3 Organisatoriske og finansielle forhold

3.1 Organisering av selskapet

Som det framgår av Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv er valget av særlov som tilknytningsform gjort på bakgrunn av flere forhold. En særlov kan tilpasses selskapets kompleksitet. Loven vil gi styret et klart ansvar når det gjelder drift av organisasjonen, samtidig som det gis muligheter for styring innenfor den sektorpolitiske rollen selskapet er tiltenkt. Det er særlig viktig å slå fast at vedtak om å yte finansiell støtte til enkeltprosjekter tilligger selskapets styre, og at departementet ikke har noen rolle i slike spørsmål.

Foretaksmøtet vil være det øverste organ i selskapet. Nærings- og handelsministeren utgjør foretaksmøtet. Departementets myndighet i selskapet kan, slik lovutkastet er formulert, kun utøves gjennom foretaksmøtet. Det betyr at all instruksjon av selskapet fra departementets side må skje i et lovlig innkalt foretaksmøte. Bestemmelsen er identisk med dagens lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

Gjennom budsjettproposisjoner og tilsagnsbrev fra ulike departementer kan det stilles krav til forvaltningen av de midlene som stilles til disposisjon over statsbudsjettet. Utover dette legger departementet vekt på å ha en åpen og tillitskapende styringsdialog med selskapet.

Mellom foretaksmøtene er styret øverste ansvarlige organ for selskapets drift. Departementet foreslår i lovutkastet at styret skal bestå av minimum seks medlemmer, og at de utnevnes av foretaksmøtet. Styret suppleres med to representanter valgt av og blant de ansatte ved behandlingen av administrative saker. Som følge av at selskapet blir en selvstendig juridisk enhet, må styret ha et klart ansvar for hele virksomheten og de resultater som oppnås.

Styret er også ansvarlig for selskapets organisering. Organiseringen skal støtte opp under de overordnede målene som er satt for selskapet.

Selskapet etableres fra første dag med et hovedkontor og de eksisterende distrikts- og utekontorene i SND, Norges Eksportråd og Norges Turistråd. Det blir en viktig oppgave for styret å samkjøre kontornettverkene slik at kundene møter et enhetlig selskap.

3.2 Distriktskontorene

Kontorstrukturen skal i hovedsak følge fylkesstrukturen. Innenfor denne rammen gis styret anledning til å avgjøre endringer i antall distriktskontorer. SND kan i dag gjøre justeringer i kontorstrukturen, og det er opprettet felleskontorer for flere fylker. En rekke forhold vil være viktige i spørsmålet om hvordan kontorstrukturen skal se ut, slik som hvor store midler som skal forvaltes i hvert fylke og hvordan målgruppene best kan betjenes i ulike deler av landet. Kostnadene ved å drifte kontorene må også tas med i betraktning.

I lovutkastet foreslås det at samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunene skal være avtalebasert. I avtalene vil det bl.a. være naturlig å ta inn målsettinger for og ressurser i samarbeidet i tillegg til organisering av samarbeidet. SND og fylkeskommunene har et slikt avtalebasert samarbeid i dag. Det vil være naturlig å videreutvikle dette i det nye selskapet, men avtalene må baseres på at fylkeskommunene nå har en tydeligere rolle som regionalpolitiske utviklingsaktører (jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå.Denne rollen innebærer at fylkeskommunene skal stå i spissen for regionale partnerskap og være en strategisk aktør i den regionale utviklingen. Det offentlige virkemiddelapparatet vil i stor utstrekning være utførende aktør for bedriftsrettede aktiviteter.

SND har i dag egne styrer for hvert distriktskontor. Innenfor de rammer som trekkes opp i St.prp. nr. 51 (2002-2003) og den nye rollen for fylkeskommunene, vil distriktskontorene kunne utvikle seg i forskjellige retninger framover. De vil sannsynligvis bli mer ulike både hva gjelder antall ansatte, disponible midler og fokus for sitt arbeid. Departementet mener at dagens modell med regionale styrer fungerer godt, og legger opp til å videreføre hovedtrekkene i denne modellen. Nedenfor beskrives en del konkrete forhold i relasjon til de regionale styrenes rolle.

De regionale styrene skal utnevnes av og rapportere til hovedstyret. Dette er nødvendig for å sikre at hovedstyret kan ta et helhetlig ansvar for virksomheten overfor sin eier. Hovedstyret har også ansvar for å skifte ut hele eller deler av et regionalt styre dersom det ikke fungerer etter hensikten. Hovedstyret har ansvaret for at de regionale styrene får passende fullmaktsgrenser, og at det interne styringssystemet sikrer en forsvarlig beslutningstaking ut fra de virkemidler selskapet vil ha til disposisjon og den risiko som kan tas.

Hovedstyret skal ha stor frihet til å organisere selskapet internt. Det vil i årene framover sannsynligvis bli behov for å gjøre organisatoriske endringer. Det er derfor ikke hensiktsmessig å lovfeste hvordan distriktskontorstrukturen skal se ut eller hvordan kontorene skal styres. Dette er heller ikke lovfestet for SNDs vedkommende i dag. Kontorene skal imidlertid ha en solid forankring i sin region.

Styrene skal ha vedtaksfullmakt som i dag. Dette gjør styrene til reelt handlekraftige organer i den regionale næringsutviklingen. De regionale styrene skal ikke ha flere enn 8 medlemmer. Det er et tilstrekkelig antall for å kunne ha et kompetent og handlekraftig styre. Dette la Stortinget også til grunn da SNDs rådgivende styrer fikk vedtaksfullmakter ved behandlingen av St.meld. nr 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv.

I dag har alle de regionale styrene en gitt sammensetning basert på Stortingets behandling av stortingsmeldingen om SND. Med den forventede utvikling om mer ulike kontorer og fylkeskommunenes nye rolle, er det ikke lenger naturlig å ha en ens modell for alle styrene. Det bør derfor i større grad være hovedstyret som avgjør hvordan de regionale styrene skal settes sammen. Styrene skal som prinsipp ha et flertall av sine medlemmer fra næringslivet, og styrets samlede kompetanse skal være avgjørende for hvordan det blir satt sammen. Styret må gjenspeile de utfordringer næringslivet i regionen står overfor. Siden det nye selskapet vil ha en betydelig bredere aktivitet enn det SND har i dag, er det ikke naturlig at enkeltnæringer har reservert plass. Departementet ønsker derfor å gå bort fra kravet om at landbruksnæringen skal ha automatisk representasjon i alle styrene.

Hovedstyret skal på fritt grunnlag selv finne aktuelle kandidater. Ved utnevnelsen av regionale styrer må hovedstyret i tillegg sørge for å innhente forslag til kandidater fra flere hold. Det vil være naturlig å gi bl.a. fylkeskommunene, NHO, LO, Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag og Norges Fiskarlag mulighet til å foreslå kandidater til de regionale styrene.

Bestemmelser om de regionale styrene vil bli tatt inn i selskapets vedtekter.

3.3 Forholdet til utenrikstjenesten

Det forutsettes i St.prp. nr. 51 (2002-2003) at samarbeidet mellom det nye selskapet og utenrikstjenesten skal bli tettere og mer formalisert enn dagens forhold mellom Norges Eksportråd/Norges Turistråd og utenrikstjenesten. Dette vil blant annet gjøres ved at de norske ansatte som er utstasjonert for selskapet som hovedregel anmeldes som spesialutsendinger ved utenriksstasjonen i vedkommende land.

I lovutkastet foreslås det i tråd med St.prp. nr. 51 (2002-2003) at forholdet mellom selskapet og utenrikstjenesten skal reguleres gjennom en egen avtale. I avtalen vil det blant annet være naturlig å fastsette administrative bestemmelser for de ansatte i utlandet, størrelsen på kostnadene selskapet skal dekke for Utenriksdepartementet og nærmere om organisering av samarbeidet. Departementet mener at slike administrative og organisatoriske forhold ikke bør lovfestes. Det er på samme måte heller ikke lagt opp til lovfesting av den regionale strukturen i selskapet, jf. omtale ovenfor.

Gjennom det faglige ansvaret for virksomheten vil det ligge til selskapets styre å vedta strategiske og faglige prioriteringer. Med strategisk og faglig ansvar følger også beslutninger om hvilke markeder selskapet skal ha utsendinger i, hvor mange kontorer man til enhver tid skal ha, og hvilken kompetanse utsendingene ved de enkelte kontorer bør ha. Det samme gjelder også ansvaret for rekruttering, opplæring og faglig instruksmyndighet. Ved ansettelse av personer som skal knyttes til norske utenriksstasjoner vil også Utenriksdepartementet ha et ansvar for å medvirke i vurderingen av kompetanse, egnethet og behov for opplæring på samme måte som for andre spesialutsendinger ved utenriksstasjoner. Spesialutsending er underlagt vedkommende utenriksstasjons sjef og skal rette seg etter de instrukser som blir gitt av stasjonssjefen. Styret for selskapet må kunne ta det fulle ansvar for de resultater som oppnås. Det må derfor i faglig henseende gå en ubrutt styringsmessig linje fra styret til den enkelte ansatte. Selskapet må innenfor sin faglige virksomhet kunne instruere stasjonssjefen. Finansiering av selskapets egne utsendinger vil skje gjennom overføring av midler til Utenriksdepartementet fra selskapet selv.

Det legges i lovforslaget opp til en endring i utenriksloven som hjemler at utsendinger finansiert av selskapet kan anmeldes som spesialutsendinger i utenrikstjenesten.

I St.prp. nr. 51 (2002-2003) åpnes det for at selskapet bør kunne kreve brukerbetaling for enkelte av tjenestene som tilbys, men at brukerbetalte tjenester ikke bør tilbys på områder hvor det eksisterer et godt utviklet tilbud fra private aktører. Selskapets virksomhet skal ligge innenfor Wien-konvensjonens og utenrikslovens bestemmelser på dette området.

3.4 Arbeidslivsmessige spørsmål

Tilbud om ny stilling

Opprettelsen av selskapet vil bli betraktet som en virksomhetsoverdragelse i henhold til Arbeidsmiljølovens kapittel 12a. Dette innebærer at overdragelsen i seg selv ikke gir grunn til oppsigelse fra de eksisterende institusjoner eller det nye selskapet. Når selskapet er opprettet vil det imidlertid være en av styrets oppgaver å foreta en løpende tilpasning av antall ansatte i forhold til selskapets virksomhet.

Pensjonsordninger

Ved opprettelsen av særlovsselskapet er det en sak for selskapets styre eller den styret måtte gi slik myndighet, å bestemme hva slags pensjonsordning selskapet skal ha. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal imidlertid beholdes. Selskapet kan søke Arbeids- og administrasjonsdepartementet om å opprette pensjonsordning for sine ansatte i Statens Pensjonskasse.

Overgangsbestemmelser for dagens ansatte i SVO

Dagens ansatte i SVO er til forskjell fra de ansatte i SND, Norges Eksportråd og Norges Turistråd, statstjenestmenn. Det legges opp til at dagens ansatte i SVO for en periode på tre år, beregnet fra overgangstidspunktet, omfattes av tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 med hensyn til fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter. Slikt bibehold av rettigheter etter tjenestemannsloven må lovreguleres. Det er tatt inn forslag til slike bestemmelser i lovutkastets § 38.

3.5 Økonomi

Forhold rundt virksomhetens kapital behandles i §§ 7 - 9. De ulike deler av virksomheten vil primært finansieres av lån og tilskudd fra staten og fylkeskommunene og gjennom inntekter fra næringslivet. Selskapet vil i tillegg ha behov for noe egenkapital. Nærings- og handelsdepartementet legger opp til at all kapital i SND og SVO føres over til selskapet. En del av denne egenkapitalen vil bli foreslått knyttet til virksomhetens lavrisikolåneordning, jf. dagens lavrisikolåneordning i SND. Innskuddskapitalen i SND på 10 mill. kroner vil bli overført til selskapet som ny innskuddskapital, jf. forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Forvaltningsorganet SVOs kapital består av kontorutstyr og lignende. Innskuddskapitalen vil formelt fastsettes i selskapets stiftelsesdokument og vedtas av foretaksmøtet. Norges Eksportråd er en privat stiftelse, og beslutningen om hva som skal skje med midler i Eksportrådet vil det være opp til stiftelsens styre å bestemme. Det samme gjelder for Norges Turistråd.

Forhold rundt regnskap, revisjon og gransking behandles i § 33-36 i lovutkastet. Hele virksomheten i selskapet vil være regnskapspliktig etter regnskapsloven. Av dagens virksomheter som vil inngå i selskapet, er det kun SVO som ikke er regnskapspliktig etter regnskapsloven.