NOU 2008: 10

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2008

Til innholdsfortegnelse

3 Kursutviklingen for norske kroner

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i Beregningsutvalgets rapport: NOU 2003:10.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs.

Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges import fra 44 land, som dekker 97 prosent av total import. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.

Figur 3.1 viser utviklingen i disse to valutakursindeksene de siste årene. Den importveide kronekursen har i stor grad fulgt forløpet til industriens effektive valutakurs.

Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende
 kurve angir ­sterkere kronekurs

Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir ­sterkere kronekurs

Kilde: Reuters EcoWin.

Figur 3.2 Utviklingen i norske kroner pr. euro og amerikansk dollar (venstre
 akse) og svenske kroner (høyre akse). Fallende kurve angir
 sterkere kronekurs

Figur 3.2 Utviklingen i norske kroner pr. euro og amerikansk dollar (venstre akse) og svenske kroner (høyre akse). Fallende kurve angir sterkere kronekurs

Kilde: Norges Bank.

Figur 3.3 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos handelspartnerne
Grunnet
 manglende datatilgjengelighet er Sør-Korea, Kina, Russland
 og Tyrkia ikke med i beregningen av tremåneders pengemarkedsrente
 hos handelspartnerne.. Prosent

Figur 3.3 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos handelspartnerne 1. Prosent

Kilde: Reuters EcoWin.

Utviklingen i kronekursen de siste årene

Kronekursen, målt ved industriens effektive kronekurs, styrket seg moderat gjennom årene 2000 og 2001, men tidlig i 2002 styrket kronen seg vesentlig. Målt som årsgjennomsnitt økte kronens verdi med 7,4 prosent fra 2001 til 2002. Samtidig som rentedifferansen mot utlandet falt gjennom 2003, jf. figur 3.3, svekket kronen seg. I januar 2004 var kronekursen på sitt svakeste nivå siden årsskiftet 2000/2001. Etter å ha vist en styrkende tendens gjennom mesteparten av 2004 og 2005, svekket kronen seg med 0,5 prosent fra 2005 til 2006.

I løpet av 2007 styrket kronen seg, og rentedifferensen mot handelspartnerne økte. Fra januar til oktober styrket kronen seg med 8,6 prosent. Kronen svekket seg deretter noe, og som årsgjennomsnitt styrket kronen seg med 1,7 prosent fra 2006 til 2007, målt ved industriens effektive valutakurs. Målt på samme måte har kronen styrket seg med 1,1 prosent fra årsskiftet til begynnelsen av mars.

Kronen har i løpet av det siste året styrket seg mot så vel EUR og SEK, som mot USD, jf. figur 3.2. Kronestyrkelsen var imidlertid betydelig mer moderat målt mot EUR og SEK, enn mot USD. Fra februar 2007 til februar 2008 styrket kronen seg med 1,7 prosent mot EUR. Målt mot USD appresierte kronekursen med 12,9 prosent fra februar i fjor til februar i år, og med 3,6 prosent mot SEK.

Tabell 3.1 Vekter i industriens effektive valutakurs og I44

  Vekter i industriens effektive valutakurs1Import­vekter2
Euro39,4376,4
Danmark8,277,5
Sverige21,2152,8
Storbritannia9,176,4
Sveits1,110,9
Japan2,933,6
USA5,553,3
Canada0,726,9
Singapore0,93,7
Sør-Korea2,410,9
Thailand..3,8
Taiwan..10,1
Polen2,818,3
Tsjekkia0,57,7
Ungarn..5,8
Argentina..1,1
Australia..1,6
Bangladesh..1,2
Brasil..9,8
Chile..1,5
Kina3,059,5
Colombia..1
Hong Kong1,04,8
Indonesia..2,4
India..4,1
Island..1,6
Sri Lanka..0,3
Marokko..1
Malaysia..4,2
Filippinene..1
Pakistan..1,1
Russland0,725,2
Tyrkia0,68,4
Sør-Afrika..2,3
1001000

1 Vekter benyttet fra og med 4. februar 2008

2 Importvekter fra 2005

Kilde: Norges Bank.

Fotnoter

1.

Grunnet manglende datatilgjengelighet er Sør-Korea, Kina, Russland og Tyrkia ikke med i beregningen av tremåneders pengemarkedsrente hos handelspartnerne.

Til forsiden