5 Nedre grense for eiendomsskatt etter ordinære regler. FORSLAG til forenklet taksering

5.1 Bakgrunn

Stortinget har vedtatt takseringsregler for å beregne ligningsverdier for kraftverk, jf Innst O nr 62 (1995-96). Det er dessuten vedtatt en begrenset iverksettelse av eigedomsskattelova § 8, slik at formuesverdien skal legges til grunn for eiendomsskatten. De nye lovreglene om beskatning av kraftforetak inneholder ingen nedre grenser for hvilke kraftverk som skal omfattes av de ulike særreglene. I Nasjonalbudsjettet 1997 heter det:

«Bestemmelsene i skatteloven § 37 a tredje og fjerde ledd gir anvisning på en omfattende prosedyre ved verdsettelse av formuen i kraftverk. Blant annet er det forutsatt en særskilt befaring av verket med sikte på å anslå driftsmidlenes gjenstående levetid. Det vil kunne bli uforholdsmessig kostbart å anvende denne metoden på de aller minste kraftverkene. Departementet antar derfor at disse verkene bør takseres etter en forenklet metode som ikke forutsetter befaring. Departementet vil fremme forslag for Stortinget om en nedre grense for hvilke verk som skal takseres etter bestemmelsene i skatteloven § 37 a tredje og fjerde ledd, og om en enklere verdsettelsesmetode for de minste verkene.»

Flertallet i finanskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har ingen særskilte merknader til dette, men slutter seg til departementets forslag i en generell merknad.

Siktemålet med nye takseringsregler for kraftverk er at takstene skal gjenspeile markedsverdien av kraftverket. Markedsverdien er fastsatt som nåverdien av normerte kraftsalgsinntekter fratrukket driftsutgifter, eiendomsskatt, skatt på grunnrente og kostnader til framtidig utskifting av driftsmidlene. De normerte salgsinntektene fastsettes med utgangspunkt i et glidende gjennomsnitt over 5 års historiske spotmarkedspriser multiplisert med det enkelte kraftverks produksjon. Det er videre vedtatt at det skal tas hensyn til eventuell konsesjonskraft og langsiktige kontrakter mv. Det er vedtatt at det skal foretas en særskilt taksering hvert tiende år. Takseringen skal fastsette omfanget av og gjenstående levetid for driftsmidlene i det enkelte kraftverket. For senere utskiftninger skal de skattemessige levetidene settes lik de levetidene som kan avledes av de skattemessige avskrivningssatsene.

Med sikte på likebehandling og at antall rettstvister knyttet til eiendomsskatten bør reduseres, er det lagt vekt på at takseringsreglene i minst mulig grad skal bygge på skjønn. De nye takseringsreglene er derfor relativt detaljerte.

5.2 Departementets vurderinger og forslag

Det er etter departementets syn ikke hensiktsmessig å ha såvidt omfattende takseringsregler for mindre kraftverk. På bakgrunn av finanskomiteens merknader fremmer departementet forslag om at mindre kraftverk takseres etter en forenklet metode.

Departementet foreslår en forenklet takseringsmetode som tar utgangspunkt i de skattemessige verdiene i det enkelte kraftverk. For et nytt kraftverk vil investeringskostnadene normalt tilsvare de skattemessige verdiene av driftsmidlene i kraftverket. For nye, marginalt lønnsomme kraftverk (dvs verk uten grunnrente) vil også investeringskostnaden i stor grad samsvare med markedsverdien av kraftverket. For svært lønnsomme kraftverk (kraftverk med grunnrente) vil markedsverdien normalt ligge over investeringskostnaden. Forutsatt om lag uendret realpris på kraft, vil den reelle markedsverdien gradvis reduseres ettersom kraftverket blir eldre og utskiftingstidspunkt for driftsmidlene nærmer seg. De årlige skattemessige avskrivningene skal gi uttrykk for det årlige økonomiske verdifallet på driftsmidlene. De nylig vedtatte avskrivningsreglene for særlige driftsmidler i kraftsektoren reflekterer etter departementets vurdering i rimelig grad det faktiske økonomiske verdifallet på driftsmidlene. Hvis det ikke er grunnrente i kraftverket, og hvis de årlige avskrivningene tilsvarer det økonomiske verdifallet, vil dermed avskrivningsgrunnlaget om lag tilsvare markedsverdien på kraftverket. Når det foretas reinvesteringer i kraftverk, vil takstverdien økes både ved forenklet og ordinær takseringsmetode.

Avskrivningsgrunnlaget fastsettes i nominelle verdier. For driftsmidler som normalt ikke avskrives, som f eks fallrettigheter, vil imidlertid inflasjon føre til at de skattemessige verdiene vil ligge under den faktiske markedsverdien. Dette vil da bidra til at de skattemessige verdiene gradvis vil ligge lavere enn markedsverdien av det enkelte kraftverk. For lite lønnsomme kraftverk kan det motsatte være tilfelle, dvs at de skattemessige verdiene kan ligge over markedsverdiene. Hvis kraftverket omsettes vil imidlertid den skattemessige verdien igjen tilsvare markedsverdien. Det vil gjelde både for kraftverk som i utgangspunktet var mer enn marginalt lønnsomme og kraftverk som i utgangspunktet var mindre enn marginalt lønnsomme.

Alle kraftforetak som driver skattepliktig virksomhet, skal etter de nye skattereglene fastsette skattemessige inngangsverdier på eiendelene. Hvis ligningsverdien settes lik de skattemessige verdiene, er det derfor ikke nødvendig med ekstra beregninger eller taksering. Det er vedtatt at foretakene for en del driftsmidler kan velge mellom historisk kostnad og gjenanskaffelsesverdi som grunnlag for fastsetting av de skattemessige åpningsbalansene. Gjenanskaffelsesverdien skal gi uttrykk for markedsverdien av de avskrivbare driftsmidlene i både nye og gamle kraftverk.

På denne bakgrunn foreslår departementet at de skattemessige verdiene legges til grunn for ligningsverdien for mindre kraftverk. Det vises til utkast til skatteloven § 37 bokstav a sjette ledd. Dette vil gi en betydelig forenkling både for skattytere og ligningskontorer. Samtidig vil de skattemessige verdiene i rimelig grad reflektere markedsverdiene på mindre kraftverk. Å legge skattemessige verdier til grunn ved formuesfastsettelsen vil være i samsvar med det som gjelder for annen virksomhet.

Departementet foreslår at kraftverk som har en samlet, påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA skal unntas for naturressursskatt og grunnrenteskatt, jf avsnitt 4. Departementet antar at grensen for forenklet taksering av kraftverk bør være noe høyere. Det må særlig ses i sammenheng med to forhold. For det første foreslås det at grensen på 1 500 kVA skal gjelde unntakfra grunnrenteskatt og naturressursskatt, mens det for eiendomsskattens vedkommende er snakk om en forenklet takseringsmetode. For det andre er de vedtatte takseringsreglene for eiendomsskatten relativt detaljerte og det vil være et uforholdsmessig kostbart system for de minste kraftverkene. Det foreslås på denne bakgrunn forenklede takseringsregler for kraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på under 10 000 kVA.

På usikkert grunnlag kan det anslås at om lag 60 pst av alle kraftverk med dette forslaget vil få forenklede takseringsregler. Disse kraftverkene står imidlertid kun for om lag 3 pst av samlet midlere årsproduksjon.