive mål er derfor fraværet av økonomisk gevinst for den enkelte deltaker. Frivillig virksomhet skal etter utvalgets mening ikke skape økonomisk utbytte for enkeltpersoner eller grupper.

Mange former for frivillig virksomhet vil imidlertid generere et økonomisk overskudd, og flere typer organisasjoner har innsamlingsvirksomhet eller andre former for inntektsbringende arbeid som bærebjelke i arbeidet sitt. Utvalget vil komme tilbake til slik virksomhet i et eget avsnitt.

Utvalget legger til grunn at frivillig aktivitet som drives av det offentlige eller i tilknytning til næringslivet, ikke er det samme som frivillig aktivitet slik dette skjer innenfor rammen av en frivillig organisasjon eller et frivillig interessefellesskap.

Samfunnsnytte

Det vil finnes et tilnærmet uendelig spekter av målsettinger og virksomheter som kan sies å være «samfunnsnyttige». Få eller ingen slike formål kan samle alle interesser, og nettopp slike interessegrupper og deres mulighet til å organisere seg, vil etter utvalgets mening være et av grunnpremissene for et demokratisk samfunn. En rekke demokratiske rettigheter beskytter interessegruppene, så som ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og religionsfriheten. Innenfor rammene av disse rettighetene vil de aller fleste interessegrupper kunne virke – også i konflikt med hverandre.

I tråd med dette resonnementet vil det derfor by på store utfordringer å karakterisere organisasjoner og interessefellesskap som mer eller mindre samfunnsnyttige. Den gjeldende forskrift for Barne- og likestillingsdepartementets fordeling av grunntilskudd slår fast at organisasjonene ikke må ha ulovlig eller støtende formål, og utelukker især rasistiske organisasjoner fra tilskuddsordningen.

Med unntak av formuleringen som utelukker rasistiske organisasjoner, mener utvalget at den gjeldende forskriftens formulering er problematisk. Utvalget mener at interessemotsetninger og debatten som følger av slike motsetninger, både skal beskyttes av demokratiet og sørge for en kontinuerlig utvikling av det demokratiske samfunnet. Utvalget vil ikke skape hinder for at en slik debatt skjer i offentlighet. Det er ikke vanskelig å forestille seg at formålsparagrafen til en politisk eller religiøs organisasjon kan virke støtende på enkelte. Utvalget finner det derfor vanskelig å utelukke organisasjoner som har et «støtende formål» fra en statlig støttepolitikk.

Sett i lys av organisasjonsfriheten vil utvalget videre problematisere hvorvidt en organisasjon kan ha et «ulovlig formål». Man kan tenke seg at en organisasjon opprettes med formål om å endre landets lover. En slik organisasjon vil ikke ha ulovlig formål, og vil kunne arbeide for sin målsetting innenfor rammene av det eksisterende lovverket. Man kan videre tenke seg at organisasjonen gjennomførte ulovlige handlinger eller aksjoner for å rette oppmerksomhet mot sine kampsaker. Selv om slike handlinger kan være straffbare, vil ikke organisasjonen eller organisasjonens formål av den grunn nødvendigvis være ulovlig.

Det vil ikke være mulig å gjøre en forutgående granskning av en organisasjons praksis for å vurdere om organisasjonen arbeider for et samfunnsnyttig mål. Utvalget anbefaler derfor at myndigheten bedømmer organisasjonens eller sammenslutningens vedtekter ut fra norsk lovverk knyttet til organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, ikke-diskriminering og religionsfrihet for å vurdere om organisasjonen kan sies å være basert på samfunnsnytte. Organisasjoner som på dette grunnlaget strider mot prinsippet om samfunnsnytte, bør utelukkes fra statlig støttepolitikk.

Økonomisk overskudd generert av frivillige organisasjoner

Utvalget vil at organisasjoner som genererer et overskudd, enten skal la overskuddet tilfalle og styrke driften av og aktiviteten i organisasjonen, eller donere overskuddet til samfunnsnyttige formål med godkjenning av organisasjonens demokratiske organ. Disse formålene må kunne representere særinteresser, og vurderes like åpent som organisasjonens vedtekter, sett i lys av norsk lovgivning knyttet til organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, ikke-diskriminering og religionsfrihet. Utvalget ser for seg at organisasjonens årsregnskap og innstilling/vedtak for disponering av eventuelt overskudd blir gjort tilgjengelige for myndighetene.

Utvalget foreslår:

Statlig støttepolitikk overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner rettes mot organisasjoner og sammenslutninger som ved sine vedtekter ikke er i strid med norsk lovgivning knyttet til organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, ikke-diskriminering og religionsfrihet, og som kan vise til at eventuelt overskudd tilfaller organisasjonen eller andre samfunnsnyttige formål. Rasistiske organisasjoner skal utelukkes fra slik statlig støttepolitikk.

3. Organisasjonen må være åpen for alle

Artikkel 15 i FNs konvensjon om barnets rettigheter slår fast at barn har rett til organisasjonsfrihet og til å delta i fredelige sammenkomster. Utvalget vil at alle organisasjoner skal være åpne for den som er interessert, uavhengig av personens kjønn, etniske bakgrunn, religiøse tilhørighet, seksuelle legning eller eventuell nedsatt funksjonsevne.

Om man er interessert i å bli med i en organisasjon eller ikke, vil først og fremst styres av om man deler organisasjonens verdisyn eller har lyst til å være med på aktivitetene. Det er ikke utvalgets hensikt at alle organisasjoner skal favne alle interesser eller alle religiøse og/eller ideologiske standpunkt. Dette hadde skapt et kunstig organisasjonssamfunn, fritt for den debatt og de motsetninger som nødvendigvis må prege demokratiet. En organisasjon for avholdsungdom må derfor kunne forvente at medlemmer og deltakere på aktiviteter vil være interessert i å føre en rusgiftfri livsstil, og må kunne stenge ute eventuelle medlemmer som ikke lever i tråd med slike prinsipper. Likeledes må en religiøs organisasjon ha mulighet til å kreve bekjennelse av sine medlemmer. Slike barrierer for full og allmenn deltakelse i organisasjonssamfunnet er etter utvalgets mening både selvsagte og ønskelige. Etter utvalgets mening er det vesentlig forskjell mellom utestenging på grunn av ulikt verdisyn og utestenging på grunnlag av et individs mest personlige og eventuelle medfødte egenskaper. Utvalget regner kjønn, etnisitet, religion, seksuell legning og eventuell nedsatt funksjonsevne til slike personlige egenskaper. Tilgjengeligheten utvalget her krever, bør komme til uttrykk i organisasjonens vedtekter.

Det er et eget spørsmål hvorvidt en organisasjons religiøse verdisyn skal tillates som begrunnelse for utestenging. Utvalget er delt i dette spørsmålet. Utvalget som helhet forutsetter at religiøse organisasjoner vil ta imot enhver som søker medlemskap eller ønsker å delta på organisasjonens arrangementer, men kjenner samtidig til at religiøse verdisyn har blitt brukt som grunnlag for dispensasjon der organisasjonen ikke har tillatt at kvinner velges inn i organisasjonens styrende organer. Flertallet i utvalget mener at dette ikke er i tråd med prinsippet om at organisasjonen skal være åpen for alle. Utvalgets flertall mener derfor at det ikke bør gis dispensasjon for å diskriminere på religiøst grunnlag ved valg til organisasjonens demokratiske organ.

Utvalgets mindretall ved Svein Ingve Nødland mener at det kan oppstå konflikter mellom ulike typer av menneskerettigheter. For eksempel kan det gjelde interne organisasjonsmessige ordninger i organisasjoner basert på deres religiøse/teologiske grunnsyn, der disse bryter med allmenne likestillingskrav basert på liberal-sekulære forutsetninger. Denne type motsetninger kan oppstå i ulike religioner og trosretninger. I slike menneskerettighetsrelaterte normkonflikter vil det være spesielt viktig at forvaltningsmyndigheten viser romslighet og fleksibilitet i anvendelsen av regelverket. Forvaltningsmyndigheten må på den ene side utvise respekt for religions- og trosfrihet, og på den annen side sette forventninger til at disse organisasjonene selv strekker seg langt for å finne praktiske løsninger som ivaretar barn og unges grunnleggende demokratiske rettigheter innen sitt virkeområde.

I enkelte tilfeller kan organisasjonens formål kreve at organisasjonen reserverer deltakelse til en bestemt gruppe personer. Utvalget har derfor diskutert organisasjoner som henvender seg til medlemmer og deltakere av bare ett kjønn. Med bakgrunn i forvaltningsmyndighetenes tidligere praksis vil ikke utvalget utelukke slike organisasjoner fra en helhetlig statlig støttepolitikk, så lenge det foreligger gode grunner for at bare jenter eller bare gutter skal samles til aktivitet. Utvalget viser til Diskrimineringsloven (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (LOV-2005-06-03-33)) og §8 om positiv særbehandling for å vise hvordan slike unntak fra prinsippet om ikke-diskriminering bør legges opp i forvaltningen.

Endelig har utvalget diskutert at enkelte organisasjoner setter en øvre aldersgrense for hvem som kan være medlem eller delta i aktivitetene. Utvalget mener at slike bestemmelser bidrar til å fremme barn og unges innflytelse over egne organisasjoner, og mener at slik praksis ikke er i konflikt med prinsippet om ikke-diskriminering.

Utvalget ønsker videre at organisasjoner ved sine aktiviteter ikke skaper unødvendige praktiske eller tekniske hindre for fullverdig deltakelse, og tenker her særlig på ungdom med nedsatt funksjonsevne. Slike hindre kan imidlertid også komme til syne gjennom særs kostnadskrevende aktiviteter. Utvalget ønsker at organisasjonene legger til rette for bred deltakelse der man velger løsninger som gir mulighet for økonomisk utjevning mellom deltakere med ulike økonomiske ressurser.

Utvalget foreslår:

Statlig støttepolitikk overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner rettes mot organisasjoner og sammenslutninger som ved sine vedtekter ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisistet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell legning.

4. Organisasjonen må gi alle rett til å si sin mening og rett til å bli hørt

Artikkel 12 i FNs konvensjon om barnets rettigheter slår fast at barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører dem. Barn som er i stand til å danne egne synspunkter, har rett til å gi uttrykk for disse synspunktene. Barnets synspunkter skal gis vekt i samsvar med barnets modenhet og alder.

Den demokratiske organisasjonen er bygd opp av strukturer som sikrer eierskap og innflytelse for alle medlemmer. Ved å benytte rettighetene sine i slike organisasjoner, skal barn og ungdom kunne delta og påvirke, gi sin tilslutning til eller avvise elementer i styringen av organisasjonen og arbeidet den driver.

Ikke alle organisasjoner er bygd opp i form av slike strømlinjeformede, demokratiske strukturer. I små organisasjoner vil direkte demokrati støttet av en aktiv kultur for deltakelse og klare meningsytringer langt på vei kunne gi de samme resultatene som et formelt og representativt demokrati. I andre foreninger og sammenslutninger kan beslutningsformene være mer uklare.

Det er i prinsippet mulig å bedømme aktivitet og resultatene av aktiviteten adskilt fra strukturen som legger rammene for arbeidet. Utvalget ønsker ikke å trekke et slikt skille, fordi det åpner statlig støttepolitikk for organisasjoner som arbeider for barn og ungdom uten at målgruppen har noen form for innflytelse over arbeidet. Utvalget mener at alle former for frivillig arbeid rettet mot målgruppen barn og unge skal gi deltakerne formell medbestemmelse og meningsytring, og ta disse ytringene på alvor. Utvalget vil senere komme tilbake til hvordan statlige grunntilskudd bør innrettes mot organisasjoner med hierarkisk og representativ beslutningsstruktur.

Utvalget foreslår:

Statlig støttepolitikk overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner rettes mot organisasjoner og sammenslutninger som ved sine vedtekter kan vise til at barn og ungdom gis formell innflytelse over arbeidet i organisasjonen.

6.2 Barne- og ungdomsorganisasjonene som meningsprodusenter og interesseformidlere

Figur 6.2 Organisasjonene som påvirkningskanal for ungdom

Figur 6.2 Organisasjonene som påvirkningskanal for ungdom

Maktutredningens sluttrapport (NOU 2003:19) viser til hvordan organisasjonene siden midten av 1800-tallet har deltatt i utformingen av samfunnet og vært mobiliseringskanaler for bredt forankrede og politiserte interessegrupper. Sluttrapporten oppsummerer videre hvordan organisasjonene har gått fra å være mobiliseringskanaler for bred samfunnsdeltakelse til å bli sosiale møteplasser dominert av aktivitet for medlemmenes fritids- og læringsbehov, og med begrenset engasjement for resten av samfunnet. Nedgang i medlemstall og økende grad av profesjonalisering av de frivillige organisasjonene gjør disse mindre egnet som politiske aktører med en bred og representativ base i befolkningen. Slik uttrykker Maktutredningen en bekymring for utviklingen i samfunnsdeltakelse og engasjement, som kan føre til forvitring av folkestyret.

Utvalget har argumentert for at de frivillige organisasjonenes bidrag til demokratiet må nyanseres med hensyn til barne- og ungdomsorganisasjonene. En stor del av aldersgruppen de representerer, er utelukket fra det institusjonelle demokratiet. Gjennom hele etterkrigstiden har barne- og ungdomsorganisasjonenes rolle som «skole i demokrati» blitt særlig framhevet i kontakten med myndighetene. Dette er en skole som i noen grad kommer til uttrykk ved at unge mennesker lærer seg regler for gjennomføring av organisasjonspolitiske vedtak. Like viktig er imidlertid den jevnlige kontakten med organisasjonen der man møter fram til aktivitet, ikke for å bli underholdt, men for å møte andre mennesker og delta i samhandling og samtale. Gjennom slikt samvær må medlemmene selv bidra, og gjennom dette utvikles den ansvarsfølelse, initiativ og evne til samarbeid som enkeltmennesket vil ta med seg til andre arenaer i samfunnet. I tillegg til utvikling av personlige egenskaper vil barne- og ungdomsorganisasjonene også legge til rette for utvikling av et samfunnsansvar, fordi majoriteten av disse organisasjonene fremdeles arbeider for et mål på grunnlag av en ideologi. Det er dette utvalget betegner som organisasjonenes potensial for å styrke en medborgerkultur hos sine medlemmer og brukere.

Som diskutert og utdypet i kapittel 4 er landskapet av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner preget av synkende oppslutning i form av medlemskap. Samtidig består organisasjonssamfunnet av flere og mer spesialiserte organisasjoner enn tidligere. Utvidelsen av organisasjonssamfunnet skjer særlig innenfor kultur- og fritidssegmentet, som også i høy grad arbeider med aktivitet for og skolering av egne medlemmer. De samfunnsorienterte organisasjonene er i tilbakegang, og også disse organisasjonene har endret seg fra å være utadrettede til i større grad å satse på aktivitet for egne medlemmer. Organisasjonenes kontakt med offentlige myndigheter er avpolitisert, og dreier seg i økende grad om spørsmål knyttet til organisasjonenes egne vilkår for økonomi og aktivitet. Samtidig er det klart at flertallet av barn og ungdom i Norge er innom en eller flere organisasjoner i løpet av oppveksten. Her kommer medlemmene i kontakt med medborgerkulturen i organisasjonene, og kan selv få erfare hvordan organisasjonene virker som kanal for å styrke ungdoms innflytelse i samfunnet. At barn og ungdom er medlem i organisasjonene i kortere perioder enn tidligere, betyr samtidig at disse periodene blir svært sentrale for utviklingen av medlemmenes identitet som medborgere. Det er derfor viktig at organisasjonene så vel som myndighetene er bevisst hvilken kultur, hvilke arbeidsformer og hvilke aktiviteter som møter medlemmene.

6.2.1 Organisasjonene som meningsprodusenter og interesseformidler: Utvalgets forslag

For å styrke barne- og ungdomsorganisasjonenes posisjon i samfunnet har utvalget formulert et sett med overordnede forslag for en helhetlig statlig støttepolitikk. Forslagene vil i særlig grad være rettet inn mot organisasjoner bygd opp i form av tradisjonelle og hierarkiske demokratiske strukturer, da disse organisasjonene formelt representerer barn og ungdom. Ettersom organisasjonenes medlemstall samlet sett er synkende, er det imidlertid nødvendig å vurdere også innflytelsen andre typer interessefellesskap har i samfunnet. Disse fellesskapene bygger ikke nødvendigvis på individuelle og bekreftede medlemskap, og deres basis for representasjon og legitimitet skiller seg derfor fra de tradisjonelle organisasjonene. Brukerdemokrati og forum for medbestemmelse og medvirkning i slike interessefellesskap er imidlertid, etter utvalgets mening, nødvendig for at slike strukturer skal inkluderes i en helhetlig statlig støttepolitikk.

En nasjonal enhet for demokratipolitikk

En utfordring for demokratiet er å møte endringer i medborgernes politiske engasjement og deltakelse. Forhold som synkende valgdeltakelse, mindre oppslutning om de samfunnsorienterte frivillige organisasjonene og endringer i form og innhold i meningsutveksling og markering i det offentlige rom, er noen slike endringstrekk.

Barne- og ungdomsorganisasjonene generelt, og i særlig grad organisasjoner med en samfunnsorientert dagsorden, har som nevnt en samfunnsoppgave som «skoler i demokrati». Dette har bakgrunn i disse organisasjonenes demokratisk oppbygde struktur samt relasjonen til det politiske maktapparatet. De organisasjonene som i særlig grad ivaretar denne oppgaven har mistet oppslutning, og generelt har frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i en 20-årsperiode blitt gradvis marginalisert som meningsprodusenter og interessepolitiske aktører i lokaldemokratiet. Vi vet også at ungdom som aldersgruppe er underrepresentert i lokaldemokratiske strukturer, og unge med minoritetsetnisk bakgrunn er underrepresentert i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Oppgaven med å skolere barn og ungdom i demokrati bør derfor ikke avgrenses til barne- og ungdomsorganisasjonene alene. FNs konvensjon om barnets rettigheter slår fast at barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Derfor bør også andre samfunnsinstitusjoner som er åpne for barn og ungdom, være preget av demokratiske strukturer og –spilleregler. Utvalget vil fremheve viktigheten av å finne gode metoder for å inkludere unge – og andre underrepresenterte grupper – i et moderne demokrati.

I denne sammenhengen etterlyser utvalget en bredere politisk debatt knyttet til de utfordringer samfunnet står overfor når det gjelder bygging av demokratiet. Etter idé fra Sverige bør det etableres en enhet for utvikling av en nasjonal demokratipolitikk. En slik enhet bør arbeide kontinuerlig med spørsmål knyttet til vilkår for å øke valgdeltakelsen, vilkår for å øke medborgernes engasjement, vilkår for å øke medborgernes mulighet til å delta på interessebaserte møteplasser samt påvirke politiske prosesser. En slik enhet bør i særlig grad ut­vikle en politikk der rettigheter for barn og unge som meningsbærende aktører i demokratiet blir ivaretatt og styrket gjennom interessefellesskap og samfunnsinstitusjoner.

Utvalgets forslag:

Utvalget mener det bør opprettes en nasjonal enhet for demokratipolitikk. Enheten bør ha ansvaret for de overgripende spørsmål knyttet til vern av folkestyret og for å forbedre vilkårene for medborgernes brede deltakelse. Enheten bør arbeide kontinuerlig med utvikling av en nasjonal demokratipolitikk. Barn og unges rett til å si sin mening og rett til å bli hørt er en del av denne demokratipolitikken. Interessefellesskap for barn og unge bør være representert i en slik enhet.

Offentlige råd for brukerstyring og –medvirkning

Maktutredningens sluttrapport (NOU 2003:17) viser til at mange av landets kommuner har opprettet ungdomsråd som høringsinstanser for aldersgruppen 14-18 år. Ungdomsrådene er også ment å bidra til å øke ungdoms interesse for politikk. Ved å bruke ungdomsrådene som høringsinstans kan kommunen få informasjon fra barn og ungdom som mottakere av velferdsgoder. Arbeidsformene i rådene varierer, og er ikke nødvendigvis tilpasset ungdom som gruppe.

Gjennom arbeid i disse rådene får barn og ungdom en kanal for å påvirke offentlige myndigheter. Utvalget mener dette er problematisk hvis barn og ungdom i slike råd kun representerer seg selv, og ikke deltar på vegne av et fellesskap. Barne- og ungdomsorganisasjonene vil blant andre være egnede kanaler for å rekruttere medlemmer til de lokale ungdomsrådene. Organisasjonene kan i større grad foreta en representativ utvelgelse av kandidater til rådet, og har møteplasser og strukturer i organisasjonen for å forberede og fremme forslag og til dels utføre den politikk som blir behandlet i ungdomsrådet. Ettersom medlemstallet i organisasjonenes lokale foreninger kan være lavt og dermed gi grunn til å stille spørsmål om de representerer mer enn en liten gruppe, kan man vurdere å inkludere representanter også fra de interessefellesskap av barn og unge som ikke har form av medlemsbaserte og hierarkiske organisasjoner i slike ungdomsråd. Eksempel på slike interessefellesskap kan være elevråd ved skoler. Også disse interessefellesskapene må imidlertid kunne vise til internt brukerdemokrati og strukturer for representativitet når kandidater til rådet skal velges. Dette vil bidra til at flere barn og unge blir involvert i utformingen av egen hverdag og får en faktisk mulighet til innflytelse i saker som angår dem. Å bygge disse kanalene for innflytelse på representativitet vil også bidra til en skolering i grunnleggende demokratiske prinsipper.

Utvalget foreslår:

Offentlige råd for brukermedvirkning av barn og unge – kommunale ungdomsråd – skal ha basis i barn og unges representasjon. I dette ligger at deltakerne møter i rådet på vegne av større fellesskap av barn og ungdom, og ivaretar gruppenes synspunkt og interesser.

Underrepresenterte grupper

Samfunnsdeltakelse er en rettighet som skal gjelde alle. Det er imidlertid ulike sperrer og barrierer som hindrer enkelte grupper i full samfunnsdeltakelse, selv om rettighetene formelt er til stede. Sosiale og økonomiske forhold kan i særlig grad skape hinder for slik deltakelse. Mennesker fra miljø preget av dårlige sosiale og økonomiske forhold er underrepresentert i samfunnets strukturer, og ungdom av slik bakgrunn er underrepresentert i barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette gir disse ungdommene enda færre muligheter til å få sin stemme hørt i offentligheten, noe som representerer en stor utfordring for organisasjonene.

En statlig støttepolitikk bør i særlig grad rette blikket mot de interessefellesskap som finnes for ungdom av etnisk minoritetsbakgrunn i Norge. Slike fellesskap bør behandles med tanke på at organisering på bakgrunn av felles etniske identitetsmarkører kan utvikles til at medlemmene senere søker bredere fellesskap på grunnlag av kultur- eller samfunnsinteresser. På sikt vil derfor minoritetsetniske interessefellesskap kunne gi et viktig bidrag til økt samfunnsdeltakelse for disse gruppene. Mange slike etniske interessegrupper drives i dag av én enkelt ildsjel. Gruppenes kontinuitet og grunnlag for videre overlevelse kan, etter utvalgets mening, bedre ivaretas ved en utbygd organisasjonsstruktur, og påpeker behovet for særlig hjelp og bistand til denne typen grupper.

Utvalget understreker at alle interessefellesskap som søker slik støtte hos statlige myndigheter, skal gi sine deltakere og brukere formell innflytelse i arbeidet og aktiviteten de driver. Dette skal bidra til å sikre at synspunktene fra representanter for slike grupper kan bli premiss i utformingen av slik statlig støttepolitikk.

Praktiske, språklige og kulturbaserte barrierer knyttet til norsk forvaltning kan gjøre det ekstra vanskelig for disse fellesskapene å utvikle strukturer som setter dem i stand til å søke tilskudd og få legitimitet. Interessefellesskap, sammenslutninger og organisasjoner for minoritetsungdom bør enkelt kunne kontakte offentlige myndigheter for å motta hjelp og veiledning.

Utvalget foreslår:

Organisasjoner og interessefellesskap av barn og unge fra underrepresenterte samfunnsgrupper bør i særlig grad styrkes gjennom den statlige støttepolitikken. Gruppene må være bygd opp rundt et formelt brukerdemokrati. Synspunkt fra disse gruppenes representanter bør tillegges særlig vekt i utformingen av slik politikk, og strukturene de representerer bør i særlig grad få styrket sine arbeidsvilkår gjennom veiledning.

Behov for økt kunnskap

I denne utredningen har utvalget forholdt seg til forskning om frivillige organisasjoner. Det er i liten grad forsket på frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, de utviklingstrekk som preger denne delen av organisasjonslivet, og hva disse organisasjonene eventuelt tilfører samfunnet i kraft av å være strukturer for en bestemt aldersgruppe.

Utvalget mener det er behov for økt kunnskap i form av systematisk og oppfølgende forskning knyttet til barn og unges organisering i ulike frivillige interessefellesskap. En slik systematisk forskning vil også gi samfunnet ny kunnskap om utvikling og endring i ungdoms fritidsvaner og interesser. Ved å rette blikket mot barne- og ungdomsgenerasjonen vil vi også få kunnskap om sentrale kulturelle endringstrekk i samfunnet, som vil kunne vedvare over tid.

Det bør i særlig grad legges til rette for mer forskning knyttet til det lokale foreningsliv. Utvalget er velkjent med forskning som forteller om løsrivelse mellom lokalledd og nasjonalledd i frivillige organisasjoner. Hvilken betydning dette på sikt vil ha både for framveksten av et nytt organisasjonssamfunn, foreningenes politiske og samfunnsmessige rolle samt hvordan de unge knytter seg til slike løse fellesskap, vet vi lite om.

I tillegg er det behov for økt kunnskap om endringer i de unges rolle som organisasjonsmedlem. I klassisk frivillig organisering har medlemmene selv skapt innhold og aktiviteter i organisasjonene. Det er en økende tendens til at andre enn medlemmene, som trenere, instruktører og lønnet personale, overtar denne funksjonen. Dette kan bidra til at unge får en kunde- eller brukerrolle i organisasjonene. Spørsmålet er hvor allmenn denne utviklingen er, og hva det betyr for organisasjonenes evne til å knytte til seg medlemmer og deltakere. Samtidig kan det også tenkes at slike endringer i medlemsrollen kan gjøre det enklere for ungdom å delta i organisasjonenes aktiviteter. Særlig kan dette gjelde for interessefellesskap og sammenslutninger av minoritetsetnisk ungdom.

Utvalget er også opptatt av de mekanismer som fører til inkludering eller utestenging av barn og ungdom i organisasjonene. Dette dreier seg ikke bare om de barrierer ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn opplever i møte med norsk organisasjonskultur, men også mekanismer som bidrar til at enkelte organisasjonstyper i særlig grad rekrutterer skjevt med hensyn til medlemmenes sosioøkonomiske bakgrunn. Særlig uheldig er dette med tanke på at de organisasjonene som i størst grad tjener som interesse- og påvirkningskanal overfor den politiske makteliten, er de som i størst grad rekrutterer ungdom fra ressurssterke familier. For ungdom med minoritetsbakgrunn ser utvalget det som særlig viktig å få økt kunnskap om deltakelse i frivillig virksomhet. Sett på bakgrunn av at disse deltar mindre og er klart underrepresentert i organisert virksomhet for barn og ungdom, er det viktig å undersøke hva som skal til for at de velger å gå inn i og inkluderes av tradisjonelle lag på lokalt nivå eller organisasjonsarbeid på nasjonalt nivå. De minoritetsspesifikke organisasjonene for barn og ungdom som har ambisjoner om å virke på nasjonalt nivå, møter store utfordringer i forhold til krav om organisasjonens størrelse og geografiske spredning. Hvilke mål, strategier og strukturer kan legges til grunn for å styrke denne typen organisasjoner? Hvordan kan disse organisasjonene bidra til barn og unges demokratiforståelse og virke som inngangsport til deltakelse i storsamfunnet?

Denne utredningen har vist at forholdet mellom offentlige støtteordninger og deres virkninger på barne- og ungdomsorganisasjonene er et viktig tema. Det kan derfor være en oppgave å utvikle mer forskning om forholdet mellom offentlige virkemidler og deres virkninger på frivillig engasjement.

Videre har utvalget avdekket at det mangler forskning om hvordan ny teknologi påvirker barne- og ungdomsorganisasjonene. Utvalget er velkjent med at organisasjonene nytter slik teknologi for kontakt med sine medlemmer. Det finnes imidlertid svært lite kunnskap om teknologiens betydning for utviklingen av det interne demokratiet. Likeså vet utvalget lite om hvordan organisasjonene benytter seg av ny teknologi i påvirkning av myndigheter og andre parter i interessepolitikken. Utvalget mener videre at en relevant forskningsoppgave blir å følge utviklingen av det nye organisasjonssamfunnet som dannes på bakgrunn av ny teknologi.

Utvalgets forslag:

Det bør iverksettes systematisk og oppfølgende forskning om interessefellesskap for barn og unge som en del av forskningen om frivillige organisasjoner i Norge.

Utredning av idrettsorganisasjonene

Utvalgets mandat fastslår at den statlige støttepolitikken overfor barne- og ungdomsorganisasjonene i idretten holdes utenfor utvalgets arbeid. I arbeidet med utredningen har utvalget fulgt dette pålegget, men ser at idrettsorganisasjonene, som totalt sett organiserer flest barn og ungdom, bør bidra i arbeidet med å øke bevisstheten om organisasjonene som kanaler for barn og ungdoms påvirkning og samfunnsdeltakelse. Utvalget mener at mandatet som ligger til grunn for denne utredningen vil være overførbar til barne- og ungdomsidrettens organisasjoner, og anbefaler at en slik utredning blir gjennomført. Utvalget gjør dette uten å vurdere barne- og ungdomsidrettes særtrekk, men legger vekt på at også idrettsaktivitet foregår i regi av landsdekkende og frivillige organisasjoner og interessefellesskap med unge deltakere og medlemmer.

Utvalget foreslår:

Statlig støttepolitikk overfor organisasjoner og interessefellesskap i barne- og ungdomsidretten utredes med henblikk på å styrke disse organisasjonenes bidrag til arbeidet med å øke bevisstheten om organisasjonene som kanaler for barn og ungdoms påvirkning og samfunnsdeltakelse.

6.3 Barne- og ungdomsorganisasjonene som mottakere av indirekte støtte

Indirekte støtte regner utvalget som de tilpasninger og tilrettelegginger som kan bidra til å bedre organisasjonenes arbeidsvilkår. Flere slike indirekte støttetiltak vil bidra til å styrke organisasjonenes økonomi, men uten at dette skjer gjennom direkte økonomiske overføringer. Andre støttetiltak vil være innrettet mot organisasjonenes behov knyttet til arbeidsrutiner og kontakt med offentlige myndigheter. En klar fordel med indirekte støtte er at dette krever et minimum av dokumentasjon fra organisasjonenes side, samtidig som det er et like minimalt behov for kontroll med mottakere av slik støtte, sett fra myndighetenes ståsted.

Figur 6.3 Organisasjoner og frivillige sammenslutninger som mottakere
 av indirekte støtte

Figur 6.3 Organisasjoner og frivillige sammenslutninger som mottakere av indirekte støtte

6.3.1 Organisasjonene som mottakere av indirekte støtte: Utvalgets forslag

Enhetsregister for frivillig virksomhet

En arbeidsgruppe nedsatt av Kultur- og kirkedepartementet skal etter planen levere sitt forarbeid om opprettelsen av et statlig enhetsregister for frivillig virksomhet før sommeren 2006. En eventuell etablering av et slikt frivillighetsregister vil etter dette utvalgets mening lette tilpasninger av praktiske og økonomiske løsninger for bredden av den frivillige aktiviteten som skjer i Norge, inkludert en rekke typer organisasjoner og interessefellesskap for barn og ungdom. Enhetsregisteret er likevel i utgangspunktet kun en registrering av ulike typer frivillige sammenslutninger. Det vil være et framtidig samarbeid mellom myndighetene og frivillig sektor som avgjør hvordan registreringene kan brukes, og hvilke typer lettelser organisasjonene kan få som følge av slik registrering.

Utvalget ser imidlertid for seg at et frivillighetsregister kan være en enhetlig dokumentasjonssentral for alle offentlige myndigheter som forholder seg til frivillige organisasjoner og sammenslutninger. Fra dette registeret bør myndighetene kunne hente fram opplysninger om organisasjonenes vedtekter, regnskap, årsmeldinger og styresammensetning. Organisasjonene bør følgelig kunne sende inn denne dokumentasjonen til én instans, selv om organisasjonen har kontakt med offentlige myndigheter på ulike administrative nivå og kanskje også flere ulike departement og etater.

Det er også mulig å tenke seg at registreringsnummeret i et frivillighetsregister vil gi den frivillige organisasjonen en enkel sertifisering som «frivillig tiltak», som så kan brukes i utvidet kontakt med offentlige myndigheter. For eksempel kan en organisasjons registreringsnummer – som verifiserer at dette er en registrert og frivillig sammenslutning – brukes overfor skolemyndighetene der organisasjoner ber om å få bruke lokaler på kveldstid, eller når barne- og ungdomsorganisasjoner ber sine tillitsvalgte fri fra undervisning for å delta på kurs i regi av organisasjonen. Ettersom et slikt register også tar sikte på å skille frivillige organisasjoner fra henholdsvis offentlig sektor og det private næringsliv, er det også mulig å se for seg at frivillige organisasjoner ved å vise til registrering og eventuell utvidet dokumentasjon kan fritas for bestemte skatter og avgifter. Utvalget vil i noen grad utdype dette spørsmålet nedenfor, i spørsmålet om merverdiavgift for frivillige organisasjoner.

Utvalget påpeker at det er nødvendig at et enhetsregister for frivillig virksomhet åpner for bredden av organisasjons- og samarbeidsformer innenfor denne sektoren. Dersom denne bredden av organisasjonsdannelser ikke kan omfattes av et slikt register, vil mulighetene for anvendelse av registeret etter utvalgets mening bli svekket.

Merverdiavgift for frivillige organisasjoner

I 2001 ble det innført endringer i Lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift m.v. Endringene ble fremmet som Merverdiavgiftsreformen. Et av hovedtrekkene i reformen var likebehandling av merverdiavgift for varer og tjenester, slik at en generell avgiftsplikt medførte at all tjenesteomsetning ble omfattet av merverdiavgiftssystemet, med mindre tjenesten fikk særskilt unndragelse i loven.

En spørreundersøkelse gjennomført av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner blant medlemsorganisasjonene samme år viste at organisasjonene anslo sine merutgifter som følge av reformen til 75 000 kroner i gjennomsnitt hvert år. Dette ble opplevd som kritisk, idet de fleste av disse organisasjonene baserer inntektene sine på tilskudd fra staten. Organisasjonene ble lovet kompensasjon for de økte utgiftene som reformen ville medføre.

Etter tilpasning av kompensasjonsordningen i perioden 2003-2005 kan organisasjoner med omsetning på mer enn 100 000 kroner nå velge om de ønsker kompensert sine merverdiavgiftutgifter ved dokumentering av faktiske utgifter eller ved en såkalt sjablonordning. Sjablonordningen er utarbeidet for å beregne de antatte utgiftene til organisasjoner etter størrelse og omsetning. Søknadsordningen innebærer økt administrasjon for organisasjonene.

Utvalget ser at det er nødvendig å kompensere organisasjonene for økte utgifter knyttet til lovendringen, en lovreform som kan være et eksempel på hvordan finanslovgivningen ikke vurderer hensynet til frivillig sektor. For å lette organisasjoners arbeid og i større grad bidra til at inntektene deres kan brukes til å finansiere aktivitet, mener utvalget at det også bør innføres generell kompensasjon for merverdiavgift på varekjøp for frivillige organisasjoner. Ettersom dette vil medføre økte utgifter for staten, ligger dette imidlertid utenfor utvalgets mandat. Utvalget slår derfor fast at myndighetene må sikre tilstrekkelige bevilgninger for å kompensere frivillige organisasjoners utgifter til merverdiavgift på kjøp av tjenester, enten ved en varig ordning for merverdiavgiftskompensasjon eller ved at grunntilskuddet til nasjonalt arbeid økes tilsvarende.

Utvalget foreslår:

Myndighetene må sikre tilstrekkelige bevilgninger for å kompensere organisasjoners utgifter til merverdiavgift på kjøp av tjenester, enten ved en varig ordning for merverdiavgiftskompensasjon eller ved at grunntilskuddet til nasjonalt arbeid økes tilsvarende.

Gratis bruk av lokaler

Frivillige lag og foreninger som driver voksenopplæringstiltak med godkjenning og tilskudd til slik virksomhet, har med hjemmel i Lov om voksenopplæring (LOV-2003-06-20-45) kunnet bruke lokaler i offentlige skolebygg til slik opplæring for ungdom over 16 år uten å betale leie (§21). Voksenopplæring favner vidt, og det er derfor mulig for organisasjoner å avholde kurs i for eksempel organisasjonsarbeid, ledertrening, mediearbeid og politisk skolering for eldre medlemmer innenfor rammen av denne bestemmelsen, samtidig som arrangementskostnadene holdes nede. Utvalget kjenner imidlertid til at stram økonomi har fått lokale skolemyndigheter til å innføre begrensninger i bestemmelsene om leiefritak. Utvalget vil at loven skal håndheves slik at organisasjonenes opplæringstilbud fremdeles kan gjennomføres med lavest mulig kostnader, og ser at det er nødvendig at også opplæringstiltak for yngre medlemmer kan bli gitt slikt leiefritak.

Organisasjoner har tatt kontakt med utvalget for å fortelle om mangelen på billige og egnede møtelokaler for lokale lag og foreninger. Utvalget mener derfor at frivillige organisasjoners tilgang til skolenes lokaler utenom undervisningstid bør utvides til også å gjelde organisasjonenes jevnlige møter og arrangementer. Disse møtene og arrangementene vil ikke omfattes av Lov om voksenopplæring, og derfor vil det være behov for en lovendring for å sikre hjemmelen for tilgang til slike lokaler.

Utvalget viser til Stortingsmelding nr. 39 (2001-2002) «Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge». Meldingen fremholder at frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt er nødvendig for å sikre gode, trygge og inkluderende nærmiljø for alle barn og unge. Meldingen fastslår videre:

«Det er viktig at lokale myndigheter er bevisst den verdi frivillig og humanitært arbeid har for lokalsamfunnet. Den lokale barne- og ungdomspolitikken må derfor legge til rette for at den frivillige aktiviteten kan utvikle seg med gode rammevilkår, blant annet gjennom tilgang på gratis lokaler» (ibid 69).

Utvalget har også merket seg at mange lag og foreninger kan ha behov for tilgang til kontorplass for å ivareta administrasjonsoppgavene sine. Utvalget tenker seg at slik kontorplass kan opprettes i et offentlig bygg og stilles til rådighet av kommunale myndigheter. Plassen kan deles av flere frivillige lag og sammenslutninger.

Utvalget foreslår:

Lovhjemmelen for frivillige organisasjoners gratis bruk av offentlige skolers lokaler endres og utvides til å omfatte organisasjonenes jevne møtevirksomhet, arrangementer og opplæringstiltak for deltakere i alle aldersgrupper. Kommunale myndigheter oppfordres til å stille kontorplass til rådighet for frivillige lag og foreninger.

Organisasjonsarbeid i skolen

Barn og ungdoms anledning til å delta i frivillig organisasjonsarbeid påvirkes i noen grad av muligheten til å få fri fra undervisning for å delta i organisasjoners opplæringstilbud og representere organisasjonen sin i kraft av sitt tillitsverv. Utvalget vil understreke at organisasjonsarbeid er opplæring i samfunnsdeltakelse, samtidig som hensynet til barn og ungdoms formelle utdannelse og deltakelse i undervisningen skal ivaretas. Utvalget har registrert at organisasjoner er bekymret for at endringer i universitets- og høyskolelovgivningen om obligatorisk frammøte til undervisning kan ha ført til at det er vanskeligere å få ungdom under utdannelse til å ta på seg tillitsmannsarbeid.

Valgfagstilbudet i videregående skole har i noen fylker omfattet faget «organisasjonsarbeid», der elever har blitt gitt undervisning og/eller fått godkjent undervisningstid for å utføre tillitsmannsarbeid for organisasjonen de er medlem av.

Ved endring av Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)(LOV-2005-06-17-106) vil antall valgfag begrenses og erstattes med såkalte programfag. Muligheten til å drive tillitsmannsarbeid innenfor undervisningstiden synes å bli god for elever som velger idrett eller kultur som retning, men utvalget påpeker behovet for at også elever med et bredere samfunnsengasjement bør få tilrettelegging og godkjenning av sitt tillitsmannsarbeid.

Lag og foreninger lokalt kan ha behov for kontakt med kommunale myndigheter og etater. For ungdom med tillitsverv i organisasjoners nasjonale styre kan det være aktuelt å delta som organisasjonsrepresentant i møte med stortingspolitikere eller departement for å ivareta organisasjonens interesser. Et tiltak som vil lette mange unge tillitsvalgtes arbeid, vil derfor være å øke slike myndigheters tilgjengelighet utenfor ordinær kontortid. Utvalget ser at møter mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner om mulig bør legges utenom skolenes undervisningstid.

Utvalget foreslår:

Opplæringsloven bør fremdeles sikre barn og ungdom rimelig rett til fritak fra obligatorisk undervisning for å delta i organisasjonens opplæringstilbud eller som tillitsvalgte ved arrangementer. Programfag i videregående skole bør legge til rette for at ungdom med bred samfunnsinteresse og –organisasjonsengasjement får lagt til rette for å utføre tillitsmannsarbeid innenfor rammen av undervisningen.

Samlet informasjon om tilskuddsordninger på nett

Informasjon om tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner er i dag spredt mellom mange forvaltningsinstanser og private interessenter, og fordelt på en rekke nettsteder og trykksaker. Informasjonen er derfor vanskelig tilgjengelig for søkerorganisasjoner, forvaltning og forskning. Et nytt fordelingsutvalg for grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (beskrevet nærmere i avsnitt 6.4.1.6) bør tilby mest mulig komplett informasjon om ulike tilskuddsordninger til målgruppene. Utvalget mener en slik målsetting ikke er uforenelig med at Kultur- og kirkdepartementet har et overordnet ansvar for frivillige organisasjoner, og at ulike fagdepartement og andre forvaltningsinstanser fremdeles vil ha ansvar for særskilte grunntilskudds- og prosjekttilskuddsordninger for organisasjonene. Informasjonstjenesten i et nytt fordelingsutvalg må knyttes til formelle informasjonskanaler som vedrører kunngjøring og saksbehandling knyttet til disse departementenes tilskuddsordninger, slik at søkerorganisasjoner kan hente tilstrekkelig informasjon fra én instans, før det eventuelt er nødvendig å søke særskilt veiledning fra fagdepartement eller –direktorat.

Utvalgets forslag:

Informasjon om statlige tilskuddsordninger samles på ett nettsted. Barne- og likestillingsdepartementet bør ha det overordnede ansvaret for at tiltaket gjennomføres og at informasjonen oppdateres.

6.4 Barne- og ungdomsorganisasjonene som mottakere av direkte økonomiske tilskudd

Stortingsmelding nr. 27 (1996-1997) «Om statens forhold til frivillige organisasjoner» nevner tre hovedkategorier av direkte økonomiske tilskudd fra staten til de frivillige organisasjonene. Disse kategoriene er vist i tabell 6.1.

Tabell 6.1 Forholdet mellom virksomhetskategorier innen frivillig virke, statlige begrunnelser, målsettinger for tilskudd og kategorier av tilskudd. Kilde: St.meld. nr. 27 (1996-1997) s. 27-28.

Virksomhet: Medlemsbasert virke Verdibasert samvirke Fortjenestefri velferds­produksjon
Begrunnelser: DemokratiTradisjonMeningTilhørighet MangfoldAlternativEgeninnsatsNettverk EffektivitetFleksibilitetKompetanse
Målsettinger: Styrke lokal deltakelse og aktivitet Utløse frivillige ressurser/egenart for å realisere felles mål Effektiv velferdsproduksjon
Tilskuddsform: Grunntilskudd Aktivitets-/prosjekttilskudd Produksjons-/driftstilskudd

Kategoriseringen av frivillig virke og tilhørende tilskuddsregime bygger på tre ulike grunnsyn på frivillig virke. Disse grunnsynene kan, i tråd med argumentasjon i St. meld. nr. 27 (1996-1997), brukes som et fundament for alle statlige tilskuddsordninger. Det er imidlertid klart at begrepene og betegnelsene fra stortingsmeldingen i praksis brukes om hverandre av ulike departement og tilskuddsforvaltere, og at begrepene og kategoriene dermed tillegges ulike betydninger. Det står videre klart for utvalget at kategoriene trenger en utdyping for også å favne særtrekkene ved det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. I arbeidet med denne utredningen har utvalget brukt kategoriene slik de er gjengitt i stortingsmeldingen, med en omformulering for kategorien «fortjenestefri velferdsproduksjon», nærmere beskrevet nedenfor.

Utvalget har i sitt arbeid valgt å rendyrke grunnlaget for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonenes medlemsbaserte virke. Slike tilskudd skal, etter utvalgets mening, ytes landsdekkende, demokratiske og medlemsbaserte organisasjoner for å styrke organisasjonene som kanal for barn og unges samfunnsdeltakelse. Utvalget har i langt mindre grad arbeidet med kategorien verdibasert samvirke (prosjekttilskuddsordninger). Slike tilskudd er, etter utvalgets mening, tilrettelagt for faglig og sektorbasert samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige sammenslutninger, der hensynet til medlemsbasis og demokratiske strukturer kan være av underordnet betydning. Utvalget mener derfor at tilskuddskategorien er åpen for mer uformelle organisasjonsdannelser og interessefellesskap enn hva grunntilskuddsordninger bør være.

Endelig har utvalget blitt kjent med behovene til frivillige, ikke-medlemsbaserte sammenslutninger som aktiviserer ungdom i frivillig arbeid, og som mottar prosjektstøtte til slik aktivitet. Når slike tiltak får preg av en viss permanens, som for eksempel virksomheten til Agenda X i Oslo, kreves en viss administrasjon for å drive prosjektene. Slike sammenslutninger vil ikke være tilpasset regler for grunntilskuddsordninger, og vil ikke kunne bruke prosjektmidler for å finansiere administrasjonen sin. Tilskuddskategorien «fortjenestefri velferdsproduksjon» bør etter utvalgets mening aktiviseres i tilskuddspolitikken overfor barne- og ungdomsfeltet, og vil ved enkle modifiseringer legge til rette for driftstilskudd til frivillige sammenslutninger som driver et betydningsfullt arbeid for barn og ungdom. Utvalget gjør dette uten samtidig å foreslå økte bevilgninger via tilskuddskategorien, da dette faller utenfor utvalgets mandat. Utvalgets diskusjon og forslag knyttet til alle tre tilskuddskategoriene vil bli nærmere presentert i det følgende.

Det viktigste fortrinnet ved de tre kategoriene for frivillig virke med tilhørende tilskuddsregime er, etter utvalgets mening, at systemet favner bredden i frivillig virksomhet uten å legge sterke føringer på organisasjonsform og –formål. Utvalget foreslår derfor at alle forvaltere av offentlige tilskudd til frivillige organisasjoner innarbeider begrepene tuftet på de tre grunnsyn beskrevet i St.meld. nr. 27 (1996-1997), og, for barne- og ungdomsorganisasjonenes vedkommende, som gjengitt i dette kapittelet. Utvalget fremmer dette som et eget forslag i avsnitt (6.4.1.7).

6.4.1 Grunntilskudd

I tråd med inndelingen av ulike former for tilskudd i Stortingsmelding nr. 27 (1996-1997) kan grunntilskudd til organisasjoner betegnes som ubundne midler til organisasjonenes drift og aktiviteter fordi organisasjonene finnes og fordi organisasjonene i kraft av sin eksistens bidrar til samfunnsutviklingen. Grunntilskudd skal etter utvalgets mening gis til organisasjoner som bibringer mulighet til deltakelse, demokratiopplæring, meningsdanning og debatt til sine medlemmer. Utvalget betegner dette som organisasjonens potensial til å utvikle medborgeridentitet og medborgerkultur hos barn og ungdom. Organisasjoner vil imidlertid bidra i ulik grad til utvikling av slik kultur. Utvalget vil at det statlige grunntilskuddet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i særlig grad skal belønne trekk ved organisasjonenes oppbygning og virksomhet som bidrar til utvikling av medborgerkultur. Grunntilskudd bør gi organisasjonene insentiv til å styrke barn og unges innflytelse – både i det interne organisasjonsdemokratiet og gjennom skolering som bidrar til at medlemmer og deltakere får økt kunnskap om demokratiske prosesser.

6.4.1.1 Statlige grunntilskudd: Utvalgets forslag til inngangskrav

Det er en kjensgjerning at organisasjonssamfunnet i økende grad består av flere organisasjoner med færre medlemmer. Dette innebærer at terskelen for å kvalifisere som mottaker av grunntilskudd ikke bør ligge så høyt at viktige, demokratifremmende organisasjoner ikke får tilskudd til å etablere seg med strukturer som kan bidra til stabil drift. For å sikre kvalitet i mottakerorganisasjoner og i forvaltningen av midlene som bevilges er det samtidig nødvendig å utvide de generelle inngangskravene i den statlige støttepolitikken for organisasjoner som søker grunntilskudd. Utvalget vil derfor at målgruppen for denne typen tilskudd skal være tilgjengelige for landsdekkende, medlemsbaserte organisasjoner som gir fulle demokratiske rettigheter til alle medlemmer over 15 år.

Figur 6.4 Frivillige og demokratiske organisasjoner som mottakere av
 grunntilskudd

Figur 6.4 Frivillige og demokratiske organisasjoner som mottakere av grunntilskudd

Organisasjonen skal være landsdekkende

Den statlige støttepolitikken rettes i dag mot organisasjoner med lokal, regional og nasjonal utbredelse. Utvalget ønsker at statlige grunntilskudd skal begrenses til organisasjoner med nasjonal utbredelse.

Tilhørighet til et nasjonalt nettverk med et nasjonalt siktemål fremmer etter utvalgets mening enkeltmedlemmers tilgang til en formell kanal for nasjonal, samfunnsmessig påvirkning. Utvalget fremholder at organisasjoner med regional eller lokal utbredelse bør motta sine eventuelle grunntilskudd fra henholdsvis et regionalt/fylkeskommunalt nivå og kommunale myndigheter. En organisasjons utbredelse sier i prinsippet ikke noe om kvaliteten eller bredden i arbeidet organisasjonen driver. Organisasjonens geografiske og størrelsesmessige utbredelse – i form av enkeltmedlemmer eller lokallag – kan imidlertid si noe om oppslutningen om organisasjonen, og om den appellerer til få eller mange, uavhengig av geografiske og befolkningsmessige skillelinjer i landet.

Utvalget er klar over at frivillige organisasjoner forholder seg til svært ulike målgrupper – også innenfor barne- og ungdomssegmentet. Noen organisasjoner vil aldri kunne bli særlig store. Stensrud-utvalget (NOU 1997:1 «Regelverk om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner») drøfter dette, og holder fram at det må gjøres generelle unntak for organisasjoner som av særlige årsaker, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antall medlemmer, antall lokallag og/eller geografisk utbredelse i den gjeldende tilskuddsordningen. Stensrud-utvalget nevner organisasjoner for funksjonshemmet ungdom som typisk eksempel på dette, men mener at bestemmelsen også må favne samiske organisasjoner og organisasjoner for ungdom med innvandrerbakgrunn (NOU 1997:1, s. 52).

Dette utvalget støtter seg til Stensrud-utvalgets vurdering og fastholder at det må gjøres generelle unntak fra et utbredelses- og størrelseskrav for disse organisasjonene, samt organisasjoner med tilsvarende begrenset rekrutteringsgrunnlag. Utvalget har samtidig vurdert minstekrav til utbredelse for at en organisasjon skal kunne motta grunntilskudd.

I det gjeldende regelverk for Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning må mindre organisasjoner (gruppe 3) ha minst fem tellende lokallag i minst tre fylker og minst 100 tellende medlemmer for å bli omfattet av tilskuddsordningen. Større organisasjoner (gruppe 2) må ha tellende lokallag i minst fem fylker og minst 1000 tellende medlemmer for å bli omfattet av tilskuddsordningen. For å oppnå optimalt tilskudd må organisasjonen ha minst 20 tellende lokallag fordelt på minst ti fylker og minst 1000 tellende medlemmer. Organisasjoner som søker etableringstilskudd må ha minst 300 tellende medlemmer og «lokallagsbasert virksomhet og nasjonal karakter», uten at dette spesifiseres i forskriften.

Det gjeldende regelverk for danske myndigheters grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at organisasjonen må ha minst 16 lokalavdelinger fordelt på minst åtte amter og minst 700 godkjente medlemmer for å oppnå optimalt tilskudd. Regelverket åpner for reduserte tilskudd på bakgrunn av lokallagsaktivitet i minst fire amter og minimum 400 godkjente medlemmer. Regelverket gir mulighet for å dispensere fra utbredelseskravet.

Det gjeldende regelverk for svenske myndigheters grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at organisasjonen må ha minst 3000 godkjente medlemmer og lokal aktivitet i minst ti län for å oppnå optimalt tilskudd, men antallet lokalavdelinger spesifiseres ikke. Regelverket åpner for reduserte tilskudd på bakgrunn av minst 1000 medlemmer og lokal aktivitet i minst fire län. Regelverket gir mulighet til å dispensere fra utbredelseskravet.

Dette utvalget mener at antall lokallag er en rimelig indikator på organisasjonens nasjonale utbredelse, og vil opprettholde dette som et inngangskrav for statlige grunntilskudd. Det kunne være naturlig å modifisere det laveste inngangskravet (gruppe 3) i den gjeldende forskriften som inngangskrav for slike grunntilskudd. Dette kravet slår fast at organisasjonen må ha fem tellende lokallag i minst tre fylker. Utvalget ser imidlertid at tre fylker kan tilsvare regional utbredelse i for eksempel Oslo, Akershus og Østfold eller Nordland, Troms og Finnmark, og fremholder sitt tidligere argument om at regionale organisasjoner skal forholde seg til et regionalt/fylkeskommunalt nivå. Utvalget vil derfor at organisasjoner som skal motta statlige grunntilskudd skal ha et nasjonalt siktemål, et nasjonalt styre og lokallagsbasert aktivitet i minst fem lokalavdelinger fordelt på fem fylker. De samme organisasjonene må ha minst 300 medlemmer under 30 år. Med hensyn til organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag, vil utvalget at det gjøres et generelt unntak fra denne regelen. Utvalget mener at organisasjoner i denne kategorien skal ha et nasjonalt siktemål, et nasjonalt styre og minst 100 tellende medlemmer under 30 år med bostedsadresse fordelt på minst fem fylker.

Utvalget forutsetter at informasjon om nasjonalt siktemål, et nasjonalt styre og en definisjon av hva som regnes som organisasjonens lokallag og medlemmer framgår av organisasjonens vedtekter. Disse lagene må være en selvstendig enhet i organisasjonen, ha vedtekter, minst fem medlemmer under 30 år og et eget styre valgt av og blant medlemmene. Utvalget vil også at antall lokallag skal brukes som grunnlag for å utmåle grunntilskuddet til organisasjonen. Dette vil utvalget komme tilbake til i et eget avsnitt om tilskuddskriterier.

Utvalget foreslår:

Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner ytes alle organisasjoner som ved sine vedtekter kan vise til et nasjonalt siktemål, et nasjonalt styre og som har definert hva som er et lokallag i organisasjonen. Organisasjonen må ha minst 300 tellende medlemmer og ha lokallagsbasert virksomhet i minst fem lokalavdelinger fordelt på minst fem fylker for å kunne motta slike grunntilskudd. Slike lokallag må være en selvstendig enhet i organisasjonen, ha vedtekter, minst fem medlemmer under 30 år og et eget styre valgt av og blant medlemmene. Organisasjoner for funksjonshemmet ungdom, organisasjoner for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, organisasjoner for samisk ungdom og organisasjoner med tilsvarende begrenset rekrutteringsgrunnlag er unntatt kravet om utbredelse i form av lokallag. Disse organisasjonene må kunne vise til et nasjonalt siktemål, et nasjonalt styre og minst 100 tellende medlemmer under 30 år fordelt med bostedsadresse i minst fem fylker for å kunne motta grunntilskudd.

Organisasjonen skal være medlemsbasert

Organisasjoner uten medlemsdemokrati og medlemsaktivitet kan være viktige støttespillere og interessepolitiske aktører på vegne av barn og ungdom. Utvalget understreker likevel at medlemsaktivitet og medlemsdemokrati skal prege organisasjonene som mottar statlige grunntilskudd, nettopp fordi aktiviteten og demokratiet er sentrale for utviklingen og vedlikeholdet av en medborgerkultur blant barn og ungdom.

Utvalget vil samtidig at statlig støttepolitikk skal favne mangfoldet i barne- og ungdomsarbeidet. I det norske samfunnet finnes en rekke organisasjoner som arbeider for barn og unge uten å ha basis i individuelle eller betalende medlemskap. Flere organisasjoner opererer for eksempel med familiemedlemskap, slik at medlemskap kan tegnes for to eller flere personer samtidig uten at alle i familien nødvendigvis kjenner til, identifiserer seg med eller benytter seg av medlemskapet. Slike medlemskap kan være praktiske både for organisasjonen og for familien som er medlem, og kan i tillegg ha preg av å være en slags støttemedlem- eller donorordning for organisasjonen.

Organisasjoners ulike behov for å definere hvem som er organisasjonens medlemmer bør etter utvalgets mening ikke utelukke organisasjoner fra den helhetlige statlige støttepolitikken eller fra statlige grunntilskudd. Utvalget vil at medlemsaktivitet og medlemsdemokrati skal være de fremste indikasjonene på at organisasjonen er medlemsbasert, og ser videre for seg at organisasjonens vedtekter skal definere hvem som er medlem i organisasjonen. Utvalget vil siden komme tilbake til hvordan individuelle og bekreftede medlemskap kan brukes som grunnlag for utmåling av grunntilskudd.

Utvalget foreslår:

Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner ytes organisasjoner som ved sine vedtekter viser at organisasjonen baserer sin virksomhet på medlemsaktivitet og medlemsdemokrati, og som ved vedtektene har definert hva som skal til for å regnes som medlem av organisasjonen.

Organisasjonen skal gi fulle demokratiske rettigheter til alle medlemmer over 15 år

For å ivareta og styrke ungdoms rett til full innflytelse i organisasjonen vil utvalget at alle organisasjoner som mottar grunntilskudd skal gi medlemmer over 15 år møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge som representant til organisasjonens demokratiske organer.

Denne stadfestingen av en aldersgrense for demokratisk innflytelse stiller ingen eksakte krav til organisasjoner med yngre medlemmer. Utvalget finner det vanskelig å bruke organisasjoners vedtekter for å sikre også yngre medlemmers rett til medvirkning i organisasjonsarbeidet. Utvalget fremholder at organisasjoner gjerne må gi også yngre medlemmer fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen, og at alle organisasjoner med unge medlemmer bør kjenne sitt ansvar for å legge sine aktiviteter til rette slik at intensjonen i Barnekonvensjonens artikkel 12 er ivaretatt. Utvalget vil komme tilbake til økonomiske insentiv som tar sikte på å fremme organisasjoners arbeid for medvirkningstiltak for medlemmer under 15 år, som et av flere kriterier for utmåling av grunntilskudd.

Utvalget kjenner til at det i enkelte organisasjoner har vært problematisk å gi fulle rettigheter til ungdom som har fylt 15 år, fordi organisasjonen baserer seg på et ideologisk fundament eller driver et praktisk arbeid der 15-åringer vil være for unge til å påta seg det hele og fulle ansvaret som følger med lederoppgavene. Slike begrensninger kan, etter hva utvalget kjenner til, oppstå der organisasjonene pålegger sine ledere et sjelesørgeransvar, eller der en leder har ansvar for tur, leire, haik eller andre aktiviteter som krever høy grad av sikkerhet, erfaring og kunnskap. Utvalget mener at det er fullt mulig å holde disse kravene adskilt fra hverandre, fordi det ikke nødvendigvis må være samsvar mellom det å ha fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen og det å påta seg denne typen ansvar overfor andre medlemmer. Med bestemmelsen vil utvalget sikre at alle demokratiske avgjørelser er åpne for innflytelse fra alle i organisasjonen som har fylt 15 år, noe som i de aller fleste tilfeller vil skje gjennom et representasjonssystem der medlemmer valgt til et styre eller et utvalg tar avgjørelser på vegne av flere. For oppgaver som medfører samvittighetsansvar eller sikkerhet, vil alder bare være ett av flere aktuelle utvelgingskriterier, der personlig egnethet bør veie tyngst. Utvalget understreker at slik personlig egnethet ikke skal gå på bekostning av det generelle medlemsdemokratiet i organisasjonen, og at en dyktig turleder ikke skal ha mer innflytelse enn andre i spørsmål som ikke angår hans eller hennes oppgaver direkte.

Utvalget foreslår:

Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner ytes organisasjoner som ved sine vedtekter gir alle medlemmer som har fylt 15 år lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge som representant til organisasjonens demokratiske organer.

Oppsummering: inngangskrav for statlige grunntilskudd

Hensynet til at organisasjonssamfunnet i dag består av et økende antall organisasjoner med et samlet sett redusert medlemstall, gjør det nødvendig å endre inngangskravene for grunntilskuddsordningen. Utvalget mener at det foreliggende forslaget til rammeverk for statlig støttepolitikk og inngangskrav for statlige grunntilskudd overflødiggjør den gjeldende forskriftens (Barne- og likestillingsdepartementet) kategori for etablerings- og uttrappingstilskudd. Fjerning av disse kategoriene resulterer i at inngangskravene for tilskuddsordningen settes til et lavt nivå, for å kunne favne store så vel som små organisasjoner, og i særdeleshet organisasjoner som skiller seg fra majoriteten i organisasjonsmiljøet på grunn av sitt rekrutteringsgrunnlag. Utvalget vil at organisasjonene skal oppfylle alle inngangskrav for den generelle statlige støttepolitikken og samtlige inngangskrav for statlige grunntilskudd for å motta midler fra grunntilskuddsordninger.

6.4.1.2 Statlige grunntilskudd: Utvalgets forslag til utmålingskriterier

I sitt arbeid har utvalget veid ulike hensyn opp mot hverandre. Samtlige av utvalgets forslag til kriterier for utmåling av grunntilskudd er konstruert og begrunnet ut fra resonnementet om at tiltaket bidrar til utvikling og vedlikehold av medborgerkultur blant barn og unge. Også gjeldende og tidligere tilskuddsregimer har vært siktet inn mot å styrke demokratiet i barne- og ungdomsorganisasjonene, men uten å angi hvordan dette skal skje. Det foreliggende forslaget vil i større grad kunne bidra til målstyring av tilskuddspolitikken på dette feltet. Videre har utvalget tatt hensyn til organisasjoners størrelse, og foreslår dessuten innføring av kriterier for utmåling av tilskudd på bakgrunn av aktivitet. Det er utvalgets bevisste holdning at organisasjoner skal kunne legge drift, aktivitet og struktur til rette for å oppfylle flest mulig at kriteriene. Utvalget viser til at antallet kriterier kan reduseres eller utvides over tid, i tråd med eventuell endring av overordnede begrunnelser for statlig støttepolitikk overfor organisasjonene. Utvalget mener derfor å kunne presentere et forslag med høy grad av stabilitet, fordi rammeverket for inngangskrav og system for utmåling av tilskudd kan ligge fast, selv om innholdet av tilskuddskriterier endres.

Utvalgets forslag på dette feltet markerer et brudd med den klasse- eller gruppebaserte modellen for tilskuddsberegning som har dominert det norske systemet for statlige grunntilskudd i en årrekke. Ved å la organisasjonene få utmålt tilskudd på bakgrunn av minst én og maksimalt syv variabler, kan organisasjonen selv avgjøre i hvor stor grad de ønsker å tilpasse sin drift og sine aktiviteter til det rådende tilskuddsregimet. Basisbeløpet i ordningen sikrer organisasjonene dekning for kostnader som vil følge driften uavhengig av organisasjonens størrelse. Ved poengbasert utmåling av tilskudd er det mulig for myndighetene å tillegge ett eller flere kriterier større verdi enn de øvrige. Dette er også en bevisst holdning fra utvalgets side, all den tid organisasjoner kan tenkes å legge drift, aktiviteter og struktur til rette for å optimalisere tilskudd. Utvalget anbefaler derfor at størst vekt blir lagt på kriterier som i særskilt grad bidrar til utvikling av demokratiske ferdigheter hos barn og ungdom i organisasjonene. Utvalget mener også at antall lokallag må tillegges stor vekt, idet utvalget argumenterer for at lagene bør være basis for organisasjonenes aktiviteter.

Basisbeløp i grunntilskuddsordningen

Det gjeldende regelverk for Barne- og familiedepartementets grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner løyver tilskudd som består av et basisbeløp og et variabelt tilskudd. I dagens tilskuddsregime tilsvarer basisbeløpet Folketrygdens grunnbeløp multiplisert med 4, benevnt som 4G.

Utvalget har vurdert størrelsen på grunnbeløpet i forhold til det foreliggende forslaget for beregning av grunntilskudd til organisasjonene. Utvalget ser at 4G relativt sett gir et svært høyt tilskudd til de aller minste organisasjonene. Utvalget ønsker å legge til rette for gode vekst- og rammevilkår i alle organisasjoner, men mener at slik vekst ikke sikres av høye tilskudd alene. Ved å frigjøre en større del av tilskuddsmidlene til fordeling i form av variabelt tilskudd, vil utvalget gi alle organisasjoner insentiv og mulighet til utvikle sin struktur og sine aktiviteter i en retning utvalget mener er ønskelig. Samtidig vil utvalget foreslå et minimumstilskudd som kan sikre organisasjonene et fast tilskudd til drift. I tråd med utvalgets vurdering bør dette minimumstilskuddet være et basisbeløp tilsvarende 2G.

Utvalget foreslår:

Statlige grunntilskuddsordninger til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner består av et basisbeløp tilsvarende 2G og et variabelt tilskudd. Organisasjonen er kvalifisert til å motta basisbeløpet dersom organisasjonen oppfyller alle inngangkrav til generell statlig støttepolitikk og samtlige inngangskrav for å motta statlige grunntilskudd. Det variable tilskuddet utmåles for organisasjoner som oppfyller et eller flere utmålingskriterier. Utvalget foreslår disse kriteriene:

  1. Organisasjonens antall tellende medlemmer

  2. Organisasjonens andel tellende medlemmer

  3. Organisasjonens antall tellende lokallag

  4. Organisasjonens grad av selvstendighet som barne- og ungdomsorganisasjon

  5. Organisasjonens representasjon av ungdom i tillitsmannsapparatet

  6. Organisasjonens tilbud om lederopplæring og tiltak for å øke medbestemmelse

  7. Organisasjonens deltakelse i internasjonal aktivitet utenfor Norge

I det følgende gjengis utvalgets vurderinger av kriterier for utmåling av grunntilskudd. Disse kriteriene kan grupperes i tre kategorier, som gjengitt i tabell 6.2. Utvalgets forslag til vekting og poengberegning av kriteriene er gjengitt i vedlegg 6.

Tabell 6.2 Gruppering av tilskuddskriterier: størrelse, demokrati, aktivitet.

  Organisasjonens størrelse Organisasjonens demokratiske oppbygning og praksis Organisasjonens aktivitet
1 Antall bekreftede medlemskap
2 Andel medlemmer under 30 år
3 Antall lokallag
4 Grad av selvstendighet
5 Grad av ungdomsrepresentasjon i tillitsmannsapparatet
6 Ledertreningskurs og medvirkningstiltak Ledertreningskurs og medvirkningstiltak
7 Internasjonale aktiviteter

Organisasjonens antall tellende medlemmer

Det gjeldende regelverk for Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at en organisasjon må ha tellende medlemmer for å få utmålt grunntilskudd. Et tellende medlem er i følge dette regelverket «en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er under fylte 26 år og individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon. Medlemmet skal ha betalt kontingent for grunnlagsåret» (§6). For årskontingent oppgir forskriften følgende definisjon: «Med årskontingent menes et beløp som blir betalt for inntil ett kalenderårs medlemskap i en organisasjon. Ved innbetaling må det komme klart frem hvilket år og hvem årskontingenten gjelder for. Kontingenten kan ikke være betalt tidligere enn et halvår før grunnlagsåret, og skal betales for ett år av gangen. Ved nyinnmelding siste halvår, kan kontingenten for innmeldingsåret og første hele medlemsår betales samtidig» (§8).

I følge det gjeldende danske regelverket for statlige grunntilskudd skal godkjente medlemmer være under 30 år og medlemskap skal bekreftes ved søknad om medlemskap og kontingentinnbetaling. Den nedre grensen for kontingentens størrelse er 75 DKK. Det gjeldende svenske regelverket for statlige grunntilskudd fastslår at godkjente medlemmer må være mellom 7 og 25 år og bekrefte sitt medlemskap ved søknad om medlemskap eller kontingentinnbetaling. Som i det norske tilskuddsregelverket vises det ikke til øvre eller nedre grense for kontingentens størrelse.

Utvalget vil at §6 i Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning skal endres slik at tellende medlemmer skal være under 30 år i grunnlagsåret og ha bekreftet sin innmelding i organisasjoner ved innbetaling av kontingent på minimum 50 kroner pr. år. Fornyet medlemskap etter innmelding skal bekreftes ved kontingentinnbetaling av minimum samme beløp pr. år.

Om hevet aldersgrense til 30 år

Utvalget vil heve aldersgrensen for tellende medlemmer til 30 år. Utvalget vil ikke innføre noen nedre aldersgrense for medlemmene. Utvalget begrunner ønsket om hevet aldersgrense med at unge mennesker i dag bruker flere år på utdanning og etablering enn hva som var tilfelle da 25 år som øvre aldersgrense ble innført i det norske tilskuddsregimet i 1962.

Om minimum kontingentsats på 50 kroner

I diskusjonen av kontingentkravet har utvalget vurdert Jon Horgen Fribergs rapport «Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo» (2005). Friberg undersøker ungdommenes vurdering av familiens økonomi som en av flere mulige årsaker til at ungdom med innvandrerbakgrunn deltar i organisasjonslivet i mindre grad enn etnisk norske ungdommer. Av studien går det fram at ungdoms vurdering av om familiens økonomiske situasjon er god eller dårlig ikke alene kan forklare slik manglende deltakelse, men at økonomi vil ha større betydning for enkelte etniske grupper enn andre.

Utvalget er bevisst at organisasjonsaktiviteter også skal favne det mindretall av ungdommer som kommer fra virkelig økonomisk vanskeligstilte familier, men mener likevel det er tungtveiende grunner for å stille krav om minimumssats for kontingent. Utvalget mener at 50 kroner er et rimelig beløp for at medlemmet skal ta aktivt stilling til medlemskapet og dermed oppleve en tilhørighet til organisasjonen. Kontingentinnbetaling i denne størrelsesorden kan derfor gjøre medlemmet interessert i å følge med på organisasjonens informasjonskanaler og aktiviteter, fordi man aktivt har gitt sin tilslutning til organisasjonen. Utvalget mener at denne endringen vil gi en kvalitativ kompensasjon for det frafall av medlemmer som enkelte organisasjoner kan oppleve når statlig grunntilskudd forutsetter en minimumssats for kontingent.

Utvalget viser til at organisasjonene i dagens tilskuddsregime får utmålt til dels høye tilskudd på bakgrunn av antall betalende medlemmer. Dette forholdet endres ikke i det foreliggende forslaget. Utvalget mener det bør være en rimelig sammenheng mellom størrelsen på statlige tilskudd og graden av organisasjoners egenfinansiering av drift og aktiviteter, og ser medlemskontingenten som et naturlig virkemiddel for å øke denne egenfinansieringen.

Utvalget vil at organisasjonene skal få utmålt et poengbasert og variabelt tilskudd på bakgrunn av antall tellende medlemmer i organisasjonen. Utvalget ser imidlertid at det er nødvendig å innføre begrensninger knyttet til organisasjonens størrelse i dette utmålingskriteriet. Utvalget vil derfor at tilskudd på bakgrunn av tellende medlemmer regnes fra første medlem i organisasjoner som har 701 tellende medlemmer og reduseres for det antall tellende medlemmer som overstiger henholdsvis 2000, 5000, 10 000 og 20 000 personer. For organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag som definert på side 52 skal tilskudd på bakgrunn av antall tellende medlemmer beregnes fra første medlem i organisasjoner som har mer enn 101 tellende medlemmer.

Utvalget foreslår:

Organisasjonene får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på grunnlag av antall tellende medlemmer i organisasjonen. Tellende medlemmer er under 30 år og har betalt kontingent på minimum 50 kroner i grunnlagsåret. Tilskudd beregnes på poengbasis fra første medlem i organisasjoner med mer enn 701 medlemmer og gir et degressivt utslag for antall medlemmer som overstiger henholdsvis 2000, 5000, 10 000 og 20 000 personer. Organisasjoner med begrenset grunnlag for rekruttering får beregnet tilskudd fra første medlem i organisasjoner som har mer enn 101 tellende medlemmer.

Organisasjonens andel tellende medlemmer

Det gjeldende regelverk for Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at de tellende medlemmene må utgjøre minst 60 % av det totale antallet medlemmer i organisasjonen for at organisasjonen skal oppnå optimalt tilskudd.

Det gjeldende regelverk for danske myndigheters grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser at søkerorganisasjonen må ha minst 50 % av medlemmene i alderen under 30 år for å oppnå optimalt tilskudd fra ordningen. Det gjeldende regelverk for svenske myndigheters grunntilskudd viser til at 60 % av organisasjoners medlemmer må være i alderen 7-25 år for å kvalifisere som mottaker av tilskudd, uavhengig av hvilke deler av tilskuddsordningen organisasjonen søker på.

I det gjeldende norske tilskuddsregimet gir 60 %-grensen i realiteten gi store økonomiske utslag, fordi oppfyllelsen av dette kriteriet plasserer organisasjonene i en bestemt gruppe eller tilskuddskategori. Organisasjonene får i dette regimet multiplisert sine bruttopoeng i tilskuddsordningen med en faktor, der resultatet avgjør hvor mange nettopoeng organisasjonen kan vise til når tilskudd skal utmåles. Utvalget vil opprettholde denne praksisen, og vil ved faktorberegning tilgodese organisasjoner der minst 75 % av den totale medlemsmassen består av tellende medlemmer under 30 år.

Utvalget har vurdert de opplysninger om prosentandel tellende medlemmer som fulgte organisasjonenes søknad om grunntilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet for 2006, og som viser til grunnlagsåret 2004. Resultatet er gjengitt i tabell 6.3.

Tabell 6.3 Organisasjoner med prosentvis andel tellende medlemmer under 26 år i grunnlagsåret 2004. Opplysninger fra Fordelingsutvalget.

Andel tellende medlemmer (%) Antall organisasjoner
< 10 4
10 – 20 8
20 – 30 2
30 – 40 2
40 – 50 4
50 – 60 3
60 – 75 10
> 75 42
SUM 75

Av tabell 6.3 går det fram at 42 av i alt 75 organisasjoner hadde 75 % eller flere tellende medlemmer under 26 år i 2004. Ytterligere ti organisasjoner hadde mellom 60 og 75 % tellende medlemmer samme år. Tyve eller mer enn en fjerdedel av organisasjoner som i dag mottar grunntilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet har færre enn 50 % dokumenterbare medlemmer under 26 år i sin totale medlemsmasse.

Et hevet andelskrav fra 60 til 75 % tellende medlemmer innebærer en skjerping av kravet. Utvalget tror likevel at flere organisasjoner vil oppfylle kravet fordi aldersgrensen for tellende medlemmer samtidig utvides til 30 år. Utvalget ønsker at organisasjoner som i dag ikke oppfyller kravet til 75 % andel tellende medlemmer under 30 år, skal satse på økt rekruttering fra den aktuelle aldersgruppen eller vurdere organisasjonsformer som i større grad rendyrker barne- og ungdomsarbeidet.

For at det skal være mulig å regne ut en andel tellende medlemmer av organisasjonens medlemsmasse, må den totale medlemsmassen være kjent. Barne- og likestillingsdepartementets forskrift angir hvordan organisasjonens totale medlemsmasse defineres i dag: «Med medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er medlem i en organisasjon og har demokratiske rettigheter i organisasjonen, samt alle tellende medlemmer» (§7). Utvalget mener at denne definisjonen bør utvides med hensyn til medlemsdefinisjonen i den enkelte, medlemsbaserte organisasjonen som søker grunntilskudd. For beregning av grunntilskudd på bakgrunn av antall tellende medlemmer under 30 år må forskriften også vise til krav om registrering av fødselsår for alle medlemmer.

Medlemsdefinisjonen i medlemsbaserte organisasjoner

Tidligere i dette kapittelet har utvalget vist til at medlemsaktivitet og medlemsdemokrati må være indikasjon på medlemsbaserte organisasjoner. Organisasjonens vedtekter må videre definere hva som kjennetegner et medlem i organisasjonen. For å fastslå omfanget av den totale medlemsmassen i organisasjonen må derfor den enkelte organisasjonens vedtekter legges til grunn.

Registrering av fødselsår for medlemmer

For å kunne regne ut andel medlemmer under 30 år i en organisasjon må organisasjonens medlemsregistre inneholde opplysninger om alder for det totale antall medlemmer i organisasjonen. Dette betyr at selv om en organisasjon er basert på medlemsaktivitet, medlemsdemokrati og lar vedtektene sine definere hva som kjennetegner et medlem, vil dette utmålingskriteriet likevel ikke være aktivt med mindre organisasjonen registrerer fødselsår for alle medlemmer som oppfyller medlemskapsdefinisjonen i vedtektene.

Utvalget foreslår:

Organisasjoner der andel tellende medlemmer under 30 år utgjør 75 % eller mer av den totale medlemsmassen i organisasjonen får multiplisert bruttopoeng med faktor 1,0. Organisasjoner der andel tellende medlemmer under 30 år utgjør 74,99 % eller færre av den totale medlemsmassen i organisasjonen får multiplisert bruttopoeng med faktor 0,6. Organisasjonens egne vedtekter må ligge til grunn for å definere den totale medlemsmassen i organisasjonen, og organisasjonen må registrere fødselsår for alle medlemmer som oppfyller definisjonen.

Organisasjonens antall tellende lokallag

Det gjeldende regelverk for Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner fastslår at et tellende lokallag skal være «en selvstendig enhet i organisasjonen, ha vedtekter, minst fem tellende medlemmer og et eget styre valgt av og blant medlemmene (§9). Tellende lokallag skal videre ha selvstendig økonomi. Regelverket dispenserer fra kravet om at lagsstyret må være valgt av og blant medlemmene dersom bare tre eller færre medlemmer er gamle nok til å ha lik rett til innflytelse i organisasjonen.

Danske myndigheters regelverk for grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at godkjente lokalavdelinger må ha minst syv godkjente medlemmer under 30 år og være godkjent av den nasjonale organisasjonen. Lokalavdelingen må ha selvstendig økonomi og ha eksistert i minst 12 måneder for å inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd. Avdelingen må videre ha regelmessige aktiviteter i overensstemmelse med den nasjonale organisasjonens vedtekter.

Svenske myndigheters regelverk for grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at godkjente lokalavdelinger skal drive aktivitet, ha vedtekter og være registrert i den nasjonale organisasjonens register over lokalavdelinger. Lokalavdelingens demokratiske organ og derigjennom dens medlemmer skal ha råderetten over avdelingens virksomhet og økonomi.

Utvalget vil at organisasjoner skal få utmålt et variabelt tilskudd på bakgrunn av antall tellende lokallag i organisasjonen. Organisasjoner bør få utmålt tilskudd fra første tellende lag etter et poengsystem som reduserer uttelling av tilskudd for det antall lag som overstiger 300 enheter. For at et lokallag skal være tellende mener utvalget at også minst fem medlemmer i laget skal være tellende, det vil si være under 30 år og ha betalt kontingent på minst 50 kroner i grunnlagsåret. Den gjeldende forskriften for Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning for frivillige organisasjoner slår fast at «fylkeslag som fungerer som lokallag regnes som tellende lokallag» (§9). Utvalget vil at denne bestemmelsen opprettholdes.

Årsrapport

Det gjeldende regelverk for Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner krever at tellende lokallag må levere en årsrapport. Årsrapporten er «et enkelt, standardisert skjema innsendt til sentralleddet fra det enkelte lokallag. Rapporten skal være for det enkelte grunnlagsår, datert og signert av lederen for lokallaget, med opplysning om lagets navn, kommune- og fylkestilhørighet, dato for valg av styre, navn og adresse for styrets medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret» (§10).

Utvalget mener at årsrapportene kan gi tilskuddsmyndighetene et godt utgangspunkt for å komme i kontakt med laget og utføre videre kontrollhandlinger, men rapporten i seg selv forteller etter utvalgets mening ikke noe om de demokratiske prosessene som ligger til grunn for styrevalget. Utvalget vil derfor at tellende lokallag hvert år skal sende inn en årsrapport som viser til avholdt møte for valg av styre. Utvalget forutsetter at lokallaget avholder valg av styre minst hvert annet år. Årsrapporten skal signeres av nyvalgt leder. Årsrapporten må oppbevares av organisasjonens sentralledd i fem år.

Dette forslaget innebærer etter utvalgets mening en moderat tillemping av krav til informasjonen som skal dokumentere tellende lokallag. Utvalget mener at løpende dato for signering av årsrapport vil lette dokumentasjonsarbeidet for lagene.

Utvalget foreslår:

Organisasjoner får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på bakgrunn av antall tellende lokallag. Tilskudd beregnes på poengbasis fra første tellende lokallag og gir et degressivt utslag for antall lag som overstiger henholdsvis 300 og 600 enheter. Tellende lokallag er en selvstendig enhet i organisasjonen med egne vedtekter, selvstendig økonomi, minst fem tellende medlemmer og et eget styre valgt av og blant medlemmene. For å regnes som tellende må lokallag minst hvert andre år gjennomføre valg av styre. I ettertid skal det sendes en rapport til organisasjonens sentralledd. Årsrapporten skal inneholde følgende opplysninger:

  • navn på lokallag, kommunetilhørighet, fylkestilhørighet

  • dato for møte for valg av styre og styrets funksjonsperiode (maksimalt to år)

  • navn og adresse på det nyvalgte styrets medlemmer

  • underskrift av nyvalgt leder i lokallaget

Organisasjonens grad av selvstendighet som barne- og ungdomsorganisasjon

Det gjeldende regelverk for Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at organisasjoner må være selvstendige og demokratiske, men kan ha bindinger til en moderorganisasjon og likevel oppnå optimalt tilskudd. Organisasjonen må ha egne vedtekter som klargjør formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygning for sentralledd og lokallag, eventuelt også regionalledd, dersom organisasjonen har det. Organisasjonen må ha landsmøte minst hvert fjerde år.

Landsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet for å fatte vedtak i alle saker. Ved gjensidig representasjon med en moderorganisasjon kan ikke moderorganisasjonens representanter på landsmøtet utgjøre et blokkerende mindretall for vedtektsendringer eller andre vedtak.

Organisasjonen må videre ha en sentralledelse valgt av landsmøtet, som har den daglige og/eller øverste myndighet mellom landsmøtene. Ved gjensidig representasjon med en moderorganisasjon kan ikke moderorganisasjonens representanter utgjøre et blokkerende mindretall for vedtektsendringer eller andre vedtak.

Norske myndigheter åpner for reduserte tilskudd til organisasjoner som organiserer barne- og ungdomsarbeidet sitt på andre måter, for eksempel ved at en voksenorganisasjon selv driver et barne- og ungdomsarbeid uten at dette arbeidet er skilt ut i en egen struktur. Også disse søkerorganisasjonene må vise til egne vedtekter (organisasjonens formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygning), landsmøte og sentralledelse. I tillegg må disse organisasjonene ha et eget styre for barne- og ungdomsarbeidet.

Det gjeldende regelverk for danske myndigheters grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at organisasjonen må være demokratisk oppbygd, den må være politisk selvstendig og økonomisk uavhengig av andre organisasjoner for å komme i betraktning som tilskuddsmottaker. Danske myndigheter skiller ikke mellom ulike former for organisasjonsstruktur i barne- og ungdomsarbeidet, og utmåler følgelig ikke differensierte tilskudd på et slikt grunnlag.

Det gjeldende regelverk for svenske myndigheters grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner viser til at organisasjonen må være selvstendig og demokratisk for å komme i betraktning som tilskuddsmottaker. I likhet med danske myndigheter utmåler ikke svenskene differensierte tilskudd på bakgrunn av selvstendighet i barne- og ungdomsarbeidet.

Ettersom grad av selvstendighet plasserer organisasjonen i en bestemt gruppe i det norske tilskuddsregimet, virker kravet også som et utmålingskriterium. Organisasjonene får i dette regimet multiplisert sine bruttopoeng i tilskuddsordningen med en faktor, der resultatet avgjør hvor mange nettopoeng organisasjonen kan vise til når tilskudd skal utmåles. Utvalget vil opprettholde denne praksisen, og vil ved faktorberegning tilgodese selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Den store variasjonen mellom organisasjoner som i dag mottar grunntilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet gjør det nødvendig å utdype kravet til selvstendighet. I utgangspunktet er enhver organisasjon med eget landsmøte og egne vedtekter selvstendig og suveren, når disse vedtektene slår fast at organisasjonens landsmøte har øverste vedtaksmyndighet i alle saker. Flertallet av organisasjonene som i dag omfattes av Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning drives på denne måten. Disse organisasjonene vil også være gjenkjennelige ved en ung aldersprofil i medlemsmassen, og det er posisjonen til disse organisasjonene utvalget vil styrke.

Likevel kan organisasjoner med en aldersmessig bredt sammensatt medlemsmasse drive et betydelig barne- og ungdomsarbeid. Dette kan etter utvalgets mening foregå på to måter. Enten vil organisasjonen drive et barne- og ungdomsarbeid som er fullt integrert i den overgripende organisasjonsstrukturen. I slike tilfeller vil organisasjonens generelle vedtekter også gjelde for barne- og ungdomsarbeidet, og kan ikke endres av de unge medlemmene alene. Utvalget mener at et barne- og ungdomsarbeid innenfor disse rammene ikke kan regnes som en selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon.

En annen mulighet er at organisasjonen driver et barne- og ungdomsarbeid som er styrt av et eget landsmøte, et eget sentralstyre og egne vedtekter. Dersom vedtektene gir denne organisasjonsstrukturen full suverenitet, det vil si at landsmøtet har fullmakt til å fatte endelig vedtak i alle saker, er barne- og ungdomsarbeidet etter utvalgets mening en selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon. Begrensninger av denne suvereniteten der moderorganisasjonens landsmøte, sentralstyre og/eller generalsekretær må godkjenne eventuelle vedtak gjort av barne- og ungdomsorganisasjonens landsmøte, gjør at barne- og ungdomsorganisasjonen etter utvalgets mening ikke er selvstendig.

Utvalget foreslår:

Barne- og ungdomsorganisasjoner som ved egne vedtekter kan vise til at barne- og ungdomsorganisasjonens landsmøte er suverent og har fullmakt til å fatte endelig vedtak i alle saker, får multiplisert bruttopoeng med faktor 1,0. Organisasjoner der barne- og ungdomsarbeidet ikke er skilt ut i selvstendig struktur med egne vedtekter og suverent landsmøte som har fullmakt til å fatte vedtak i alle saker, får multiplisert bruttopoeng med faktor 0,6.

Organisasjonens grad av ungdomsrepresentasjon i tillitsmannsapparatet

Demokratiske representasjons- og valgordninger er objektivt sett løsninger som gjør det praktisk mulig å drive organisasjoner av en viss størrelse. Samtidig skaper representasjons- og valgordninger terskler som kan hindre lik deltakelse, og som derfor på systematisk vis kan utelukke grupper og enkeltpersoner fra beslutningsprosedyrer i organisasjonen. Høyt kunnskapsnivå og lang erfaring kan tenkes å gi fortrinn ved valg. Disse egenskapene kan styrkes ved stigende alder.

Utvalget vil styrke ungdoms formelle representasjon i barne- og ungdomsorganisasjonene ved å utmåle et tilskudd til organisasjoner som har en høy andel styrerepresentanter under 30 år. Utvalget ser for seg at organisasjonene må ha minst 50 % styremedlemmer under 30 år for å få utmålt et slikt variabelt tilskudd. Utvalget finner denne øvre aldersgrensen naturlig og i tråd med tidligere argumenter for å heve den generelle aldersgrensen for å være tellende medlem i en barne- og ungdomsorganisasjon, men understreker at det er utvalgets ønske at også langt yngre representanter får en plass i organisasjonens sentrale ledelse.

Som i forrige avsnitt er det nødvendig med en diskusjon av barne- og ungdomsorganisasjonenes selvstendighet og sentralledelsens status. Ved å innføre dette utmålingskriteriet vil utvalget belønne organisasjoner som gir unge mennesker størst mulig formell råderett over egen organisasjon. Omfanget av denne råderetten bestemmes av organisasjonens vedtekter, som regulerer landsmøtets og sentralledelsens beslutningsmyndighet.

Utvalget forutsetter at organisasjonens sentralledelse velges av landsmøtet. Utvalget ønsker å honorere høy ungdomsrepresentasjon i sentralledelse valgt av et suverent landsmøte, det vil si landsmøte som i kraft av organisasjonens vedtekter har fullmakt til å fatte endelig vedtak i alle saker. Sentralstyre med slik status finnes naturlig både i rene barne- og ungdomsorganisasjoner og i organisasjoner med mer aldersblandet medlemsmasse.

Klausuler i organisasjoners vedtekter kan imidlertid begrense landsmøtets suverenitet. Slike klausuler kan for eksempel dreie seg om at organisasjonen er tilknyttet en moderorganisasjon, og at styret i moderorganisasjonen, landsmøtet i moderorganisasjonen eller en annen instans kan overprøve landsmøtet. Styre valgt av landsmøte underlagt slike klausuler har etter utvalgets mening ikke status på lik linje med styre valgt av et suverent landsmøte. Utvalget ønsker følgelig ikke å honorere høy ungdomsrepresentasjon i styre valgt av et ikke-suverent landsmøte, selv om også slike styrer kan sies å bidra noe til at ungdom får økt innflytelse i organisasjonen. Det er utvalgets hensikt at organisasjonene skal velge å endre vedtekter eller kvoterer unge representanter inn i organisasjonens hovedstyre for å optimalisere tilskudd som følge av dette utmålingskriteriet.

Utvalget ser nødvendigheten av at organisasjoner også har styremedlemmer med lang erfaring, og at dette for eksempel kan trygge vilkårene for eventuelle ansatte i organisasjonen. Organisasjoner der mer enn 75 % av medlemmene i sentralledelsen er under 30 år, får derfor utmålt tilskudd på lik linje med organisasjoner som har nøyaktig 75 % av styremedlemmene sine i denne aldersgruppen.

Utvalget foreslår:

Organisasjoner får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på bakgrunn av andel faste styremedlemmer under 30 år i organisasjonens sentralstyre. Tilskudd beregnes på poengbasis for andel faste styremedlemmer under 30 år i spennet 50-75 %, der maksimalt tilskudd gis til organisasjoner med 75 % eller høyere andel faste styremedlemmer under 30 år.

Organisasjonens ledertreningskurs og medvirkningstiltak

Barn og unges innflytelse i egen organisasjon og i samfunnet gjennom organisasjonen kan ikke ventes å oppstå av seg selv. Også der hvor mulighet til deltakelse og innflytelse ligger åpen, vil ikke slik deltakelse nødvendigvis finne sted uten veiledning og opplæring av organisasjonens medlemmer.

Utvalget vil derfor at et variabelt tilskudd skal utmåles organisasjoner som enten tilbyr ledertreningskurs for sine medlemmer, eller som gjennomfører konkrete medvirkningstiltak for medlemmer som er for unge til å ha demokratiske rettigheter i organisasjonen. Etter utvalgets mening retter disse to tiltakene seg mot ulike alderssegment i organisasjonens medlemsmasse, og belønner derfor både barneorganisasjoner og de mer tradisjonelt oppbygde ungdomsorganisasjonene.

Medvirkningstiltak

Utvalget søker her tiltak som alternativ til formelle, demokratiske rettigheter for medlemmer under 15 år. Utvalget tror at dette i større grad kan åpne for bredere innflytelse i formelle prosesser som lett kan domineres av eldre medlemmer, og ser samtidig muligheten for å utvide barns medbestemmelsesrett ned til barnehagealder.

Utvalget vil at organisasjoner som iverksetter tiltak som tar sikte på å oppfylle intensjonene i Barnekonvensjonens artikkel 12 skal kunne søke om tilskudd på bakgrunn av en plan for tiltaket. Tiltaket må ha medlemmer under 15 år som målgruppe, og kan rette seg mot organisasjonens nasjonale, regionale eller lokale nivå, men organisasjonens sentrale ledd må være ansvarlig for arbeidet. Utvalget vil at tiltakene skal ha karakter av å være aktiviteter som skaper bredt engasjement i aldersgruppen, i form av at barn deltar i aktiviteten og at engasjement blir fulgt opp av organisasjonen.

For at organisasjoner ikke skal søke om medvirkningsmidler til sin ordinære kontakt med medlemmer gjennom oppdatering av nettsider, utgivelse av medlemsblad og generell materiellproduksjon, ser utvalget nødvendigheten av å begrense siktemålet. Utvalget vil derfor at medvirkningstiltak knyttet til organisasjonens vedtektsfestede møter og planverktøy prioriteres. På denne måten vil metoder for inndraging av yngre medlemmer fram mot og under årsmøter og landsmøter være aktuelle utgangspunkt for brede medvirkningstiltak. Likeledes vil utarbeidelse og konkretisering av organisasjonens og/eller lokalavdelingens arbeidsplaner med vekt på særskilte kampanjer og aktiviteter egne seg for slike tiltak. I søknaden om tilskudd bør organisasjonen gjøre rede for forventede resultater av medvirkningstiltakene. Disse resultatene må ta utgangspunkt i hvor mange barn som skal involveres og hva barna skal bidra med i prosessen.

Som et prosjektbasert element i en grunntilskuddsordning ser ikke utvalget for seg at organisasjoner får utmålt medvirkningsmidler på bakgrunn av poeng. Hvert år bør en pott midler til medvirkningstiltak i organisasjonene avsettes fra det ordinære grunntilskuddet. Organisasjonene bør få utmålt sin andel av denne potten ut fra skjønnsmessig behandling av prosjektsøknadene. Gjennomførte tiltak kan eksempelvis dokumenteres med en prosjektrapport som tar utgangspunkt i resultatene av tiltaket, og som kan vise til eventuelle deltakerlister, fotografier, dokumenter etc.

Ledertreningskurs

Utvalget vil at organisasjoner som gjennomfører ledertreningskurs for sine medlemmer skal få utmålt et variabelt tilskudd på grunnlag av antall gjennomførte kurs. Målgruppe for kursene bør være organisasjonens medlemmer med formelle, demokratiske rettigheter i organisasjonen. Kursene kan gjennomføres lokalt, regionalt eller nasjonalt, men organisasjonens nasjonale ledd må i alle tilfelle være ansvarlig for arbeidet.

Utvalget ser for seg at ledertreningskursene primært innrettes mot lokallagsledere og –styremedlemmer, slik at disse får lære grunnleggende organisasjonskunnskap inkludert økonomi, planlegging og gjennomføring av aktiviteter, årsmøter, valg samt rekrutteringsarbeid. Ledertrening kan også rettes mot et bredere spekter av medlemmer, med henblikk på opplæring i emner som tale- og debatteknikk, konflikthåndtering, informasjons- og pressearbeid samt samfunnskontakt og politisk påvirkning.

Ledertreningskurs har også tidligere blitt brukt som utmålingskriterium for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene. Utvalget har vurdert paragrafene om tilskudd til slike kurs i tidligere utgaver av forskriften som styrer Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskudd. I tråd med dette tidligere regelverket vil utvalget at organisasjonene skal få utmålt tilskudd på bakgrunn av antall deltakerdøgn (antall deltakere multiplisert med antall døgn på kurs) etter et poengsystem som reduserer uttelling av det antall deltakerdøgn som overstiger 2000. Styremøter, årsmøter og andre vedtektsfestede møter skal ikke regnes som kurs. Ledertreningskurs kan dokumenteres ved kursinvitasjon, spesifisert kursprogram med navn på innledere, foredragsholdere og instruktører, deltakerlister med navn og adresser samt rapport om gjennomføringen av kurset.

Refusjon av utgifter for inkludering av medlemmer med funksjonshemning

Utvalget ønsker at organisasjoner som satser på deltakere med funksjonshemning gjennom sine ledertreningskurs og tiltak for medvirkning som beskrevet tidligere i dette avsnittet, skal kunne søke om å få refundert utgifter knyttet til tilrettelegging av kurset eller arrangementet. Slike utgifter kan dreie seg om transport, lokalleie, ledsager- eller tolketjeneste og behov for særskilte matvarer eller materiell. Der direkte økonomiske tilskudd til organisasjoner for funksjonshemmede barn og unge tar sikte på å styrke disse organisasjonene som sosiale møteplasser og arbeid for likeverd og mestring, tar slik refusjon sikte på å styrke arbeidet for lik deltakelse i den brede massen av barne- og ungdomsorganisasjoner. Sangkor, korps, speidergrupper og ungdomsparti kan og bør favne interesser hos ungdom med ulik bakgrunn og fysiske forutsetninger for deltakelse, også i sitt tillitsmannsapparat.

Med denne ordningen legger utvalget opp til refusjon av utgifter for organisasjoner som ikke først og fremst har funksjonshemmede barn og unge som medlemmer. Utvalget er klar over at også særorganisasjonene for funksjonshemmede vil ha utgifter forbundet med tilrettelegging av ledertreningskurs og medvirkningstiltak. Utvalget vil likevel at denne refusjonsordningen skal brukes som insentiv til å åpne den brede bassen av barne- og ungdomsorganisasjoner også for dem som har reduserte forutsetninger for å delta. Så lenge ordningen legger opp til refusjon av faktiske utgifter og ikke prosjekt- eller grunntilskudd for inkludering, mener utvalget at ordningen ikke gir kultur-, politikk- eller fritidsorganisasjonene økonomiske fortrinn på bekostning av funksjonshemmedes organisasjoner. Ved å innføre et slikt insentiv for inkludering i majoriteten av barne- og ungdomsorganisasjonene, mener utvalget at alle typer organisasjoner og deres medlemmer kan høste fordeler i form av økt deltakelse.

Utvalget foreslår:

Organisasjoner får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på bakgrunn av antall ledertreningskurs og søknad om tilskudd til medvirkningstiltak avholdt av organisasjonens nasjonale ledd. Tilskudd til ledertrening beregnes på poengbasis fra første deltakerdøgn og gir et degressivt utslag for antall kursdøgn som overstiger henholdsvis 2000 og 4000 deltakerdøgn. Organisasjoner som søker tilskudd til medvirkningstiltak får utmålt eventuelt tilskudd på bakgrunn av prosjektsøknad. Organisasjoner som ikke primært henvender seg til funksjonshemmede barn og ungdom kan få refundert utgifter til å legge til rette ledertreningskurs og medvirkningstiltak for deltakere med særskilte behov.

Organisasjonens deltakelse i internasjonal aktivitet utenfor Norge

Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner yter også tilskudd til organisasjonenes internasjonale aktiviteter. Utvalget mener at utmåling av tilskudd til internasjonal virksomhet er et naturlig utmålingskriterium i en helhetlig grunntilskuddsordning. I dag blir midler til organisasjonenes internasjonale aktiviteter skilt ut i en egen pott før midlene fordeles.

Utvalget mener at midlene med fordel kan inkorporeres i en samlet grunntilskuddsordning, og at tilskudd utmåles organisasjonene på poengbasis.

Utvalget vil derfor at organisasjoner som oppfyller samtlige inngangskrav til generell statlig støttepolitikk og alle inngangskrav til statlige grunntilskuddsordninger, skal kunne få utmålt et variabelt tilskudd på bakgrunn av dokumenterte internasjonale aktiviteter. Aktivitetene må gjelde barne- og ungdomsspørsmål. I tråd med gjeldende forskrift for Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning ønsker utvalget at organisasjonene skal få utmålt tilskudd på bakgrunn av deltakelse på internasjonale møter, seminarer, konferanser, studiereiser og delegasjonsreiser utenfor Norge. Aktiviteter som finner sted i et nordisk land må ha deltakelse fra minst ett land utenom Norden, og innholdet av slike aktiviteter må ha internasjonal karakter.

Utvalget vil opprettholde gjeldende forskrifts avgrensninger der det bare gis poeng for deltakere som representerer søkerorganisasjonen, og bare for aktiviteter som er gjennomført i grunnlagsåret. Det presiseres at det ikke bør gis tilskudd til sports- og idrettsaktiviteter, aktiviteter som er del av et utvekslingsprogram eller regnes som ungdomsutveksling, aktiviteter der reise- og oppholdskostnadene er fullt ut dekket av andre tilskudd til internasjonalt arbeid eller gjennomføring eller studier av bistands- eller misjonsprosjekter i utviklingsland. I dette ligger ikke en hindring for at representanter fra norske ungdomsorganisasjoner skal kunne motta tilskudd for å delta på dialogmøter, temakonferanser eller lignende av stedegne og selvstendige partnerorganisasjoner i samarbeidsland, selv om disse partnerorganisasjonene skulle motta tilskudd fra bistands- eller misjonsprosjekter.

Som dokumentasjon for internasjonale møter, seminarer, konferanser og delegasjonsreiser mener utvalget at organisasjonen eksempelvis kan vise til program for aktiviteten slik dette ble kunngjort av arrangøren, om nødvendig utfylt ved møtereferater eller lignende. Ved studiereiser kan en tredjepart, altså ikke organisasjonen eller deltakeren selv, bekrefte at aktiviteten har funnet sted. Navn og adresse på deltakere fra organisasjonen må kunne framvises. Om nødvendig kan deltakelse bekreftes ytterligere ved bilder, rapporter fra oppholdet eller regnskapsbilag.

Utvalget foreslår:

Organisasjoner får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på bakgrunn av antall deltakere i internasjonale aktiviteter. Tilskudd utmåles på poengbasis for arrangement der deltakerne har hatt to eller flere overnattinger utenfor Norge. Arrangementer utenfor Europa gir høyere poengsum enn arrangementer i Europa. Deltakelse på flere aktiviteter under samme reise blir bare godkjent som én aktivitet.

6.4.1.3 Utmåling av grunntilskudd for inntil to år av gangen

For organisasjoner som har mottatt grunntilskudd sammenhengende fem år eller mer, foreslår utvalget at tilskudd bevilges for to år av gangen.

En gjennomsnittlig poengsum basert på to etterfølgende grunnlagsår vil ligge til grunn for utmåling av tilskuddet. Dette vil gjøre utmålingen mindre sårbar for store endringer i organisasjonenes oppslutning og aktivitet fra det ene året til det andre. I tillegg vil det spare organisasjonenes administrasjon for omfattende og årlige søknadsprosedyrer. Tiltaket vil etter utvalgets mening bidra til en økonomisk forutsigbarhet i organisasjonenes arbeids- og aktivitetsplaner. For tilskuddsmyndighetene vil dette bety frigitt tid til å utvikle veiledningen av organisasjonene.

I et tenkt eksempel vil statlig grunntilskudd for tilskuddsårene 2006 og 2007 være basert på gjennomsnittet av organisasjonens poengsum av grunnlagsdata fra årene 2003 og 2004.

Utvalget foreslår:

Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner bevilges for to år av gangen. Dette gjelder organisasjoner som har mottatt slike grunntilskudd sammenhengende i fem år eller mer. Tilskuddet beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig poengsum for de to siste grunnlagsårene.

6.4.1.4 Oppsummering: Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisa­sjoner

Utvalget vil at statlige grunntilskudd skal ytes landsdekkende og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som gir fulle demokratiske rettigheter til alle medlemmer over 15 år. Operasjonalisert mener utvalget at dette innebærer følgende:

Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner ytes alle organisasjoner som ved sine vedtekter kan vise til et nasjonalt siktemål, et nasjonalt styre og som har definert hva som er et lokallag i organisasjonen. Organisasjonen må ha minst 300 tellende medlemmer og ha lokallagsbasert virksomhet i minst fem lokalavdelinger fordelt på minst fem fylker for å kunne motta slike grunntilskudd. Slike lokallag må være en selvstendig enhet i organisasjonen, ha vedtekter, minst fem medlemmer under 30 år og et eget styre valgt av og blant medlemmene. Organisasjoner for funksjonshemmet ungdom, organisasjoner for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, organisasjoner for samisk ungdom og organisasjoner med tilsvarende begrenset rekrutteringsgrunnlag er unntatt kravet om utbredelse i form av lokallag. Disse organisasjonene må kunne vise til et nasjonalt siktemål, et nasjonalt styre og minst 100 tellende medlemmer under 30 år fordelt med bostedsadresse på minst fem fylker for å kunne motta grunntilskudd.

Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner ytes organisasjoner som ved sine vedtekter viser at organisasjonen baserer sin virksomhet på medlemsaktivitet og medlemsdemokrati, og som ved vedtektene har definert hva som skal til for å regnes som medlem av organisasjonen.

Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner ytes organisasjoner som ved sine vedtekter gir alle medlemmer som har fylt 15 år lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge som representant til organisasjonens demokratiske organer.

For utmåling av tilskudd må organisasjonene oppfylle ett eller flere av følgende utmålingskriterier:

  1. Organisasjonens antall tellende medlemmer

  2. Organisasjonens andel tellende medlemmer

  3. Organisasjonens antall tellende lokallag

  4. Organisasjonens grad av selvstendighet som barne- og ungdomsorganisasjon

  5. Organisasjonens representasjon av ungdom i tillitsmannsapparatet

  6. Organisasjonens tilbud om lederopplæring og tiltak for å øke medbestemmelse

  7. Organisasjonens deltakelse i internasjonal aktivitet utenfor Norge

Operasjonalisert mener utvalget at dette innebærer følgende:

  1. Organisasjonene får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på grunnlag av antall tellende medlemmer i organisasjonen. Tellende medlemmer er under 30 år og har betalt kontingent på minimum 50 kroner i grunnlagsåret. Tilskudd beregnes på poengbasis fra første medlem i organisasjoner med mer enn 701 medlemmer og gir et degressivt utslag for antall medlemmer som overstiger henholdsvis 2000, 5000, 10 000 og 20 000 personer. Organisasjoner med begrenset grunnlag for rekruttering får beregnet tilskudd fra første medlem i organisasjoner som har mer enn 101 tellende medlemmer.

  2. Organisasjoner der andel tellende medlemmer under 30 år utgjør 75 % eller mer av den totale medlemsmassen i organisasjonen får multiplisert bruttopoeng med faktor 1,0. Organisasjoner der andel tellende medlemmer under 30 år utgjør 74,99 % eller færre av den totale medlemsmassen i organisasjonen får multiplisert bruttopoeng med faktor 0,6. Organisasjonens egne vedtekter må ligge til grunn for å definere den totale medlemsmassen i organisasjonen, og organisasjonen må registrere fødselsår for alle medlemmer som oppfyller definisjonen.

  3. Organisasjoner får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på bakgrunn av antall tellende lokallag. Tilskudd beregnes på poengbasis fra første tellende lokallag og gir et degressivt utslag for antall lag som overstiger henholdsvis 300 og 600 enheter. Tellende lokallag er en selvstendig enhet i organisasjonen med egne vedtekter, selvstendig økonomi, minst fem tellende medlemmer og et eget styre valgt av og blant medlemmene. For å regnes som tellende må lokallag minst hvert andre år gjennomføre valg av styre. I ettertid skal det sendes en rapport til organisasjonens sentralledd. Årsrapporten skal inneholde følgende opplysninger:

    • navn på lokallag, kommunetilhørighet, fylkestilhørighet

    • dato for møte for valg av styre og styrets funksjonsperiode (maksimalt to år)

    • navn og adresse på det nyvalgte styrets medlemmer

    • underskrift av nyvalgt leder i lokallaget

  4. Barne- og ungdomsorganisasjoner som ved egne vedtekter kan vise til at barne- og ungdomsorganisasjonens landsmøte er suverent og har fullmakt til å fatte endelig vedtak i alle saker, får multiplisert bruttopoeng med faktor 1,0. Organisasjoner der barne- og ungdomsarbeidet ikke er skilt ut i selvstendig struktur med egne vedtekter og suverent landsmøte som har fullmakt til å fatte vedtak i alle saker, får multiplisert bruttopoeng med faktor 0,6.

  5. Organisasjoner får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på bakgrunn av andel faste styremedlemmer under 30 år i organisasjonens sentralstyre. Tilskudd beregnes på poengbasis for andel faste styremedlemmer under 30 år i spennet 50-75 %, der maksimalt tilskudd gis til organisasjoner med 75 % eller høyere andel faste styremedlemmer under 30 år.

  6. Organisasjoner får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på bakgrunn av antall ledertreningskurs og søknad om tilskudd til medvirkningstiltak avholdt av organisasjonens nasjonale ledd. Tilskudd til ledertrening beregnes på poengbasis fra første deltakerdøgn og gir et degressivt utslag for antall kursdøgn som overstiger henholdsvis 2000 og 4000 deltakerdøgn. Organisasjoner som søker tilskudd til medvirkningstiltak får utmålt eventuelt tilskudd på bakgrunn av prosjektsøknad. Organisasjoner som ikke primært henvender seg til funksjonshemmede barn og ungdom kan få refundert utgifter for å legge til rette ledertreningskurs og medvirkningstiltak for deltakere med særskilte behov.

  7. Organisasjoner får utmålt et variabelt tilskudd i tillegg til basisbeløpet på bakgrunn av antall deltakere i internasjonale aktiviteter. Tilskudd utmåles på poengbasis for arrangement der deltakerne har hatt to eller flere overnattinger utenfor Norge. Arrangementer utenfor Europa gir høyere poengsum enn arrangementer i Europa. Deltakelse på flere aktiviteter under samme reise blir bare godkjent som én aktivitet.

  8. Statlige grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner bevilges for to år av gangen. Dette gjelder organisasjoner som har mottatt slike grunntilskudd sammenhengende fem år eller mer. Tilskuddet beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig poengsum for de to siste grunnlagsårene.

6.4.1.5 Statlige grunntilskudd: Forslag til samordning

I kapittel 5 presenterte utvalget åtte statlige tilskuddsordninger som fordeler tilskudd fra åtte departement. På bakgrunn av utvalgets mandat har utvalget ført en diskusjon om samordning av disse tilskuddsordningene. Resultatet av behandlingen er et forslag om samordning av tre grunntilskuddsordninger. Disse ordningene er:

  1. Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning for nasjonalt arbeid i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

  2. Fornyings- og administrasjonsdepartementets grunntilskuddsordning for partipolitiske ungdomsorganisasjoner

  3. Kultur- og kirkedepartementets grunntil­skudds­ordning for lokalt arbeid i landsdekkende og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (Frifond organisasjon)

Et samlet utvalg foreslår at grunntilskudd til partipolitiske ungdomsorganisasjoner inkorporeres i administrasjonen av den nåværende grunntilskuddsordningen under Barne- og likestillingsdepartementet. Et flertall i utvalget foreslår videre at grunntilskudd til lokalt arbeid i landsdekkende og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (Frifond organisasjon) overføres fra Norsk musikkråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og inkorporeres i administrasjonen av Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning. Et samlet utvalg vil at Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning forvaltes i tråd med generelle inngangskrav for statlig støttepolitikk samt inngangskrav og utmålingskriterier for grunntilskudd som presentert tidligere i dette kapittelet. Et samlet utvalg foreslår videre at grunntilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene administreres av et nytt fordelingsutvalg. Senere i dette avsnittet vil utvalget komme tilbake med en nærmere omtale av et slikt fordelingsutvalg.

Utvalget har også vurdert Kunnskapsdepartementets grunntilskuddsordning til elev- og studentpolitiske organisasjoner. Utvalget mener at denne tilskuddsordningen på sikt kan inkorporeres i en samlet forvaltning av grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, men på grunn av høyt tidspress i utvalgets arbeid har det ikke vært mulig å utrede konsekvensene ved slik samordning i en grad som sikrer kvaliteten i utvalgets anbefalinger. Grunntilskuddordningen til elev- og studentorganisasjoner og utvalgets foreløpige anbefalinger knyttet til denne ordningen er nærmere beskrevet nedenfor.

Utvalget vil at de øvrige fire statlige tilskuddsordningene som er åpne for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner forblir i forvaltningen under sine respektive departement og direktorat. Disse fire ordningene er:

  1. Sosial- og helsedirektoratets tilskuddsordning for rusgiftpolitiske organisasjoner

  2. Sosial- og helsedirektoratets tilskuddsordning for organisasjoner for personer med funksjonshemning.

  3. Miljøverndepartementets tilskuddsordning for miljøpolitiske organisasjoner

  4. Landbruks- og matdepartementets tilskuddsordning for landbrukspolitiske organisasjoner.

Også disse tilskuddsordningene har elementer av å være tilskudd til medlemsbasert virke, slik utvalget tidligere har diskutert denne tilskuddskategorien på side 51-52. Blant annet brukes organisasjonens størrelse som utmålingskriterium, og midler blir gitt til generell drift av organisasjonen uten særskilt øremerking. Mer framtredende er det imidlertid at midlene til rusgiftpolitiske organisasjoner fra Sosial- og helsedirektoratet blir gitt med formål om at organisasjonene skal bidra til å fremme en rusgiftfri livsstil og redusere forbruk og skader forårsaket av rusmidler. Miljøverndepartementet vektlegger søkerorganisasjonenes miljøfaglige spisskompetanse, mens Landbruks- og matdepartementet framhever organisasjonenes bidrag til næringsutvikling og forbrukerinteresser knyttet til jord- og skogbrukssektoren, samt likestillingsarbeid knyttet til denne sektoren. Samtlige av disse tilskuddsordningene yter bevilgninger med henblikk på å vedlikeholde og utvikle organisasjonsarbeidet og den frivillige innsatsen på fagområdet, uten å være innrettet mot barne- og ungdomsorganisasjonene i hovedsak. Utvalget mener at disse tilskuddsordningene først og fremst må regnes som tiltak for å fremme samarbeid mellom et bestemt fagdepartement og frivillig sektor. Som tilskudd skal midlene gå til forebyggende virksomhet og bidra til generell kompetanseheving for et svært sammensatt utvalg organisasjoner. Forvaltningen av disse ordningene bør holdes utenfor en samlet og generell grunntilskuddsordning som tar sikte på å styrke barne- og ungdomsorganisasjonene som kanaler for ungdoms samfunnsdeltakelse. Mot slutten av kapittelet vil utvalget imidlertid gi generelle anbefalinger til samordning av begrepsbruk samt søknads- og rapporteringsrutiner som også bør gjelde disse tilskuddsordningene.

Hvorfor samordning?

I diskusjonen av statlig støttepolitikk har utvalget lagt begrepene medborgerskap og medborgerkultur til grunn. Utvalget har vist hvordan statlig støttepolitikk generelt og statlig tilskuddspolitikk spesielt bør omfatte organisasjoner som bidrar til utvikling av slik kultur og demokratiske ferdigheter blant sine medlemmer.

Etter utvalgets mening er Barne- og likestillingsdepartementet den grunntilskuddsordningen som i størst grad rendyrker det demokratibyggende elementet i sitt formål, samtidig som den setter klare og ufravikelige krav til demokratiske trekk ved organisasjonenes oppbygning. Utvalget har ved sin diskusjon av statlig grunntilskudd vist hvordan denne tilskuddsordningen kan tilføres ytterligere insentiv for å fremme slike trekk ved organisasjonenes oppbygning og virksomhet. Barne- og likestillingsdepartementet favner svært bredt i massen av barne- og ungdomsorganisasjoner. Regelverket som regulerer ordningen er svært omfattende og har vært gjenstand for gjentatt revisjon og politisk behandling. Utvalget mener det er grunn til å tro at dette har virket disiplinerende på organisasjonene som har mottatt tilskudd fra ordningen, og ønsker et mest mulig likt regime for alle barne- og ungdomsorganisasjoner som mottar grunntilskudd fra staten. På denne bakgrunnen har utvalget brukt Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning som basis for å utvikle og tilpasse en ny og samlet grunntilskuddsordning for barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge.

6.4.1.5.1 Nærmere om grunntilskudd til elev- og studentpolitiske organisasjoner

NOU 1988:17 «Frivillige organisasjoner» kategoriserer elev- og studentorganisasjoner som «ervervsmessige organisasjoner» på linje med yrkesorganisasjoner, og bedømmer disse til å være utenfor utredningens mandat. NOU 1997:1 «Regelverk om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner», som la premissene for en revidert grunntilskuddsordning under det daværende Barne- og familiedepartementet, videreførte denne avgrensningen uten å problematisere den videre.

Organisasjoner for studenter under profesjonsutdanning er etter dette utvalgets mening de organisasjonene som i størst grad kan sies å ligne ervervsmessige organisasjoner eller fagforeninger. Disse organisasjonene vil ha et faglig og velferdsmessig basert utgangspunkt for sitt engasjement – først og fremst i sektoren utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk. Utvalget mener likevel at organisasjonenes siktemål ikke skiller seg fra flere andre typer innadrettede og sektorpolitiske organisasjoner, og at frivillig arbeid, tillitsverv, politikkutforming og samfunnsmessig engasjement skal tillegges lik verdi innenfor et bredest mulig utvalg av organisasjoner.

De brede og tverrfaglige elev- og studentorganisasjonene Elevorganisasjonen, Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion er alle basert på institusjonsmedlemskap, og skiller seg derfor etter utvalgets mening fra den brede massen av barne- og ungdomsorganisasjoner på et strukturelt grunnlag. Ut over dette særtrekket er organisasjonene ungdomsstyrte, ungdomspolitiske, demokratiskolerende og mobiliserende. Utvalget ser disse egenskapene som sentrale for utvikling av medborgerskap og medborgerkultur hos ungdom, og mener det er gode grunner for å inkludere elev- og studentorganisasjoner i en samlet og generell støttepolitikk overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, herunder også politikk som gjelder direkte økonomiske tilskudd. Når utvalget likevel ikke fremmer dette som sitt endelige forslag har dette sammenheng med at det innenfor de tidsmessige rammer utvalget har hatt til rådighet, ikke har vært mulig å kvalitetssikre informasjon om konsekvenser ved en samordning for disse organisasjonene i tilstrekkelig grad. Dette handler først og fremst om at organisasjonene utgjør en forskjelligartet masse som inkluderer ikke bare organisasjoner med betalende medlemmer, men også organisasjoner som opererer med institusjonsmedlemskap.

Inngangskravene som ligger til grunn for utvalgets forslag til tilskuddsordning åpner foreløpig ikke for inkludering av organisasjoner med institusjonsmedlemskap, idet et av kravene viser til at søkerorganisasjonen skal ha minst 300 tellende medlemmer. Dersom elev- og studentorganisasjoner innrømmes et generelt unntak fra kravet om at godkjente medlemmer skal ha betalt kontingent, vil også organisasjoner med basis i institusjonsmedlemskap kunne få utmålt tilskudd på bakgrunn av for eksempel ledertreningskurs og deltakelse på internasjonale aktiviteter utenfor Norge. En slik tilpasning vil imidlertid også kreve økte rammebevilginger, noe dette utvalget ikke har mandat til å foreslå.

Utvalget foreslår:

Det bør gjennomføres en konsekvensutredning med sikte på å inkludere elev- og studentorganisasjoner i en helhetlig statlig støttepolitikk, herunder også tilskuddspolitikk. Konsekvensutredningen må i særlig grad vurdere finansieringsordningene som er innrettet mot disse organisasjonene i dag, og hvordan midler eventuelt kan følge organisasjonene dersom disse innlemmes i en helhetlig statlig støttepolitikk overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

6.4.1.5.2 Nærmere om grunntilskudd til de partipolitiske ungdoms-organisasjonene

De partipolitiske ungdomsorganisasjonene mottok grunntilskudd fra daværende Barne- og familiedepartementets grunntilskuddsordning til og med 1995. Samme år ble disse organisasjonene mistenkt for å ha manipulert dokumentasjonsgrunnlaget for tilskudd. Samtlige organisasjoner i ordningen ble utsatt for gransking, og et nytt tilskuddsregime ble utarbeidet. Ansvaret for grunntilskudd til de partipolitiske ungdomsorganisasjonene ble overført til Administrasjonsdepartementet. Tilskudd til disse organisasjonene blir i dag utmålt på bakgrunn av antall stemmer til moderpartiet ved siste stortingsvalg.

I NOU 1997:1 «Regelverk om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner» foreslo Stensrud-utvalget å beholde de politiske ungdomspartiene i en samlet forvaltning under Barne- og familiedepartementet. På side 51-52 skriver utvalget:

«Disse organisasjonene har en del til felles. For tiden har alle som mottar tilskudd et moderparti på Stortinget. På mange måter driver de en egen innbyrdes konkurranse om ungdommen når de verver medlemmer. – På den annen side er det lang tradisjon for at partipolitiske og de andre barne- og ungdomsorganisasjoner omfattes av samme tilskuddsordning. Formålet taler åpenbart for en samlet behandling – at man skal stimulere barn og ungdom mht. medbestemmelse og demokrati og deltakelse i samfunnet.

[....] Partistøtten tildeles fra Administrasjonsdepartementet. For den del kunne også det departementet fordele tilskudd til ungdomsorganisasjonene. Forvaltningsmessig taler likevel mye for en samordning av barne- og ungdomsorganisasjonene. Det blir mest ryddig med felles saksforberedelse, avgjørelsesmyndighet, klageordning og utvikling av praksis etc. Det bevilges totalt ca. 70 millioner kroner. I 1996 fikk de partipolitiske ungdomsorganisasjonene 4,5 millioner kroner. Det er lite rasjonelt å bygge opp en egen forvaltning for et så beskjedent beløp. Økonomiske og administrative hensyn taler for en fortsatt felles behandling under samme departement.

[....] I 1996 ble støtten utmålt etter stemmene til moderpartiene ved siste stortingsvalg. Dette letter i høy grad kontrollen. På den annen side skaper en slik fordeling skjevheter. Den kan lett oppfattes som en ekstra støtte til moderpartiene. Det kan være sprik mellom størrelse og aktivitet i moderparti og ungdomsorganisasjon. Å bruke stemmer ved stortingsvalg som kriterium, innebærer en frikobling fra formålet med tilskuddsordningene og maksimal vektlegging av kontrollhensyn. Utvalget mener at egenaktivitet og utbredelse er kriterier som også skal gjelde for de partipolitiske ungdomsorganisasjonene.

[....] Etter utvalgets oppfatning bør de partipolitiske ungdomsorganisasjonene fortsatt få tilskudd i konkurranse med de øvrige politiske og upolitiske barne- og ungdomsorganisasjonene, etter behandling av samme forvaltningsorganer og samme regelverk.»

Dette utvalget støtter argumentene fra Stensrud-utvalget som gjengitt ovenfor. Utvalget mener at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene i særlig grad må sies å stå for en medborgerkultur og utvikling av demokratiske ferdigheter hos sine medlemmer. Organisasjonene bør derfor innlemmes i en helhetlig statlig støttepolitikk, herunder også politikk som gjelder grunntilskudd. Disse organisasjonene er oppbygd i form av gjennomført demokratiske og representative strukturer, de er ungdomsstyrte, politiske, demokratiskolerende og mobiliserende. Dette er kjennetegn som utvalget ønsker å legge vekt på i støttepolitikk generelt og ved tildeling av grunntilskudd spesielt. Tidligere i dette kapittelet har utvalget argumentert for barne- og ungdomsorganisasjonenes selvstendige stilling i forhold til eventuelle moderorganisasjoner. En tilskuddsordning overfor ungdomspartiene der ungdomsorganisasjonen stilles økonomisk avhengig av oppslutningen om moderorganisasjonen, virker etter utvalgets mening i motsatt hensikt.

I aldersgruppen 15-30 år er det ikke bare de partipolitiske ungdomsorganisasjonene som driver politikk, og det er ikke bare de øvrige barne- og ungdomsorganisasjonene som driver frivillig arbeid. Politisk og frivillig virksomhet drives av disse organisasjonene side ved side, og organisasjonene bør følgelig tillegges like stor vekt og underlegges de samme forvaltningsmessige krav. Utvalget mener derfor at ungdomspartiene bør motta grunntilskudd på samme vilkår og fra samme forvaltningsinstans som de øvrige barne- og ungdomsorganisasjonene. Et forvaltningmessig skille mellom disse typer av organisasjoner kan, etter utvalgets mening, føre til at ungdomspartiene får preg av å være eliteorganisasjoner.

Utvalget har vurdert medlemstall fra 2003 i de politiske ungdomspartiene og ser at ingen av disse organisasjonene, med unntak av Arbeidernes Ungdomsfylking, hadde mer enn 2000 medlemmer under 26 år. Tre ungdomsparti hadde under 1000 medlemmer under 26 år i 2003. Utvalget frykter for partiorganisasjonenes legitimitet og oppslutning, dersom ikke disse organisasjonene samler sitt arbeid om formell organisasjonsbygging med lokallag og medlemmer. Dersom den generelt lave medlemsoppslutningen vedvarer, frykter utvalget at dette også vil gi uheldige utslag i ungdoms generelle politiske interesse. Den motsatte utviklingen kan være et viktig bidrag til økt valgdeltakelse og styrket politisk engasjement blant unge mennesker.

Utvalgets flertall foreslår:

Forvaltningen av Fornyings- og administrasjonsdepartementets grunntilskuddsordning for partipolitiske ungdomsorganisasjoner overføres Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning for nasjonalt arbeid i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Utvalgets mindretall ved Christoffer Grønstad er enig i prinsippet om at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene ikke bør ha særregler i forhold til de andre barne- og ungdomsorganisasjonene. Mindretallet er imidlertid skuffet over at utvalget ikke har tatt hensyn til den allmenne oppfatningen av at Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning gjennomgående genererer mer byråkrati, kontroll og arbeid enn tilskuddsordninger under andre departementer organisasjonene forholder seg til. Utvalgets mindretall kan kun støtte en innlemming av de partipolitiske ungdomsorganisasjonene i den generelle grunntilskuddsordningen dersom dagens krav til kontroll og arbeidet som pålegges organisasjonene senkes.

Utvalgets mindretall er også kjent med at tilskuddet til de partipolitiske ungdomsorganisasjonene nylig har vært gjennom endringer med store konsekvenser for utmåling av tilskudd på fylkesnivå. De partipolitiske ungdomsorganisasjonene utfører et særlig viktig arbeid i forhold til demokratiarbeidet lokalt og regionalt, og på fylkesplan bygges også framtidige demokratiske ledere for de partipolitiske ungdomsorganisasjonene så vel som våre demokratiske institusjoner. Med unntak av Frifond har utvalget begrenset seg til å drøfte gjeldende tilskuddsordninger på nasjonalt plan og har således ikke vurdert hvilke konsekvenser en eventuell sammenslåing vil få for de fylkesvise tilskuddene til de partipolitiske ungdomsorganisasjonene. Mindretallet vil derfor sette som en forutsetning for en sammenslåing at det i forkant gjennomføres en vurdering som sikrer de partipolitiske ungdomsorganisasjonene gode rammevilkår også på fylkesnivå.

Utvalgets mindretall ved Christoffer Grønstad foreslår:

En innlemming av de partipolitiske ungdomsorganisasjonene i den generelle grunntilskuddsordningen forutsetter en gjennomgang av byråkratimengden i tilskuddsordningen med fokus på å redusere kravene til byråkrati og kontroll. Videre forutsetter en slik innlemming at tilskudd til ungdomspartienes fylkesledd ivaretas.

6.4.1.5.3 Nærmere om Frifond organisasjon

Frifond er den statlige grunntilskuddsordningen som favner bredest i miljøet av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. I tillegg til å yte tilskudd til alle organisasjonene som omfattes av Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning for nasjonalt arbeid, de elev- og studentpolitiske organisasjonene og de politiske ungdomspartiene, omfatter ordningen et trettitalls organisasjoner som driver aktivitet for barn og ungdom uten å være inkludert i noen av de andre ordningene. Frifond har svært lave inngangskrav og enkle utmålingskriterier.

Frifond-ordningen forvaltes av Kultur- og kirkedepartementet. Frifond organisasjon, grunntilskuddsdelen av ordningen, administreres i dag av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd (NMR). Under Frifond organisasjon skjer overføringer til omlag 130 landsekkende organisasjoner som driver aktivitet for barn og ungdom. Organisasjonene fordeler midlene videre blant sine lokallag.

LNU og NMR bruker ulike beregningsmetoder for å utmåle tilskudd til organisasjonene. Mens LNU har bygd opp tilskuddene i form av et basisbeløp og et variabelt tilskudd regnet ut på grunnlag av både medlemstall og antall lokallag i organisasjonen, utmåler NMR tilskudd utelukkende på grunnlag av antall lokallag. Dette skaper ulikhet i tilskudd mellom organisasjonene.

Som dokumentasjon for et flertall av organisasjonene bruker LNU de medlemstall og lokallagstall som organisasjonene har oppgitt til Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning for nasjonalt arbeid. For elev- og studentorganisasjonene, ungdomspartiene og for organisasjonene som ikke omfattes av noen generell grunntilskuddsordning, ber LNU om at organisasjonene selv oppgir slike data. Disse data er ikke underlagt de samme dokumentasjonskrav som de øvrige organisasjonenes søknad til departementet for nasjonalt grunntilskudd.

I NMRs forvaltning av Frifond organisasjon er det bare et fåtall av organisasjonene som også søker nasjonalt grunntilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet, og som oppgir lokallagsantall underlagt disse dokumentasjonskravene. Flertallet av organisasjonene som søker NMR om Frifond-tilskudd må selv oppgi antall lokallag i utmålingsgrunnlaget.

Et samlet utvalg vil gi ros til LNU og NMR for utviklingen av Frifond organisasjon siden tilskuddsordningen ble opprettet i år 2000.

Et flertall i utvalget ønsker en likebehandling av organisasjoner også i forvaltningen av Frifond organisasjon. Flertallet mener at dette best kan ivaretas ved en samlet forvaltning av ordningen, og ønsker at denne forvaltningen innlemmes i en samlet grunntilskuddsordning. Hovedargumentet for forslaget er av ren prinsipiell karakter, og viser til at de to tilskuddsordningene begge er innrettet mot medlemsbaserte og demokratiske organisasjoner med et barne- og ungdomsarbeid for å styrke frivillig virksomhet. Flertallet i utvalget mener derfor at tilskuddsordningene til nasjonalt og lokalt arbeid i realiteten har de samme siktemål, og ønsker en samordning av dokumentasjonskrav, utmålingskriterier og rapporteringskrav for organisasjonene. Dette vil, etter flertallets mening, også resultere i innsparing i ressursbruk som må komme som en følge av at én forvaltningsinstans får ansvaret for den samlede forvaltningen av tilskuddsordningene. Flertallet viser også til den rollekonflikt som kan oppstå når en paraplyorganisasjon skal ivareta de politiske interessene til sine medlemsorganisasjoner og samtidig forvalte betydelige midler til de samme organisasjonene. Et klarere skille mellom forvalterinstans og interessepolitisk aktør vil, etter flertallets synspunkt, gi paraplyorganisasjonene en friere stilling til å påvirke både bevilgningens størrelse og de rent forvaltningsmessige spørsmålene på politisk vis.

En samordning av forvaltningen av Frifond organisasjon og forvaltningen av den nasjonale grunntilskuddsordningen byr på enkelte praktiske utfordringer. Disse utfordringene er i særlig grad knyttet til ulike inngangskrav for de to tilskuddsordningene. Et samlet utvalg har vurdert de praktiske sidene ved en slik samordning, som gjengitt i det følgende:

  1. Tilskudd til organisasjoner med institusjonsmedlemskap: inngangskrav til statlige tilskuddsordninger som gjengitt i dette kapittelet, foreslår utvalget at organisasjoner må ha minst 300 tellende medlemmer. Dersom organisasjoner med institusjonsmedlemskap innrømmes et generelt fritak fra kravet om at tellende medlemmer skal ha betalt kontingent i grunnlagsåret, ser utvalgets flertall at disse organisasjonene vil kunne innlemmes i en statlig grunntilskuddsordning og i prinsippet kunne motta tilskudd fra Frifond organisasjon

  2. Tilskudd til organisasjoner med færre enn 300 medlemmer og færre enn fem lokallag: Frifond organisasjon har ytt tilskudd også til svært små organisasjoner. Utvalget vil ikke utelukke lokallag i slike organisasjoner fra Frifond-ordningen. Utvalgets flertall anbefaler sterkt at tilskuddsmyndighetene vurderer å la lag i svært små organisasjoner søke prosjekttilskudd fra Frifond musikk eller Frifond barn og unge ved enkeltstående søknader, dersom dette eller andre inngangskrav kommer i konflikt med hensynet til organisasjoner som burde fått tilskudd til sitt lokale arbeid. Dette vil også frita administrasjonen i de små organisasjonene for arbeid. Organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag er unntatt kravet om 300 tellende medlemmer og fem tellende lokallag, og vil kunne motta Frifond-midler til sine lokallag dersom organisasjonen samtidig kan vise til 100 tellende medlemmer.

Utvalgets mindretall ved Christoffer Grønstad og Alise Narjord Thue, som fremholder at LNU og NMR bør beholde ansvaret for administrasjonen av Frifond organisasjon, vurderer ikke de overnevnte praktiske forholdene prinsipalt. Subsidiært støtter også utvalgets mindretall disse vurderingene.

Utvalgets flertall foreslår:

Forvaltningen av Kultur- og kirkedepartementets grunntilskuddsordning for lokal aktivitet i de nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonene, Frifond organisasjon, overføres fra Norsk musikkråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner til forvaltningen av Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Utvalgets mindretall ved Christoffer Grønstad og Alise Narjord Thue viser til Stortingets behandling av Frifond ved Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens behandling av St.meld. nr. 48 (2002-2003) «Kulturpolitikk fram mot 2014», Innst.S.nr.155 (2003-2004):

«Komiteen mener at frifondsmidlene er det klart viktigste bidraget til det frivillige kulturliv. Frifondsmidlene kanaliseres i dag ut til de lokale lag og foreninger gjennom tre paraplyorganisasjoner. Disse organisasjonene har etter at ordningen ble innført opparbeidet betydelig kompetanse for denne forvaltningen. Det har vært reist kritikk i forhold til at de lokale frivillige lag og foreninger som ikke har vært organisert heller ikke har fått tilstrekkelig del i midlene. Komiteen mener det er viktig at frifondsmidlene skal nå alle aktive som søker. Organisasjonstilhørighet skal ikke spille noen rolle for tildeling. Så lenge regelverket er klart på dette punkt er det en enkel oppgave for kommunene å sørge for at nødvendig informasjon om ordningen kommer ut til de lokale lagene som ikke er organisert. Kunnskap om ordningen vil også trolig nå disse gjennom de lokale nettverk som gjerne finnes mellom aktiv ungdom i et lokalsamfunn. Komiteen mener derfor at dagens ordning for fordeling av frifondsmidlene gjennom organisasjonene bør videreføres. Komiteen vil her også vise til at kanaliseringen gjennom organisasjonene fungerer på en effektiv måte med liten administrativ kostnad.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at de frivillige organisasjonene spiller en svært viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører. Flertallet mener derfor det er viktig å legge forholdene til rette for de frivillige organisasjonene på kultursiden.

Frifond, tilskuddsordningen til lokalt frivillig arbeid blant barn og unge, er et eksempel på en ordning med gode resultater. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norsk Amatørteaterråd (NAT) og Norsk musikkråd (NMR) forvalter Frifond etter en fordelingsnøkkel beregnet på hvor mange lag som hørte inn under de tre paraplyene. Fordelingsnøkkelen er den samme som i dag; LNU 62 %, NMR 30 % og NAT 8 %.

Pengene til Frifond bevilges over statsbudsjettet fra to departementer. Fra Kultur- og kirkedepartementet til NAT og NMR, fra Barne- og familiedepartmentet til LNU. Flertallet viser til at de tre paraplyorganisasjonene som forvalter Frifond-midlene, ønsker at Frifond samles og administreres i Kultur- og kirkedepartementet, og ikke av to departementer som i dag.

Flertallet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen vurdere å samle bevilgningene til Frifond i ett departement fra og med 2005.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det ved etablering av ordningen ble forutsatt at 15-20 % av lagene driver sitt arbeid uten å være tilknyttet en landsdekkende organisasjon, og at 80-85 % går til lokale lag som hører inn under et sentralledd. Paraplyene forvalter tilskuddene til begge gruppene. Disse medlemmer er fornøyd med det arbeidet paraplyorganisasjonene gjør når det gjelder fordelingen av midlene. Midlene når ut til over 300 000 medlemmer av de ulike organisasjonene som er tilsluttet LNU.

I tillegg når NAT og NMR ut til flere hundre tusen barn og unge som driver med teater og musikk. Totalt får rundt 15 000 lokale lag og foreninger Frifond-tilskudd fra de tre forvalterparaplyene.

Disse medlemmene viser også til at mengden av søkere til frittstående lag har økt med 164 % fra 2001 til 2003. I LNU har Frifond barn og unge økt fra 845 søknader i 2001 til 2181 søknader i 2003. I NMR har Frifond musikk økt fra 779 søknader i 2001 til 2152 søknader i 2003. NAT har hatt en økning fra 208 søknader i 2001 til 510 søknader i 2003. Disse medlemmer mener dette viser at paraplyene når ut til de frittstående lagene på en god måte ved for eksempel annonser i lokalaviser, møter med lagene og deltakelse ved utdanningsmesser. Disse medlemmer viser også til at paraplyorganisasjonene bruker bare 1 % av midlene til administrasjon til sine medlemsorganisasjoner og inntil 10 % av midlene til administrasjon når det gjelder de frittstående lagene. Disse medlemmer mener dette viser at pengene går til aktivitet, ikke byråkrati.

Disse medlemmer mener at ordningen fungerer godt og finner ingen grunn til å endre denne måten å forvalte midlene på, verken ved å gi kommunene eller andre denne oppgaven.»

Utvalgets mindretall ved Grønstad og Narjord Thue viser til at Stortingets intensjoner med tilskuddsordningen Frifond organisasjon er at den skal nå bredt ut til det frivillige kulturlivet og at den skal være ubyråkratisk. Dette er også bakgrunnen for at myndighetene har vedtatt at organisasjonenes egne paraplyer skal forvalte tilskuddsordningen. Mens opplæring i demokrati og medborgerkultur er en sentral begrunnelse for at organisasjonene skal motta nasjonalt grunntilskudd, bygger tilskuddsordningen Frifond på en tredje og minst like viktig pilar: Et mangfoldig, lokalt kulturliv. Mindretallet frykter en ensretting av kravene til tilskuddsmottakere og at Frifond-midlene ikke vil nå så bredt ut til det lokale kulturlivet som intendert dersom tilskuddsordningen slås sammen med den nasjonale grunntilskuddsordningen.

Evalueringer foretatt av Agenda Utredning & Utvikling (2004), Rogalandsforskning (2002) og Riksrevisjonen (2003-2004) viser at tilskuddsmottakerne er fornøyde med paraplyenes forvaltning av Frifond organisasjon. Evalueringene og tiltakene forvalterne Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og Norsk musikkråd (NMR) har innført i etterkant av evalueringene, viser etter mindretallets syn at forvalterne av Frifond organisasjon tar sitt forvalteransvar alvorlig.

Grønstad og Narjord Thue framholder at nærhet til brukerne og kunnskap om ungdomsmiljøer som driver med teater tilsier at Norsk teaterråd fortsatt skal forvalte Frifond teater. Det er mindretallets klare syn at de samme argumentene taler for at paraplyene LNU og NMR fortsatt skal være forvaltere av Frifond organisasjon.

Dette mindretallet vil i tråd med utvalgets mandat vise til at svenske myndigheter i disse dager vurderer å overføre forvalteransvaret for tilskuddsordningene fra det statlige organet Ungdomsstyrelsen til Landsrådet för Sveriges Ungdomsorganisationer. Mindretallet viser videre til at Danmark, som etter mindretallets syn er det landet som det er mest naturlig å sammenligne seg med, har overført ansvaret for forvaltning av både grunntilskudd til nasjonale organisasjoner og til­skudd til lokallagene, til Dansk Ungdoms Fællesråd. Dansk Ungdoms Fællesråd er de danske ungdomsorganisasjonenes paraplyorganisasjon, og det meste av midlene denne paraplyen forvalter stammer som i Norge fra overskuddet av tipping og spillevirksomhet. Når flertallet tilrår en samordning, er utvalgets mindretall skuffet over at utvalget ikke har prioritert å utrede fordeler og ulemper også ved den danske modellen for forvaltning, der Dansk Ungdoms Fællesråd forvalter både nasjonalt og lokalt grunntilskudd. Utvalgets mindretall tilrår myndighetene å også utrede denne modellen dersom samordning skal vurderes.

Dette mindretallet framholder at Frifond organisasjon etter mindretallets syn har vært en langt mer stabil og langt mindre omstridt tilskuddsordning blant tilskuddsmottakerne enn grunntilskuddsordningen. Det er naturlig å se dette som en konsekvens av at organisasjonene og deres paraplyer selv er gitt forvalteransvaret. Ved hver revisjon av retningslinjene for tilskuddsordningene har mottakerne selv vært involvert på en måte ingen statlig forvaltermyndighet har vært i stand til å gjennomføre.

Grønstad og Narjord Thue viser også til at forvalterparaplyene for Frifond organisasjon har et tett og godt samarbeid, og at det fra tilskuddsåret 2005 har lykkes paraplyene NMR, LNU og Norsk teaterråd å samle forvalteransvaret for Frifond i Kultur- og kirkedepartementet. Denne samordningen var ønsket fra forvalterparaplyene og i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.S.155 (2003-2004) om norsk kulturpolitikk fram mot 2014. Hensikten med dette har vært å muliggjøre en mer helhetlig tilnærming mot forvaltningen fra de tre forvalterne. Fra tilskuddsåret 2006 er også tildelingen av midler justert etter fordelingen av lokallag som får tildelt Frifond-tilskudd fra paraplyene LNU, Norsk teaterråd og NMR.

Dette mindretallet er enig med Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i at forvalterparaplyene har opparbeidet en betydelig kompetanse på forvaltningen av tilskuddsordninger. LNU-paraplyen, som er den største og mest vidtfavnende av paraplyene, følger forvaltningsrettslige prinsipper, og har blant annet opprettet et eget klageutvalg bestående av representanter som ellers er uavhengige av LNUs forvaltning.

Skepsisen til en eventuell interessekonflikt mellom paraplyenes roller som interesseorganisasjoner og som forvaltere var velkjent på 1980-tallet. LNUs representantskap, bestående av alle medlemsorganisasjonene, har imidlertid enstemmig gått inn for at LNU skal være forvalter av tilskuddsordninger, herunder Frifond. LNU forvalter per i dag ni ulike tilskuddsordninger og ser forvalterrollen som én av tre klart definerte roller. Etter mindretallets syn evner paraplyene å skille interessepolitikk fra forvaltning, men kompetansen på begge felt har utvilsomt økt ved at paraplyene også forvalter midler.

Grønstad og Narjord Thue ser at statlige og private forvaltere utfyller hverandre. Dette mindretallet ønsker at det fortsatt skal være relasjoner mellom staten og barne- og ungdomsorganisasjonene ved at Fordelingsutvalget består som forvalter av det nasjonale grunntilskuddet. Samtidig ser mindretallet at de private forvalterne utfyller staten ved å sette organisasjonenes behov og utvikling i fokus på en måte det statlige Fordelingsutvalget ikke evner. Når LNU reviderer retningslinjene for Frifond organisasjon, inkluderes for eksempel alle de ni gruppene av LNUs medlemsorganisasjoner. Slik ansvarliggjøres organisasjonene, og det bygges kompetanse både på forvaltning og organisasjonenes behov, en kompetanse staten også nyter godt av. Derfor ønsker dette mindretallet at paraplyenes forvaltning av tilskuddsordningen Frifond organisasjon består.

Grønstad og Narjord Thue verdsetter utvalgsflertallets intensjoner om et mer brukervennlig Fordelingsutvalg med større veilederkompetanse, men vil avslutningsvis peke på at prosessen i utvalget med tydelighet har vist hvor lett det er å sette statens behov foran organisasjonenes behov. Utvalgets mindretall ser ikke at flertallets ønske om samordning er motivert av behovet for en enklere hverdag for organisasjonene, men heller ut fra statens behov for en samordning. Mindretallet ser og vektlegger organisasjonenes store behov for en mindre byråkratisk forvalter å forholde seg til, og kan ikke stille seg bak forslaget om en samordning av Frifond organisasjon og det nasjonale grunntilskuddet.

Utvalgets mindretall ved Christoffer Grønstad og Alise Narjord Thue foreslår:

Forvaltningen av Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsordning Frifond forblir i Kultur- og kirkedepartementet, og tilskuddsordningen for lokal aktivitet i de nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonene, Frifond organisasjon, forvaltes av Norsk musikkråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Dokumentasjonskrav for lag som mottar midler fra Frifond organisasjon

Utvalgets mindretall ved Ramborg Elvebakk, Hans Augun Parmann og Guro Ødegård vil at lag som mottar Frifond-midler gjennom sentralleddet i sin organisasjon skal dokumentere bruken av midlene ved å inkludere et regnskap i årsrapporten til tilskuddsmyndighetene. Lokallag bør også oppbevare bilagene sine i fem år for eventuell kontroll, men dette mindretallet ser ikke for seg at bilag skal sendes til sentralleddet. I dag håndheves ingen krav om rapport fra lokalt til nasjonalt nivå i forvaltningen av Frifond organisasjon, selv om mange organisasjoner praktiserer et slikt krav. Mindretallet ved Elvebakk, Parmann og Ødegård mener at innføring av et generelt krav om regnskap og bilagsarkiv muliggjør stikkprøvekontroller som forteller om forvaltningen av Frifond-midler lokalt. Dette mindretallet stiller seg åpent til at organisasjonenes sentralledd kan gjennomføre slike stikkprøver blant egne lag på oppdrag fra myndighetene, som en del av det generelle kontrollarbeidet knyttet til Frifond. Dette mindretallet mener at et slikt kontrollkrav bør innføres uavhengig av hvilken myndighet som forvalter Frifond organisasjon.

Selv om et flertall i utvalget går imot innføring av obligatoriske rapporteringskrav for bruk av midler fra Frifond organisasjon, understreker et samlet utvalg at eventuell innføring av et slikt krav ikke skal medføre krav om at offentlig godkjent eller statsautorisert revisor skal godkjenne lokallagenes regnskaper.

Utvalgets mindretall ved Ramborg Elvebakk, Hans Augun Parmann og Guro Ødegård foreslår:

Lokallag som mottar tilskudd fra Frifond skal dokumentere bruken av midlene overfor sentralleddet i organisasjonen. Rapporten skal inneholde informasjon om pengene som er brukt, herunder et regnskap som viser disponeringene. Det stilles ikke krav om at regnskap skal være attestert av offentlig godkjent eller statsautorisert revisor. Det er organisasjonens sentralledd som samlet rapporterer bruken av Frifond-midlene til forvaltningsmyndighetene. Det stilles ikke krav om at organisasjonen oversendes lagenes regnskap til denne myndigheten, men organisasjonen må oppbevare dokumentasjonen for eventuell kontroll i fem år.

Utvalgets flertall ser med bekymring på at organisasjonenes lokallag allerede pålegges harde, usmidige og byråkratiske krav for innsending av formalia, og at det har vært et ønske i utvalget å utvide dette regimet.

Utvalgets flertall viser til behandlingen av St.meld. nr. 48 (2002-2003) «Kulturpolitikk fram mot 2014», Innst.S.nr.155 (2003-2004). Nettopp mangelen på byråkrati er et avgjørende element når Stortinget ved behandlingen av stortingsmeldingen beskriver Frifond-ordningen som det viktigste bidraget til det frivillige kulturlivet. Organisasjonene har endelig fått frie midler til å dyrke egen aktivitet, og utredningene og evalueringene fra Rogalandsforskning og Agenda viser at det lokale kulturlivet blomstrer. Utvalgets flertall kan på ingen måte se behovet for at organisasjonene bruker tid og ressurser på å få samlet inn lokallagenes regnskap all den tid det fra myndighetshold ikke er knyttet krav til hva midlene skal brukes til på lokalt nivå og at dette ses på som en suksessfaktor ved ordningen.

Dette flertallet ser imidlertid at det i forskningsøyemed kan være hensiktsmessig å se hva organisasjonene på lokalt plan bruker Frifond-midlene til. Flertallet mener at dette kan muliggjøres ved at lokallagene rapporterer inn lagets kontonummer og innehaver av lagets konti til sentralleddet. Dette er opplysninger som det uansett er av verdi for sentralleddet i organisasjonen å ha, og det muliggjør forskning på feltet uten å pålegge mer enn 100 landsdekkende organisasjoner en voldsom byråkratisering.

Utvalgets flertall minner om utvalgets opprinnelige utgangspunkt og ønske om å redusere byråkratiet for mottakerne av statlige grunntilskudd. Utvalgets flertall legger også vekt på utvalgets ulike møter med organisasjonene og deres erfaring med at det ikke er noen tilskuddsordninger som krever så mye byråkrati og er så utsatt for kontroll som tilskuddsordninger under Barne- og likestillingsdepartementet (tidligere Barne- og familiedepartementet). Dette er også noe av bakgrunnen for at organisasjonene ønsket å bli anerkjent som en viktig del av kulturlivet og at tilskuddsordningen Frifond skulle samles hos Kultur- og kirkedepartementet. Flertallet viser videre til at alle endringer i forvaltningen av Frifond organisasjon har blitt til gjennom sterk grad av brukermedvirkning og konsensus. Mindretallets forslag vil bryte med denne tradisjonen, og flertallet håper dette ikke blir en innledning til en epoke der tilskuddsordningen Frifond organisasjon skal bli like omstridt som grunntilskuddsordningen har vært blant organisasjonene.

Utvalgets flertall mener innsending av regnskap fra lokallag til sentralledd knyttet til tilskuddsordningen Frifond organisasjon er unødvendig og en uakseptabel ekstra byrde for både sentral- og lokalledd i mottakerorganisasjonene. Dette flertallet viser endelig til at årsrapporter fra lokallagene kan inneholde et krav om oppføring av lokallagets kontonummer og innehaver av lokallagets konto. Flertallet mener en slik årsrapport sammen med organisasjonens vedtekter og medlemsregister som bekrefter lokallagenes eksistens vil være tilstrekkelig dokumentasjon for tildeling av tilskudd fra Frifond organisasjon.

Utvalgets flertall foreslår

Sentralleddene i organisasjonene har det formelle ansvaret ovenfor forvaltningsmyndighetene. Organisasjoner som mottar midler fra Frifond organisasjon må kunne dokumentere at pengene er overført til organisasjonenes lokallag og på forespørsel kunne dokumentere at lokallagene finnes.

6.4.1.6 Forslag til samordning: Et nytt fordelingsutvalg

Barne- og likestillingsdepartementes grunntilskuddsording forvaltes av et fordelingsutvalg. Dette fordelingsutvalget har syv medlemmer som oppnevnes av departementet. I følge §39 i forskriften som regulerer tilskuddsordningen er lederen, nestlederen, to medlemmer og en vararepresentant oppnevnt på fritt grunnlag. Tre medlemmer oppnevnes etter forslag fra organisasjonene, hvorav minst to av de faste medlemmene er tilsluttet Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom sammensetningen skal man sikre at utvalget har juridisk og revisjonsfaglig kompetanse.

Fordelingsutvalget skal blant annet:

  • Gi forslag til departementet før dette fastsetter summene for tilskuddsordningene og basisbeløpet

  • Sørge for kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningene

  • Foreta tildeling av tilskudd etter forskriften

  • Forberede klagesaker, treffe endringsvedtak eller oversende saker til klageinstansen (departementet)

Dagens fordelingsutvalg arbeider på grunnlag av utredningen fra Stensrud-utvalget i NOU 1997:1 «Regelverk om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner». I tiden fram til og med 1981 ble beslutninger om fordeling av tilskudd fattet av departementet etter forutgående forslag fra Statens Ungdomsråd. I dette rådet satt representanter fra organisasjonene. I perioden fra 1982 og fram til oppgavene ble delegert Fordelingsutvalget i 1993, var det Innstillingsrådet som kom med forslag til fordeling. Brukerne hadde flertallet i Innstillingsrådet, mens departementet fremdeles fattet vedtakene (NOU1997:1 s. 64).

En utvidet tilskuddsportefølje med ansvar for et større antall organisasjoner krever, etter utvalgets mening, endring av forvaltningsinstansen som er ansvarlig for tilskuddsordningen. En eventuell samordning av de ulike tilskuddsregimene vil kreve utstrakt grad av samarbeid mellom tilskuddsmyndigheter og organisasjoner. Videre ble tilskuddsordningen Frifond opprettet i år 2000, og har siden vært forvaltet av private paraplyorganisasjoner. En innlemmelse av Frifond i en samlet grunntilskuddsordning krever særlig tilrettelegging og dialog mellom partene i ordningen. Utvalget ser et særlig behov for at organisasjonene som mottar midler fra en samlet tilskuddsforvaltning må kjenne et eierskap til forvaltningsinstansen. Derfor har det betydning hvordan et nytt fordelingsutvalg oppnevnes og hvilke oppgaver fordelingsutvalget skal fylle.

Et nytt fordelingsutvalg: Sammensetning og oppnevning

For å sikre en bredest mulig representasjon foreslår dette utvalget at fordelingsutvalget kun består av faste medlemmer uten vararepresentanter, men antall medlemmer skal fremdeles være syv. Utvalgets flertall vil at tre av medlemmene – herunder leder – oppnevnes på fritt grunnlag av Barne- og likestillingsdepartementet. Blant disse medlemmene skal det, som i dag, sikres juridisk og revisjonsfaglig kompetanse. Nestleder i fordelingsutvalget, som én av i alt fire organisasjonsrepresentanter, bør være foreslått for oppnevning fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). I lys av en eventuell samordning mellom grunntilskudd til nasjonalt arbeid og grunntilskudd til lokalt arbeid (Frifond organisasjon) er det, etter utvalgets mening, hensiktsmessig at organisasjoner fra Norsk musikkråd får én plass i utvalget. LNU og NMR foreslår sine organisasjonsrepresentanter for oppnevning av Barne- og likestillingsdepartementet. Ved en samordning av grunntilskuddsordninger vil LNU ha et særlig ansvar for å gjenspeile bredden i organisasjonsmiljøet ved sine forslag til representanter.

Utvalgets mindretall ved Ramborg Elvebakk finner å måtte fravike flertallets forslag på ett punkt: Etter Elvebakks oppfatning bør et nytt fordelingsutvalg være sammensatt slik at de medlemmer som oppnevnes på fritt grunnlag fra departementet, utgjør utvalgets flertall.

Elvebakk begrunner dette med at det er statsråden og departementet som er ansvarlig for at tilskuddsordningen forvaltes på en forsvarlig måte. Fordelingsutvalget vil være et eget forvaltningsorgan, direkte underlagt departementet, og statsråden vil dermed ha det samme politiske ansvar for fordelingsutvalget som for et underordnet direktorat. Det vil derfor rent organisatorisk være det ryddigste at flertallet ikke utgjøres av representanter som er oppnevnt etter forslag fra organisasjonene.

Mindretallet ved Elvebakk fremholder at fordelingsutvalget i praksis vil avgjøre hvordan regelverket skal tolkes og praktiseres. Selv med et nytt regelverk vil det oppstå mange spørsmål som vil nødvendiggjøre skjønnsmessige avveininger av ulike hensyn. I de tvilsspørsmål som oppstår bør det sikres at medlemmer som er oppnevnt av departementet på fritt grunnlag er i flertall. Dette fordi departementet gjennom oppnevningen av medlemmer på fritt grunnlag kan sikre at utvalgsflertallet har den nødvendige kompetanse i forhold til de temaer som vil være sentrale ved fortolkningen av regelverket. I tillegg vil fordelingsutvalget ha ansvaret for å utvikle og iverksette kontrolltiltak, og for rapportering til departementet ved mistanke om misbruk av ordningen. Selv om organisasjonenes representanter vil være like opptatt som de øvrige av å sikre at tilskuddsordningen ikke misbrukes, kan det ikke ses bort fra at disse medlemmene i slike saker vil oppleve lojalitetskonflikter som medlemmer oppnevnt på fritt grunnlag ikke vil ha.

Utvalgets mindretall ved Elvebakk mener at organisasjonene dessuten vil sikre prøving av tvilsomme saker ved at den organisasjon som ikke har fått medhold i sin søknad om tilskudd kan prøve saken for departementet som klageinstans. Medlemmer oppnevnt på fritt grunnlag, som eksempelvis kommer i mindretall i en enkeltsak om tolkning av regelverk eller kontroll, vil ikke på tilsvarende måte ha mulighet til å bringe saken inn for departementet.

Et samlet utvalg poengterer at medlemmene i fordelingsutvalget ikke først og fremst skal ivareta enkeltorganisasjoners særinteresser, men ha en overordnet tilnærming som er til gagn for organisasjonssamfunnet som helhet. Det er derfor viktig at medlemmene i fordelingsutvalget har kunnskap og erfaring fra organisasjonsfeltet som helhet samt kjenner til grunnleggende prinsipper i statlig tilskuddspolitikk overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Fem år etter opprettelsen av tilskuddsordningen Frifond har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner utviklet sin forvaltning av midlene fra primært å være en rådgiver og fordelingskanal til å formalisere forvaltningen uten å miste kontakten og dialogen med mottakerorganisasjonene. Retningslinjene for Frifond er utviklet i samarbeid mellom brukerorganisasjonene, og avstanden mellom fordelingsinstans og brukere har vært kort. Et nytt, statlig fordelingsutvalg vil ha klare, formelle fullmakter i forvaltningen av tilskudd. Dette utvalget vil likevel at innslaget av brukermedvirkning fra Frifond-ordningen skal følge etableringen av og arbeidet i et nytt fordelingsutvalg.

Utvalgets flertall foreslår:

Barne- og likestillingsdepartementets fordelingsutvalg for forvaltning av grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner består av syv faste medlemmer. Medlemmene i fordelingsutvalget oppnevnes av departementet, og består av tre representanter for myndighetene og fire representanter for organisasjonene. Blant myndighetenes representanter oppnevnes leder, og det skal blant disse representantene sikres at utvalget har juridisk og revisjonsfaglig kompetanse. Av organisasjonsrepresentantene foreslås tre medlemmer for oppnevning fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og ett medlem foreslås for oppnevning fra Norsk musikkråd. Nestleder i fordelingsutvalget skal være blant organisasjonsrepresentantene foreslått av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Utvalgets mindretall ved Ramberg Elvebakk foreslår:

Et nytt fordelingsutvalg bør være sammensatt slik at de medlemmer som oppnevnes på fritt grunnlag fra departementet, utgjør utvalgets flertall.

Et nytt fordelingsutvalg: Informasjonssenter om tilskuddsordninger

Informasjon om tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner er i dag spredt mellom mange forvaltningsinstanser og private interessenter, og fordelt på en rekke nettsteder og trykksaker. Informasjonen er derfor vanskelig tilgjengelig for søkerorganisasjoner, forvaltning og forskning. Et nytt fordelingsutvalg for grunntilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner bør tilby mest mulig komplett informasjon om ulike tilskuddsordninger til målgruppene. Dette utvalget mener en slik målsetting ikke er uforenelig med at Kultur- og kirkdepartementet har et overordnet ansvar for frivillige organisasjoner, og at ulike fagdepartement og andre forvalterinstanser fremdeles vil ha ansvar for særskilte grunntilskudds- og prosjekttilskuddsordninger for organisasjonene. Informasjonstjenesten i et nytt fordelingsutvalg må knyttes til formelle informasjonskanaler som vedrører kunngjøring og saksbehandling knyttet til disse departementenes tilskuddsordninger, slik at søkerorganisasjoner kan hente tilstrekkelig informasjon fra én instans, før det eventuelt er nødvendig å søke særskilt veiledning fra fagdepartement eller –direktorat.

Et nytt fordelingsutvalg: Veiledning om tilskuddsordninger

Fordelingsutvalgets sekretariat har i dag to stillingshjemler. Med disse ressursene skal sekretariatet ivareta utvalgets daglige oppgaver, herunder veiledning av nye søkere. Med en betydelig økning av tilskuddsporteføljen kombinert med tildeling av grunntilskudd for inntil to år av gangen er det mulig å tenke seg en utvidelse eller omdisponering av sekretariatets ressurser. Organisasjonssamfunnet preges i økende grad av flere organisasjoner med samlet sett færre medlemmer, og utvalget har ved sitt forslag særlig lagt til rette for at nye organisasjonsetableringer kan bli innlemmet i statlig støttepolitikk. Dette krever styrket informasjonsarbeid og økt grad av veiledning av organisasjoner fra myndighetenes side, både i spørsmål knyttet til den ordinære grunntilskuddsordningen og i spørsmål som vedrører forholdet mellom statlige myndigheter og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner generelt. Med økte ressurser til veiledning vil forholdene ligge ytterligere til rette for utvidet dialog og samarbeid mellom partene i støttepolitikken.

6.4.1.7 Samordning av begrepsbruk og dokumentasjonskrav i statlige grunntilskuddsordninger

Som nevnt tidligere i dette kapittelet har utvalget vurdert tre statlige tilskuddsordninger som uaktuelle for forvaltningsmessig samordning med Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning. Disse tilskuddsordningene er:

  • Sosial- og helsedirektoratets tilskuddsordninger for rusgiftpolitiske organisasjoner og organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne

  • Miljøverndepartementets tilskuddsordning for miljøpolitiske organisasjoner

  • Landbruks- og matdepartementets tilskuddsordning for landbrukspolitiske organisasjoner

Selv om utvalget med begrunnelse hentet fra St. meld. nr. 27 (1996-1997) «Om statens forhold til frivillige organisasjoner» kan argumentere for at også disse ordningene har elementer av å være tilskudd til organisasjonenes medlemsbaserte virke, mener utvalget at tilskuddene i større grad er innrettet mot organisasjonenes faglige og ideologiske basis. Utvalget mener derfor det er riktig at fagdepartement og –direktorat fortsetter forvaltningen av disse tilskuddene til organisasjonene.

Utvalget ser imidlertid et stort behov for samordning av begrepsbruk og dokumentasjonskrav knyttet til disse tilskuddsordningene, og vil at det foreliggende forslaget til Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning blir brukt som mal for en slik samordning. Selv om opplysninger må oppgis fra organisasjonene til hvert enkelt departement, bør kopi av revisjonsberetninger og dokumentasjonsgrunnlag for de ulike tilskuddsordningene være mest mulig ensartet for å spare organisasjonene for arbeid.

Utvalget mener at foreslåtte inngangskrav for statlig støttepolitikk også bør anvendes som inngangskrav for grunntilskuddsordninger under fagdepartement. I det følgende vil utvalget gjøre rede for særskilte begreper og dokumentasjonskrav som bør samordnes.

Samordning av begrepsbruk: Støttepolitikk og tilskuddspolitikk

Agenda Utredning & Utvikling fant ved sin gjennomgang av statlige tilskuddsordninger (2004) at det kun i liten grad var samsvar i begrepsbruk mellom ulike instanser i den statlige forvaltningen. Dette ble gjentatt i rapporten fra det såkalte Koordineringsutvalet for departementenes forhold til frivillige organisasjoner senere samme år.

Dette utvalget har bevisst og gjennomgående skilt mellom begrepene «støttepolitikk» og «tilskuddspolitikk» i sitt arbeid. Utvalget mener at støttepolitikk bør vise til alle tiltak fra myndighetenes side som har til formål å styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor samt bedre arbeidsvilkårene for denne sektoren, mens tilskuddspolitikk bør reserveres de delene av støttepolitikken som dreier seg om direkte økonomiske tilskudd. Utvalget mener det vil være gunstig dersom begrepene nyttes på samme måte av de myndigheter som forholder seg til barne- og ungdomsorganisasjonene.

For tilskuddspolitikkens vedkommende viser utvalget til St.meld. nr. 27 (1996-1997) «Om statens forhold til frivillige organisasjoner» og meldingens kategorisering av tilskuddsordninger ut fra tre grunnleggende syn på frivillig virksomhet. Dette utvalget har anvendt kategoriseringen og begrunnelsene for statlige tilskudd med utgangspunkt i St.meld. nr. 27 (1996-1997), og finner at disse kategoriene i stor grad letter arbeidet både med å utvikle og begrunne ulike tilskuddsordninger samt vurdere enkeltorganisasjoners og –sammenslutningers naturlige plassering i et tilskuddsregime. Utvalget anbefaler at myndigheter som yter direkte økonomiske tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene gjennomgår sin forvaltning av tilskuddsordnigner med tanke på å ordne begrunnelser og utforming av ordningene i tråd med kategoriseringen i St.meld. nr. 27 (1996-1997).

Samordning av begrepsbruk: Medlem

Utvalget viser til sin diskusjon av begrepet «medlem» og «tellende medlem» på side 55-57. Etter utvalgets mening bør medlemsbaserte organisasjoner være mulig å identifisere på grunnlag av medlemsaktivitet og medlemsdemokrati. Organisasjonens egen definisjon av hvem som er organisasjonens medlemmer bør komme til uttrykk i organisasjonens vedtekter, og dette medlemstallet bør kunne oppgis som organisasjonens totale antall medlemmer.

Der det er snakk om utmåling av tilskudd på bakgrunn av individuelle og bekreftede medlemskap, ønsker utvalget at begrepet «tellende medlem» blir lagt til grunn. Disse medlemmene er under 30 år og har betalt kontingent for et gitt år, kalt grunnlagsåret. Utvalget har foreslått og argumentert for at kontingenten skal være minimum 50 kroner. Utvalget foreslår at «tellende medlemmer» brukes for å regne ut tilskudd basert på medlemstall også der kontingent og alder ikke tidligere har vært benyttet som dokumentasjon på medlemskap. Samordning av dette kravet vil jevne ut den reduksjon i tilskudd enkelte organisasjoner kan risikere dersom ulike definisjoner av «medlem» blir benyttet parallelt av ulike departement.

Samordning av begrepsbruk: Lokallag

Utvalget viser til sin diskusjon av begrepet «lokallag» og «tellende lokallag» på side 58-59. Etter utvalgets mening bør organisasjonens egen definisjon av hva som er organisasjonens lokallag komme til uttrykk i organisasjonens vedtekter, og disse lokallagene bør kunne oppgis som organisasjonens totale antall lag.

Der det er snakk om utmåling av tilskudd på bakgrunn av lokallag av en viss størrelse, en viss aktivitet og en viss grad av demokratisk oppbygning, ønsker utvalget at begrepet «tellende lokallag» blir lagt til grunn. Disse lagene har en selvstendig enhet i organisasjonen, de har egne vedtekter og en selvstendig økonomi, minst fem tellende medlemmer og et eget styre valgt av og blant medlemmene. Lokallagene bør ha levert dokumentasjon til sitt sentralledd som viser at laget har valgt et styre, og utvalget anbefaler at også fagdepartement bruker årsrapporten som er foreslått som element i den samlede grunntilskuddsordningen under Barne- og familiedepartementet. Utvalget foreslår at «tellende lokallag» brukes for å regne ut tilskudd basert på lokallagsantall også der slike dokumentasjonskrav ikke tidligere har vært benyttet. Samordning av dette kravet vil jevne ut den reduksjon i tilskudd enkelte organisasjoner kan risikere dersom ulike definisjoner av «lokallag» blir benyttet parallelt av ulike departement.

Samordning av begrepsbruk: Selvstendige og allmennyttige organisasjoner

Slett ikke alle grunntilskuddsordninger for barne- og ungdomsarbeid er innrettet mot selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner. Der dette er et krav, viser utvalget til diskusjonen av «selvstendighet» på side 59-60. Selvstendige organisasjoner er etter utvalgets mening de organisasjoner som har et suverent landsmøte, det vil si at landsmøtet har fullmakt til å fatte endelige vedtak i alle saker.

Utvalget har vurdert uttrykket «allmennyttig» og kommet fram til at innholdet i begrepet er lite enhetlig og vanskelig å definere. Utvalget har derfor konsekvent valgt å bruke betegnelsene «samfunnsnyttig» og «ikke-kommersiell» i denne utredningen. Utvalget anbefaler at organisasjoners allmennytte bedømmes ut fra disse kriteriene, som er diskutert på side 40.

Samordning av dokumentasjonskrav: Krav knyttet til organisasjonenes regnskap

Organisasjoners årsregnskap i form av resultatregnskap, balanseregnskap og revisjonsberetning til dette bør behandles på en enhetlig måte av departement som yter grunntilskudd til organisasjonene.

Utvalget foreslår:

Statlige myndigheter som forholder seg til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, frivillige sammenslutninger og interessefellesskap i barne- og ungdomsfeltet bør skille mellom støttepolitikk og tilskuddspolitikk til disse organisasjonene og sammenslutningene. Støttepolitikk bør defineres som alle tiltak som tar sikte på å skape samarbeid mellom myndighetene og den frivillige virksomheten samt bedre arbeidsvilkårene for frivillig sektor, mens begrepet tilskuddspolitikk bør reserveres den delen av støttepolitikken som dreier seg om direkte økonomiske tilskudd. For skille mellom ulike typer tilskudd og videreutvikling av tilskuddsordninger bør offentlige myndigheter legge kategoriseringen i St.meld. nr. 27 (1996-1997) til grunn.

Utvalget foreslår:

De foreslåtte inngangskrav for statlig støttepolitikk bør gjelde som generelle inngangskrav også for tilskuddsordninger under fagdepartement.

Utvalget foreslår:

Alle departement med ansvar for tilskuddsordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner bør etterstrebe felles forståelse og bruk av begrepene medlem, lokallag og selvstendige og allmennnyttige organisasjoner.

Utvalget foreslår:

Alle departement med ansvar for tilskuddsordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner bør etterstrebe felles dokumentasjonskrav, herunder særattestasjon fra revisor, og samordnede søknads- og rapporteringsfrister.

6.4.2 Prosjekttilskudd

Interessefellesskap for barn og unge som tilfredsstiller inngangskravene til generell statlig støttepolitikk, bør etter utvalgets mening kunne motta prosjekttilskudd fra både lokale, regionale og statlige myndigheter. Slike tilskuddsordninger er tilpasset et samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor innenfor en rekke fagfelt og med sikte på å oppfylle mange ulike målsettinger. Tilskuddsordningene lar organisasjonene få nytte sin kompetanse og sine ressurser for å ivareta avgrensede oppgaver som kan bidra til å oppfylle overordnede politiske målsettinger knyttet til et vidt spekter av samfunnsområder.

Prosjekttilskuddsordninger forvaltes av en rekke departement, direktorat, fylkeskommunale- og kommunale etater. Dessuten har flere private aktører, som paraplyorganisasjoner, fått delegert et forvaltningsansvar fra myndighetene for slike tilskuddsordninger. Utvalget vil ikke legge særskilte føringer på forvaltningen av slike prosjektmidler, all den tid forvalteren legger vekt på at mottakere av slike midler bør være interessefellesskap av barn og unge basert på frivillighet og samfunnsnytte, være åpne for alle og sørge for at alle deltakere får si sin mening og bli hørt i form av et formalisert brukerdemokrati.

Figur 6.5 Frivillige organisasjoner og sammenslutninger som mottakere
 av prosjekttilskudd til aktiviteter

Figur 6.5 Frivillige organisasjoner og sammenslutninger som mottakere av prosjekttilskudd til aktiviteter

I sitt arbeid har utvalget konsentrert seg om én del av en statlig prosjekttilskuddsordning: Frifond barn og unge. Ordningen ble etablert i år 2000, den har en svært bredt definert målgruppe og lav terskel for å søke og motta tilskudd. Tilskudd tildeles i form av engangsbeløp og på bakgrunn av søknad. Rapportering for midler skjer i henhold til tilskuddsbrev og som ledd i direkte kontakt mellom søker og forvaltningsinstans. Ordningen forvaltes av Kultur- og kirkedepartementet og er evaluert som en del av den samlede tilskuddsordningen Frifond i 2001 (Rogalandsforskning) og i 2003/2004 (Agenda Utredning & Utvikling).

Prosjekttilskuddsordningen Frifond er delt i tre: Frifond musikk, Frifond teater og Frifond barn og unge. Frifond musikk administreres av Norsk musikkråd (NMR), Frifond teater administreres av Norsk teaterråd og Frifond barn og unge administreres av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Utvalget ser ingen grunn til å endre forvaltningen av Frifond musikk og Frifond teater slik dette skjer i dag. Disse tilskuddene til musikk- og scenemiljøet administreres av paraplyorganisasjoner med fagkunnskap og kjennskap til søkermiljøet.

Frifond barn og unge administreres av LNU, som paraplyorganisasjon for en svært sammensatt masse barne- og ungdomsorganisasjoner som spenner over et vidt interesse- og aktivitetsfelt. Frifond barn og unge henvender seg til såkalt egen-organisert ungdom, og målgruppen for tilskuddsordningen er bredt definert som all aktivitet som ikke er tilknyttet musikk, scenekunst eller Norges Idrettsforbund.

Frifond barn og unge gir innblikk i et interessant felt av lokalt foreningsliv. Nye ad hoc-grupper oppstår og driver aktivitet i en kortere eller lengre periode med tilskudd fra ordningen. Enkelte grupper bygger opp aktivitet og struktur av mer stabil karakter, og representerer dermed vekst i det totale organisasjonsmiljøet. Smale interesser og personlige initiativ har kort vei fra idé til utførelse, og ettersom det ikke er nødvendig å ha en landsdekkende organisasjon i ryggen, kan nye aktiviteter få feste lokalt der gammelt organisasjonsmiljø har forvitret.

Det kan være gode grunner til å la LNU beholde forvaltningen av Frifond barn og unge. Den mulige kontakten mellom nytt og etablert foreningsliv kan skape fordeler for begge parter. Nye aktiviteter kan finne ressurser og samarbeidspartnere i det etablerte foreningslivet, mens eldre lokallag kan sanke nye medlemmer og impulser hos ad hoc-gruppene. LNU, som interesseorganisasjon for de etablerte barne- og ungdomsorganisasjonene, kan likevel hevdes å ha for stor avstand til et lokalt og differensiert foreningsliv uten nasjonal tilknytning.

Som en alternativ fordelingsinstans for Frifond barn og unge vil utvalgets flertall peke på sammenslutningen Ungdom & Fritid, paraplyorganisasjon for de kommunale fritidsklubbene. Som lokale aktører opererer fritidsklubbene i et miljø der organisert og ikke-organisert ungdom møtes, der frivillighet tar form av aktivitet uten særskilte hensyn til organisasjonsstruktur, og der offentlige og halv-offentlige tilbud og tjenester møter private initiativ. Ikke alle disse formene for frivillig aktivitet vil være tilskuddsberettiget under Frifond barn og unge. Likevel tror flertallet i utvalget at Ungdom & Fritid som administrator av tilskuddsordningen, med fritidsklubbene som kontaktnett, vil kunne drive målrettet fordeling av midlene og utvikle lokale informasjons- og veiledningstjenester i tilknytning til klubber. Flertallet mener at Ungdom & Fritid, i kraft av infrastruktur og kjennskap til lokalmiljø, har gode forutsetninger til å gjøre denne oppgaven.

Utvalgets flertall foreslår:

Administrasjonen av Kultur- og kirkedepartementets prosjekttilskuddsording for frittstående barne- og ungdomsaktivtet, Frifond barn og unge, overføres fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner til Ungdom & Fritid – landsforening for fritidsklubber og ungdomshus.

Utvalgets mindretall ved Dilek Ayhan, Christoffer Grønstad og Alise Narjord Thue mener rutinene som er bygd opp fra tilskuddsordningen Frifond barn og unge ble opprettet i år 2000 og til i dag fungerer godt. LNU har utviklet metoder for å nå ut til lokale initiativ, i tillegg til at man rundt om i hele Norge har fått økt bevissthet om hvor man skal henvende seg for å få tilgang på ordningen. Å flytte forvaltningen av Frifond barn og unge vil skape forvirring, og man vil trenge tid på å komme opp på samme nivå som i dag. Mindretallet mener argumentene for å beholde LNU som forvalter av Frifond barn og unge veier tyngre enn argumentene for å flytte ordningen.

Mindretallet er kjent med at dagens tre paraplyforvaltere av Frifond barn og unge (LNU), Frifond musikk (Norsk musikkråd) og Frifond teater (Norsk teaterråd) vurderer en samordning og en felles forvaltning av Frifond-midlene rettet mot grupper som ikke er organisert i nasjonale sammenslutninger. Dette er i tråd med Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 48 (2002-2003) «Kulturpolitikk fram mot 2014», og arbeidstittelen på denne samordningen er «Frifond på tvers».

Målgruppene for alle de tre tilskuddsordningene er grupper som driver lokal aktivitet uten å ha tilknytning til nasjonale sammenslutninger. Mindretallet er oppmerksom på den allerede tette kontakten og synergieffektene mellom de tre forvalterne i arbeidet med å nå ut til og forvalte midler til disse gruppene. Mindretallet forutsetter en fortsatt tett dialog mellom de tre paraplyene og arbeidet med det såkalte «Frifond på tvers», og ønsker ikke å gripe inn i den samordning og koordinering som allerede er i gang.

Utvalgets mindretall ved Dilek Ayhan, Christoffer Grønstad og Alise Narjord Thue foreslår:

Administrasjonen av Kultur- og kirkedepartementets prosjekttilskuddsordning for frittstående barne- og ungdomsaktivitet, Frifond barn og unge, skal fortsatt ligge hos Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

6.4.3 Driftstilskudd

Lavterskeltilbud som rendyrker eller samler aktiviteter som leksehjelp, media- og skriveverksted, danse- og dramagrupper, politisk kampanjevirksomhet og sosiale tiltak i helger, ferier og høytider, kan være viktige samlingssted for ungdom som av ulike grunner ikke er i kontakt med det tradisjonelle organisasjonslivet, og som dermed har få eller ingen muligheter for formell samfunnsdeltakelse. Særlig vil slike tiltak som henvender seg til ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, ha betydning for inkludering av slike grupper i samfunnet.

Figur 6.6 Frivillige organisasjoner og sammen-
 slutninger som mottakere av driftstilskudd som 
 bidrag til velferdsutvikling

Figur 6.6 Frivillige organisasjoner og sammen- slutninger som mottakere av driftstilskudd som bidrag til velferdsutvikling

Slike interessefellesskap for barn og unge som tilfredsstiller inngangskravene til generell statlig støttepolitikk vil ofte få enkel tilgang til prosjektmidler, idet de driver utstrakt og betydningsfull aktivitet for barn og unge. Prosjektmidler er imidlertid øremerket aktivitet, og tiltak av en viss størrelse og permanens vil ha behov for midler til å dekke administrasjon og løpende utgifter knyttet til daglig drift. Slike midler kan ikke hentes fra prosjekttilskudd, og dersom slike tiltak ikke er medlemsbaserte, hierarkiske og nasjonale, vil det heller ikke være mulig å finansiere driften ved hjelp av statlige grunntilskuddsordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Utvalget mener at slike tiltak bør gis adgang til driftstilskudd med begrunnelse hentet fra St.meld. nr. 27 (1996-1997) «Om statens forhold til frivillige organisasjoner». Stortingsmeldingen benevner tilskuddskategorien driftstilskudd som finansiering av frivillige organisasjoners og tiltaks tjenestetilbud for befolkningen. Dette er en utbredt finansieringsform for ulike organisasjonseide institusjoner. Utvalget kjenner ikke til at barne- og ungdomsorganisasjonene driver institusjoner eller tjenestetilbud i særlig stor utstrekning. Utvalget er imidlertid godt kjent med at frivillige tiltak tilbyr mer eller mindre institusjonaliserte aktiviteter til en bred målgruppe av barn og unge uten at tiltaket er medlemsbasert, landsdekkende eller oppbygd i form av en tradisjonell og hierarkisk organisasjonsstruktur. Slike tiltak er ikke institusjonaliserte velferdstjenester, slik tilskuddskategorien i stortingsmeldingen viser til, men er i større grad arbeid som er innrettet mot forebyggende og kompetansehevende arbeid, og kan dermed sies å bidra indirekte til velferdsutvikling.

Utvalget vil at den statlige tilskuddspolitikken overfor frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skal ta sikte på å utvide spekteret av tilskuddstyper der kategorien driftstilskudd blir aktivisert som en egen tilskuddsform. Denne formen for tilskudd kan etter utvalgets mening tilgodese frivillige tiltak som driver betydningsfull aktivitet med barn og unge som deltakere og brukere, uten at tiltaket har form av en tradisjonell og hierarkisk frivillig organisasjon. Utvalget vil ikke legge særlige føringer på forvaltningen av denne typen tilskudd, all den tid statlige myndigheter legger vekt på at mottakere av slike midler bør være interessefellesskap av barn og ungdom basert på frivillighet og samfunnsnytte, være åpne for alle og la alle deltakere si sin mening og bli hørt i form av et institusjonalisert brukerdemokrati.

Utvalget foreslår:

Tilskuddskategorien driftstilskudd aktiviseres i den statlige tilskuddspolitikken. Mottakere av slike tilskudd kan være frivillige tiltak som oppfyller generelle inngangskrav til statlig støttepolitikk og som driver betydningsfull aktivitet for barn og unge, uten at tiltaket har form av en medlemsbasert, landsdekkende, hierarkisk og formelt demokratisk-representativ organisasjon. Tiltaket må imidlertid sikre et formelt brukerdemokrati for å komme i betraktning som mottakere av slike tilskudd.

Til toppen
Til dokumentets forside