Ot.prp. nr. 37 (2004-2005)

Om lov om endringar i straffelova (eige straffebod om kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn)

Til innhaldsliste

3 Omgrepet barnepornografi og den lovtekniske reguleringa

3.1 Gjeldande rett

Straffelova § 204 gjeld både det ein i dag omtalar som barnepornografi, og annan pornografi.

«Kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn» (straffelova § 204 bokstav d) blir i dag omtala som barnepornografi. Med «barn» blir meint «personer som er eller fremstår som under 18 år» (straffelova § 204 andre ledd andre punktum).

Annan pornografi er definert slik (§ 204 andre ledd første punktum): «... kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang.»

Sams for definisjonane er at dei knyter seg til omgrepet «kjønnslige skildringer». Men dette omgrepet kan nok femne om noko meir når barn er på tale, noko departementet kjem attende til i punkt 3.8.

Ser ein bort frå dette, vil barnepornografi etter definisjonane også vere å rekne som pornografi. Ein hovudskilnad er at pornografidefinisjonen er medienøytral. Jamvel ei reint skriftleg framstilling eller berre lyd kan verte ramma. Materiale som nemnt i § 204 bokstav d, gjeld derimot berre visuelle framstillingar («rørlige og urørlige bilder») - eit høyrespel, eit lydspor eller ei novelle vil ikkje vere omfatta.

Ei skriftleg framstilling av barn som deltek i seksuelle aktivitetar, er det ikkje straff etter § 204 første ledd bokstav d for å inneha. Framstillinga kan likevel vere pornografi, som det vil vere straffbart til dømes å selje eller utbreie på annan måte, jf. § 204 første ledd bokstav a. At straffebodet om barnepornografi ikkje skulle råke skriftlege framstillingar, blei grunngjeve slik i Ot.prp. nr. 20 (1991-92) side 60:

«Departementet er videre kommet til at besittelse og innførsel uten utbredelseshensikt av skriftlig materialeikke bør rammes av straffebestemmelsen. Selv om problemet med grensedragningen mot kunstneriske produkter kan oppstå også når det ikke gjelder skrifter, vil dette problemet spesielt være aktuelt ved vurderingen av skriftlig materiale. På denne bakgrunn, og fordi barn ikke i samme grad rammes ved produksjonen av skriftlig materiale, og fordi slikt materiale ikke lett kan brukes som ledd i straffbare handlinger, f.eks som middel for å overbevise barn om at barnesex er normalt, er departementetkommet til at slikt materiale ikke bør omfattes av et forbud. Departementet antar i likhet med flere høringsinstanser at et forbud mot import og besittelse av slike skrifter vil være svært vanskelig å håndheve.»

Straffelova § 204 første ledd bokstav d set straff for nokre handlemåtar som er straffri dersom dei gjeld annan pornografi. Det gjeld til dømes for å overlate barnepornografi til vaksne. Gjer ei kjønnsleg skildring bruk av barn på annan måte enn i rørlege eller urørlege bilete, er det straff berre for dei handlemåtane som er straffbare for annan pornografi. Held nokon eit foredrag med barnepornografiske ljosbilete, kan det etter tilhøva bli ramma av § 204 første ledd bokstav d og i alle høve av bokstav e. Den siste føresegna vil dessutan ramme eit foredrag med kjønnslege skildringar av barn utan at det er gjort bruk av bilete.

Straffelova § 204 første ledd bokstav f femner om noko meir enn kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn, og annan pornografi, ved at føresegna gjeld «fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold» og set straff for den som får nokon under 18 år til å la seg avbilde som ledd i ei slik framstilling av kommersiell art.

For alle handlingar som er straffbare etter § 204, er strafferamma eins - bøter eller fengsel inntil 3 år. I tilknyting til materiale som nemnt i § 204 bokstav d er det ein særskild straffritaksregel i § 204 femte ledd, som fastset at straff kan falle bort for den som tar og innehar eit bilete av ein person mellom 16 og 18 år som samtykkjer, og dei to er omtrent jambyrdige i alder og utvikling.

3.2 Dansk og svensk rett

I dansk rett er barnepornografi definert som «utugtige fotografier eller film, andre utugtige visuelle gengivelser eller lignende af personer under 18 år» (dansk straffelov § 235). Ei føresegn rettar seg mot opptak av slikt materiale (§ 230), ei anna handlar om utbreiing, innehaving og det å gjere seg kjend med materialet (§ 235). Begge føresegnene omhandlar berre barnepornografi.

Etter svensk rett er barnepornografi «barn i pornografisk bild», og med barn blir det meint ein person som ikkje har fullbyrda pubertetsutviklinga, eller det framgår av biletet og omstenda kring at personen er under 18 år. Barnepornografi er regulert i eit eige straffebod (brottsbalken 16 kapittel, 10 a §), skilt frå til dømes føresegna om skildringar i bilete av seksuell tvang eller vald.

3.3 Folkerettslege plikter

I den valfrie protokollen 25. mai 2000 om sal av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, til FNs konvensjon av 20. november 1989 om rettane til barnet, er barnepornografi definert slik i artikkel 2 bokstav c i norsk omsetjing:

«Barnepornografi: enhver fremstilling, uansett med hvilket middel, av et barn som er involvert i reelle eller simulerte eksplisitte seksuelle aktiviteter, eller enhver fremstilling av et barns ulike kjønnskarakteriske kroppsdeler, for hovedsaklig seksuelle formål.»

Protokollen er inkorporert i menneskerettslova 21. mai 1999 nr. 30 § 2 nr. 4 saman med barnekonvensjonen. Ein lyt sjå definisjonen saman med barnekonvensjonen artikkel 1, der det går fram at barn er personar under 18 år.

Protokollen krev i artikkel 3 nr. 1 bokstav c at partane si straffelovgjeving skal omfatte nærare fastsette former for kontakt med barnepornografi. Men det er ikkje noko krav om at det skal skje i form av eit særskilt straffebod.

I Europarådets konvensjon 8. november 2001 mot kriminalitet som knyter seg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi artikkel 9 nr. 2 er barnepornografi definert slik i norsk førebels omsetjing:

«2. 'Barnepornografi' i nr. 1 ovenfor skal omfatte pornografisk materiale som gir en visuell framstilling av:

  1. en mindreårig som er involvert i eksplisitt seksuell aktivitet,

  2. en person som ser ut som en mindreårig som er involvert i eksplisitt seksuell aktivitet,

  3. realistiske bilder som framstiller en mindreårig som er involvert i eksplisitt seksuell aktivitet.»

Barn er personar under 18 år (artikkel 9 nr. 3). Partane kan fastsetje ei lågare grense, men ikkje under 16 år.

Konvensjonen krev at nærare fastsette handlemåtar i kontakt med slikt materiale blir gjort straffbare, men set ikkje krav om at føresegna skal gjevast som eit særskilt straffebod.

3.4 EUs rammevedtak mot seksuell utnytting av barn og barnepornografi

EUs rammevedtak 22. desember 2003 (2004/68/JHA) definerer i artikel 1 barnepornografi som pornografisk visuelt materiale av barn eller nokon som ser ut som barn i eksplisitt seksuell handling. Realistiske framstillingar av ikkje-eksisterande barn er jamvel omfatta. Barn er personar under 18 år. Artikkel 3 krev at medlemsstatane skal gjere straffbare ei rekkje handlemåtar i samband med barnepornografi, mellom anna tileigning (acquisition), men set ikkje krav om at føresegna skal gjevast som eit særskilt straffebod.

3.5 Oppmodingsvedtaket

I oppmodingsvedtaket 16. juni 2003 bed Stortinget om at eit nytt straffebod klårt skal definere at barnepornografi ikkje er alminneleg pornografi, men ei skildring av overgrep mot barn. Vedtaket må lesast i samanheng med justisnemnda si grunngjeving, som er sitert i punkt 2.1 ovanfor. Departementet forstår difor komiteen slik at det å splitte opp gjeldande § 204 i straffelova, vil syne at kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn, er noko anna enn pornografi der det ikkje blir gjort bruk av barn.

3.6 Høyringsinstansane sitt syn

Justisdepartementet sende 6. desember 2002 på høyring eit framlegg om å endre definisjonen av barnepornografi i straffelova § 204 (definere barn som personar under 18 år). Under denne høyringa uttala Kripos, med støtte frå Politidirektoratet, og Redd Barna at barnepornografi bør bli regulert i ei eiga føresegn. Kripos uttala:

«Man har vanskelig for å forstå hvordan man kan sammenligne støtende kjønnslige skildringer som kan være mer eller mindre nedverdigende, men hvor det er snakk om seksuelt samkvem mellom myndige personer og hvor samkvemmet skjer (relativt) frivillig, med kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, og som i realiteten er en dokumentasjon av grove, gjerne voldelige, seksuelle overgrep mot barn. Et forbud mot barnepornografi kan være med på å beskytte barn mot at seksuelle overgrep blir begått mot dem, og som etter Kriminalpolitisentralen sitt syn er en langt grovere og en helt annen type krenkelse. Det synes uheldig at dette behandles i samme bestemmelse hvor det også beskrives et forbud mot kjønnslige skildringer mellom voksne. Dette underbygges ytterligere av at denne felles behandling av ulike typer pornografi, kan gi en utilsiktet normalisering av seksuelle overgrep mot barn.

(...)

Det kan i denne sammenheng også bemerkes at begrepet «barnepornografi» er uheldig. Samfunnet har en oppfatning av begrepet «pornografi», og ved å bruke begrepet barnepornografi settes seksuelle overgrep mot barn inn i en kontekst det ikke hører hjemme i, og som ikke har noe med den alminnelige forståelsen av pornografi å gjøre.»

Redd Barna seier det slik:

«Barnepornografi fremstiller seksuelle overgrep mot barn, og bryter med den allmenne oppfatning om at barn ikke skal være seksuelle objekter for voksne. Fordi spesielle hensyn gjør seg gjeldende når barn er utsatt for seksuelle overgrep har straffeloven flere bestemmelser som rammer dette særskilt, blant annet §§ 195, 196 og 203. Redd Barna mener at også barnepornografi bør reguleres i en egen bestemmelse. Dette vil gi et klart signal om at norske myndigheter tar denne formen for kriminalitet på alvor. De særskilte hensyn som gjelder for barn fordrer egne formuleringer om barnepornografi i § 204, og bidrar i dag til at paragrafen er lang og komplisert. Også dette taler for å regulere området i en egen bestemmelse.»

3.7 Departementet sitt syn i Ot.prp. nr. 45 (2002-2003)

Departementet kommenterte høyringsinstansane sitt framlegg om å splitte opp straffelova § 204 slik (Ot.prp. nr. 45 (2002-2003) s. 56):

«Kriposhar med støtte av Politidirektoratet og Redd Barnatatt opp i sine høringsuttalelser at barnepornografi skiller seg klart fra annen pornografi, og derfor bør reguleres av et eget straffebud. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å foreta en slik oppdeling nå, men vil vurdere spørsmålet i forbindelse med arbeidet med en ny straffelov.»

3.8 Departementet sitt syn no

Departementet er samd i at kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn, på fleire vis skil seg frå den pornografien som elles er regulert i straffelova § 204. Skildringane syner ofte grove overgrep mot barn. På den andre enden av skalaen kan ein tenkje seg skildringar av frivillig seksuell aktivitet mellom vaksne som etter omstenda blir ramma av § 204. Biletet er likevel noko samansett: Jamvel pornografi der det ikkje blir gjort bruk av barn, kan skildre overgrep. Viktigare i samanhengen her er det at grensa for kva som skal reknast som pornografi, blir trekt ulikt for kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn og annan pornografi. Departementet uttala i samband med ny lovgjeving om seksuallovbrot (Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) side 98-99):

«Begrepet «kjønnslig skildring» kan etter forholdene være mer omfattende når det er barn som er avbildet enn når modellene er voksne. Det avgjørende må være om barn er brukt på en slik måte at det er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner. Det er ikke et vilkår at barnet er involvert i åpenbare seksuelle situasjoner eller at barnet kan sies å ha deltatt i en seksuell situasjon ved avbildningen.»

Sjølv om kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn ofte skildrar grove seksuelle overgrep, er altså ikkje det eit vilkår for at materialet skal reknast som barnepornografi. Å gjere det til eit vilkår at materialet må skildre slike seksuelle overgrep, ville gjere området for det straffbare for snevert. Ei anna sak er at jamvel der materialet inneheld mindre alvorlege motiv, kan det vere ei stor påkjenning for den som er avbilda, å vete at materialet kanskje blir spreidd, til dømes på internett.

Samla sett finn departementet at det er god grunn til å skilje ut slikt materiale frå § 204. Departementet legg særleg vekt på at eit skilje kan få betre fram at slikt materiale er noko anna enn andre straffbare kjønnslege skildringar. Departementet er jamvel samd i at ei oppdeling vil gje to paragrafar som kvar for seg er lovteknisk enklare enn den gjeldande § 204, og ser alt i alt det som ein føremon. Ei slik redigering tykkjest gje betre oversyn over reglane om kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn.

På bakgrunn av oppmodingsvedtaket har departementet vurdert om ei kopling til overgrep mot barn bør takast inn i sjølve lovteksta. Det kunne til dømes skje ved å utforme føresegna slik: «Den som begår overgrep mot barn ved å produsere, anskaffe, innføre ... kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn». Departementet vil likevel ikkje foreslå ei slik utforming, av di ho kan gje tolkingsproblem og skape fare for at straffebodet får for lita rekkjevidde. Departementet ser det som klårt at det ikkje skal vere eit vilkår for å anse materiale som ei kjønnsleg skildring som gjer bruk av barn at det samstundes vert gjort eit seksuelt overgrep mot barnet. Jamvel andre situasjonar kan gje seksuelle assosiasjonar og ut frå samanhengen bli å rekne som straffbart materiale. Animerte framstillingar, som ikkje skildrar reelle overgrep, kan også vere barnepornografi etter gjeldande rett, og slik bør det etter departementet sitt syn framleis vere.

I dag blir materiale som nemnt i § 204 bokstav d, kalla «barnepornografi», jamvel om omgrepet ikkje blir nytta i lovteksta. Departementet er samd med Kripos i at det straffbare materialet ikkje bør nemnast barnepornografi. Nemninga «pornografi» er i alminneleg språkbruk ikkje alltid negativt lada. Rett nok har mykje av det materialet som fell inn under § 204, karakter av overgrep, jamvel om det ikkje gjeld barn. «Barnepornografi» er dessutan eit innarbeidd omgrep, jamvel internasjonalt («child pornography»). Og utan omsyn til korleis ein ser på pornografi, har truleg ordet «barnepornografi» ein negativ klang for folk. Departementet legg likevel mest vekt på at omgrepet «barnepornografi» kan gje gale assosiasjonar, og at eit anna omgrep bidrar til å tydeleggjere at materialet skil seg på fleire måtar frå pornografi som ikkje gjer bruk av barn. Departementet foreslår i staden å føre vidare frå gjeldande § 204 bokstav d omgrepet «kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn».

Departementet gjer på denne bakgrunn framlegg om at gjeldande reglar om kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn, blir skilde ut og tekne inn som ny § 204 a. Departementet går inn for å samle i den nye paragrafen alle dei reglane som gjeld bruk av barn i kjønnslege skildringar, ikkje berre materiale som nemnt i § 204 bokstav d. Men det vil som før vere slik at straffebodet rammar fleire måtar å ha med kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn å gjere når dei er gjorte i rørlege eller urørlege bilete. Etter gjeldande rett er det straffbart å leggje ut kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn i form av lydfiler på internett, men ikkje å inneha ei slik lydfil etter nedlasting utan tanke på vidare utbreiing. Departementet vil kome attende til det siste spørsmålet i samband med framlegg til den spesielle delen av den nye straffelova (jf. Ot. prp. nr. 90 (2003-2004)), etter at spørsmålet har vore på høyring.

For å unngå å måtte ta opp att heile § 204 i § 204 a for så vidt gjeld kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn, gjer departementet framlegg om i nokon mon å vise til § 204 frå § 204 a. Departementet syner elles til lovutkastet med merknader.