Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2006: 13

Fritid med mening— Statlig støttepolitikk for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Til innholdsfortegnelse

3 Statistikk fra Fordelingsutvalget

Idunn Seland, utvalgssekretær

Fordelingsutvalget er et forvaltningsorgan underlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Fordelingsutvalget har vært i funksjon siden 1991, og fordeler nasjonalt grunntilskudd fra departementet til landsdekkende og frivillige organisasjoner som driver et barne- og ungdomsarbeid. Dagens forvaltningsregime har historie tilbake til 1951, og har vært underlagt ulike departement og vært gjenstand for flere ulike utredninger, revisjoner og politisk behandling.

Kapittel 4 og vedlegg 1 i denne utredningen viser til tenåringers selvrapporterte medlemskap i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. I det følgende presenteres myndighetenes statistikk over utviklingen av antall og typer organisasjoner og antall medlemmer i det utvalget barne- og ungdomsorganisasjoner som har mottatt grunntilskudd til nasjonalt arbeid i perioden 1977-2005. Dette vedlegget er ment å gi utfyllende kunnskap om utviklingen i barne- og ungdomsorganisasjonene.

Organisasjonenes medlemstall

Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene har blitt utmålt på grunnlag av mange ulike variable. Fra 1977 og fram til i dag har organisasjonenes medlemstall vært et av flere kriterier for utmåling av tilskudd. Reglene for dokumentasjon av medlemstall har blitt endret flere ganger i løpet av perioden, likeens har vektingen mellom ulike kriterier for utmåling av tilskudd blitt forandret ved gjentatte revisjoner av regelverket. Inngangskrav og målgruppe for tilskuddsordningen er også endret – de mest markante endringene skjedde i 1997 etter gransking av forvalter og tilskuddsmottakere etter at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene to år tidligere ble mistenkt for å ha manipulert medlemstall med hensikt å øke organisasjonens andel av det totale tilskuddet. Når Fordelingsutvalgets statistikk for antall medlemskap i barne- og ungdomsorganisasjonene gjengis i det følgende, er dette viktig bakgrunnskunnskap for tolkning av tendenser i statistikken. Ikke minst er det viktig å være bevisst at medlemstallene er avgitt som svar på statlige myndigheters definisjon av hva som skal godkjennes som «medlem» som grunnlag for et økonomisk tilskudd, en definisjon som kan avvike fra organisasjonenes egne behov for å definere hvem som er medlem.

Datamaterialet fra Fordelingsutvalget gir derfor ikke noe pålitelig grunnlag for å si noe om utviklingen i det totale antall medlemskap i barne- og ungdomsorganisasjonene. Alle regelverksendringene samt endringer i utvalget av organisasjoner underveis i registreringen av data begrenser muligheten til å trekke slike konklusjoner. I arbeidet med den foreliggende utredningen er det likevel interessant å sammenligne organisasjonenes oppgitte medlemsdata over tid. Med forbeholdene nevnt ovenfor, kan dette gi innblikk både i tendenser som strekker seg over flere tiår og for kortere tidsintervaller. Samtidig er Fordelingsutvalgets statistikk registrert på grunnlag av det svært etablerte organisasjonsmiljøet i Norge. Slik vil statistikken være et viktig bidrag til å gi et mest mulig fullstendig bilde av medlemskap i tradisjonellebarne- og ungdomsorganisasjoner.

Utvikling i antall medlemskap 1975-2004

Den totale medlemsutviklingen i organisasjonene som har mottatt tilskudd fra Fordelingsutvalget i perioden 1977-2006 gjengis som i figur 3.1.

Figur 3.1 Oppgitte medlemstall i barne- og ungdomsorganisasjoners søknad
 om grunntilskudd.

Figur 3.1 Oppgitte medlemstall i barne- og ungdomsorganisasjoners søknad om grunntilskudd.

Kilde: Fordelingsutvalget.

Grunnlagsår og søknadsår

Figuren viser til oppgitte medlemstall i søknaden om tilskudd for et gitt år, mens tallmaterialet i det følgende vil vise til godkjente medlemstall i årene 1975, 1992, 1996, 2002 og 2004.

Når en organisasjon søker Fordelingsutvalget om tilskudd, registreres søknaden på søknadsår. Fra Fordelingsutvalgets tallmateriale kan man lese hvor mange organisasjoner som har sendt søknad et bestemt år. Dette kan gi et bilde av mengden barne- og ungdomsorganisasjoner på samme tidspunkt, og vil bli diskutert senere i dette vedlegget. Tallmaterialet som følger søknaden, bygger på et såkalt grunnlagsår . Dette grunnlagsåret tilsvarer kalenderåret forut for søknadsåret, og konkretiseres i en dato som er telletidspunkt for antall medlemmer og antall lokallag i organisasjonen. I dagens forvaltningsrutiner lar Fordelingsutvalget organisasjonene levere søknadene sine om høsten. Fordelingsutvalget behandler søknadene og utbetaler tilskudd i løpet av vårhalvåret neste år. Dette tidspunktet tilsvarer tilskuddsåret .

Denne syklusen skaper et kontinuum for organisasjonene og deres medlemsdata ved at året 2006 er tilskuddsår som bygger på organisasjonenes medlemstall fra 2004, samtidig som året 2006 både er søknadsår for organisasjonenes søknad om tilskudd for 2007 og grunnlagsår for utmåling av tilskudd til organisasjonene i 2008.

Medlemstall i 1975-2004

Da medlemstall ble innført som et nytt kriterium for utmåling av tilskudd i 1977, markerte dette samtidig innføringen av et variabelt tilskudd i forvaltningen. Fra 1975 hadde organisasjonene fått bevilget et fast basisbeløp, uavhengig av organisasjonens størrelse. Som inngangskrav for tilskuddsordningen måtte alle organisasjoner ha minst 1500 medlemmer under 25 år, men selve medlemstallet hadde ikke tidligere gitt uttelling i form av penger.

Det finnes ikke komplette medlemsdata for de 51 organisasjonene som fikk bevilgning fra denne tilskuddsordningen i 1977. Ved innføring av det nye tilskuddskriteriet hvor det ble stilt krav om retrospektive data, er det grunn til å tro at det ble innvilget lempelige overgangsløsninger for enkeltorganisasjoner eller grupper av organisasjoner. Slike overgangsløsninger kan for eksempel være estimering av medlemstall med en prosentvis beregning av antall medlemmer i en bestemt aldersgruppe. Dette kan forklare de påfallende runde medlemstallene fra mange organisasjoner i tilskuddsåret 1977. For andre organisasjoner i utvalget er det for samme år oppgitt medlemsdata som må betraktes som eksakte (se tabell 3.1).

Av organisasjonene som har oppgitt medlemstall og mottatt tilskudd i 1977 er det svært få som kan gjenfinnes under samme navn 30 år senere – i grunnlagsåret 2004. Flere organisasjoner har falt ut av tilskuddsordningen slik den framstår i dag på grunn av nedgang i medlemstall og/eller endringer i myndighetenes regelverk i løpet av perioden. Andre organisasjoner er lagt ned eller slått sammen. Sammenslåinger i perioden er Juvente (1992: Norges Godtemplar Ungdomsforbund og Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund), ACTA – Barn og unge i Normisjon (2000: Den Norske Santalmisjon barne- og ungdomsavdelingen og Indremisjonens barn og unge) og Norges KFUK-KFUM-speidere (2004: Norges KFUK-speidere og Norges KFUM-speidere). Disse organisasjonene er utelatt fra den følgende sammenligningen av godkjente medlemstall i et utvalg organisasjoner i 1975 og 2004 (se tabell 3.1).

Tabell 3.1 Medlemsutvikling i et utvalg organisasjoner, 1975-2004.

Organisasjon Grunnlagsår 1975 Grunnlagsår 2004 Endring Prosent
  Godkjente medlemmer under 26 år Oppgitte medlemmer under 26 år    
Politiske organisasjoner inkl. rusgiftpolitiske org.
Natur og Ungdom 3600 3 624 24 0,7
Norsk Målungdom 2500 1 074 -1 426 -57,0
Blå Kors Ungdom 1538 651 -887 -57,7
Motorførernes Avholdsforbunds Ungdom 5223 1 069 -4 154 -79,5
Kristne organisasjoner
Norges Unge Katolikker 2018 1 841 -177 -8,8
Norske Baptisters Barne- og ungdomsforbund 6200 2 830 -3 370 -54,4
Metodistkirkens Ungdomsforbund 6806 1 850 -4 956 -72,8
Det Norske Misjonsforbunds Ungdom 10000 3 681 -6 319 -63,2
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 12000 4 275 -7 725 -64,4
Det Norske Misjonsselskaps Barne- og Ungdomsorganisasjon 14602 5 322 -9 280 -63,6
Norges KFUK-KFUM 40329 11 041 -29 288 -72,6
Norsk Søndagsskoleforbund 149657 24 322 -125 335 -83,7
Bygdeorganisasjoner
Norges Bygdeungdomslag 11677 3 948 -7 729 -66,2
Norske 4 H 19800 13 457 -6 343 -32,0
Noregs Ungdomslag 26751 4 770 -21 981 -82,2
Barneorganisasjoner inkl. speiderorganisasjoner
Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon 9893 917 -8 976 -90,7
Sang og musikkorganisasjoner
Norges Musikkorps Forbund 71622 43 483 -28 139 -39,3
Hobby- og friluftsorganisasjoner + andre organisasjoner
Norges Jeger- og Fiskerforbund 5028 15 398 10 370 206,2
Ungdommens Sjakkforbund 12286 4 406 -7 880 -64,1
Norsk Folkehjelp 2500 1 505 -995 -39,8
Total 414030 149464 -264566 -63,9

N=20

Medlemstall fra gruppene «partipolitiske ungdomsorganisasjoner» og «elev- og studentorganisasjoner» er ikke inkludert i tabellen. Ingen ungdomsparti mottok tilskudd fra ordningen etter 1995, og kun to av ni elev- og studentorganisasjoner mottok tilskudd etter 1984. Disse gruppenes medlemstall brukes derfor ikke til sammenligning i perioden.

Kilde: Fordelingsutvalget.

Av tabellen går det fram at organisasjoner i alle grupper har hatt markant nedgang i oppslutning i form av medlemskap i løpet av perioden. Selv om denne nedgangen må justeres i forhold til endringer i regelverk for registrering og godkjenning av medlemmer, er tendensen i overensstemmelse med resultater av forskning om generell oppslutning om frivillige organisasjoner i samme periode. Det eneste tydelige brudd med tendensen til synkende medlemstall kommer til syne hos Norges Jeger- og Fiskerforbund, som har hatt en tredobling av antall medlemmer under 26 år i perioden.

Medlemstall i 1992-2002

Den generelle nedgangen i antall medlemskap i perioden 1975-2004 kan nyanseres ved å dele opp tidsrommet i kortere intervaller. Årstallene 1992, 1996 og 2002 er valgt ut for denne typen sammenligning.

Årstallene er ikke tilfeldig valgt. I 1995 ble Oslo-laget i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) ved gjentatte medieoppslag mistenkt for å ha overrapportert medlemstallet sitt til Oslo kommune, og mistanken om at slik overrapportering kunne gjelde også andre organisasjoners forhold til offentlige myndigheter, spredte seg til det daværende Barne- og familiedepartementets grunntilskuddsordning. Saken førte til omfattende kontroller av regelverket samt organisasjonenes medlemstall og dokumentasjonsrutiner. Granskingen resulterte i et nytt regelverk som skulle regulere tilskudd til organisasjonene.

Mulige uklarheter i det tidligere regelverket ble holdt fram som en av flere årsaker til at organisasjonene kunne ha rapportert høye medlemstall. Det nye regelverket ga derfor utslag i klarere bestemmelser for hvordan slik rapportering skulle skje, og ga umiddelbare resultater i form av en nedjustering av organisasjonenes medlemstall. Ved å sammenligne medlemstall fra 1992 (nest siste grunnlagsår før nytt regelverk) og 1996 (første grunnlagsår etter nytt regelverk) med medlemstall fra etter årtusenskiftet, vil vi få et bedre utgangspunkt for å vurdere om nedgangen i medlemskap i perioden 1975-2004 har vært jevn og kontinuerlig, eller om den har hatt dramatiske fall for deretter å flate ut eller vokse.

Tabell 3.2 Medlemsutvikling i et utvalg organisasjoner, 1992-2002.

Organisasjon Grunnlagsår 1992 Grunnlagsår 2002 Endring Prosent
  Godkjente medlemmer under 26 år Godkjente medlemmer under 26 år    
Politiske organisasjoner inkl. rusgiftpolitiske org.
SOS Rasisme 1738 9691 7 953 457,6
Europeisk Ungdom 3114 1 022 -2 092 -67,2
Natur og Ungdom 6175 2 853 -3 322 -53,8
Ungdom mot EU 9565 1 178 -8 387 -87,7
Norsk Målungdom 2811 1 010 -1 801 -64,1
JUVENTE 1394 1 249 -145 -10,4
Motorførernes Avholdsforbunds Ungdom 3540 1 081 -2 459 -69,5
Ungdom Mot Narkotika 6265 1 139 -5 126 -81,8
Kristne organisasjoner
Norges Unge Katolikker 2203 1 293 -910 -41,3
De Frie Evangeliske Forsamlingers Barne- og Ungdomsråd 2269 1 515 -754 -33,2
Metodistkirkens Ungdomsforbund 2541 1 925 -616 -24,2
Kristen Idrettskontakt 3117 5 350 2 233 71,6
Norske Baptisters Barne- og ungdomsforbund 3209 3 448 239 7,4
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 5058 3 693 -1 365 -27,0
Frelsesarmeens Barn og Unge 6400 5 510 -890 -13,9
Det Norske Misjonsforbunds Ungdom 6674 3 299 -3 375 -50,6
Frikirkens Barn og Unge 8785 5 424 -3 361 -38,3
Indremisjonsforbundets barne- og ungdoms­avdeling 11664 5 338 -6 326 -54,2
Det Norske Misjonsselskaps Barne- og Ungdomsorganisasjon 12072 4 924 -7 148 -59,2
Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg 12672 7 234 -5 438 -42,9
Norges KFUK-KFUM 17804 10 363 -7 441 -41,8
Norsk Luthersk Misjonssamband 19170 7 322 -11 848 -61,8
Norsk Søndagsskoleforbund 31584 25 367 -6 217 -19,7
Bygdeorganisasjoner
Norsk Frilynt Ungdomsforbund 2196 1 668 -528 -24,0
Norges Bygdeungdomslag 6655 3 272 -3 383 -50,8
Noregs Ungdomslag 12737 4 535 -8 202 -64,4
Norske 4 H 22592 15 766 -6 826 -30,2
Barneorganisasjoner inkl. speiderorganisasjoner
Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon 3250 1 117 -2 133 -65,6
CISV Norge Internasjonale barneleire 4289 1 950 -2 339 -54,5
Norges speiderforbund 21519 13 189 -8 330 -38,7
Sang og musikkorganisasjoner
Norsk Skoleorkesterforbund 2015 2 459 444 22,0
Ung Kirkesang 3309 4 744 1 435 43,4
Norges Barne- og ungdomskorforbund 7408 6 278 -1 130 -15,3
Norges Musikkorps Forbund 61305 43 180 -18 125 -29,6
Org. for ungdom med funksjonshemning
NORILCOs Ungdom 191 125 -66 -34,6
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 340 860 520 152,9
Norges Blindeforbunds Ungdom 564 166 -398 -70,6
Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom 622 311 -311 -50,0
Barne- og Ungdomsrevmatikergruppen 653 725 72 11,0
Norges Handikapforbunds Ungdom 1035 899 -136 -13,1
Norsk Psoriasisforbunds Ungdomsorganisasjon 1053 398 -655 -62,2
Norges Diabetesforbund 2614 2 717 103 3,9
Norges Astma- og Allergiforbund 5881 4 003 -1 878 -31,9
Hobby og friluftsorganisasjoner + andre organisasjoner
Norsk Organisasjon for Rullebrett 2850 205 -2 645 -92,8
Ungdommens Sjakkforbund 5034 3 967 -1 067 -21,2
Norges Jeger- og Fiskerforbund 18274 9 336 -8 938 -48,9
Norsk Folkehjelp 2032 1 612 -420 -20,7
AFS Norge Internasjonal Utveksling 2454 1 245 -1 209 -49,3
Norges Røde Kors 8741 8 347 -394 -4,5
Total 379437 244302 -135136 -35,6

N=49

Kilde: Fordelingsutvalget.

Tabellen viser at tendensen til nedgang i antall medlemskap i perioden 1992-2002 fremdeles gjør seg gjeldende, men tallene er noe mindre dramatiske enn for det totale tidsrommet 1975-2004. Flere organisasjoner hadde reell medlemsvekst i perioden, noe som kommer tydelig fram ved enkeltorganisasjonene SOS Rasisme og Kristen Idrettskontakt. Også innenfor sang- og musikkfeltet skjedde en økt tilstrømning av medlemmer. Dersom endringen av regelverket i 1997 hadde grunnlag i at organisasjonene opererte med forhøyede medlemstall i tiden før 1995, synes det likevel som om nedgangen i medlemskap må ha flatet noe ut for organisasjonsmiljøet som helhet i denne perioden. Dette kan undersøkes nærmere ved å dele opp tidsintervallet ytterligere, som vist i tabell 3.3.

Tabell 3.3 Medlemsutvikling i et utvalg organisasjoner, 1996-2002.

Organisasjon Grunnlagsår 1996 Grunnlagsår 2002 Endring Prosent
  Godkjente medlemmer under 26 år Godkjente medlemmer under 26 år    
Politiske organisasjoner inkl. rusgiftpolitiske org.
Europeisk Ungdom 1 261 1 022 -239 -19,0
Ungdom mot EU 1 696 1 178 -518 -30,5
SOS Rasisme 4054 9691 5 637 139,0
Natur og Ungdom 4 165 2 853 -1 312 -31,5
Norsk Målungdom 2 016 1 010 -1 006 -49,9
JUVENTE 705 1 249 544 77,2
Motorførernes Avholdsforbunds Ungdom 2 050 1 081 -969 -47,3
Ungdom Mot Narkotika 6 385 1 139 -5 246 -82,2
Kristne organisasjoner
Ny Generasjon 275 3007 2 732 993,5
Norges Unge Katolikker 1 782 1 293 -489 -27,4
De Frie Evangeliske Forsamlingers Barne- og Ungdomsråd 1 846 1 515 -331 -17,9
Metodistkirkens Ungdomsforbund 2 168 1 925 -243 -11,2
Norske Baptisters Barne- og ungdomsforbund 2 266 3 448 1 182 52,2
Kristen Idrettskontakt 3 140 5 350 2 210 70,4
Indremisjonsforbundets barne- og ungdoms­avdeling 3 732 5 338 1 606 43,0
Frelsesarmeens Barn og Unge 3 785 5 510 1 725 45,6
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 3 790 3 693 -97 -2,6
Frikirkens Barn og Unge 4 162 5 424 1 262 30,3
Det Norske Misjonsselskaps Barne- og ­ Ungdoms­organisasjon 4 670 4 924 254 5,4
Det Norske Misjonsforbunds Ungdom 4 744 3 299 -1 445 -30,5
Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg 6 404 7 234 830 13,0
Norsk Luthersk Misjonssamband 6 835 7 322 487 7,1
Norges KFUK-KFUM 15 416 10 363 -5 053 -32,8
Norsk Søndagsskoleforbund 29 835 25 367 -4 468 -15,0
Bygdeorganisasjoner
Norsk Frilynt Ungdomsforbund 663 1 668 1 005 151,6
Norges Bygdeungdomslag 3 426 3 272 -154 -4,5
Noregs Ungdomslag 11 210 4 535 -6 675 -59,5
Norske 4 H 16 373 15 766 -607 -3,7
Barneorganisasjoner inkl. speiderorganisasjoner
Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon 1 409 1 117 -292 -20,7
CISV Norge Internasjonale barneleire 2 379 1 950 -429 -18,0
Blekkulfs Miljødetektiver 2667 2061 -606 -22,7
Norges speiderforbund 18 678 13 189 -5 489 -29,4
Sang og musikkorganisasjoner
Norsk Skoleorkesterforbund 2 032 2 459 427 21,0
Ung Kirkesang 2 547 4 744 2 197 86,3
Norges Barne- og ungdomskorforbund 6 337 6 278 -59 -0,9
Norges Musikkorps Forbund 49 960 43 180 -6 780 -13,6
Org. for ungdom med funksjonshemning
NORILCOs Ungdom 131 125 -6 -4,6
Norges Blindeforbunds Ungdom 160 166 6 3,8
Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom 292 311 19 6,5
Norsk Psoriasisforbunds Ungdomsorganisasjon 508 398 -110 -21,7
Norges Handikapforbunds Ungdom 537 899 362 67,4
Barne- og Ungdomsrevmatikergruppen 599 725 126 21,0
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 649 860 211 32,5
Norges Diabetesforbund 2 527 2 717 190 7,5
Norges Astma- og Allergiforbund 6 042 4 003 -2 039 -33,7
Hobby og friluftsorganisasjoner + andre organisasjoner
Ungdommens Sjakkforbund 2 604 3 967 1 363 52,3
Norges Jeger- og Fiskerforbund 10 413 9 336 -1 077 -10,3
AFS Norge Internasjonal Utveksling 1 747 1 245 -502 -28,7
Norsk Folkehjelp 2 609 1 612 -997 -38,2
Norges Røde Kors 11 388 8 347 -3 041 -26,7
Total 275 069 249 165 -25 904 -9,4

N=50

Kilde: Fordelingsutvalget.

I 1998 hadde mange barne- og ungdomsorganisasjoner fått gjennomgått sine rapporteringsrutiner for medlemstall til myndighetene. Tallene fra grunnlagsåret 1996 viser for eksempel at Europeisk Ungdom hadde 1261 medlemmer mot 3114 medlemmer i 1992, Frikirkens barn og unge hadde 4162 medlemmer mot 8785 i 1992 og AFS Internasjonal Utveksling hadde 1747 medlemmer mot 2454 i 1992. Tallene som viser nedgang i medlemskap i disse enkeltorganisasjonene kan også ha andre forklaringer, men vil kunne brukes for å illustrere en generell nedjustering i organisasjoners medlemstall mellom grunnlagsårene 1992 og 1996. Det mest interessante er likevel at den totale tendensen til en utflating av nedgang i medlemstall synes å forsterkes ytterligere når tall fra disse to grunnlagsårene sammenlignes. Nedgangen er ikke lenger så bratt, og mange organisasjoner kan i denne perioden vise til reell medlemsvekst. Dette gjelder, for første gang i intervallene for sammenligning, for mange organisasjoner i gruppen «kristne», markant i gruppen «sang og musikk» og merkbart for gruppen «funksjonshemmede», enda organisasjonene i denne gruppen har gjennomgående svært lave medlemstall sammenlignet med de øvrige gruppene. Samlet sett går de politiske organisasjonene merkbart tilbake, med unntak av enkeltorganisasjonene SOS Rasisme og Juvente. Nedgangen rammet også de tradisjonelle organisasjonene i speiderbevegelsen og gruppen «bygd», med unntak av Norsk Frilynt Ungdomsforbund. Nedgangen i gruppen «hobby og friluftsorganisasjoner/andre organisasjoner» er tydelig.

Medlemstall 2002-2004

I 2003 trådte den foreløpig siste store revisjonen av tilskuddsordningens regelverk i kraft. Forskriften reduserte antall kriterier for utmåling av tilskudd, og på denne måten fikk organisasjonenes medlemstall økt betydning. Det er derfor interessant å sammenligne de godkjente medlemstallene fra grunnlagsåret 2002 (siste grunnlagsår før revisjon i 2003) med de nyeste tilgjengelige medlemstallene. Disse tallene er organisasjonenes oppgitte medlemstall for grunnlagsåret 2004.

Tabell 3.4 Medlemsutvikling i et utvalg organisasjoner, 2002-2004.

Organisasjon  Grunnlagsår 2002 Grunnlagsår 2004 Endring Prosent
  Godkjente medlemmer under 26 år Oppgitte medlemmer under 26 år    
Politiske organisasjoner inkl. rusgiftpolitiske org.
PRESS - Redd Barna Ungdom 386 1 150 764 197,9
Europeisk Ungdom 1 022 1 172 150 14,7
Ungdom mot EU 1 178 1 825 647 54,9
Natur og Ungdom 2 853 3 624 771 27,0
SOS Rasisme 9691 27684 17 993 185,7
Norsk Målungdom 1 010 1 074 64 6,3
Blå Kors Ungdom 481 651 170 35,3
Motorførernes Avholdsforbunds Ungdom 1 081 1 069 -12 -1,1
Ungdom Mot Narkotika 1 139 1 551 412 36,2
JUVENTE 1 249 1 100 -149 -11,9
Kristne organisasjoner
Kristent arbeid blant blinde og svaksynte 44 43 -1 -2,3
Norges Unge Katolikker 1 293 1 841 548 42,4
De Frie Evangeliske Forsamlingers Barne- og Ungdomsråd 1 515 1 562 47 3,1
Metodistkirkens Ungdomsforbund 1 925 1 850 -75 -3,9
Ny Generasjon 3007 1 858 -1 149 -38,2
Det Norske Misjonsforbunds Ungdom 3 299 3 681 382 11,6
Norske Baptisters Barne- og ungdomsforbund 3 448 2 830 -618 -17,9
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 3 693 4 275 582 15,8
Det Norske Misjonsselskaps Barne- og Ungdomsorganisasjon 4 924 5 322 398 8,1
Indremisjonsforbundets barne- og ungdoms- avdeling 5 338 5 706 368 6,9
Kristen Idrettskontakt 5 350 8 661 3 311 61,9
Frikirkens Barn og Unge 5 424 5 568 144 2,7
Frelsesarmeens Barn og Unge 5 510 5 084 -426 -7,7
Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg 7 234 8 556 1 322 18,3
Norges KFUK-KFUM 10 363 11 041 678 6,5
ACTA - Barn og Unge i Normisjon 13 210 18282 5 072 38,4
Norsk Søndagsskoleforbund 25 367 24 322 -1 045 -4,1
Bygdeorganisasjoner
Norsk Frilynt Ungdomsforbund 1 668 3 492 1 824 109,4
Norges Bygdeungdomslag 3 272 3 948 676 20,7
Noregs Ungdomslag 4 535 4 770 235 5,2
Norske 4 H 15 766 13 457 -2 309 -14,6
Barneorganisasjoner inkl. speiderorganisasjoner
Håndverkstedet for barn og unge 1 576 1 651 75 4,8
Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon 1 117 917 -200 -17,9
CISV Norge Internasjonale barneleire 1 950 1 965 15 0,8
Blekkulfs Miljødetektiver 2061 1310 -751 -36,4
Norges speiderforbund 13 189 12 280 -909 -6,9
Norges KFUK-KFUM speidere 11 088 10361 -727 -6,6
Sang og musikkorganisasjoner
Korpsnett Norge 781 897 116 14,9
Norsk Skoleorkesterforbund 2 459 2 700 241 9,8
Ung Kirkesang 4 744 6 216 1 472 31,0
Norges Barne- og ungdomskorforbund 6 278 6 425 147 2,3
Norges Musikkorps Forbund 43 180 43 483 303 0,7
Org. for ungdom med funksjonshemning
NORILCOs Ungdom 125 116 -9 -7,2
Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom 311 484 173 55,6
Norsk Psoriasisforbunds Ungdomsorganisasjon 398 386 -12 -3,0
Norges Døveforbund 437 248 -189 -43,2
Barne- og Ungdomsrevmatikergruppen 725 678 -47 -6,5
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 860 1 382 522 60,7
Norges Handikapforbunds Ungdom 899 910 11 1,2
Norsk Cøliakiforening 1 438 171 -1 267 -88,1
Norges Diabetesforbund 2 717 2 929 212 7,8
Norges Astma- og Allergiforbund 4 003 3 832 -171 -4,3
Hobby og friluftsorganisasjoner + andre organisasjoner + minoritetsorganisasjoner
Ungdommens Sjakkforbund 3 967 4 406 439 11,1
Hyperion (Norsk Forbund For Fantastiske Fritidsinteresser) 4 497 10 583 6 086 135,3
Norges Jeger- og Fiskerforbund 9 336 15 398 6 062 64,9
Den Norske Turistforening 26 771 29 911 3 140 11,7
AFS Norge Internasjonal Utveksling 1 245 1 239 -6 -0,5
Norsk Folkehjelp 1 612 1 505 -107 -6,6
Norges Røde Kors 8 347 7 446 -901 -10,8
Norges Tyrkiske Ungdomsforening 75 142 67 89,3
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter 1 136 1538 402 35,4
Total 303 597 348 558 44 961 14,8

N=61

Kilde: Fordelingsutvalget.

Tabellen viser at det har vært total vekst i medlemsantallet i organisasjonene i perioden. Vekst er for første gang synlig og gjennomgående i gruppen «politiske organisasjoner», med unntak av Juvente og Motorførernes Avholdsforbunds Ungdom. Blant gruppen «kristne organisasjoner» har medlemsveksten spredd seg til et større antall organisasjoner. De tradisjonelle organisasjonene i gruppen «bygd» opplevde også for første gang i denne analysen en økning i antall medlemskap, mens speiderorganisasjonene gikk ned. Gruppen «sang og musikk» og «hobby og friluft/andre» hadde vekst, mens tendensen er mer uklar i gruppen «funksjonshemmede».

Det er vanskelig å si noe entydig om årsaken til denne medlemsveksten. Det er likevel ikke mulig å komme utenom regelverksendringen i 2003 og denne forskriftens sterke vektlegging av antall medlemmer i organisasjonene. Krister Hoaas og Hakon Lorentzen har i rapporten «Statlig styring av frivillige organisasjoner med barne- og ungdomsorganisasjonene som case» (2000) vist til hvordan økonomiske insentiver knyttet til tilskuddsordninger får organisasjoner til å endre sin innretning og sine aktiviteter for å optimalisere tilskudd. Medlemsoppgangen i perioden 2002-2004 kan være en illustrasjon av slik endring.

For å komplettere bildet av variasjon i medlemskap i barne- og ungdomsorganisasjonene må tallene vurderes i forhold til varierende størrelse på ungdomskull i perioden. Data fra Fordelingsutvalget kan ikke fortelle oss hvilke enkeltstående aldersgrupper eller årskull som er hyppigst representert i organisasjonene på de ulike tidspunktene valgt ut for sammenligning. For å illustrere variasjon i ungdomskull må vi derfor velge ut en aldersgruppe der det er sannsynlig at mange vil ha kontakt med frivillige organisasjoner, og vise til variasjoner i størrelsen på denne aldersgruppen for perioden 1975-2004. Figur 3.2 viser variasjon i aldersgruppen 14-åringer for de utvalgte årstallene i perioden.

Figur 3.2 Variasjon i aldersgruppen 14-åringer, 1975-2004.

Figur 3.2 Variasjon i aldersgruppen 14-åringer, 1975-2004.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Figuren viser at det har vært nedgang i antallet 14-åringer i befolkningen i perioden, men at antallet ungdommer i denne aldersgruppen er nesten like høyt i 2004 som det var i 1975. Dersom disse tallene blir lagt til grunn, hadde organisasjonene et nesten like stort befolkningsmessig potensial for rekruttering i aldergruppen i 2004 som de hadde i 1975.

Organisasjonstyper i vekst og tilbakegang 1975-2004

Fra tabellene gjengitt ovenfor er det mulig å danne seg et inntrykk av hvilke organisasjonstyper som har hatt størst tilbakegang i perioden – og hvilke som har opplevd medlemsvekst etter 2002. I det følgende gjengis en figur som sammenligner medlemstall for syv kategorier eller grupper av organisasjoner for årstallene 1975, 1992, 1996, 2002 og 2004. Figur 3.3 gjengir medlemstallet i alle organisasjoner der Fordelingsutvalget har fått oppgitt og godkjent medlemstall for de aktuelle årene.

Figur 3.3 Sammenligning av oppslutning i form av betalende medlemmer
 under 26 år i seks grupper av organisasjoner. Kilde: Fordelingsutvalget.
  Det vil være et varierende antall organisasjoner for hver
 søyle som representerer et årstall. N(1975)=32.
 N(1...

Figur 3.3 Sammenligning av oppslutning i form av betalende medlemmer under 26 år i seks grupper av organisasjoner. Kilde: Fordelingsutvalget. Det vil være et varierende antall organisasjoner for hver søyle som representerer et årstall. N(1975)=32. N(1992)=60. N(1996)=64. N(2002)=63. N(2004)=69.

Figur 3.3 viser at organisasjonene i gruppen «kristne» står for den største medlemsmassen blant organisasjonene som søker grunntilskudd fra Fordelingsutvalget. Dette henger også selvsagt sammen med antallet organisasjoner som sokner til gruppen, som talte 13 organisasjoner i 1975. Det har vært lite frafall og merkbar tilvekst av organisasjoner fram mot 2004, da 18 organisasjoner i denne gruppen fikk bevilget grunntilskudd. Til tross for denne tilveksten har økningen i medlemstall siden 1996 vært liten. Økningen mellom 2002 og 2004 tilfaller først og fremst organisasjonene ACTA – Barn og unge i Normisjon (+5000 medlemmer) og Kristen Idrettskontakt (+3300 medlemmer).

Gruppen «hobby/andre organisasjoner» er den nest største i utvalget og overstiger medlemstallene i gruppen «sang og musikkorganisasjoner» med unntak av årene 1992 og 1996. Veksten i denne gruppen organisasjoner har også vært større enn i sang- og musikkorganisasjonene, men ikke så stor i antall medlemskap som gruppen «politiske organisasjoner» kan vise til. Gruppen «hobby/andre» er også den eneste gruppen som har hatt jevn vekst etter 1992, noe som selvsagt også skyldes at nye organisasjoner har blitt lagt til i kategorien.

I gruppen «sang og musikk» utgjør Norges Musikkorps Forbund (NMF) den absolutt største organisasjonen i det totale utvalget, og endringer i denne organisasjonens oppslutning vil følgelig gi store utslag for gruppen. NMF hadde imidlertid en liten nedgang i antall medlemskap i tidsrommet 2002-2004, og medlemsøkning i gruppen «sang og musikkorganisasjoner» fant sted i de tre andre organisasjonene, først og fremst i Ung Kirkesang.

Den mest markante økningen mellom 2002 og 2004 har likevel funnet sted i gruppen «politiske organisasjoner». I denne gruppen er det organisasjonen SOS Rasisme som står for så å si hele veksten, med en økning på knapt 18 000 medlemmer fra 2002 til 2004.

Den svake nettoveksten i antall medlemskap i bygdeorganisasjonene mellom 2002 og 2004 skyldes en dobling av medlemskap i Norsk Frilynt Ungdomsforbund og en medlemsøkning på 20 % i Norges Bygdeungdomslag, noe som knapt oppveier en tilbakegang i medlemskap i Norge 4H i samme periode.

Oppsummering av utvikling i antall medlemskap 1975-2004

Oppsummeringsvis er det klart at utvalget barne- og ungdomsorganisasjoner som har mottatt grunntilskudd til nasjonalt arbeid fra Barne- og likestillingsdepartementet i perioden 1975-2004 har opplevd synkende oppslutning i form av antall medlemskap. Denne nedgangen i antall medlemskap skyldes neppe at det har vært store endringer i størrelsen på tenåringskullene. Tendensen i statistikken over medlemskap kan til en viss grad forklares med endringer i regelverket som bestemmer hvordan medlemmer skal defineres og dokumenteres i organisasjonenes rapporter til myndighetene, men faller likevel sammen med resultater av forskning om generell oppslutning i medlemskap i frivillige organisasjoner i perioden 1980-2000 (Selle og Øymyr 1995: se også vedlegg 2). Ved periodisering av statistikken går det likevel fram at tendensen til nedgang i medlemskap har flatet ut mot slutten av 1990-årene, og synes å peke svakt oppover i første del av 2000-tallet.

De tydelige eksemplene på nedgang i form av medlemstall vises for gruppen «politiske organisasjoner» og de tradisjonelle ungdomsorganisasjonene som Noregs Ungdomslag, Bygdeungdomslaget, 4H samt speiderorganisasjonene. For tidsrommet 1992-1996 har også de kristne organisasjonene vært i til dels sterk tilbakegang, en tendens som har snudd noe de siste årene. Sang- og musikkorganisasjonene har vært i vekst. Hobby- og fritidsorganisasjonene har hatt en generell reduksjon av antall medlemmer. Som vist til i selve utredningen har samfunnsorienterte organisasjoner opplevd en tydelig redusert oppslutning i årene etter 1960. Dette gjelder også de tradisjonelle organisasjonene i gruppen «bygd» som nevnt ovenfor, idet disse organisasjonene oppstod ikke bare som interesse- og aktivitetsfellesskap, men som brede kulturorganisasjoner delvis med rot i miljø knyttet til de tidlige folkebevegelsene. Den generelle veksten i kultur- og fritidsfeltet som frivillige organisasjoner under ett har opplevd etter samme tidspunkt, kan sies å være gjenspeilt i sang- og musikkkorganisasjonene og hobby-og friluftsorganisasjoner på barne- og ungdomsfeltet. Også for denne typen organisasjoner flatet den generelle medlemsveksten ut etter 1980. For barne- og ungdomsorganisasjonenes vedkommende må denne tendensen nyanseres, idet enkeltorganisasjoner i musikklivet har hatt betydelig prosentvis økning i form av medlemstall.

Statistikken som viser nedgangen i medlemstall harmonerer i store trekk med undersøkelser av ungdoms selvrapporterte medlemskap i frivillige organisasjoner, gjengitt og kommentert i denne utredningens vedlegg 1. Her oppgir tenåringer også redusert oppslutning om religiøse organisasjoner. Veksten i nettopp disse organisasjonene lar seg derfor ikke forklare ved hjelp av generell kunnskap om organisasjonssamfunnet ved inngangen til et nytt årtusen.

Endringer av organisasjonslandskapet 1977-2005

På samme måte som det er vanskelig å si noe om den totale utviklingen i organisasjoners medlemstall ved hjelp av data fra Fordelingsutvalget, er det vanskelig å trekke eksakte konklusjoner om frafall og tilvekst av typer barne- og ungdomsorganisasjoner på grunnlag av de samme opplysningene. Årsaken til at en organisasjon søker eller lar være å søke grunntilskudd fra Fordelingsutvalget, kan være selve tilskuddsregimet. Slik vil regelverk, tilskuddskriterier og dokumentasjonskrav avgjøre hvilke organisasjoner som søker penger. Fordelingsutvalgets oversikt over mottakerorganisasjoner gir likevel de beste og mest sammenlignbare data for dette feltet over tid, og i det følgende vil det bli vist til tall fra tilskuddsårene 1977, 1996 og 2005 for å si noe om hvilke organisasjoner som forsvinner og hvilke organisasjoner som etableres eller kommer i kontakt med tilskuddsordningen i løpet av perioden.

Også i dette avsnittet er de partipolitiske ungdomsorganisasjonene og elev- og studentorganisasjonene utelatt fra utvalget. Årsaken til dette er først og fremst at ingen av disse organisasjonene har hatt kontakt med forvaltningen av grunntilskuddsordningen i hele perioden, men også at ingen av de to gruppene har hatt markante organisasjonsetableringer eller frafall i løpet av de siste tiårene.

Utvikling i antall organisasjoner 1977-2005

I 1977 mottok 51 organisasjoner grunntilskudd til nasjonalt arbeid. Blant disse organisasjonene var det syv ungdomsparti og syv elev- og studentorganisasjoner, som i tråd med forklaringen på side 105 utelates fra utvalget.

Av de gjenværende 37 organisasjonene i utvalget kan 26 gjenfinnes under samme navn som tilskuddsmottakere også i 2005. Blant de 11 organisasjonene som ikke kan gjenfinnes som tilskuddsmottakere i 2005, finnes til sammen fem organisasjoner som fusjonerte til tre nye organisasjoner i perioden 1992-2004. Disse organisasjonene er Norges Godtemplar Ungdomsforbund, Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (Juvente, 1992) Den Norske Santalmisjon barne- og ungdomsavdeling, Indremisjonens Barn og Unge (ACTA – Barn og unge i Normisjon, 2000) Norges KFUK-speidere (fusjon med Norges KFUM-speidere til Norges KFUK-KFUM-speidere, 2004). De siste seks organisasjonene som mottok tilskudd i 1977 med som ikke kan gjenfinnes på listen over mottakere i 2005 er Norsk Luthersk Misjonssamband, Norsk Søndagsskoleunion, Unge Pionerer, Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund, IOGTs Juniorforbund og LOs Ungdomsutvalg. Med unntak av Unge Pionerer eksisterer disse organisasjonene også i dag, under eget navn eller som del av nye sammenslutninger.

Tabell 3.5 Oversikt over organisasjoner som mottok grunntilskudd til nasjonalt arbeid i 1977 og 2005.

Organisasjon Tilskuddsår 1977 Tilskuddsår 2005
Politiske organisasjoner inkl. rusgiftpolitiske org.
Europeisk Ungdom X X
Natur og Ungdom X X
PRESS - Redd Barna Ungdom - X
SOS Rasisme - X
Ungdom mot EU - X
Norsk Målungdom X X
Blå Kors Ungdom X X
Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund X -
Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund X -
IOGTs Juniorforbund i Norge X -
JUVENTE - X
Norges Godtemplar Ungdomsforbund X -
Motorførernes Avholdsforbunds Ungdom X X
Ungdom Mot Narkotika - X
Kristne organisasjoner
ACTA - Barn og Unge i Normisjon - X
De Frie Evangeliske Forsamlingers Barne- og Ungdomsråd - X
Den norske Santalmisjon Barne- & ungdomsavdelingen X -
Frelsesarmeens Barn og Unge X X
Frikirkens Barn og Unge - X
Indremisjonens Barn og Unge X -
Indremisjonsforbundets barne- og ungdomsavdeling X X
Kristent arbeid blant blinde og svaksynte - X
Kristen Idrettskontakt - X
Metodistkirkens Ungdomsforbund X X
Norges KFUK-KFUM X X
Norske Baptisters Barne- og ungdomsforbund X X
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag X X
Norsk Luthersk Misjonssamband X -
Det Norske Misjonsselskaps Barne- og Ungdomsorganisasjon X X
Det Norske Misjonsforbunds Ungdom X X
Norsk Søndagsskoleforbund X X
Norsk Søndagsskoleunion X -
Norges Unge Katolikker X X
Ny Generasjon - X
Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg - X
Bygdeorganisasjoner
Norske 4 H X X
Norges Bygdeungdomslag X X
Norsk Frilynt Ungdomsforbund X X
Noregs Ungdomslag X X
Barneorganisasjoner inkl. speiderorganisasjoner
Blekkulfs Miljødetektiver - X
CISV Norge Internasjonale barneleire - X
Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon X X
Håndverkstedet for barn og unge - X
Unge Pionerer X -
Norges KFUK-KFUM speidere - X
Norges KFUK-speidere X -
Norges speiderforbund - X
Sang- og musikkorganisasjoner
Korpsnett Norge - X
Norges Musikkorps Forbund X X
Norges Barne- og ungdomskorforbund - X
Norsk Skoleorkesterforbund - X
Ung Kirkesang - X
Org. for ungdom med funksjonshemning
Barne- og Ungdomsrevmatikergruppen - X
Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom - X
Norges Blindeforbunds Ungdom - X
Norges Diabetesforbund - X
Norges Døveforbund - X
Norsk Cøliakiforening - X
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom - X
Norges Handikapforbunds Ungdom - X
NORILCOs Ungdom - X
Norges Astma- og Allergiforbund - X
Norsk Psoriasisforbunds Ungdomsorganisasjon - X
Ungdomsgruppen i Kreftforeningen - X
Hobby- og fritidsorg. + andre org. + minoritetsorg.
Den Norske Turistforening - X
Hyperion (Norsk Forbund For Fantastiske Fritidsinteresser) - X
Norges Jeger- og Fiskerforbund X X
Ungdommens Sjakkforbund X X
AFS Norge Internasjonal Utveksling X X
LOs Ungdomsutvalg X -
Norsk Folkehjelp X X
Norges Røde Kors X X
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter - X
Norske Samers Riksforbund - X
Norges Tyrkiske Ungdomsforening - X
Skeiv Ungdom - X
Somalisk Ungdoms Kultur- og Aktivitetsorganisasjon - X
Vietnamesisk barne- og ungdomsforening - X
N 37 67

Kilde: Fordelingsutvalget

Av de 37 organisasjonene som mottok tilskudd i 1975, ser vi relativt stor grad av stabilitet over tid med hensyn til hvilke organisasjoner som i dag er representert i tilskuddsordningen. Vi holder da utenfor organisasjonene som har fusjonert i ettertid, og legger til at blant speiderorganisasjonene kom Norges speiderforbund til som tilskuddsmottaker i 1979 og Norges KFUM-speidere fra 1981. I 2005 mottok 67 organisasjoner grunntilskudd fra Fordelingsutvalget, noe som innebærer en stor tilvekst i antall organisasjoner. I det følgende vises det nærmere til hvilke organisasjoner som kom inn i tilskuddsordningen på ulike tidspunkt. De klareste utviklingstrekkene i denne perioden er tilskuddsordningens innlemming av organisasjoner for ungdom med funksjonshemning og organisasjoner for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn.

Utvikling i organisasjonslandskapet 1977-1996

Den såkalte medlemssaken i 1995, omtalt tidligere i dette vedlegget, har hatt en direkte effekt på antallet organisasjoner i Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning, i og med at politiske ungdomsparti fikk sin egen tilskuddsordning fra og med tilskuddsåret 1996. I 1994 fikk 72 organisasjoner innvilget grunntilskudd, mens tallet sank til 66 organisasjoner i 1996. Denne nedgangen i antall mottakerorganisasjoner har altså direkte sammenheng med endring i tilskuddsregimet, og ikke i politikk og samfunnsliv for øvrig. Et relevant tidspunkt for vår sammenligning vil derfor være basisåret 1977 stilt opp mot årstallet 1996. I tabell 3.6 er de nye organisasjonene i 1996 gjengitt.

Tabell 3.6 Oversikt over nye organisasjoner i grunntilskuddsordningen tidsrommet 1978-1996.

Organisasjon Tilskuddsår 1996
Politiske organisasjoner inkl. rusgiftpolitiske org.
SOS Rasisme X
Ungdom mot EU X
Ungdom Mot Narkotika X
Ungdom Mot Stoff X
Kristne organisasjoner
De Frie Evangeliske Forsamlingers Barne- og Ungdomsråd X
Frikirkens Barn og Unge X
Kristen Idrettskontakt X
Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg X
Barneorganisasjoner inkl. speiderorganisasjoner
Blekkulfs Miljødetektiver X
CISV Norge Internasjonale barneleire X
Norges KFUM-speidere X
Norges speiderforbund X
Sang- og musikkorganisasjoner
Norges Barne- og ungdomskorforbund X
Norsk Skoleorkesterforbund X
Ung Kirkesang X
Org. for ungdom med funksjonshemning
Barne- og Ungdomsrevmatikergruppen X
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom X
Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom X
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyk Ungdom X
Landsforeningen for Nyrepas.og Transplanterte X
Norges Blindeforbunds Ungdom X
Norges Diabetesforbund X
Norges Døve-Ungdomsforbund X
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom X
Norges Handikapforbunds Ungdom X
NORILCOs Ungdom X
Norges Astma- og Allergiforbund X
Norsk Psoriasisforbunds Ungdomsorganisasjon X
Hobby- og fritidsorg. + andre org. + minoritetsorg.
Den Norske Turistforenings ungdom X
Norges Frimerke Ungdom X
Norsk Motorcykkel Union X
Norsk Organisasjon for Rullebrett X
Youth for Understanding X
Norske Samers Riksforbund X
N 26

Kilde: Fordelingsutvalget.

Gruppen for funksjonshemmet ungdom teller hele 13 organisasjoner i 1996. Når vi sammenligner med tabell 3.5, som viser tilskuddsmottakere i 2005, ser vi at antallet organisasjoner i denne gruppen holdt seg stabilt i årene som fulgte. Den første av disse organisasjonene som kom i kontakt med tilskuddsordningen var Norges Astma- og Allergiforbund, som mottok grunntilskudd første gang i 1978. Gjennom 1980-tallet og første halvdel av 1990-årene økte og befestet denne gruppen sin representasjon i tilskuddsordningen.

Det kan diskuteres hvorvidt disse barne- og ungdomsorganisasjonene representerer en ny utvikling i landskapet av frivillige organisasjoner. Organisasjoner for pasienter med særskilte diagnoser og funksjonsnedsettelser ble i hovedsak dannet i perioden 1965-1980, selv om de første foreningene for sterkt invalidiserende og lett synlige somatiske sykdommer ble dannet på et tidligere tidspunkt (NOU 1988:17). Fra disse organisasjonene har det i nyere tid blitt skilt ut strukturer for unge medlemmer. Fra nettsidene til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon går det fram at Hørselshemmedes landsforbund ble stiftet i 1946, Norsk Revmatikerforbund i 1951 og Norsk Epilepsiforbund i 1974. Enhetsregisteret i Brønnøysund viser at Ungdomsorganisasjonen Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom ble dannet i 1984, Barne- og ungdomsrevmatikergruppen i 1980 og Norsk Epilepsiforbunds Ungdom i 1983.

Organisasjoner for ungdom med funksjonshemning er ikke alene om denne etableringsformen og –historien. Flertallet av organisasjonene som søker Fordelingsutvalget om grunntilskudd kan sies å være resultat av endret organisasjonsstruktur mer enn reelle nyetableringer i frivillighetsfeltet. Dette gjør det også nærliggende å spørre om tilskuddsordningen i seg selv har bidratt til at organisasjoner har delt inn aktiviteten og strukturen sin i alderssegment for å oppnå større bevilgninger, et spørsmål som denne utredningen ikke har som mål å besvare.

Gruppen «hobby- og fritidsorganisasjoner + andre organisasjoner» har hatt tilvekst i perioden. Mange slike organisasjoner eksisterte imidlertid også før 1977. En reell tilvekst i gruppen er Norsk Organisasjon for Rullebrett, som representerer en ny aktivitet. Organisasjonen føyer seg inn blant de mer etablerte hobby- og fritidsorganisasjonene, som kom i kontakt med tilskuddsordningen mot slutten av 1980-årene og som styrket sin posisjon i ordningen gjennom 1990-tallet.

I gruppen «kristne organisasjoner» er Kristen Idrettskontakt (KRIK) den mest interessante etableringen. Organisasjonen ble formelt stiftet i 1981, og omtaler seg som en medlemsorganisasjon og møteplass for idrettsutøvere, trenere, ledere og sportsinteresserte på tvers av kirkegrenser og idrettsgrener. Slik det framgår av tabell 3.2 har organisasjonen også hatt en stor medlemsvekst.

Blant de politiske organisasjonene kom SOS Rasisme og Ungdom Mot EU inn i tilskuddsordningen i perioden 1978-1996. Mens EU-debatten var etablert i Norge også før 1977, representerte SOS Rasisme en reell nyetablering i organisasjonslandskapet. Familien av rusgiftpolitiske organisasjoner – i stor grad stiftet innenfor rammene av de store folkebevegelsene – ble utvidet med nyetableringer knyttet til narkotikaspørsmålet. Ungdom Mot Narkotika ble stiftet i 1989 som en institusjonalisering og koordinering av lokale aksjonsgrupper sprunget ut av Folkeaksjonen Mot Hasj, som virket i et tverrpolitisk og tverrsektorielt organisasjonsmiljø fra 1981. Organisasjonen representerer dermed en nyetablering. Ungdom Mot Stoff ble skilt ut fra Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) i 1988. LMS ble stiftet i 1981 som en paraplyorganisasjon for foreninger for pårørende av rusmisbrukere, og kan derfor sies å ha etableringsmessige fellestrekke med selvhjelps- og diagnoseorganisasjoner, beskrevet tidligere i dette avsnittet.

Utvikling i organisasjonslandskapet 1996-2005

Innpassingen av diagnoseorganisasjonene og kultur- og fritidsorganisasjonene i tilskuddsordningen samt etableringen av nye politiske organisasjoner illustrerer de viktigste utviklingstrekkene i landskapet av barne- og ungdomsorganisasjoner på 1980- og 90-tallet. Mot slutten av denne perioden innlemmes også organisasjoner for ungdom med tilhørighet til ulike typer minoriteter i Fordelingsutvalgets tallmateriale. For denne utredningens formål vil det være interessant å se på omfanget av denne typen organisasjoner i tilskuddsordningen. Dette utvalget av organisasjoner er derfor skilt ut fra de øvrige, og sammenlignet for perioden 1996-2005 i tabell 3.7.

Tabell 3.7 Organisasjoner for ungdom med tilhørighet til ulike typer minoriteter. Mottakere av grunntilskudd fra Fordelingsutvalget i perioden 1996-2005.

Minoritetsorganisasjoner 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter - - - - - - - X X X
Davvi Nuorra - - X X - - - X - -
DoajmmaSiebrre Julev-sábme - - - X - X - - - -
Indian Youth Society - - - - - - - X - -
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring - - - - X X X X X -
Nations of Africa - - - - - X - - - -
Norske Samers Riksforbund X X X X X X X X X X
Norges Tyrkiske Ungdoms- forening - - - - - - - X X X
Skeiv Ungdom - - - - - - - - - X
Somalisk Ungdoms Kultur- og Aktivitetsorganisasjon - - - - - - - - - X
Vietnamesisk barne- og ungdomsforening - - - - - - - - - X
VIETNOR Barne og ungdoms­organisasjon - - - - - - X - - -
N 1 1 2 3 2 4 3 6 4 6

Kilde: Fordelingsutvalget.

Norske Samers Riksforbund (NSR) var den første av disse organisasjonene som mottok tilskudd fra Fordelingsutvalget. NSR ble formelt stiftet i 1968. Også organisasjonene Davvi Nuorra og D­oajmmaSiebbre Julev-sábme representerer samisk ungdom.

Blant minoritetsorganisasjonene opptrer også Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), som interesseorganisasjon for en seksuell minoritet. Skeiv Ungdom ble stiftet som egen ungdomsorganisasjon i 2004, med utspring i LLHs ungdomsutvalg.

Organisasjoner for innvandrerungdom gjenfinnes bare som mottakere av grunntilskudd for enkelte år i Fordelingsutvalgets statistikk. Unntaket er Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter og Norges Tyrkiske Ungdomsforening. Innvandrermiljøet i de store byene kan ha hatt lett for å komme i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning, men slik det er beskrevet i denne utredningens vedlegg 5, har disse organisasjonene vanskeligheter med å oppfylle kravene for å fortsette som mottakere av tilskudd. Dette har i hovedsak årsak i at tilskuddsordningen er innrettet mot organisasjoner av nasjonal utbredelse, og disse organisasjonene er i regelen små.

De nye organisasjonene i 2005

To enkeltstående organisasjoner krever egen omtale i beskrivelsen av barne- og ungdomsorganisasjonene i 2005. Listen over disse organisasjonene er gjengitt i tabell 3.7. Organisasjonen Ny Generasjon mottok grunntilskudd fra Fordelingsutvalget første gang i 1998, på grunnlag av 275 betalende medlemmer under 26 år. I 2004 hadde organisasjonen vokst til 3007 medlemmer, de fleste ved videregående skoler, høyskoler og andre studiesteder i Norge. Dette innebærer en svært stor prosentvis medlemsvekst. Organisasjonen ble formelt stiftet under en ungdomskonferanse ved Oslo Kristne Senter i 1996, og omtaler seg selv som en organisasjon for nasjonalt og felleskirkelig studentarbeid. Ny Generasjon har siden etablert seg i flere land.

Organisasjonen Hyperion – Norsk Forbund For Fantastiske Fritidsinteresser ble formelt stiftet i 2003 som en sammenslutning av en rekke allerede eksisterende interesse- og hobbyforeninger for data, science fiction og ulike typer spill, inkludert rollespill. Organisasjonen fikk tilskudd fra Fordelingsutvalget samme år, på bakgrunn av 2099 betalende medlemmer under 26 år. I 2004 hadde medlemstallet vokst til 10 583 medlemmer. Organisasjonen representerer en nyetablering ved samlingen av mange, tidligere frittstående foreninger, der hobbyens omfang kan gi et stort potensial for medlemsrekruttering i fremtiden.

Oppsummering av endringer i organisasjonslandskapet 1977-2005

Med utgangspunktet i tallmaterialet fra Fordelingsutvalget synes det som om barne- og ungdomsfeltet har fått tilvekst av flere nye typer organisasjoner. Den tydeligste tilveksten har skjedd i form av organisasjoner for ungdom med funksjonshemninger, men gruppene av politiske organisasjoner, sang- og musikkorganisasjoner samt hobby- og fritidsorganisasjoner har alle blitt utvidet med flere tilskuddsmottakere i perioden. Gruppen av minoritetsorganisasjoner har kommet til i tilskuddsordningen det siste tiåret, men består av svært små organisasjoner som forsvinner som tilskuddsmottakere etter kort tid. Mange av de «nye» organisasjonene er i virkeligheten eldre organisasjoner som har eksistert før de kom i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning, og endringer i det statlige forvaltningsregimet kan være den viktigste årsaken til at organisasjonene har blitt synlige som tilskuddsmottakere. Videre er det klart at barne- og ungdomsorganisasjoner har blitt dannet i perioden ved oppdeling av generasjonsovergripende organisasjoner, særlig innenfor selvhjelps- og diagnosefeltet.

Av reelle nyetableringer blant de politiske organisasjonene finnes SOS Rasisme og Ungdom Mot Narkotika. Videre er Kristen Idrettskontakt og Ny Generasjon nyetablerte organisasjoner innenfor gruppen «kristne» i perioden. Blant hobby- og fritidsorganisasjonene representerer Hyperion både medlemsvekst og nye samarbeids- og aktivitetsformer, særlig knyttet til organisasjonens basis i miljø av datainteresserte.

Slik går det fram at utviklingen i landskapet av organisasjoner både dreier seg om interessekamp, organisering rundt nye samfunnsspørsmål og strategiske valg i møte med et tilskuddsregime. Dette gir et miljø med et stadig økende antall organisasjoner kjennetegnet av færre medlemmer i 2005 sammenlignet med 1975. Disse organisasjonene har opplevd økt tilstrømning av medlemmer i perioden 2002-2004. Dette kan være et varsel om at organisasjonene igjen opplever økt oppslutning blant barn og unge – eller det kan være et kortsiktig og foreløpig resultat av endringer i regelverket for Barne- og likestillings­departementets grunntilskuddsordning i 2003.

Til toppen
Til dokumentets forside