5 Lønnskostnadsandeler i Norge og andre land

I kapittel 6 omtales utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekt for markedsrettet virksomhet i Norge. Som bakgrunn og supplement for de norske tallene, er det i dette vedlegget gjort en sammenligning av utvalgte lønnskostnadsandeler i Norge med tilsvarende andeler i andre land.

Figur 5.1 viser totale lønnskostnader som andel av faktorinntekten for Sverige, Danmark, Finland og Fastlands-Norge. Den tilsvarende lønnskostnadsandelen for Norge blir sterkt påvirket av lav lønnskostnadsandel i oljevirksomheten. I figur 5.1 har vi derfor valgt å vise lønnskostnadsandelen for Fastlands-Norge som den mest relevante størrelsen å sammenligne med andre land. Det framgår at lønnskostnadsandelen i Fastlands-Norge i 2006 var lavere enn i Sverige og Danmark, men høyere enn i Finland. Andelene i Danmark og Norge var relativt like fram til midten på 1980-tallet, men deretter har den totale lønnskostnadsandelen i Danmark ligget litt høyere enn i Norge. Lønnskostnadsandelen i Fastlands-Norge falt gradvis fra et nivå på 75 prosent i 2000 til 71 prosent i 2006. Til sammenligning han nevnes av den totale lønnskostnadsandelen i Norge (inklusive oljevirksomheten) var på 53 prosent i 2006. I Danmark nådde lønnskostnadsandelen en topp i 2003 med 79 prosent, men har deretter falt og var i 2006 på 77 prosent. I Sverige har lønnskostnadsandelen variert mer enn i de to andre landene. Fra 1995 til 2002 økte den fra 68 prosent til 79 prosent, men falt deretter til om lag samme nivå som i Danmark i 2006. I Finland som hadde om lag samme andel som Norge i 1970, har andelen sunket gradvis fra 1991 og fram til 2006. I 2006 utgjorde de finske lønnskostnadene 66 prosent av faktorinntekten. Det gjøres oppmerksom på at forskjeller i næringsstruktur i landene vil påvirke lønnskostnadsandelene.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.

I tabell 5.1 vises lønnskostnader i industrien som andel av brutto faktorinntekt for 10-årsperioden 1996-2005. At lønnskostnadsandelen beregnes brutto, skyldes at i OECDs databaser, der datagrunnlaget for landene det er sammenlignet med, er hentet fra, finnes kun faktorinntekten inkludert kapitalslit. Det betyr at lønnskostnadsandelene for norsk industri som er gjengitt i tabell 5.1, avviker fra tallene som er presentert i figur 6.3 i kapittel 6, som er beregnet av netto faktorinntekt. Ikke alle av landene har tilgjengelige tall for hele 10-årsperioden.

Både i Norge og Danmark var industriens lønnskostnadsandel i 1996 på 70 prosent, og bare Tyskland hadde en høyere andel. Etter 1996 har industriens lønnskostnadsandel falt i Norge og var i 2005 på 64,5 prosent. Dette avviker noe fra utviklingen i de andre landene, der lønnskostnadsandelene har vært mer stabile. I Danmark var andelen i 2005 fortsatt nærmere 70 prosent, mens Sverige hadde en lønnskostnadsandel i overkant av 66 prosent i 2004. Til tross for at industriens lønnskostnadsandel i Norge har blitt lavere enn i både Danmark, Sverige, Tyskland og Frankrike i løpet av 10-årsperioden, og også har nærmet seg de andre landene, er andelen fortsatt klart høyere enn i land som Finland og Nederland.