13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Økonomiske konsekvenser

13.1.1 Stat og kommune

Dagens ordning regulerer verken rett eller plikt for den enkelte til å delta i norskopplæring. Erfaringene har vist at enkelte grupper ikke benytter seg av tilbudet om norskopplæring. Noen andre grupper tar ut få timer med norskopplæring. Med innføring av obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil alle som omfattes av den individuelle plikten, måtte gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Isolert sett innebærer dette en økning i antall deltakere i opplæringen i forhold til i dag. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste denne økningen i antall deltakere.

Rett og plikt til deltakelse i 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil etter departementets forslag omfatte personer med asylstatus, overføringsflyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, samt personer som kommer til Norge på grunn av familiegjenforening med disse. I tillegg er personer som kommer til landet på grunnlag av familiegjenforening med norske eller nordiske borgere bosatt i riket foreslått omfattet av ordningen. Den nedre aldersgrensen forslås satt til 16 år, mens personer over 55 år skal gis en rett til 300 timer opplæring, og ingen plikt.

Av målgruppen for rett og plikt til deltakelse i 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap, antar departementet at personer med asylstatus, overføringsflyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente til disse, normalt vil ta ut minst 300 timer. Det skyldes at et stort flertall av disse vil være omfattet av introduksjonsordningen hvor norskopplæring er et sentralt element (introduksjonsordningen blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004). Dette forholdet vil gjelde uavhengig av ordningen med rett og plikt til norskopplæring som foreslås i denne proposisjonen. I 2002 ble det totalt bosatt 4 362 personer i aldersgruppen 18 - 55 år i kommunene (introduksjonslovens personkrets).

I 2003 var det om lag 10 600 personer som kom til landet på grunnlag av familiegjenforening. I motsetning til familiegjenforente med personer med asylstatus, overføringsflyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag jf. omtalen over, har familiegjenforente med norske eller nordiske borgere bosatt i riket ikke rett til å delta i introduksjonsordningen. De sistnevnte gruppene er imidlertid omfattet av dagens ordning med tilbud om norskopplæring. Også i forhold til familiegjenforente med norske eller nordiske borgere, antar departementet at innføring av rett og plikt til norskopplæring vil innebære en økning i antall deltakere i opplæringen i forhold til i dag.

Det er også her vanskelig å tallfeste økningen siden det i dag ikke finnes individbasert statistikk over deltakerne i norskopplæringen. Statistikk fra 2002 viser at om lag 45 prosent av de familiegjenforente blir gjenforent med norske eller nordiske borgere. Dersom vi forutsetter at innføring av rett og plikt til norskopplæring øker antall deltakere blant denne gruppen med 10 prosent (knapt 500 personer), og disse tar ut de 300 timene opplæring de er forpliktet til, vil dette føre til merutgifter på om lag 9 mill. kr fordelt på tre år. Det er nå om lag 30 000 deltakere i norskopplæringen.

Arbeidsinnvandrere og deres familier får etter ny ordning ingen rett, kun en plikt, til opplæring og må betale for opplæringen selv. For arbeidsinnvandrere med tillatelse gitt etter 1. januar 2003 og deres familier, og personer med EØS/EFTA-tillatelser, er statstilskuddet til norskopplæring fra 1. januar 2004 avviklet. Med utgangspunkt i gjeldende kurstilbud i norsk for minoritetsspråklige ved Folkeuniversitetet, vil det per i dag koste kr 3 700 for et norskkurs på 48 timer på et semester, mens et kurs på 300 timer vil koste i overkant av kr 23 000. Etter ny ordning vil norske statsborgere miste tilbud om gratis norskopplæring etter overgangsperioden på fem år for dagens tilskuddsordning.

Dagens opplæring i norsk og samfunnskunnskap er preget av at mange deltakere avbryter kursene og starter opp igjen på et senere tidspunkt. Med innføring av en tidsfrist for å ta ut opplæring for den enkelte, vil de som har vært over fem år i landet ikke lenger få tilbud om gratis opplæring. Sammen med en lovfestet plikt for kommunene til å tilby opplæring, antas dette å føre til færre gjengangere, gi bedre gjennomstrømming, og dermed gi en mer effektiv og resultatorientert opplæring i forhold til i dag. En mer effektiv opplæring med større progresjon enn i dag og mindre avbrudd vil kunne gjøre behovet for undervisningstimer mindre.

Videre vil innføring av et nasjonalt registreringssystem for opplæring i norsk og samfunnskunnskap kunne gi en bedre kontroll over den opplæring som gis. Mange kommuner har i dag ikke oversikt over omfang av avbrudd og antall «gjengangere» i opplæringen. Dessuten flytter mange i målgruppen mellom kommuner i forbindelse med etableringen i landet. Kommunene har i dag ingen mulighet til å få registrert omfang av denne flytteaktiviteten og hvordan denne påvirker progresjon og samlet uttak av undervisningstimer.

Fravær av nasjonal individbasert statistikk over opplæringen gjør det i tillegg vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene. En undersøkelse departementet har fått gjennomført i 20 kommuner kan, selv om dataene i undersøkelsen er relativt usikre, indikere at det nå gis opplæring til personer som har vært i landet i mer enn fem år av et visst omfang. Innføring av ordningen med rett og plikt til norskopplæring vil på sikt innebære en innsparing både for stat og kommune siden det ikke vil bli gitt tilbud om gratis norskopplæring med statstilskudd etter at dagens tilskuddsordning er avviklet.

Departementet antar at utgiftene til norskopplæring, med de avgrensninger som foreslås, vil bli uendret eller noe lavere som følge av innføring av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet vil likevel vise til at det er forventet en utgiftspukkel knyttet til utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap de nærmeste årene som følge av at introduksjonsordningen blir obligatorisk fra 1. september 2004, jf. omtale av økonomiske konsekvenser i Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Departementet vil komme tilbake til de økonomisk/administrative konsekvensene i forbindelse med fremleggelsen av de årlige forslag til statsbudsjett.

13.1.2 Samfunnsøkonomiske konsekvenser

I tillegg til å sørge for en mer effektiv bruk av statlige og kommunale midler som benyttes til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil forslaget også ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt.

Gode norskkunnskaper vil ofte være en forutsetning for å kunne ta aktivt del i samfunnet generelt og på arbeidsmarkedet spesielt. Norskkunnskaper er viktig både for at samfunnet skal kunne nyttiggjøre seg alle ressurser i befolkningen, og for at den enkelte skal kunne påvirke sin egen livssituasjon. Ved å innføre rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, mener departementet en vil oppnå en mer effektiv norskopplæring, som gjør at flere, både kvinner og menn, lærer norsk raskere enn tilfellet er i dag.

Ved at ordningen gjøres individbasert, slik at alle innenfor den personkrets hvor deltakelse gjøres obligatorisk, uavhengig av kjønn og familiesituasjon, må gjennomføre 300 timer undervisning, sikres også deltakelse fra innvandrerkvinner. Norskopplæring for innvandrermødre har en særlig verdi, da det erfaringsmessig er kvinnene som har omsorgsoppgaver for barna mens de er små. Bedre språkkunnskaper vil gjøre dem bedre rustet til å støtte opp om og delta i barnas hverdag, for eksempel ved småbarnskontroll hos helsetjenesten, foreldremøte på skole og i barnehage og liknende. Kvinners norskferdigheter og samfunnsdeltakelse er dessuten av stor betydning for å hindre at levekårsproblemer som finnes i enkelte innvandrergrupper, går i arv til neste generasjon.

13.2 Administrative konsekvenser for kommunene

Departementet foreslår å legge ansvaret for avgjørelser i henhold til den enkeltes rett og plikt til opplæring til kommunene. Det gjelder også vurderinger av om den enkelte har behov for mer opplæring ut over de første 300 timene. Dette vil innebære noe økt saksbehandling på kommunalt nivå, selv om det ikke legges opp til noe omfattende saksbehandling.

Kommunene vil videre få ansvar for å registrere den enkeltes deltakelse mv. i et nasjonalt register, jf. kapittel 9.3. Det tas imidlertid sikte på at registreringssystemet skal utformes enklest mulig. Registeret vil også kunne gjøre det enklere for kommunen å få oversikt over undervisningstilbudet. Departementet tar videre sikte på at en ny tilskuddsordning skal bli enklere å administrere enn dagens tilskuddsordning.

13.3 Administrative konsekvenser for statsforvaltningen

Utlendingsdirektoratet vil få merarbeid i forbindelse med innføring av en ny ordning, da direktoratet må informere og veilede om ordningen sammen med undervisningsmyndighetene. Videre vil Utlendingsdirektoratet få ansvar for nasjonalt registreringssystem.

Fylkesmennene vil bli pålagt noe ekstraarbeid ved at klagebehandling vil bli lagt til dem. Omfanget av klagebehandlingen antas å bli lite det første året for senere gradvis å øke. Departementet tar sikte på at en ny tilskuddsordning skal bli enklere å administrere enn dagens tilskuddsordning også for fylkesmennene. Fylkesmennene vil da på noe sikt få mindre arbeid knyttet til tilskuddsforvaltning. Departementet antar derfor at de administrative konsekvensene for fylkesmannsembetene samlet sett vil være små.