5 Nærmere om inntektsutviklingen for husholdningene

• Husholdningenes disponible realinntekt utenom aksjeutbytte økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 4,8 prosent fra 2006 til 2007. Regnet per person var økningen 3,7 prosent. Hovedforklaringen til oppgangen er sterk sysselsettingsvekst kombinert med reallønnsvekst.

• Disponibel realinntekt inklusive aksjeutbytte var 5,4 prosent høyere enn året før. Svingninger i mottatt aksjeutbytte, som i stor grad har vært skattemotiverte, har påvirket husholdningenes totale inntektsvekst betydelig i de senere år og trakk inntektsveksten kraftig ned i 2006, mens den i liten grad antas å ha påvirket veksten i 2007.

• Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte med om lag 4,5 prosent fra 2006 til 2007, mot 1,9 prosent året før.

• Inntektsulikhetene økte i yrkesbefolkningen fra 2004 til 2005.

• Norske husholdninger mottok 142 milliarder kroner i kapitalinntekter i 2005, en økning på hele 58 prosent frå året før. Den sterke økningen, sammen med den skjeve fordelingen av denne typen inntekter, er den viktigste forklaringen på hvorfor inntektsforskjellene økte i 2005. Det er først og fremst de store aksjeutbyttene i 2005 som forklarer veksten i kapitalinntektene.

• De 10 prosentene med høyest inntekt av de yrkestilknyttede (lønnstakere og selvstendige) har økt sin andel av kapitalinntektene fra 70,8 prosent til 94,6 prosent fra 1993 til 2005. Kapital- og næringsinntekt er nå viktigere enn lønnsinntekt for gruppen. En oppsplitting av tallene for denne gruppen viser at de 2 prosentene med de høyeste inntektene i 2005 hadde om lag 83 prosent av kapitalinntektene mot 55 prosent i 1993.

• De 10 prosentene med høyest inntekt av pensjonistene har økt sin andel av kapitalinntektene fra 44 prosent til 84 prosent fra 1993 til 2005. Hoveddelen av økningen har skjedd i perioden 2001-2005. Pensjonistene med lavere samlet inntekt har fått en noe større andel av overføringene i 2005 sammenlignet med 1993.

Avsnitt 5.1 fokuserer på husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. I tillegg til lønnsinntekter omfatter dette inntektsbegrepet pensjoner og stønader fra det offentlige, formuesinntekter og - utgifter, skatt på inntekt og formue samt driftsresultatet til personlig næringsdrivende. I avsnitt 5.2 presenteres mer detaljerte tall for inntektsutviklingen for lønnstakere. En ser på lønnsutviklingen i de største forhandlingsområdene og for utvalgte typer husholdninger, der en spesielt fokuserer på betydningen av ulik lønnsutvikling og dessuten endringer i personskattene. I 5.3 omtales utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden de to siste årene og skatteendringer for pensjonister, og i avsnitt 5.4 redegjøres for en del trekk ved fordelingen av arbeids- og kapitalinntekter.

5.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren, se boks 5.1)

Disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte var i 2007 4,8 prosent høyere enn i samme periode i 2006. Dette er høyere vekst enn året før, og også den høyeste veksten i perioden 2000-2007. Gjennomsnittlige årsveksten i perioden 2000 - 2007 var 3,4 prosent. Til sammenligning var disponibel realinntekt inklusive aksjeutbytte 5,4 prosent høyere i 2007 året før, mens den fra 2005 til 2006 gikk ned med 6,5 prosent. Denne nedgangen hang sammen med et fall i mottatte aksjeutbytte på om lag 92 milliarder kroner i forhold til 2005. Inntektsutviklingen har i de senere årene vært betydelig påvirket av svingningene i mottatt aksjeutbytte. Utviklingen i aksjeutbyttene har i stor grad vært skattemotiverte. Figur 5.1 viser veksten i disponibel realinntekt og disponibel realinntekt eksklusive mottatt aksjeutbytte, og illustrerer hvilken betydning svingningene i mottatt aksjeutbytte har hatt for veksten i disponibel realinntekt.

Figur 5.2 viser husholdningenes disponible inntekt (inklusive aksjeutbytte) i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5.1 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2000-2007. Bidragene fra lønn, som er den største inntektskomponenten, har jevnt over vært store i de siste årene med unntak av 2003, da vekstbidraget fra lønnsinntektene var negativt. Dette hang blant annet sammen med nedgang i sysselsettingen og relativ høy prisvekst. Tall fra nasjonalregnskapet viser at vekstbidraget fra lønn var på 4,4 prosentpoeng i 2006 og 7,3 prosentpoeng i 2007. Dette kan forklares både av sterk sysselsettingsvekst og reallønnsvekst.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2000-2007 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Utviklingen i offentlige stønader økte veksten i disponibel realinntekt med 1,1 prosentpoeng i 2007.

Bidragene fra skatt av inntekt og formue vil, med uendrede gjennomsnittlige skattesatser, være negative så lenge realinntektene øker. Skatt av inntekt og formue bidro til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt med 3,1 prosentpoeng i 2007. Til sammenlikning reduserte skatt av inntekt og formue veksten i disponibel realinntekt med i gjennomsnitt 1,3 prosentpoeng i perioden 2000-2007.

Husholdningenes formuesinntekter består av renter på bankinnskudd, aksjeutbytte, beregnet avkasting på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Formuesutgiftene består i all hovedsak av gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks).

Tabell 5.1 viser hvordan mottatt aksjeutbytte har påvirket veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Det framgår at mottatt aksjeutbytte har bidratt kraftige med både positive og negative vekstbidrag i løpet av de åtte siste årene. Etter høy vekst i mottatt aksjeutbytte i 2005 trakk denne posten veksten i disponibel realinntekt ned med mer enn 10 prosentpoeng i 2006. Det antas at aksjeutbyttet ikke har påvirket veksten i disponibel realinntekt særlig i 2007. Økte bankrenter har bidratt til at utviklingen i formuesinntektene likevel isolert sett økte disponibel realinntekt med 2,2 prosent­poeng i 2007. For formuesutgiftene trakk de økte rentesatsene sammen med økte utlån, disponibel realinntekt i perioden ned med 3,8 prosentpoeng.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per person kan for 2007 anslås til 174 131 kroner. Med omtrent 2,3 personer per husholdning (jfr. Folke- og boligtellingen 2001) blir gjennomsnittlig disponibel realinntekt per husholdning i overkant av 400 500 kroner. I tabell 5.2 vises beregnet prosentvis vekst i disponibel realinntekt per person i perioden 2000-2007. I perioden 2000 - 2007 var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 2,6 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 2,7 prosent. I 2007 var disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per person 3,7 prosent høyere enn samme periode året før, mot en vekst på 3,3 prosent i 2006.

5.2 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

Avsnitt 5.1 gjengir tall for husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet, som i tillegg til lønnsinntekter bl.a. omfatter pensjonsinntekter, blandet inntekt (i hovedsak driftsresultatet fra næringsvirksomhet) og netto formuesinntekter, jf. boks 5.1. I dette avsnittet studeres utviklingen i kjøpekraft for ulike grupper lønnstakerhusholdninger, dvs. som har lønn som hovedinntektskilde. Endringer i skatter vil medføre forskjeller i lønnsveksten før og etter skatt. I tillegg vil prisøkning normalt bidra til at lønn etter skatt øker mindre reelt enn nominelt. Veksten i reallønn etter skatt forteller hvordan kjøpekraften for lønnsinntekten for ulike grupper lønnstakere har endret seg.

5.2.1 Nærmere om beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt fra 2005 til 2007 for hovedgrupper av lønnstakere

Maksimal skatt på alminnelig inntekt har vært 28 prosent siden 1992. Maksimal marginalskatt på lønn i denne perioden er gjengitt i tabell 5.3.

I 2006 ble det gjennomført betydelige endringer i lønnsbeskatningen. Etter 2006 har det kun vært mindre/små endringer. I 2008 videreføres innslagspunktene for toppskatt, minstefradraget og personfradraget på 2007-nivå, dvs. at innslagspunktene for toppskatt og fradragsbeløpene er oppjustert i tråd med anslått lønnsvekst fra 2007 til 2008. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2002 til 2008 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

I tabell 5.4 legger Beregningsutvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for hovedgrupper av lønnstakere fra 2005 til 2007. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabell 1.1. Det er videre sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standardfradrag.

Tabell 5.4 viser at lønnstakere som har hatt en årslønn og en lønnsvekst som tilsvarer gjennomsnittet for alle grupper, har fått en økning i reallønn etter skatt på 4,5 prosent fra 2006 til 2007. Dette er 2,6 prosentpoeng høyere enn veksten fra 2005 til 2006.

For industriarbeidere økte reallønnen etter skatt i gjennomsnitt med 4,5 prosent fra 2006 til 2007, mens økningen for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter var om lag 4,3 prosent i samme periode. For ansatte innen varehandel, HSH-bedrifter, økte reallønnen etter skatt med i gjennomsnitt 4,1 prosent. For kommuneansatte inklusiv skoleverket økte reallønnen etter skatt i gjennomsnitt med 3,9 prosent fra 2006 til 2007. Veksten for statsansatte var om lag 4,2 prosent. Ansatte innen finanstjenester har hatt en kjøpekraftsutvikling på 3,9 prosent i denne perioden.

Beregningsutvalget har også sett på hva familietyper kan bety for kjøpekraftsutviklingen. I tabell 5.5 har en beregnet utvikling i reallønn etter skatt for lønnstakere med en lønnsinntekt i 2007 på henholdsvis 300 000 kroner, 550 000 kroner og 750 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere hhv. uten barn og med ett barn, for lønnstakere som forsørger ektefelle og to barn, og for ektepar der begge ektefeller arbeider og har to barn.

De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 5.2.

Utvalget har i beregningene i tabell 5.5 lagt til grunn en lønnsvekst på 4,1 prosent fra 2005 til 2006 og 5,4 prosent fra 2006 til 2007.

Tabell 5.5 illustrerer hvordan kjøpekraften for noen utvalgte husholdningstyper, med og uten barn, påvirkes av skatteendringene de to siste årene. Med de forutsetningene som er valgt, varierer økningen i reallønnen etter skatt fra 2006 til 2007 for de utvalgte typehusholdningene fra 3,4 prosent til 4,4 prosent.

5.2.2 Endringer i skatteregler for lønns­takere fra 2007 til 2008

Som påpekt i avsnittt 5.2.1 blir lønnsbeskatningen langt på vei videreført på 2007-nivå i 2008. Det er imidlertid vedtatt andre endringer i skattereglene for 2008 som berører lønnstakere. Blant annet er:

• fradraget for fagforeningskontingent økt til 3150 kroner

• nattillegg utover dokumenterte losjiutgifter blitt skattepliktig

• tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første økt fra 5 000 kroner til 15 000 kroner (maksimalt årlig fradragsbeløp 15 000 kroner)

• en ny skattestimulert pensjonsordning innført

• innslagspunkene i formuesskatten økt til 350 000 kroner (700 000 kroner for ektepar)

• ligningsverdiene for bolig mv. hevet med 10 prosent

• rabatten ved formuesverdsettelsen av aksjer fjernet

• barnetrygden nominelt uendret fra 2007 til 2008

5.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 2005 til 2007

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Grunnpensjonen for enslige pensjonister tilsvarer ett grunnbeløp i folketrygden (G).

Minstepensjon består av grunnpensjon og særtillegg. Særtillegg gis til pensjonister som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller som har tilleggspensjon lavere enn særtillegget. Særtillegget er 0,7933 G for enslige minstepensjonister og 1,5866 G for et ektepar der begge har minstepensjon.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir normalt regulert 1. mai hvert år. Dersom det ikke er vedtatt endringer i grunnpensjon eller særtillegg, endrer pensjonene fra folketrygden seg i takt med grunnbeløpet (G). Tallene i tabell 5.6 refererer til utbetalt minstepensjon i løpet av året.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2003 at grunnpensjonen for ektepar og visse typer samboere skulle trappes opp fra 1,5 til 1,7 G. Opptrappingen ble fullført 1. mai 2005.

Tabell 5.6 viser beregnet vekst og realvekst i minstepensjon for enslige og ektepar fra 2005 til 2006 og fra 2006 til 2007.

Beregningene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av andre pensjonsordninger, men utvalget har ikke vurdert ytelser fra disse.

Utviklingen i disponibel realinntekt for den enkelte pensjonist vil variere avhengig av bl.a. pensjonens størrelse, pensjonistens sivilstand og andre inntekts- og formuesforhold.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og i pensjonene til enslige som er født uføre eller blir uføre i ung alder, i perioden 1.5.1993 til 30.4.2008 framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

Tabell 5.7 viser veksten i overføringer fra 1993 til 2005 for pensjonistene som samlet gruppe. Det har vært en reell vekst i overføringene fra 1993 til 2005 på om lag 48 prosent. Overføringer utgjør 85,7 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2005. Overføringenes andel av samlet inntekt har ikke endret seg vesentlig siden 1993.

5.3.1 Kort om de særskilte skattereglene for pensjonister og endringene i skattereglene fra 2007 til 2008

Uførepensjonister og alderspensjonister med pensjon fra folketrygden har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. Alle pensjonister betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. I tillegg sikrer en særskilt skattereduksjonsregel at pensjonister uten særlig formue eller inntekter utover minstepensjonsnivå ikke betaler skatt. Denne fordelen avtrappes gradvis med økende inntekt.

Både øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt og særfradraget for alder og uførhet ble økt i tråd med den forventede lønnsveksten i Nasjonalbudsjettet 2008. Formuestillegget i skattebegrensningsregelen på 1,5 prosent av nettoforume over 200 000 kroner, ble videreført nominelt.

Grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister er oppjustert med den anslåtte lønnsveksten i Nasjonalbudsjettet 2008 til 104 600 kroner for enslige og til 171 500 kroner for ektepar. Dette sikrer at personer med minstepensjon, som ikke har andre inntekter eller nettoformue over 200 000 kroner, slipper å betale skatt.

Endringene i skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2008 vil begynne å betale skatt når pensjonsinntekten overstiger 141 300 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på en samlet inntekt over 231 700 kroner. I disse beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og standardfradrag og at nettoformuen ikke overstiger 200 000 kroner.

5.4 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram en del statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for individer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av arbeids- og kapitalinntekter.

5.4.1 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for individer med yrkesinntekt på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av samlet inntekt for individer med en yrkesinntekt (sum av lønnsinntekt og næringsinntekt) som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Tabell 5.8 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene i 1993 og 2005 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler). Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden for desil 1 til og med 9, men at kapital- og næringsinntekt nå betyr mest for desil 10. Lønnsandelen sank noe for desil 1 fra 1993 til 2005, mens desil 10 hadde en markert nedgang i lønnsandelen i denne perioden. Nedgangen i lønnsandelen for denne gruppen fra 2004 til 2005 var på hele 11 prosentpoeng. I de andre desilene økte lønnsandelen noe. Andelen næringsinntekt for gruppene samlet falt fra 9,6 prosent i 1993 til 8,7 prosent i 2005. Andelen næringsinntekt er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 5 i 1993 og til og med desil 6 i 2005. Deretter stiger andelen med næringsinntekt.

For høyinntektsgruppene (spesielt desil 10) utgjorde kapital- og næringsinntekter en relativt stor andel av samlet inntekt både i 1993 og 2005. Kapitalinntektenes relative betydning har økt betydelig, mens næringsinntektenes andel har sunket noe. Andelen som kapitalinntekt utgjør av samlet inntekt, øker med inntekt i både 1993 og i 2005. For desil 10 økte andelen kapitalinntekt fra 13,6 prosent i 1993 til 28,5 prosent i 2004, og videre til 36,7 prosent i 2005. Den betydelige økningen fra 2004 til 2005 må ses i sammenheng med den kraftige utbytteveksten i 2005, jf. tabell 5.10. Det var kun desil 10 som hadde høyere andel kapitalinntekt i 2005 enn i 1993. Nedgangen i andelen for de andre desilene må ses i lys av reduserte renteinntekter. Desil 1 har en negativ andel kapitalinntekt, dvs. at de hadde et netto tap på sine kapitalplasseringer både i 1993 og 2005.

Tabell 5.8 viser også at desilene 6 til 9 økte andelen av samlet inntekt som betales i skatt fra 1993 til 2005. Progressiviteten i beskatningen av lønn kombinert med reallønnsøkning er en medvirkende årsak til at skatteandelene har økt for disse gruppene. Også endringer i renter og dermed rentefradrag vil kunne påvirke skatteandelene. På den annen side har justering av toppskattegrensene medvirket til lavere skatt for de høyeste desilene de siste årene. Desil 10 har redusert andelen av samlet inntekt som betales i skatt. Desil 10 og 6 hadde om lag samme skatteandel i 2005. Skatteandelen samlet er også noe redusert.

Tabell 5.9 viser desilfordelingen av inntekt på de ulike inntektskomponentene. Desilenes andeler av lønnsinntekt, næringsinntekt og overføringer endret seg relativt lite mellom desilene fra 1993 til 2005. For lønnsinntekt er det en svak tendens til at de to øverste desilene får en økende andel i forhold til resten av fordelingen. Også når det gjelder næringsinntekt er det en økning av andelen som tilfaller desil 10. Den største endringen var for kapitalinntekter, hvor desil 10 økte sin andel fra 70,8 prosent i 1993 til 94,6 prosent i 2005. Bortsett fra desil 1 har de andre desilene redusert sin andel av de samlede kapitalinntekter. Desil 10s andel av lønnsinntektene og næringsinntekter har også økt. Samlet sett har desil 10 økt sin andel av samlede inntekter etter skatt fra 20,9 prosent i 1993 til 30,5 prosent i 2005.

5.4.2 Fordelingen av kapitalinntekter for individer med yrkesinntekt på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industri­arbeiderlønn

Tabell 5.10 gir en oversikt over fordelingen av de ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede med yrkesinntekt på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I tabellen er de 10 prosentene med høyest samlet inntekt oppdelt videre i 5 grupper. De gjennomsnittlige kapitalinntektene øker systematisk med økende samlet inntekt. Kapitalinntektene øker markert fra 8. til 9. desil, og fra 9. til 10. desil er økningen betydelig.

Inntektene av de fleste typer kapitalinntekter øker med økende inntekt. Renteinntektene var i 2005 relativt like i desilene 1 til og med 7. De gjennomsnittlige renteinntektene var nesten 6 ganger så store i desil 10 som i desil 9. For de andre kategoriene av kapitalinntekter var forskjellene langt større. I 2005 var de gjennomsnittlige utbetalte utbyttene under 900 kroner for desilene 1 til og med 7. Desil 9 og desil 10 hadde derimot henholdsvis 5 300 kroner og 384 000 kroner i utbetalt utbytte. Realisasjoner av kapitalgevinst/tap øker også (redusert tap) med økende inntekt. Andre kapitalinntekter, som blant annet omfatter leieinntekter, avkastning av pensjonsforsikring og enkelte næringsinntekter (opptjent utenbygds), viste et liknende mønster som for utbytte, men økningen fra 9 til 10 desil var klart mindre. Renteinntektene utgjorde den største andelen av kapitalinntekter for desilene 1 til 8, men utgjør en relativt lav andel av desil 10s kapitalinntekter.

Utbetalt utbytte var i 2005 i gjennomsnitt nesten 9 ganger nivået i 1993. Nivået var nesten 7 ganger så høyt som i 2001, da man hadde en midlertidig skatt på utbytte. Utbetalt utbytte økte også med om lag 64 prosent fra 2004 til 2005. Den gode utviklingen i selskapenes inntjening er en sentral forklaring på denne økningen, men det er også grunn til å tro at en del av økningen i utbytte skyldes tilpasninger til den varslede utbyttebeskatningen fra 2006. Utbytte er trolig blitt tatt ut for deretter å bli skutt inn igjen som ny egenkapital fordi dette øker aksjonærens skjermingsgrunnlag, samt at innskutt kapital senere kan tas ut fra selskapene uten ekstra beskatning. 1

Renteinntektene i 2005 utgjorde om lag halvparten av renteinntektene i 1993. Reduksjonen i renteinntektene skyldes i all hovedsak reduksjonen i bankenes innskuddsrente i denne perioden. Andre kapitalinntekter har i denne perioden økt noe. Økningen er sterkere for de 10 prosent rikeste enn for de andre gruppene. Det framgår videre at desil 1 til 3 hadde realisasjonstap eller null gevinst, mens desil 10 hadde betydelige realisasjonsgevinster. Realisasjonstapet var desidert størst for desil 1 med i gjennomsnitt 9 900 kroner i 2005.

Oppsplittingen av 10. desil viser at det er de 2 prosentene (persentilene 99 og 100) med høyest inntekt som også har de høyeste kapitalinntektene. I gjennomsnitt hadde personer i persentil 100 (som besto av om lag 17 850 personer) om lag 4 mill. kroner i kapitalinntekter i 2005, noe som svarer til vel 74,4 prosent av de samlede kapitalinntektene. For prosentene 99 og 100 samlet har andelen kapitalinntekter økt med 28 prosentpoeng fra 1993 til 2005. Denne utviklingen skyldes hovedsakelig at denne gruppen har økt sine inntekter fra utbytte og realisasjonsgevinster betydelig siden 1993. Det er imidlertid grunn til å anta at en del av denne økningen kan forklares ut fra en synliggjøringseffekt av eierinntekten som følge av skattereformen i 1992, bl.a. som følge av at finansieringsinsentivene i aksjeselskap ble endret. Fjerningen av en rekke avsetningsordninger som ga utsatt beskatning for selskaper, herunder ulike konsolideringsfond, og en betydelig reduksjon i marginalskatten på renteinntekter gjorde det relativt mindre gunstig å finansiere prosjekter gjennom tilbakeholdt overskudd (egenkapitalfinansiering) ift. gjeldsfinansiering.

5.4.3 Sammensetningen av samlet inntekt etter skatt for individer med yrkesinntekt lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn

I analysen i 5.4.1. og 5.4.2 er det kun sett på yrkesaktive med relativt høy yrkesinntekt. I dette avsnittet ser vi nærmere på sammensetningen av inntekter til individer med en yrkesinntekt (sum av lønnsinntekt og næringsinntekt) som er positiv, men utgjør mindre enn 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Tabell 5.11 viser at yrkesaktive med lav yrkesinntekt i gjennomsnitt har en mye lavere samlet inntekt enn andre yrkesaktive. Samlede overføringer utgjør gjennomgående en større andel for denne gruppen enn for yrkesaktive med større yrkesinntekt, jf. tabell 5.8. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at personer med relativt lav yrkesinntekt i større grad mottar trygdeytelser.

For de med høyest samlet inntekt, desil 10, utgjør kapitalinntektene 60,1 prosent av samlede inntekter. For desilene 2 til 9 utgjør kapitalinntektene mellom 3,4 prosent og 1,3 prosent av samlet inntekt. Andelen kapitalinntekt i desil 1 er høyere, men utgjør svært lite i kroner. En oppsplitting av 10. desil i persentiler viser at gjennomsnittlig samlet inntekt for personer i persentil 100 var om lag 3,4 mill. kroner i 2005 hvorav kapitalinntektene utgjør over 96,5 prosent. Denne gruppen utgjør om lag 7400 personer.

5.4.4 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 5.12 viser desilenes andel av de ulike inntektskomponentene for pensjonister og trygdede. Samlet inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1 til 4 og for desil 10, mens desil 6 til 9 har hatt en noe lavere vekst. Dette er hovedsakelig på grunn av en utjevning i overføringene hvor desil 1 til 6 har fått økt andel overføringer. Trolig skyldes økningen i desil 1 opptrappingen av ektefellepensjonene de siste årene. De fleste i desil 1 vil være personer med ektefelletillegg (gifte kvinner), mens desil 7 har uendret andel og desil 8 til 10 har fått reduserte andeler. Den betydelige økningen i kapitalinntekter for desil 10 har likevel ført til at inntektsforskjellene målt ved Gini-koeffisienten har blitt økt fra 0,247 til 0,259.

Ellers viser tabellen at de fleste desilene, med unntak av desil 10, har fått redusert andelene av de samlede kapitalinntektene som pensjonistene mottar. Dette har blant annet sammenheng med at pensjonister stort sett mottar renteinntekter. Desil 10 mottar på den andre siden hovedsakelig andre kapitalinntekter som bl.a. aksjegevinster og utbytte.

De ulike inntektskomponentenes andel av pensjonistenes og de trygdedes inntekter etter skatt har ikke endret seg vesentlig fra 1993 til 2005.

I gjennomsnitt utgjør overføringer knapt 86 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2005, jf. tabell 5.13. Tabell 5.13 viser utviklingen i overføringer for pensjonister fra 1993 til 2005 for de ulike inntektsdesilene. Det har vært en reell vekst i overføringene for alle desilene i gjennomsnitt. For desil 1 har veksten vært størst (62,7 prosent), mens desil 10 har hatt den laveste veksten (33,5 prosent). Hovedårsaken til utjevningen i inntektene kommer av økningen i grunnbeløpet i pensjonsytelsene. I tillegg har særtillegget blitt økt flere ganger i perioden. Det har også vært en opptrapping av ektefellepensjonene.

Overføringenes andel av samlet inntekt har økt siden 1993 for alle desilene unntatt for desil 10 som har fått en reduksjon i andelen av samlet inntekt siden 1993. Desil 1 har i gjennomsnitt en andel i 2005 som overstiger 100 prosent, noe som skyldes negative kapitalinntekter.

5.4.5 Utviklingen i inntektsfordelingen i perioden 1993 – 2005

I analyser av inntektsfordelinger er det behov for et summarisk mål på ulikhet som kan benyttes ved sammenlikning av inntektsfordelinger i ulike situasjoner. For eksempel kan virkninger på inntektsulikheten av endringer i skatte- og overføringsordninger belyses ved hjelp av endring i Gini-koeffisienten. Gini-koeffisientene er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt.

Ulikheter i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer for europeiske land, jf. figur 5.3. Gini-koeffisientene som presenteres i figur 5.3 for 2005, er beregnet med utgangspunkt i inntekt fra året før, dvs. 2004. For Norge gir figuren en oversikt over Gini-koeffisientene for både 2005 og 2004, dvs. beregnet med utgangspunkt i inntektstall for hhv. 2004 og 2003. Figuren viser at inntektsulikhetene målt ved Gini-koeffisienten økte i Norge fra 2004 til 2005. Denne økningen må ses i sammenheng med at husholdningenes utbytteinntekter økte vesentlig fra 2003 til 2004. Det forventes at inntekstulikhetene målt ved Gini-koeffisienten også vil øke når denne skal anslås med utgangspunkt i inntektstall for 2005, ettersom det var en betydelig økning i husholdningenes utbytteinntekter fra 2004 til 2005, jf. omtale nedenfor. Eurostat har estimert Gini-koeffisienten for EU-25 til 0,31 i 2005. I Skandinavia ligger Gini-koeffisienten på rundt 0,25. Telleenheten i utregningene av Gini-koeffisentene i figuren nedenfor er den enkelte person, og hver person (også barn) har blitt tilordnet sin husholdnings disponible inntekt per forbruksenhet. Gini-koeffisientene for yrkestilknyttede og pensjonister mv. som presenteres i tabellene i avsnitt 5.4, er derimot direkte basert på inntekt per person.

¹ Gini-koeffisienten for EU-25 er beregnet av Eurostat. Inntekten som er lagt til grunn relaterer seg til året før.

Kilde: Eurostat.

Figur 5.4 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993 – 2005 for individer med yrkesinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og for pensjonister. I tillegg viser figuren fordelingen av lønnsinntekt, jf. tabell 4.15 i vedlegg 4. For de to individgruppene ser vi på inntektene etter skatt, mens fordelingen av lønnsinntekt er før skatt.

¹ Lønn er definert som i selvangivelsen, dvs. kontant lønn, naturalytelser, arbeidsledighetstrygd og sykepenger.

Kilde: Registerbasert inntektsstatistikk (1993 – 2005). Statistisk sentralbyrå.

Figur 5.4 viser at samlet inntekt etter skatt har vært betydelig mer ujevnt fordelt blant pensjonister enn blant yrkestilknyttede fram til 1999. I de senere år har Gini-koeffisienten vært lavere for pensjonister enn for yrkestilknyttede. Fra tabell 5.9 og 5.12 framgår det at dette hovedsakelig skyldes at pensjonistenes yrkesinntekter (lønns- og næringsinntekter) er betydelig mer ujevnt fordelt enn blant yrkestilknyttede.

Figur 5.4 viser videre at forskjellene i samlet inntekt etter skatt for pensjonister er blitt redusert fra 1993 til 2000, spesielt fra 1997 til 1998. Forskjellene i samlet inntekt etter skatt for pensjonister økte igjen fra 2001 til 2002, men ble igjen redusert i 2003 og 2004. Reduksjonen i 2003 og 2004 må ses i sammenheng med den relativt store økningen i grunnbeløpet og særtilleggene i disse årene. Gini-koeffisienten for pensjonister for 2005 er imidlertid høyere enn den var i 1993. Fra 1993 til 2005 har Gini-koeffisienten økt fra fra 0,247 til 0,259. Fra 2004 til 2005 er Gini-koeffisienten økt fra 0,236 til 0,259.

Fra 2000 til 2001 var det en relativt betydelig reduksjon i Gini-koeffisienten for både pensjonister og yrkestilknyttede. Dette skyldes hovedsakelig en mer jevn fordeling av kapitalinntektene. Utbyttene i 2001 ble gjenstand for en midlertidig beskatning, og som følge av dette ble utdelt utbytte i 2001 redusert kraftig i forhold til i 2000. Den midlertidige skatten på utbytte ble fjernet fra 2002. Som følge av dette økte utbyttene betraktelig og fordelingen av kapitalinntekter ble skjevere. Gini-koeffisientene økte derfor fra 0,215 til 0,244 for yrkestilknyttede og fra 0,226 til 0,237 for pensjonistene fra 2001 til 2002. Utbytteinntektene økte betydelig også fra 2002 til 2003 og ga dermed en ytterligere økning i Gini-koeffisienten for yrkestilknyttede.

Som vist i tabell 5.10 og tabell 5.12 økte utbytteinntektene også fra 2004 til 2005 for både yrkestilknyttede og for pensjonister. Denne økningen i utbytteinntekter skyldes både god inntjening i næringslivet og trolig at mange valgte å tilpasse seg den varslede utbyttebeskatningen fra 2006. I den grad en betydelig andel av utbytte i 2005 skyldtes skattemessig tilpasning, vil Gini-koeffisienten overvurdere de faktiske endringen i inntektsfordelingen siden mye av effekten på Gini-koeffisienten skyldes rene skattemessige tilpasninger.

Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet 2006 antyder at husholdningenes utbytteinntekter vil reduseres betydelig fra 2005 til 2006. Ifølge nasjonalregnskapet for 2005 utgjorde husholdningenes utbytteinntekter om lag 100 mrd. kroner. Det foreløpige anslaget på husholdningenes utbytteinntekter for 2006 er om lag 36 mrd. kroner. For inntektsårene 2003 og 2004 utgjorde husholdningenes utbytteinntekter hhv. om lag 54 mrd. kroner og om lag 63 mrd. kroner.

At mye av endringen i ulikhet i perioden 2000 til 2005 er knyttet til endringer i utbytte illustreres også i tabell 5.14. Tabell 5.14 viser hhv. utviklingen i Gini-koeffisienten med og uten utbytte i inntektsbegrepet. Når utbytte holdes utenfor, var endringen i inntektsulikhetene om lag uendret i perioden 1999 til 2004. Men selv når utbytt holdes utenfor inntektsbegrepet, var det likevel en viss økning i Gini-koeffisienten fra 2004 til 2005. En viktig forklaring på dette er at det fra 2004 til 2005 også har vært en betydelig økning i aksjegevinster, som er inkludert i inntektsbegrepet.

Samlet sett økte forskjellene i samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede fra 1993 til 2005. Gini-koeffisienten for yrkestilknyttede steg fra 0,210 i 1993 til 0,305 i 2005. Økningen var betydelig i perioden 1999 til 2002 og fra 2004 til 2005. Som nevnt har dette sammenheng med den relativt kraftige økningen av 10. desil’s andel av kapitalinntektene.

En kan ellers legge merke til at Gini-koeffisienten er høyere for fordelingen av samlet inntekt etter skatt, enn for fordelingen av lønnsinntekter før skatt. Årsaken til dette er at både kapitalinntekter og næringsinntekter er skjevere fordelt enn lønnsinntekter, i tillegg til at folk med høye lønnsinntekter ofte også har høye kapital- og næringsinntekter.

Fordelingen av lønnsinntekt før skatt ble litt jevnere i perioden 1993 – 1995. Gini-koeffisienten ble redusert fra 0,202 i 1993 til 0,200 i 1995. Etter 1995 økte imidlertid forskjellene noe. I 2005 var denne Gini-koeffisienten 0,216.

5.4.6 Nærmere om fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Fordelingen av kapitalinntekter mellom de ulike inntektsgruppene er relativt skjev mellom kvinner og menn. Figur 5.5 viser at denne forskjellen økte betydelig mellom 1993 og 1997 2, ble redusert fram til 2001, men økte så igjen fra 2001 til 2004. Det er ingen nevneverdig endring i fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn fra 2004 til 2005.

Den betydelige økningen i kvinners andel av kapitalinntektene fra 2000 til 2001 skyldes hovedsakelig det betydelige fallet i kapitalinntektene knyttet til aksjer. Kapitalinntektene fra aksjeutbytte og aksjegevinster, der kvinners andel er betydelig lavere enn tilsvarende andel for renteinntektene, utgjorde dermed en mindre andel av samlede kapitalinntekter. Vi ser av figuren at forskjellene økte kraftig igjen fra 2001 til 2004 hovedsakelig på grunn av mer enn en firedobling av aksjeutbyttene fra 2001 til 2004.

Fra 1993 til 1997 mottok menn mesteparten av økningen i kapitalinntekter. I tillegg ble kvinners samlede kapitalinntekter redusert. Dette har sammenheng med at kvinner hovedsakelig mottok renteinntekter. Blant annet på grunn av redusert rentenivå ble renteinntektene nærmere halvert fra 1993 til 1997. Kvinners andel av renteinntekter, utbytte og aksjegevinster, ble redusert fra om lag 32 prosent i 1993 til om lag 22 prosent i 1997. I perioden 1997 – 1999 økte imidlertid renteinntektenes andel av kapitalinntektene, samtidig som kvinner økte sin andel av aksjeutbytte og aksjegevinster noe. I 1999 utgjorde kvinners andel av renteinntekter, utbytte og aksjegevinster om lag 27 prosent. Økningen i forskjellene i fordelingen av kapitalinntekter mellom menn og kvinner fra 1999 til 2000 skyldes først og fremst en markant økning i aksjegevinster.

Den ulike fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn som vises i selvangivelsesstatistikken, kan være et resultat av at ulike inntektsarter er ulikt fordelt mellom ektefeller/samboere i husholdningene. Mens kvinner for eksempel mottar all barnetrygd/kontantstøtte i en husholdning, kan det være slik at menn hovedsakelig mottar kapitalinntektene. Samtidig kan menn stå for betaling av kapitalutgiftene. Siden kapitalutgifter ikke er med i denne statistikken, vil dette kunne endre bildet som er gitt i figur 5.5.

¹ Populasjonen er definert som bosatte kvinner og menn 17 år og over.

Kilde: Selvangivelsesstatistikk, Statistisk sentralbyrå.