2 Kommisjonens mandat, sammensetning og arbeid

2.1 Kommisjonens mandat

Ved kongelig resolusjon oppnevnte regjeringen 19. desember 2025 en skattekommisjon. Kommisjonen ble gitt følgende mandat:

«Bakgrunn

Ved behandlingen av Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 fattet Stortinget vedtak om at regjeringen i inneværende stortingsperiode skal legge frem en sak om helhetlig skattereform for å sørge for et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Regjeringen varslet i Prop. 1 LS (2025–2026) at den vil følge opp vedtaket ved å fremme en stortingsmelding om helhetlig skattereform i 2027. Formålet med stortingsmeldingen om en helhetlig skattereform vil være å legge til rette for en enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer, som kan innarbeides i de etterfølgende årlige budsjettene. På den måten kan det oppnås rimelig forutsigbarhet om skattesystemet framover, som kan stå seg på tvers av skiftende regjeringer.

For å få innspill til regjeringens arbeid med en stortingsmelding og berede grunnen for et bredt forlik, ønsker regjeringen å oppnevne en skattekommisjon. Kommisjonen skal gi råd om hvordan ulike hensyn i skattepolitikken bør balanseres i lys av strukturelle endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi.

Prinsippene og hovedstrukturen i skattesystemet har ligget nokså stabilt siden skattereformen i 1992, som ga betydelige gevinster for norsk økonomi. Reformen ryddet opp i særordninger og unntak, og gjennomførte et prinsipp om brede skattegrunnlag. Det ga mulighet for å redusere skattesatsene betydelig. Med skattereformen i 2006 kom utbytteskatt og fritaksmetoden som nye elementer i skattesystemet. Skatteforliket i 2016 videreførte disse hovedtrekkene, samtidig som det var enighet om å redusere selskapsskatten som svar på den internasjonale trenden med fallende selskapsskattesatser og innføre tiltak mot skattetilpasninger i flernasjonale selskap.

I Norge er det tradisjon for at ekspertutvalg fra tid til annen går gjennom helheten og prioriteringene i skattesystemet, senest Torvik-utvalget i NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem. Torvik-utvalget sluttet seg til det prinsipielle grunnlaget fra skattereformen 1992, og ga råd om hvordan systemet kan bringes nærmere disse prinsippene. Utvalgets gjennomgang gir et faglig utgangspunkt for den videre utviklingen av skattesystemet.

Etter at Torvik-utvalget kom med sin utredning, la regjeringen fram Perspektivmeldingen, som identifiserte og analyserte langsiktige utfordringer for norsk økonomi. Meldingen viser at tilgangen på arbeidskraft vil bli en utfordring når en større del av befolkningen vil bestå av eldre. Behovet for å bruke samfunnets ressurser mer effektivt blir også forsterket av at vi må bruke mer ressurser på beredskap og sikkerhet på grunn av økt spenning internasjonalt. Samtidig er produktivitetsveksten svak både i Norge og i landene rundt oss. Den ventede nedgangen i petroleumsvirksomheten og Norges lovfestede klimamål vil innebære omstilling i norsk økonomi og arbeidsmarked.

Kommisjonens oppgave

Kommisjonen skal komme med anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv.

Kommisjonen skal vurdere balansen mellom ulike skatter og avgifter (på arbeid, kapital, sparing og forbruk) og endringer som kan gjøre skattesystemet bedre tilpasset strukturelle endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi. Det innebærer blant annet å gi råd om avveininger mellom flere viktige hensyn, og kommisjonen bes også vurdere hvordan forslag til endringer påvirker økonomiens langsiktige vekstevne, husholdningenes levekostnader, sosial og geografisk omfordeling, omstilling, effektiv ressursbruk, skatteinntekter, herunder muligheter for uønskede skattetilpasninger, og administrative kostnader for skattemyndighetene og skattytere.

Kommisjonens anbefalinger bør innebære politikk som kommisjonen vurderer at et flertall på Stortinget over tid og på tvers av blokkene kan stille seg bak.

Kommisjonen skal gi anbefalinger som innebærer skattevekslinger, og har mandat til å foreslå mer grunnleggende endringer i skattesystemet, samt peke på hvilke lettelser som er viktigst dersom forliket innebærer endringer som medfører netto skatte- og avgiftslettelser.

Det forventes ikke at kommisjonen gjør nye omfattende analyser eller en full systemgjennomgang. Kommisjonen kan ta utgangspunkt i analyser gjennomført av f.eks. Torvik-utvalget, kapitaltilgangsutvalget og i Perspektivmeldingen, der de anses dekkende. Kommisjonen bør i sitt arbeid også se hen til utredninger og erfaringer fra andre lands skattesystemer.

Tidsfrist

Kommisjonen skal levere sine anbefalinger innen 1. juli 2026.»

I forbindelse med oppnevning uttalte Finansdepartementet at mandatet er et resultat av sonderinger med partiene på Stortinget.1

2.2 Kommisjonens sammensetning

Kommisjonen har hatt følgende sammensetning:

• Seniorrådgiver Eigil Knutsen, Bergen (leder)

• Daglig leder Lars Erik Bartnes, Bærum

• Advokat Joachim Meidell Bjerke, Oslo

• Gruppesekretær Ingrid Nergaard Fjeldstad, Bergen

• Førsteamanuensis Ole-Andreas Elvik Næss, Bergen

• Partner Jon Gunnar Pedersen, Larvik

• Førsteamanuensis Ragnhild Camilla Schreiner, Oslo

• Leder myndighetskontakt Hans Olav Syversen, Oslo

• Advokat Hilde Thorstad, Oslo

• IT-utvikler Torkil Vederhus, Oslo

• Førsteamanuensis Camilla Bakken Øvald, Oslo

Astrid Hauge Rambøl ble opprinnelig oppnevnt som medlem av kommisjonen, men valgte å tre ut av kommisjonen 17. juni 2026, før rapporten ble ferdigstilt.

Åtte partier på Stortinget, alle utenom Fremskrittspartiet, har foreslått kandidater til kommisjonen som representerer partienes ulike politiske ståsteder.

Kommisjonens faste sekretariat har bestått av følgende personer:

• Fagsjef Håkon Frede Foss (sekretariatsleder)

• Rådgiver Lea Finkelsen

• Fagsjef Nora Sundvall Rølling

• Lovrådgiver Kristine Aase Sommerfelt

Kommisjonen har for øvrig fått viktige bidrag fra en rekke ansatte i Skatteøkonomisk avdeling og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet.

2.3 Kommisjonens arbeid

Kommisjonen har i perioden 14. januar til 17. juni 2026 avholdt i alt 17 møter, hvorav to digitale.

Samtidig med oppnevningen av skattekommisjonen satte Finansdepartementet ned en referansegruppe bestående av et utvalg sentrale interesseorganisasjoner:

• Landsorganisasjonen i Norge: Sjefsøkonom Roger Bjørnstad

• Næringslivets Hovedorganisasjon: Fagleder skatt Stine Bryn Sverdrup

• Revisorforeningen: Administrerende direktør Karen Kvalevåg (første møte) og advokat Thor Leegaard (andre og tredje møte)

• Tax Justice Norge: Daglig leder Andreas Fjeldskår

• Norwegian Alliance for Startups and Tech (NAST): Styremedlem i NAST og gründer Vegard Aakre Vik

Kommisjonen har avholdt tre møter med referansegruppen. Der har referansegruppens medlemmer gitt innspill til kommisjonen. I tillegg har kommisjonen drøftet problemstillinger med referansegruppens medlemmer.

I tillegg til referansegruppen har følgende eksterne interessenter og fagpersoner gjestet kommisjonen og holdt presentasjoner for gruppen:

• Skatteetaten ved skattedirektør Nina Schanke Funnemark, juridisk direktør Harald Johannessen og direktør styring og utvikling Øystein Schønberg-Grevbo

• Jarle Møen, professor og leder av Institutt for foretaksøkonomi, NHH

• Karin S. Thorburn, professor ved Institutt for finans, NHH

• Aksel Mjøs, førsteamanuensis og leder for Institutt for finans, NHH

• Simen Markussen, direktør ved Frischsenteret.