10 Vilkår knyttet til bosettingstillatelse og statsborgerskap
10.1 Gjeldende rett
10.1.1 Bosettingstillatelse
Lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 12 og forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) §§ 43 til 49, gir regler om bosettingstillatelse.
En utlending som har oppholdt seg i Norge sammenhengende i minst tre år med oppholds- eller arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse, såfremt det ikke forligger en utvisningsgrunn, jf. utlendingsloven § 12 første ledd. Dette gjelder personer som har fått innvilget asyl, opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening eller spesialisttillatelse. Det er en forutsetning for å ha rett til bosettingstillatelse at vilkårene for den underliggende tillatelsen fortsatt er oppfylt. Bosettingstillatelse kan også gis etter nærmere regler i utlendingsforskriften, for eksempel dersom det foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner for å innvilge slik tillatelse, og vedkommende på søknadstidspunktet i minst ett år har hatt en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse.
Tillatelser etter utlendingsloven kapittel 8 til utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse. Personer som er omfattet av dette regelverket kan derfor bare få bosettingstillatelse, dersom de også fyller vilkårene for slik tillatelse i tillegg til den tillatelsen de har etter EØS-/EFTA-regelverket. Reglene om bosettingstillatelse gjelder heller ikke for nordiske borgere, idet disse er unntatt fra kravet om arbeids- og oppholdstillatelse.
Etter dagens regler kreves det verken deltakelse i norskopplæring eller norskkunnskaper for å få bosettingstillatelse.
Utlendingsloven § 12 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 46, fastsetter de rettslige virkningene av innvilget bosettingstillatelse. Tillatelsen gir rett til å ta opphold og arbeid i landet, herunder drive ervervsvirksomhet, uten tidsbegrensning. Tillatelsen trenger følgelig ikke fornyes. En bosettingstillatelse faller ikke bort selv om grunnlaget for den underliggende arbeids- eller oppholdstillatelsen senere bortfaller.
Bosettingstillatelsen gir adgang til gjentatte innreiser til Norge, hvilket innebærer at en visumpliktig utlending med gyldig bosettingstillatelse ikke trenger visum ved retur til Norge etter opphold i utlandet. For øvrig gir tillatelsen utvidet vern mot bortvisning og utvisning, men ikke et absolutt vern. Også utlending med bosettingstillatelse kan utvises som følge av at vedkommende har begått lovbrudd, men det straffbare forholdet må her være alvorligere enn det som gir adgang til å utvise utlendinger med begrenset tillatelse, jf. utlendingsloven § 30. Bosettingstillatelsen faller bort dersom innehaveren blir utvist eller dersom vedkommende bor utenfor landet i mer enn to år sammenhengende.
10.1.2 Statsborgerskap
Lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett (statsborgerloven) regulerer hvem som er å anse som norske statsborgere. Statsborgerskap som ikke inntrer automatisk ved fødsel eller adopsjon, kan erverves etter søknad eller ved melding til myndighetene.
For å få innvilget søknad om norsk statsborgerskap i medhold av statsborgerloven § 6 første ledd må søkeren være minst 18 år og ha hatt fast bopel i Norge de siste syv årene. Videre må det ikke være noe å bemerke med hensyn til vandel, og søkeren må ikke ha vesentlig bidragsgjeld. Lovens § 6 annet ledd åpner for å gjøre unntak fra disse vilkårene for en person som tidligere har vært norsk borger, eller som er gift med en norsk borger og bor sammen med ektefellen, eller dersom andre særlige grunner taler for det. Det kan gjøres unntak fra botidskravet også i andre tilfeller, og så fremt søkeren er nordisk borger.
I medhold av statsborgerloven §§ 1a, 2a, 3, 4, 10B og 10C kan norsk statsborgerskap erverves ved melding. Paragrafene 10B og 10C bygger på avtale med de nordiske landene, og gjelder henholdsvis erverv og gjenerverv av norsk statsborgerskap for nordiske borgere. Melding gir rett til norsk statsborgerskap og er en forenklet måte å erverve norsk statsborgerskap på i forhold til søknad. Det er ikke anledning til å gjøre unntak fra vilkårene i den enkelte meldingsbestemmelse.
Det er ikke noe vilkår om deltakelse i norskopplæring, eller at søkeren har kunnskaper i det norske språk, for å erverve statsborgerskap etter dagens regler.
Kommunal- og regionaldepartementet arbeider for tiden med et utkast til ny statsborgerlov. Arbeidet tar utgangspunkt i NOU 2000: 32 Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap. I NOU 2000: 32 drøftes muligheten av å innføre kunnskaper i norsk som vilkår for statsborgerskap. Utvalget legger vekt på språkkunnskaper som en vesentlig forutsetning for innvandreres deltakelse i det norske samfunnet. Flertallet konkluderer imidlertid med at det ikke bør stilles krav om norskkunnskaper ved søknad om statsborgerskap. Utvalget viser til at det er iverksatt omfattende språkkurs for innvandrere, med språkprøver hvor resultatet bedømmes. Blant annet på denne bakgrunn er det etter flertallets oppfatning ikke grunn til å kreve en egen språkprøve i forbindelse med statsborgersøknaden. For en nærmere redegjørelse for statsborgerlovutvalgets vurderinger vises det til NOU 2000: 32 kapittel 7.5.
Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny statsborgerlov for Stortinget i løpet av 2004. Forslaget om norskopplæring, eller tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, som vilkår for erverv av norsk statsborgerskap som nå fremmes, vil bli videreført i forslag til ny statsborgerlov.
10.2 Høringsnotatet
10.2.1 Bosettingstillatelse
I høringsnotatet foreslås det å innføre gjennomført norskopplæring som et nytt vilkår for innvilgelse av bosettingstillatelse etter utlendingsloven. Begrunnelsen er først og fremst å signalisere viktigheten av at innvandrere som har til hensikt å ta varig opphold i landet lærer seg norsk, og å gi dem som vil få en plikt til å delta i norskopplæring, et incitament til å gjennomføre opplæringen. Personkretsen for forslaget om plikt til norskopplæring er personer som i dag vil kunne ha rett til bosettingstillatelse. Bosettingstillatelse gir som utgangspunkt permanent oppholdstillatelse i Norge og utvidede rettigheter til innehaveren, og det ble derfor vurdert at det ikke ville være urimelig å oppstille et vilkår om gjennomført obligatorisk norskopplæring for innvilgelse av bosettingstillatelse.
Høringsnotatet drøfter spørsmålet om det bør være mulig å dispensere fra vilkåret om deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet viser imidlertid til at det i eksisterende utlendingsregelverk allerede finnes en tilstrekkelig unntakshjemmel som kan fungere som «sikkerhetsventil» i særlig urimelige tilfeller. Utlendingsforskriften § 45 første ledd bokstav b gir mulighet til å dispensere fra vilkårene for bosettingstillatelse etter utlendingsloven § 12 første ledd dersom det foreligger «særlig sterke rimelighetsgrunner». Det kan være aktuelt å dispensere fra vilkåret om gjennomført pliktig norskopplæring etter denne bestemmelsen.
I og med at vanlig opptjeningstid for bosettingstillatelse er tre år, foreslås det i høringsnotatet at obligatorisk norskopplæring som vilkår for bosettingstillatelse ikke skal gjøres gjeldende før tre år etter at plikten etter lovforslaget er innført, som er 1. januar 2005. Det foreslås derfor at vilkåret først skal gjelde fra 1. januar 2008, men at vilkåret framgår av utlendingsloven § 12 senest fra 1. januar 2005, det vil si når endringene i introduksjonsloven er forutsatt å tre i kraft.
Det framgår av høringsnotatet at plikten til norskopplæring bare skal gjelde personer mellom 16 og 55 år, og at forslaget til nytt vilkår i utlendingsloven § 12 første ledd derfor ikke vil gjelde for personer under 16 år eller over 55 år.
10.2.2 Statsborgerskap
I høringsnotatet framgår det at departementet er enig med statsborgerlovutvalget i at det ikke skal stilles vilkår om bestemte krav til språkferdigheter ved tilståelse av norsk statsborgerskap. I høringsnotatet foreslås det imidlertid at det innføres et vilkår om gjennomført obligatorisk norskopplæring for erverv av norsk statsborgerskap etter søknad i medhold av statsborgerloven. Begrunnelsen for å innføre et slikt vilkår er, på samme måte som ved tilsvarende vilkår for bosettingstillatelse, først og fremst å signalisere viktigheten av at innvandrere lærer seg norsk, og å gi dem som etter departementets forslag vil få en plikt til å delta i norskopplæring, et ytterligere incitament til å gjennomføre norskopplæringen. Det legges til grunn at det ikke kan anses som urimelig å kreve at den som ønsker å bli statsborger i et land, også har deltatt i språkopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i landets språk.
Det framgår av høringsnotatet at det i Danmark gjelder et vilkår om at søkeren kan dokumentere danskkunnskaper og kjennskap til danske samfunnsforhold, kultur og historie, for å kunne erverve statsborgerskap etter søknad. I Finland er det innført et vilkår om språkkunnskaper i den nye statsborgerloven som trådte i kraft 1. juni 2003. Det kreves at søkeren må kunne beherske finsk eller svensk muntlig og skriftlig for å få statsborgerskap. I Sverige er det verken noe vilkår om deltakelse i språkopplæring eller at søkeren har bestemte språkkunnskaper for å kunne erverve statsborgerskap ved søknad.
I høringsnotatet foreslås det å innta et nytt vilkår om norskopplæring i statsborgerloven § 6. Det vises imidlertid til at et nytt vilkår i nåværende statsborgerlov trolig ikke vil få noen betydning, da det som følge av forslag til overgangsordning ikke vil tre i kraft før en helt ny statsborgerlov har avløst nåværende lov. Departementet legger til grunn at ny statsborgerlov med forskrifter ikke vil ha trådt i kraft på det tidspunkt ordningen med obligatorisk norskopplæring er planlagt iverksatt, 1. januar 2005. Etter departementets oppfatning bør likevel vilkåret om norskopplæring av informasjonshensyn framgå av gjeldende statsborgerlov fra dette tidspunktet. Det legges videre til grunn at det ikke ville være rimelig at vilkåret praktiseres umiddelbart, og det foreslås derfor en overgangstid hvor vilkåret ikke skal praktiseres. Overgangstiden foreslås satt til tre år, den samme overgangtiden som er foreslått for obligatorisk norskopplæring som vilkår for bosettingstillatelse etter utlendingsloven. For søknader innvilget etter 1. januar 2008 vil det således være et vilkår om deltakelse i norskopplæring for å få innvilget norsk statsborgerskap. Departementet legger til grunn at ny statsborgerlov vil ha trådt i kraft før dette tidspunktet.
Departementet legger i høringsnotatet til grunn at det ikke er behov for at det stilles vilkår om gjennomført norskopplæring i forhold til andre regler om erverv av norsk statsborgerskap, enn ved søknad etter lovens § 6.
Departementet mener at det ikke bør være noe vilkår om gjennomført norskopplæring for personer som får beholde sitt norske statsborgerskap etter søknad i medhold av statsborgerloven § 8 (bibeholdsbevilling). Utgangspunktet i disse sakene er at søkeren er født i utlandet og dessuten bor i utlandet på søknadstidspunktet.
Når det gjelder meldingsbestemmelsene, så finner departementet det ikke nødvendig å gå inn på en nærmere drøftelse. Det vises til at disse bestemmelsene i sin nåværende form ikke vil bli videreført i forslag til ny lov. Dersom en eventuell overgangstid for disse bestemmelsene også blir satt til tre år, vil vilkåret om norskopplæring ikke få noen realitet, da det innen tre år vil være avløst av ny lov som ikke vil videreføre bestemmelsene.
I høringsnotatet blir personkretsen for forslaget knyttet til personer som etter forslaget til endringer i introduksjonsloven vil få en plikt til å delta i norskopplæring. Nordiske borgere og personer med en tillatelse etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen vil etter forslaget bare ha rett til norskopplæring - ikke plikt - og er således ikke omfattet av det foreslåtte vilkåret for statsborgerskap.
Departementet foreslår at vilkåret om deltakelse i obligatorisk norskopplæring blir inntatt i statsborgerloven § 6 første ledd som nytt nr. 5 på følgende måte:
«Kongen eller den han gjev fullmakt, kan skriva ut løyvebrev på norsk borgarrett til utlending som søkjer om det, såframt søkjaren:
er minst 18 år,
har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra,
har fare sømelegt fram,
ikkje har vesentleg bidragsgjeld, og
frå 1. januar 2008 er det òg eit vilkår at søkjarar over 18 år har gjennomført obligatorisk norskopplæring etter lov om introduksjonsordning og norskopplæring for innvandrere (...).»
I og med at plikt til norskopplæring i høringsnotatet skal gjelde for personer mellom 16 og 55 år, vil et forslag om deltakelse i norskopplæring som nytt vilkår i statsborgerloven § 6 første ledd, ikke gjelde personer under 16 år eller over 55 år. Det framgår imidlertid uttrykkelig av forslag til første ledd nytt nr. 5 at det skal gjelde et alderskrav på 18 år. Forslaget innebærer således at vilkåret vil gjelde søkere mellom 18 og 55 år.
Når det gjelder spørsmålet om å dispensere fra vilkåret om deltakelse i obligatorisk norskopplæring, vises det til forslagene om unntak fra plikten til å delta i slik opplæring som er inntatt i forslaget til endringer i introduksjonsloven. Departementet legger i høringsnotatet til grunn at det ikke bør legges opp til regler for unntak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i statsborgerloven. Det vises til at det ikke bør legges opp til et parallelt behandlingssystem for unntak både i introduksjonsloven og i statsborgerloven.
Departementet legger imidlertid til grunn at unntaksbestemmelsene i statsborgerloven § 6 annet ledd bør videreføres. Det vil innebære at det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd, herunder det nye vilkåret om norskopplæring, blant annet dersom søkeren er tidligere norsk borger, gift med norsk borger eller det foreligger «andre særlege grunnar». Det er i medhold av § 17 gitt en rekke retningslinjer for behandling av statsborgersakene. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det i retningslinjer i medhold av § 17 vil legge opp til at det å være gift med norsk statsborger som utgangspunkt ikke skulle ha betydning i forhold til vilkåret om språkopplæring. Medisinske forhold vil normalt være dekket av unntaksbestemmelsen «andre særlege grunnar».
Dersom det dispenseres fra vilkåret om deltakelse i obligatorisk opplæring ved innvilgelse av bosettingstillatelse, legger departementet opp til at det må vurderes særskilt om det også vil være grunnlag for dispensasjon fra dette vilkåret ved søknad om statsborgerskap.
I høringsnotatet vises det videre til at det i gjeldende retningslinjer for behandling av statsborgersaker er gitt anvisning på redusert botidskrav for en rekke grupper. Departementet legger imidlertid ikke opp til at redusert botidskrav skal medføre dispensasjon fra vilkåret om norskopplæring. Departementet legger således til grunn at opplæringen må være gjennomført selv om søkeren kan få statsborgerskap etter for eksempel to års botid i Norge. Det vil kunne være tilfelle for en person som har vært gift med norsk statsborger i seks år, hvorav de to siste årene som bosatt i Norge.
Det framgår av høringsnotatet at dersom det dispenseres fra vilkåret om deltakelse i obligatorisk norskopplæring, og søkeren innvilges statsborgerskap, vil en plikt til deltakelse i norskopplæring etter introduksjonsloven bortfalle. Det følger av departementets forslag til obligatorisk norskopplæring i introduksjonsloven at det ikke skal gjelde for norske statsborgere. En person som blir innvilget norsk statsborgerskap, vil ikke lenger ha rett til språkopplæring etter introduksjonsloven.
10.3 Høringsinstansenes syn
Flere av høringsinstansene som har merknader til hvorvidt deltakelse i norskopplæring bør settes som vilkår for bosettingstillatelse og statsborgerskap, er i utgangspunktet enige i departementets forslag. Noen uttrykker imidlertid skepsis til at det stilles vilkår om deltakelse i norskopplæring i 300 timer for innvilgelse av bosettingstillatelse og erverv av norsk statsborgerskap.
Utlendingsdirektoratet (UDI) er enig i prinsippet om at det skal innføres en plikt til å delta i norskopplæring for å få rett til bosettingstillatelse og statsborgerskap. Direktoratet uttaler:
«En slik kopling vil ha positiv effekt på integreringen av enkelte grupper som i dag ikke deltar i norskopplæringen».
Enkelte høringsinstanser mener det ikke er tilstrekkelig med et vilkår om å ha deltatt i norskopplæringen. Fylkesmannen i Aust-Agder tror kravet sannsynligvis vil motivere til tilstedeværelse for mange, men påpeker at vilkåret derimot ikke er noen garanti for at deltakere gjør sitt beste for å lære norsk. Fylkesmannen stiller derfor spørsmål ved om det ikke bør stilles krav om et visst ferdighetsnivå, i alle fall for å få innvilget søknad om norsk statsborgerskap.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) er ikke enig i at det for utenlandske borgere fra land utenfor EØS-området skal innføres en lovfestet plikt til norskopplæring for at de skal kunne oppnå bosettingstillatelse eller statsborgerskap. LO er bekymret for at myndighetene på stadig flere områder innfører ulike ordninger for borgere i og utenfor EØS:
«Vi er motstandere av ordninger som ikke likestiller utenlandske borgere, fordi vi frykter at slike ordninger vil virke mot sin hensikt og gi grobunn for fremmedfrykt og rasisme».
SINTEF er skeptisk til å innføre et vilkår om deltakelse i norskopplæring for å få bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Selv om det sannsynligvis vil være uproblematisk for de aller fleste å oppfylle denne plikten, har innføring av slike krav prinsipielle betenkeligheter. I det foreliggende forslaget er det listet opp unntak fra denne plikten. Selv om disse unntaksbestemmelsene vil gjøre det mulig å fange opp enkeltpersoner som for eksempel på grunn av helsemessige problemer ikke kan etterleve sin plikt til å delta i opplæringen, er SINTEF bekymret for den merbelastning en slik regel vil påføre den enkelte. SINTEF peker også på at håndhevelse av en slik regel vil medføre en unødig byråkratisering.
10.4 Departementets vurdering
10.4.1 Bosettingstillatelse
Med samme begrunnelse som i høringsnotatet opprettholder departementet forslaget i høringsnotat om at gjennomført obligatorisk norskopplæring innføres som nytt vilkår for å få bosettingstillatelse.
For den enkelte som omfattes av forslag til endring i introduksjonsloven om pliktig deltakelse i norskopplæring, vil det følgelig bli stilt som vilkår for å få bosettingstillatelse at vedkommende har gjennomført 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dersom en person er fritatt fra plikten til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. kapittel 8.3, vil det for vedkommende heller ikke gjelde noe vilkår om gjennomført opplæring for innvilgelse av bosettingstillatelse.
Flere høringsinstanser har reist spørsmål om det bør kunne brukes skjønn i vurderingen av om bosettingstillatelse skal innvilges, dersom en innvandrer ikke klarer å innfri opplæringsplikten. Departementet viser her til at det i det eksisterende utlendingsregelverket finnes en unntakshjemmel som kan fungere som «sikkerhetsventil» i særlig urimelige tilfeller, jf. utlendingsforskriften § 45 første ledd bokstav b. Etter departementets vurdering vil det ikke være nødvendig med ytterligere unntakshjemler i utlendingsloven.
I høringsbrevet er det foreslått en overgangstid, hvilket innebærer at vilkåret om deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i utlendingsloven § 12 først skal gjelde fra 1. januar 2008. Departementet foreslår i proposisjonen her at endring i utlendingsloven § 12 skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Vilkåret om deltakelse i norskopplæring er et nytt vilkår som vil komme i tillegg til de øvrige vilkårene, herunder botidskravet på tre år, som i dag etter utlendingsloven gjelder for innvilgelse av bosettingstillatelse. Vilkåret om deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få bosettingstillatelse, vil bare gjelde personer som omfattes av plikt til å delta i opplæringen etter introduksjonsloven. Departementet ser derfor nå ikke behov for overgangstid når det gjelder det nye vilkåret i utlendingsloven § 12. Dette innebærer at vilkåret vil tre i kraft samtidig med ikrafttredelse av endringene i introduksjonsloven og statsborgerloven.
10.4.2 Statsborgerskap
Departementet opprettholder også forslaget om at gjennomført norskopplæring stilles som vilkår for innvilgelse av norsk statsborgerskap. Forslaget som fremmes i proposisjonen her avviker likevel noe fra forslaget i høringsnotatet.
I høringsnotatet ble det lagt opp til at vilkåret om deltakelse i norskopplæring kun skulle gjelde for dem som ville få plikt til å delta i norskopplæring etter forslaget til endring i introduksjonsloven. Plikt til norskopplæring skulle gjelde alle som hadde en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter utlendingsloven. Nordiske borgere og personer med tillatelse etter utlendingslovens regler som er tilpasset EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, var i høringsnotatet ikke omfattet av plikten til språkopplæring, fordi disse ikke vil ha rett til bosettingstillatelse. For disse ville det etter forslaget i høringsnotatet følgelig ikke være noe vilkår om deltakelse i norskopplæring for å kunne bli norske statsborgere. Etter departementets oppfatning er det imidlertid ikke rimelig at disse gruppene unntas fra dette kravet. Det er viktig at også disse gruppene lærer seg norsk og på denne måten gjøres bedre i stand til å delta i samfunnet. Det bør unngås å gjøre flere forskjeller enn nødvendig i forhold til personer omfattet av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen og andre utlendinger. Departementet støtter for så vidt LOs høringsuttalelse på dette punktet. Det vil ofte være relativt ressurssterke personer det dreier seg om, slik at selv om det legges opp til at disse ikke vil få dekket opplæringen fra det offentlige, så bør vilkåret også stilles overfor dem.
I høringsnotatet ble det videre lagt til grunn at alle personer med en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter utlendingsloven, også skulle ha rett og plikt til norskopplæring. Dette utgangspunktet er senere endret, slik at det nå foreslås at retten til gratis norskopplæring ikke skal gjelde arbeidsinnvandrere og personer som gis familiegjenforening med arbeidsinnvandrere. Disse gruppene skal imidlertid fortsatt ha plikt til norskopplæring. Etter departementets oppfatning bør imidlertid ikke denne endringen i forhold til hvem som skal ha rett til å delta i gratis norskopplæring få betydning ved søknad om statsborgerskap. Det innbærer at det i forslaget som nå fremmes, stilles vilkår om at også arbeidsinnvandrere og personer som gis familiegjenforening med disse, må ha gjennomført norskopplæring for å få innvilget søknad om norsk statsborgerskap. Det må kunne forventes at personer som har innvandret til Norge fordi man har funnet arbeid her, også kan dekke utgifter til norskopplæring på egenhånd. Departementet anser det som meget viktig at også denne gruppen innvandrere lærer seg norsk.
Departementet har merket seg høringsuttalelsene om at det i stedet for vilkår om opplæring, burde stilles vilkår om et oppnådd ferdighetsnivå i det norske språk før statsborgerskap kan innvilges. Intensjonene i et slikt forslag er gode, men departementet finner ikke å ville foreslå dette i denne omgang.
Til SINTEFs uttalelse om at det er for byrdefullt å innføre et vilkår om norskopplæring ved søknad om norsk statsborgerskap, vil departementet bemerke at det i det samlede forslaget til rett og/eller plikt til norskopplæring er lagt opp til unntaksregler som må anses tilstrekkelige til at man unngår urimelige resultater i det enkelte tilfellet.
Som følge av de endringene departementet mener bør foretas i forhold til høringsnotatets forslag, må vilkåret om norskopplæring i statsborgerloven også utformes annerledes. I og med at vilkåret ikke lenger foreslås knyttet til plikten til opplæring etter introduksjonsloven, foreslås det at vilkåret utformes som et generelt vilkår om deltakelse i norskopplæring i til sammen 300 timer, eller eventuelt fram til søkeren kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
Søkere som har gjennomført obligatorisk opplæring, oppfyller vilkåret i forslaget til § 6 første ledd nytt nr. 5. Vilkåret om 300 timer tilsvarer antall timer i forslaget til bestemmelsen om obligatorisk norskopplæring i introduksjonsloven. Vilkåret anses også oppfylt for søkere som i utgangspunktet har plikt til norskopplæring etter forslaget om dette i introduksjonsloven, men som kan dokumentere at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk, og dermed fritas for obligatorisk opplæring.
Dersom søkeren har fått fritak fra plikten til obligatorisk opplæring av andre grunner, vil det normalt tilsi at det gjøres unntak fra vilkåret om gjennomført opplæring ved søknad om statsborgerskap. Unntak fra vilkåret i § 6 første ledd nytt nr. 5, må i så fall gjøres i medhold av § 6 annet ledd. Det framgår av annet ledd at det kan gjøres unntak fra vilkårene i første ledd dersom «særlege grunnar» tilsier det.
En del søkere vil ha gjennomført norskopplæringen på annen måte enn gjennom den obligatoriske opplæringen. Utgangspunktet vil være at det kreves opplæring med tilsvarende pedagogisk opplegg mv. som den obligatoriske norskopplæringen vil baseres på. I den obligatoriske opplæringen skal det inngå 50 timer opplæring i samfunnskunnskap, og det vil bli stilt vilkår om dette også for dem som gjennomfører opplæringen på annen måte. At det kan stilles slike særskilte krav til opplæringen i 300 timer, framgår forutsetningsvis av formuleringen «godkjent norskopplæring».
Alle søkere kan etter forslaget få fritak fra vilkåret om 300 timers norskopplæring dersom de kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk. For dem som ikke kan dokumentere dette gjennom fritak fra ordningen med obligatorisk norskopplæring, vil det være nødvendig å dokumentere kunnskaper i norsk i søknaden om statsborgerskap. Departementet legger til grunn at det nivået man må ha oppnådd for å fylle vilkåret i forslaget til § 6 første ledd nytt nr. 5 skal være tilsvarende nivået for «tilstrekkelige kunnskaper i norsk» i forslaget til endringer i introduksjonsloven.
Ved utforming av vilkåret om norskopplæring er det i forhold til høringsforslaget nå tilføyd at vilkåret anses oppfylt dersom det kan dokumenteres tilstrekkelige kunnskaper i samisk. Dette innebærer ingen realitetsendring i forhold til forslaget i høringsnotatet.
Som følge av 18-årskravet i § 6 første ledd nr. 1, vil vilkåret om norskopplæring i § 6 første ledd nytt nr. 5 gjelde for personer over 18 år. Til forskjell fra forslaget i høringsnotatet, foreslås det nå at den øvre aldersgrensen på 55 år framgår direkte av statsborgerloven. Det må ses i sammenheng med forslaget i høringsnotatet som viste til den obligatoriske norskopplæringen i introduksjonsloven, der aldersgrensen oppad var foreslått satt til 55 år. Når vilkåret om norskopplæring ikke lenger er koplet til den obligatoriske ordningen, må aldersgrensen oppad framgå av statsborgerloven. Lovfesting av 55 års aldersgrense i statsborgerloven innebærer således ingen realitetsendring i forhold til forslaget i høringsnotatet.
Departementet legger likeledes til grunn at dersom det skulle være aktuelt å dispensere fra 18-årskravet i første ledd nr. 1, vil det ikke bli krevd norskopplæring etter samme ledds nr. 5.
Departementet opprettholder forslaget om at det ikke skal gjøres unntak fra kravet om norskopplæring for personer som er gift med norske statsborgere. Det vil heller ikke bli lagt opp til at tidligere norske borgere skal være unntatt fra kravet. Det foreslås at de nærmere retningslinjer om dette gis i medhold av statsborgerloven § 17.
Videre opprettholder departementet også forslaget om overgangstid. I høringsbrevet foreslås det at vilkåret om norskopplæring først skal gjelde for søknader som avgjøres etter 1. januar 2008. Departementet forslår i proposisjonen her at endringsloven, dvs. endringer i introduksjonsloven, utlendingsloven og statsborgerloven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet tar primært sikte på at endringene trer i kraft 1. januar 2005. Dersom behovet for nødvendige forberedelser, særlig i kommunesektoren, tilsier det, vil det etter departementets vurdering være mest hensiktsmessig at endringsloven trer i kraft 1. september 2005. Departementet foreslår således at vilkåret om norskopplæring i statsborgerloven først skal gjelde for søknader som avgjøres etter 1. september 2008. Etter departementets vurdering tilsier informasjonshensynet at tidspunktet for når dette nye vilkåret i statsborgerloven skal gjelde, framgår av lovteksten direkte.
Som det framgår av kapittel 10.2.2, ga departementet i høringsnotatet uttrykk for at meldingsreglene i gjeldende statsborgerrettslov ikke ville bli videreført i forslaget til ny statsborgerrettslov. Departementet legger imidlertid nå til grunn at meldingsreglene for nordiske borgere, jf. §§ 10B og 10C, vil bli videreført i forslaget til ny statsborgerrettslov. Reglene gjelder rett til erverv av norsk statsborgerskap for nordiske borgere. Som det framgår av kapittel 10.1.2 ovenfor bygger disse bestemmelsene på en nordisk avtale om statsborgerskap. Et vilkår om norskopplæring kan således ikke innføres uten at avtalen endres. Det er derfor ikke foreslått inntatt noe vilkår om norskopplæring i §§ 10B og 10C. Nordiske borgere som ikke ønsker å bli omfattet av vilkåret om norskopplæring ved søknad etter § 6, kan innlevere melding etter §§ 10B eller 10C. I § 10B er botidskravet imidlertid 7 år, mens det for nordiske borgere etter praksis er redusert til 2 år ved søknad etter § 6. Det kreves altså 5 år lengre botid etter § 10B enn etter § 6.
Paragraf 10C er en særlig gunstig regel om gjenerverv av norsk statsborgerskap for personer som bare har hatt statsborgerskap i annet nordisk land siden de tapte det norske. De har rett til å få tilbake sitt norske statsborgerskap dersom de igjen bosetter seg i Norge.