NOU 2013: 8

Med los på sjøsikkerhet— Losordningens omfang, organisering og regelverk

Til innholdsfortegnelse

1 Lovspeil losloven

Utkast til lovbestemmelser fremgår av kap. 14.4. Dette lovspeilet er ment som et praktisk hjelpemiddel for de som skal sette seg inn i forslaget til nye bestemmelser.

I kolonnen til venstre er det inntatt utkast til nye lovbestemmelser. Tekst i kursiv i venstre kolonne markerer det som er nytt i forhold til parallelle bestemmelser i gjeldende loslov.

I kolonnen til høyre er det gjengitt gjeldende loslovbestemmelser, samt i noen tilfeller bestemmelser fra gjeldende lospliktforskrift. Tekst i kursiv i høyre kolonne markerer det som ikke er videreført i utkast til nye lovbestemmelser.

Nye lovbestemmelser

Tidligere bestemmelsers ordlyd

§ 1.(lovens formål)

Loven skal legge til rette for en losordning som, ved å sikre tilstrekkelig farvannskompetanse om bord, skal bidra til å trygge og sikre skipsfarten ut fra samfunnsmessige hensyn.

§ 1.(formål)

Formålet med loven er å sikre en effektiv lostjeneste, som kan bidra til å trygge ferdselen på sjøen og derigjennom verne om miljøet, samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver.

§ 2.(virkeområde)

Loven gjelder i sjøterritoriet og i de indre farvann såfremt annet ikke er bestemt i loven.

Kongen bestemmer i hvilken utstrening loven gjelder for elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen.

Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier.

§ 2.(virkeområde)

Loven gjelder norsk indre farvann og norsk sjøterritorium ellers såfremt annet ikke er bestemt i loven eller følger av folkeretten.

Loven gjelder vassdrag så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette hva som forstås med farbar.

Loven gjelder for Svalbard i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan også fastsette nødvendige endringer i loven dersom de stedlige forhold på Svalbard tilsier det.

Kongen kan fastsette de endringer i loven som er nødvendige ved beredskap og i krig.

Departementet kan helt eller delvis, ved enkeltvedtak eller forskrift, unnta korte forflytninger innenfor kommunens sjøområde fra lovens virkeområde.

§ 3.(forholdet til folkeretten)

Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

§2. (virkeområde)

Loven gjelder norsk indre farvann og norsk sjøterritorium ellers såfremt annet ikke er bestemt i loven eller følger av folkeretten.

§ 4.(definisjoner)

I denne lov forstås med:

  • 1. losing: veiledning for fartøy ved navigering og manøvrering

  • 2. los: person ansatt i lostjenesten og som har lossertifikat som er utstedt i henhold til loven her

  • 3. losplikt: plikt til å bruke los eller farledsbevis

  • 4. fartøy: enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøy av enhver art

  • 5.farledsbevis: dokument utstedt i henhold til § 10 som viser at innehaveren har rett til å seile i angitte lospliktige farleder eller områder med angitte fartøy

§ 3.(definisjoner)

I loven her og i forskrifter gitt i medhold av den betyr:

  • 1. Losing: Veiledning for fartøy ved navigering og manøvrering.

  • 2. Los: Person som har lossertifikat som er utstedt i henhold til loven her.

  • 3. Statslos: Los som er ansatt av staten.

  • 4. Rederilos: Los som er rederiansatt.

  • 5. Losberedskapsgebyr: Gebyr som betales for statlig losberedskap. Losingsgebyr: Gebyr som betales for faktisk bruk av statslos.

  • 6. Losplikt: Plikt til å bruke los.

  • 7. Fartøy: Enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted herunder undervannsfartøyer av enhver art.

Departementet kan i tvilstilfelle ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette hva som forstås med definisjonene i paragrafen her.

Lospliktforskriften § 2 nr. 6:

Farledsbevis: Et dokument som viser at innehaveren er kvalifisert til å seile i angitte farleder eller områder med angitte fartøy uten los. Farledsbeviset tilsvarer det engelske «Pilot Exemption Certificate».

§ 5.(organisering av lostjenesten)

Lostjenesten skal organiseres i en forvaltningsmessig og en operativ del som skal være uavhengig av hverandre.

Departementet bestemmer hvem som er forvaltningsmyndighet og operativ enhet.

Det statlige tilsyn utøves i henhold til § 14.

§ 4.(Kystverket)

Departementets oppgaver etter loven her utøves gjennom Kystverket, som omfatter Kystdirektoratet, kystdistriktskontorene og underliggende organer med Kystdirektoratet som sentralmyndighet. Kongen fastsetter forskrifter for Kystverket vedrørende lostjenesten.

§ 5.(statens myndighet)

Departementet har ansvaret for organisering, tilsyn og kontroll med statlig losing. Departementet fører dessuten kontroll med annen losing i den utstrekning dette følger av loven her.

Kystdirektoratet kan delegere myndighet etter loven her til Kystverkets distriktskontorer

§ 6.(rådgivende organ for departementet)

Kongen kan bestemme at det skal opprettes et rådgivende organ for departementet i lossaker. Kongen fastsetter rådets mandat og oppnevner leder, medlemmer og personlige varamedlemmer.

§ 7.(lostilvisning og losavløsning)

Kystdirektoratet gir forskrifter om lostilvisning og losavløsning.

§ 6.(losplikt og plikt til å vurdere bruk av los)

Kongen gir forskrift om

  • a) hvilke geografiske områder losplikten gjelder for, og

  • b) hvilke fartøy som er lospliktige, herunder hvilke som skal bruke los og hvilke som kan benytte farledsbevis

Ved fastsettelse av losplikt skal det legges vekt på farvannets beskaffenhet og på om fartøyet på grunn av sin størrelse, last eller antall passasjerer kan utgjøre en risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet og tap av verdier.

Lospliktige fartøy skal bruke navigatør med farledsbevis eller los med sertifikat for vedkommende farvann. Hvis los med sertifikat for vedkommende farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent i farvannet tilvises.

Finner en skipsfører eller reder at det er nødvendig med veiledning med hensyn til navigering og manøvrering av andre enn fartøyets faste navigatører, skal los benyttes.

§ 13.(losplikt)

Kongen kan fastsette forskrifter om losplikt når dette anses som nødvendig

  • 1. for å forebygge at fartøyet eller dets last kan volde skade som følge av fartøyets navigering eller manøvrering eller

  • 2. av hensyn til rikets sikkerhet.

Bruk av statslos kan pålegges selv om fartøyet har rederilos i tjeneste.

§ 12.(bruk av los)

Finner en skipsfører eller reder at det er nødvendig med veiledning med hensyn til navigering og manøvrering av andre enn fartøyets faste mannskap, skal statslos nyttes. Første punktum gjelder ikke for krigsfartøyer eller andre fartøyer under militær kommando.

Fartøyer som bare seiler i rutefart mellom norske havner, kan i stedet for statslos bruke rederilos. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at også andre fartøyer kan bruke rederilos.

Hvis statslos med sertifikat for vedkommende farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent i farvannet tilvises. I slike tilfelle betales gebyrer som om statslos med sertifikat for farvannet var benyttet.

§ 7.(skipsførerens plikter ved losing)

Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, plikter å legge til rette for losingens utførelse.

Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, kan overlate kontrollen med fartøyets fremdrift, navigering og manøvrering til losen. Losen skal i slike tilfeller ikke erstatte noen av fartøyets navigatører.

Loven her medfører ingen endringer i de regler som gjelder ansvaret til skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tilrettelegging for losingens utførelse.

§ 8.(forholdet mellom skipsfører og los som er tilvist av staten)

Loven her medfører ingen endringer i de regler som gjelder ansvaret til skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted.

Losen er ansvarlig for losingen. Skipsføreren eller den som fører kommandoen i hans sted, kan overlate til losen å gi direktiver på fartøyets vegne med hensyn til fartøyets fremdrift, navigering og manøvrering.

§ 11.(kost og innkvartering om bord)

Departementet fastsetter forskrifter om krav til statslosenes kost og kvarter om bord, herunder tiltak dersom kravene ikke er tilfredsstilt.

§ 8.(losens plikter ved losing)

Losen skal veilede skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, ved navigering og manøvrering av fartøyet.

Losingen skal utføres slik at navigeringen og manøvreringen av skipet skjer på en sikker måte.

Under losingen skal losen være på kommandobroen eller på det sted hvor losingen best kan utføres.

Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst 12 timers tjenestefrihet fra losing hvert døgn.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om losens plikter ved losing.

§ 8 annet ledd første punktum

Losen er ansvarlig for losingen

§ 9.(losingens utførelse)

Under losingen skal losen være på kommandobroen eller på det sted hvor losingen best kan utføres, med unntak av korte, nødvendige fravær. Under losens korte, nødvendige fravær må en av fartøyets offiserer være til stede på den plass hvorfra losen utfører losingen.

§ 10.(tjenestefrihet)

Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst 12 timers tjenestefrihet fra losingen hvert døgn. Departementet fastsetter nærmere forskrifter, herunder om hvilket tidspunkt døgnet skal regnes fra, og i hvilken utstrekning reisetid og annen tjeneste skal regnes likt med losing.

Bestemmelsen i paragrafen her gjelder ikke for tjeneste på krigsfartøyer eller andre fartøyer under militær kommando.

§ 9.(erstatningsansvar)

Med hensyn til skadeserstatningsloven § 2-1 betraktes losen for å være i fartøyets tjeneste under losingen. Loven her medfører ellers ingen endring i de gjeldende erstatningsregler.

Skade som losen volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, plikter han å erstatte etter gjeldende erstatningsregler, jfr. skadeserstatningslovens § 2-3.

§ 24.(erstatningsansvar)

Med hensyn til skadeserstatningslovens § 2-1 betraktes statslosen for å være i fartøyets tjeneste under losingen. Loven her medfører ellers ingen endring i de gjeldende erstatningsregler.

Skade som losen volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, plikter han å erstatte etter gjeldende erstatningsregler, jfr. skadeserstatningslovens § 2-3.

§ 10.(farledsbevis)

Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre av fartøyets navigatører. Farledsbeviset gir rett til å seile i angitte lospliktige farleder eller områder med angitte fartøy, uten los.

For at andre av fartøyets navigatører skal kunne benytte sitt farledsbevis, må skipsføreren ha farledsbevis for det aktuelle området.

Ved utstedelse av farledsbevis skal det legges vekt på søkerens kompetanse og farvannskunnskap, risikoen knyttet til fartøyet og risikoen knyttet til farvannet.

Departementet gir forskrift om utstedelse og bruk av farledsbevis, herunder om etablering av ordninger med rederiers egenkontroll av søkerens kompetanse og farvannskunnskap.

Lospliktforskriften § 2 nr. 6:

Farledsbevis: Et dokument som viser at innehaveren er kvalifisert til å seile i angitte farleder eller områder med angitte fartøy uten los. Farledsbeviset tilsvarer det engelske «Pilot Exemption Certificate».

Lospliktforskriften § 16 annet ledd:

For at andre av fartøyets navigatører enn skipsføreren skal kunne benytte sitt farledsbevis, må også skipsføreren ha farledsbevis for det aktuelle området.

Lospliktforskriften § 10 annet og tredje ledd:

Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre av fartøyets navigatører. Farledsbeviset kan begrenses og det kan settes vilkår i forbindelse med utstedelsen.

Ved vedtaket om farledsbevis skal utstedes eller ikke, skal det særlig legges vekt på følgende forhold:

  • 1. Søkerens kompetanse og farvannskunnskap.

  • 2. Risikoen knyttet til fartøyet.

  • 3. Risikoen knyttet til farvannet.

  • 4. Hensynet til liv, helse og miljø, herunder antall personer om bord.

§ 11.(krav til los)

Los skal inneha gyldig lossertifikat utstedt i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av bestemmelsen her.

Departementet gir forskrift om

  • a) kvalifikasjonskrav for opptak som losaspirant, herunder helsekrav og krav til utdanning, fartstid og sertifikater,

  • b) helsekrav til, og krav til legeundersøkelse av loser,

  • c) krav til utdanning og eksaminering av loser,

  • d) vilkår for å få, utvide og opprettholde lossertifikat, herunder de krav som stilles til farvannskunnskap,

  • e) krav til lossertifikaters form, utstedelse og innhold,

  • f) losers tjenestefrihet av sikkerhetshensyn.

§ 19.(rekruttering, utdanning, kvalifikasjonskrav)

Som losaspirant kan antas den som innen søknadsfristens utløp ikke er fylt 38 år og som har de eksamener og sertifikater som departementet bestemmer. Departementet kan dispensere fra kravet til alder når tjenestlige hensyn tilsier det.

For ansettelse som statslos eller rederilos kreves at den som ansettes, har lossertifikat for vedkommende farvann, eller innen en bestemt tid får lossertifikat for farvannet.

Departementet gir forskrifter om utdanningen av loser og om reguleringen av tilgangen på loser, herunder om vilkårene for å få, utvide og opprettholde lossertifikat, og om de krav som stilles til farvannskjennskap, og til helbred, syn, fargesans, hørsel og edruelighet, og om kontrollen av at disse kravene oppfylles.

§ 12.(avgifter)

Lospliktige fartøy skal betale losavgifter.

Departementet kan gi forskrift om

  • a) losberedskapsavgift og losingsavgift for fartøy som bruker los

  • b) losberedskapsavgift for fartøy som benytter farledsbevis

  • c) at den som søker om farledsbevis skal betale avgift for behandling og utstedelse av farledsbevis

  • d) avgiftenes utforming

§ 14.(gebyrpliktige fartøyer)

Fartøyer som nytter norsk farvann innenfor grunnlinjene, skal, med de unntak som følger av loven her, betale losberedskapsgebyr. Kongen kan fastsette annen grense for plikten til å betale losberedskapsgebyr innenfor grunnlinjene.

Fartøyer som nytter statslos, skal betale både losberedskapsgebyr og losingsgebyr. Betalingsplikten etter leddet her gjelder uavhengig av hvilke farvann fartøyet nytter.

§ 15.(fritak)

Følgende fartøyer er fritatt for å betale losberedskapsgebyr når de ikke nytter statslos:

  • 1. Krigsfartøyer eller andre fartøyer under militær kommando.

  • 2. Andre fartøyer i den utstrekning Kongen bestemmer.

Kongen kan i særlige tilfeller frita for plikten til å betale losingsgebyr.

Departementet kan frita for gebyrer som er påløpet når et fartøy er oppbragt.

§ 16.(dekningsgrad)

Fordelingen av losutgiftene mellom statlige og andre brukergrupper skal så vidt mulig skje i henhold til de kostnader de forårsaker.

Fordelingen av gebyrene mellom de forskjellige typer fartøyer skal så vidt mulig skje i forhold til de kostnader de forårsaker.

§ 17.(fastsettelse)

Etter Stortingets retningslinjer fastsetter Kongen gebyrene. Det kan fastsettes rabattordninger.

§ 13.(sikring og innkreving av avgifter)

Reder og agent er solidarisk ansvarlig for avgifter etter paragrafen her.

Fartøy som ikke har betalt forfalte avgifter kan nektes los med mindre det stilles sikkerhet for betaling av losavgifter.

Ved forsinket betaling av avgifter svares forsinkelsesrente etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. Annet ledd gjelder tilsvarende.

Forfalt avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om

  • a) utferdigelse, kontroll og innkreving

  • b) tilleggsavgift for fartøy som unnlater å betale avgift etter loven her

§ 18.(innkreving m.v.)

Departementet gir nærmere forskrifter og enkeltvedtak om utferdigelse og kontroll av losregningene, samt om innkreving av gebyrene og om hvem gebyrene skal betales til. Disse forskrifter kan også inneholde bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis. Departementet kan bestemme at kommunene skal innkreve gebyrene på statens vegne eller bistå ved innkrevingen.

Departementet kan gi forskrift om at fartøy som unnlater å betale gebyr etter loven her, skal ilegges tilleggsgebyr.

Ved forsinket betaling av gebyrene svares forsinkelsesrente etter lov om renter ved forsinket betaling m.m.

Gebyrene i loven her er tvangsgrunnlag for utlegg hos den som var eier av fartøyet da gebyrene påløp.

§ 14.(tilsyn og vedtak)

Departementet bestemmer hvem som er tilsynsmyndighet etter denne lov. Tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne lov blir overholdt.

Departementet kan gi forskrift om organisering, gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene, herunder de forvaltningstiltak tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov.

Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt til å gi meldinger og opplysninger som er nødvendige for å føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne lov blir overholdt.

§ 5.(statens myndighet)

Departementet har ansvaret for organisering, tilsyn og kontroll med statlig losing. Departementet fører dessuten kontroll med annen losing i den utstrekning dette følger av loven her.

Kystdirektoratet kan delegere myndighet etter loven her til Kystverkets distriktskontorer)

§ 15.(adgang til fartøy og opplysningsplikt)

Tilsynsmyndighet etter denne lov skal ha uhindret adgang til fartøy som er lospliktige i henhold til § 6, eller forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelsen, i den utstrekning det er nødvendig for gjennomføringen av tilsynet.

Fartøy, rederi og innehaver av farledsbevis skal, når tilsynsmyndigheten krever det, fremlegge dokumentasjon som er relevant for å føre tilsyn med at bestemmelsene om plikt til å bruke los eller benytte farledsbevis blir overholdt.

Lospliktforskriften § 21 annet og tredje ledd

Kystverket kan foreta kontroll for å sikre at vilkårene for å inneha og benytte farledsbevis eller kadettfarledsbevis foreligger.

Farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset skal på forlangende vises fram for offentlige myndigheter.

§ 16.(tap av retten til farledsbevis)

Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om å trekke tilbake eller begrense et farledsbevis eller kadettfarledsbevis, når dette er nødvendig for å trygge og sikre skipsfarten dersom:

  • a) innehaveren overtrer bestemmelser i lov, forskrift eller enkeltvedtak som trygger sikkerheten til sjøs

  • b) innehaveren bryter vilkår for å ha farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset

  • c) innehaveren blir involvert i forhold, eller det foreligger omstendigheter, som gjør at han eller hun åpenbart ikke er skikket til å ha farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset, eller

  • d) innehaveren ikke gir opplysninger eller dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere at han eller hun fyller vilkårene for å ha farledsbevis eller kadettfarledsbevis.

Rettighetstap etter første ledd skal gjelde for en bestemt tid, og ikke lenger enn 2 år. Rettighetstapet kan gjøres betinget.

Rettighetstap ut over 2 år eller permanent rettighetstap avgjøres ved dom.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tap av retten til farledsbevis eller kadettfarledsbevis.

Lospliktforskriften § 21, første ledd:

Kystverket kan inndra farledsbevis og kadettfarledsbevis for en bestemt tid eller for alltid dersom:

  • 1. Innehaveren overtrer bestemmelser i lov, forskrift eller enkeltvedtak som trygger sikkerheten til sjøs.

  • 2. Innehaveren bryter vilkår for å ha farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset.

  • 3. Innehaveren blir involvert i forhold, eller det foreligger omstendigheter som gjør at han eller hun åpenbart ikke er skikket til å ha farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset.

  • 4. Innehaveren ikke gir opplysninger eller dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere at han eller hun fyller vilkårene for å ha farledsbevis eller kadettfarledsbevis.

  • 5. Vesentlige forhold som lå til grunn for utstedelsen av farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset er endret.

§ 17.(overtredelsesgebyr)

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 6, 7, 8, 10 eller 11, eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.

Betalingsfristen for ilagt gebyr er fire uker fra vedtakstidspunktet. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne av et rederi, kan overtredelsesgebyr ilegges rederiet selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson.

Ved avgjørelsen av om et rederi skal ilegges overtredelsesgebyr, og ved utmåling av sanksjonen, skal det særlig legges vekt på

  • a) overtredelsens grovhet,

  • b) om rederiet ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygge overtredelsen,

  • c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser,

  • d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,

  • e) om det foreligger gjentagelse

  • f) rederiets økonomiske evne

§ 18.(tvangsmidler)

Ved god grunn til mistanke om overtredelse av § 6 kan tilsynsmyndigheten beordre fartøyet stanset og anvise oppankring eller anløp til bestemt sted for nærmere undersøkelser.

§ 23.(tvangsmidler og sikkerhet for gebyr)

Ved god grunn til mistanke om overtredelse av bestemmelsene i kapittel III eller om unndragelse av plikt til å betale gebyrer etter kapittel IV, kan Kystverkets tjenestemenn, eller kommunale tjenestemenn hvis departementet, eller direktoratet i det enkelte tilfelle, bestemmer det, beordre fartøyet stanset og anvise oppankring eller anløp til bestemt sted for nærmere undersøkelser.

Tollvesenet skal underrette Kystverket om fartøyer, som er anløpt eller ekspedert.

Tollvesenet skal etter anmodning av Kystverket ikke inn- eller utklarere gebyrpliktige fartøyer før forfalte gebyrer er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet er stilt.

§ 19.(straffeansvar)

Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer §§ 6, 7, 8, 10 og 11, eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene når det i forskriften er fastsatt at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar, straffes med bøter.

Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang, virkninger og graden av utvist skyld.

§ 22.(straffeansvar)

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av lovens kapittel III eller medvirker til det.

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser.

§ 20.(ikrafttredelse)

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Lov 16. juni 1989 nr 59 om lostjenesten m.v. oppheves fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal oppheves til forskjellig tid.

Ved eventuell motstrid skal bestemmelser som er satt i kraft etter første ledd annet punktum gå foran bestemmelser i lov 16. juni 1989 nr 59 om lostjenesten m.v.

§ 25.(ikrafttredelse)

Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 21.(overgangsbestemmelser)

Forskrifter og enkeltvedtak som er gitt i medhold av lov 16. juni 1989 nr 59 og lov 9. april 1949 nr 2 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

Kongen kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

§ 26.(overgangsbestemmelser)

Forskrifter og enkeltvedtak som er gitt av noen myndighet i medhold av tidligere lovgivning om losvesenet og som gjelder ved ikrafttredelsen av loven her, skal fortsatt gjelde så langt de ikke strider mot regler gitt i eller i medhold av loven her.

Kongen kan gi nødvendige overgangsbestemmelser i forbindelse med ikrafttredelsen av loven her. Inntil Kongen bestemmer noe annet, gjelder tidligere §§ 22 og 24 i lov av 9. april 1948 nr. 2 om losvesenet.

§ 22.(endringer i andre lover)

Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover ….

§ 23.(gjennomføring av forpliktelser etter EØS-avtalen)

Kongen kan fastsette de forskrifter som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser som følge av EØS-avtalen, herunder at slike forskrifter i tilfelle motstrid skal gå foran denne loven.

§ 20.(losing i åpen sjø)

Departementet kan gi forskrifter om vilkårene for å bli godkjent til å lose utenfor territorialgrensen.

§ 21.(tjeneste ved beredskap og i krig)

Ved beredskap og i krig plikter rederilosene å gjøre samme tjeneste som statslos. Departementet kan fastsette direktiv for lostjenesten ved beredskap og i krig.

Til forsiden