4 Nedre grense for anvendelse av reglene om grunnrenteskatt og naturressursskatt

4.1 Bakgrunn

I Nasjonalbudsjettet 1997 omtaler departementet spørsmålet om å etablere en nedre grense for hvilke kraftverk som skal omfattes av reglene om grunnrenteskatt og naturressursskatt:

«De nye lovreglene om beskatning av kraftforetak inneholder ingen nedre grenser for hvilke kraftverk som skal omfattes av de ulike særreglene. I Ot prp nr 23 (1995-96) var det foreslått en minstestørrelse for hvilke kraftverk som skulle omfattes av reglene om å fastsette vannkraftinntekt. Ordningen med vannkraftinntekt ble ikke vedtatt av Stortinget. Departementet antar at det også bør vurderes å sette nedre grenser for hvor små kraftverk som skal omfattes av de vedtatte særreglene innen kraftverksbeskatningen. Dette er aktuelt for grunnrenteskatten, de særlige reglene i formuestakseringen og naturressursskatten.

Departementet antar at det som følge av at reglene for grunnrentebeskatning er relativt kompliserte, kan være grunn til å fastsette en nedre grense for hvilke kraftverk som skal være omfattet av disse. Det vises til at det bare i liten utstrekning vil være grunnrente knyttet til kraftverk under en viss minstestørrelse. Grensen bør settes etter kraftverkets yteevne, f.eks. tilsvarende minstegrensen for produksjonsavgift, slik at kraftverk med generatorer med en samlet merkeytelse under 1 500 kVA unntas fra grunnrentebeskatning. Departementet vil fremme forslag for Stortinget om en nedre grense som nevnt.

Departementet antar at de samme hensyn som lå til grunn for Stortingets vedtak om en nedre grense for produksjonsavgiften også vil kunne gjelde for naturressursskatten. Administrative hensyn vil således tale for en nedre grense. Departementet vil fremme forslag for Stortinget om en tilsvarende nedre grense på 1 500 kVA samlet merkeytelse i kraftverket.

(.....)

Om lag 300 kraftverk vil omfattes av en nedre grense på 1500 kVA. Dette er om lag 35 pst. av alle kraftverkene. De er anslått til å ha en midlere årsproduksjon på om lag 0,3 pst. av samlet midlere årsproduksjon.»

I Budsjett-innst S I (1996-97) slutter finanskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, seg til departementets vurderinger på dette punkt.

4.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet antar at det er behov for å sette en nedre grense for hvor små kraftverk som skal omfattes av særreglene om grunnrenteskatten, jf skatteloven § 19 A-4. Det vises til at de aktuelle reglene er relativt kompliserte, og at det samlede omfanget av grunnrente i kraftverk under en viss minstestørrelse trolig vil være lite. De administrative kostnadene ved å anvende regelverket også på helt små kraftverk må således antas å bli betydelige, sett i forhold til de skatteinntektene det eventuelt vil innbringe.

Grensen bør settes etter kraftverkets yteevne, og kan settes tilsvarende minstegrensen for den gjeldende produksjonsavgiften. Dette vil innebære at kraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA unntas fra grunnrentebeskatning. En slik grense innebærer som omtalt i Nasjonalbudsjettet 1997 at om lag 300 kraftverk, som totalt har i størrelsesorden 0,3 pst av samlet midlere produksjon, ikke vil omfattes av reglene for grunnrenteskatt.

Det vises til utkast til skatteloven § 19 A-4 nr 7.

Også med hensyn til naturressursskatten antar departementet at det bør settes en nedre grense med hensyn til hvor små kraftverk som skal omfattes av bestemmelsene, jf skatteloven §§ 19 A-2 og 19 A-3. Det vises til at de samme administrative hensyn som lå til grunn for den nedre grensen for produksjonsavgiften, også vil gjelde for naturressursskatten.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det fastsettes en nedre grense på 1 500 kVA samlet merkeytelse i kraftverket også for plikten til å betale naturressursskatten.

Det vises til utkast til skatteloven § 19 A-2 nr 2 annet punktum.