2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Gjeldende rett – samvirkebegrepet

I norsk rett i dag finnes ingen samlet, generell lovgivning om samvirkeforetak, heller ingen alminnelig samvirkedefinisjon. Det er imidlertid vanlig å ta utgangspunkt i definisjonen i aksjeloven § 1-1 tredje ledd nr. 3, som lyder:

«selskaper som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser eller å skaffe medlemmene arbeidsplasser (samvirkelag), med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap. [...].»

Samvirkelovutvalget la 5. mars 2002 frem et forslag til en alminnelig lov om samvirkeforetak, jf. NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak. Samvirkelovutvalget peker i sin utredning på visse hovedkjennetegn ved et norsk samvirkeforetak, jf. utredningen punkt 12.1 og punkt 12.2 s. 152-155.

Et hovedkjennetegn er selve samvirkeformålet: å ivareta medlemmenes økonomiske interesser som tilbydere eller etterspørrere av varer eller tjenester, jf. utredningen punkt 12.2.1 s. 152, men også å ivareta medlemmenes sosiale, kulturelle og andre ikke-økonomiske interesser, jf. utredningen punkt 12.2.3.5 s. 155. Foreninger med et rent ideelt hovedformål må det følgelig avgrenses mot.

Et annet trekk ved det norske samvirkebegrepet er at foretakets formål skal fremmes gjennom økonomisk samhandel med medlemmene, jf. utredningen punkt 12.2.2 s. 152-153.

Videre er det i norsk samvirkerett et krav at et samvirkeforetak i hovedsak etterlever samvirkeprinsippene, som er fastsatt av Den internasjonale kooperative alliansen (ICA), se utredningen punkt 12.2.3.1 s. 153. Etter norsk rett er det særlig tre av prinsippene som står sentralt ved vurderingen av hvilke sammenslutninger som skal anses som samvirkeforetak. Det er for det første prinsippet om frivillig og åpent medlemskap. Dette innebærer blant annet at et avslag på en søknad om medlemskap må gis en saklig begrunnelse, jf. utredningen punkt 12.2.3.2 s. 154.

Et annet prinsipp gjelder demokratisk medlemskontroll og går ut på at alle medlemmene som utgangspunkt har lik stemmerett, jf. utredningen punkt 12.2.3.3 s. 154.

Det tredje samvirkeprinsippet dreier seg om medlemmenes økonomiske deltakelse og lyder i norsk oversettelse slik:

«Medlemmene bidrar likeverdig til, og kontrollerer demokratisk, samvirkets kapital. Vanligvis er i hvert fall noe av kapitalen samvirkets fellesformue. Medlemmene mottar vanligvis eventuelt begrenset rente på sitt andelsinnskudd. Medlemmene kan avsette overskudd til ett eller flere av følgende formål: Utvikling av samvirket, eventuelt ved å avsette til reserver, som i hvert fall delvis vil være bundet; tilgodese medlemmene i forhold til deres bruk av samvirket; og støtte andre aktiviteter godkjent av medlemmene.»

Definisjonen av et samvirkeforetak i gjeldende norsk rett er med andre ord så vid at den omfatter både selskaper og foreninger som utøver kooperativ virksomhet, jf. utredningen punkt 12.3.3 s. 156.

Justisdepartementet arbeider med å følge opp Samvirkelovutvalgets forslag. Dersom det blir vedtatt en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge, kan det ha en viss betydning for hvordan SCE-forordningen bør gjennomføres i norsk rett. Forslagene i denne proposisjonen forholder seg til dagens rettskildesituasjon. Departementet vil eventuelt senere komme tilbake til spørsmålet om en ny samvirkelov bør foranledige noen lovendringer.

2.2 SCE-forordningen

2.2.1 SCE-foretaket

Et SCE-foretak er som nevnt en europeisk foretaksform, som et stykke på vei er regulert på fellesskapsnivå. Dette skiller SCE-foretaket fra andre samvirkeforetaksformer, som er regulert av nasjonal rett.

SCE-forordningen inneholder ingen generell definisjon av SCE-foretak, selv om det i fortalen punktene 7 til 10 vises til en rekke kjennetegn og prinsipper for et SCE-foretaks virksomhet. Dette innebærer at begrepet SCE-foretak langt på vei er sammenfallende med hva man forstår med samvirkeforetak i norsk rett.

Samvirkeformålet gjenfinnes i forordningen, jf. artikkel 1 nr. 3. Det samme gjelder kravet om samhandel, jf. forordningen artikkel 1 nr. 3 og 4. Prinsippet om frivillig og åpent medlemskap kommer til dels til uttrykk i artikkel 1 nr. 2 og punkt 8 i fortalen. Kravet i norsk rett om saklig begrunnelse for avslag fremgår imidlertid ikke av SCE-forordningen, jf. artikkel 14 nr. 1. Prinsippet om lik stemmerett gjelder som utgangspunkt også for SCE-foretak, jf. forordningen artikkel 59 nr. 1 om stemmerett på generalforsamlingen, jf. også artikkel 64 nr. 1 om innhenting av ekstern kapital.

I SCE-forordningen kan det tredje samvirkeprinsippet, som dreier seg om medlemmenes økonomiske deltakelse, bl.a. spores i artikkel 66 om fordeling av utbytte. Av artikkelen følger at det i vedtektene kan fastsettes at foretaket skal kunne utbetale utbytte til medlemmene i forhold til deres omsetning med foretaket. Vedtektene kan også forby fordeling av tilgjengelig overskudd, jf. artikkel 67 nr. 3.

Mens samvirkebegrepet i norsk rett omfatter både selskaper og foreninger som utøver kooperativ virksomhet, er det departementets oppfatning at en økonomisk forening faller utenfor definisjonen av et SCE-foretak, jf. SCE-forordningen, hvor medlemmenes økonomiske forpliktelser og rettigheter i forhold til SCE-foretaket kommer til uttrykk flere steder, for eksempel i artikkel 3 og artikkel 16. På dette punktet er altså den norske definisjonen av samvirkeforetak videre enn SCE-forordningen. Stiftelsesloven kapittel 6, som gjelder for økonomiske foreninger, jf. stiftelsesloven § 55 første ledd bokstav c, anses derfor ikke aktuell som supplement til SCE-forordningens regler.

2.2.2 Nærmere om forordningen

SCE-forordningen har som formål å legge til rette for at foretak med virksomhet som ikke er begrenset til å dekke rent lokale behov, kan planlegge og utføre omorganisering av sin virksomhet uhindret av nasjonale grenser. Denne foretaksformen blir dermed et tilbud til samvirkeforetak som ser mer enn én medlemsstat som sitt marked.

SCE-forordningen legger opp til at et europeisk samvirkeforetak som er registrert og har hovedkontor i Norge, som et utgangspunkt skal følge norske regler om samvirkeforetak, jf. artikkel 8 nr. 1 bokstav c ii. Dette gjelder likevel bare såfremt ikke noe annet følger av forordningen, foretakets vedtekter gitt i medhold av forordningen eller av særskilte nasjonale regler om europeiske samvirkeforetak.

Forordningens regler kan deles inn etter hvilken rettsvirkning de har:

• regler som direkte gir foretakene rettigheter og pålegger dem plikter. Disse reglene skal uten videre gjøres til en del av norsk rett,

• regler som pålegger medlemsstatene å iverksette nærmere bestemte tiltak, og

• supplerende bestemmelser som medlemsstatene kan velge å gi nærmere regler om.

SCE-forordningen forutsetter at en rekke direktiver er gjennomført i nasjonal rett. Alle disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen gjennom innlemming i vedlegg VII Gjensidig godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, vedlegg IX Finansielle tjenester og vedlegg XXII Selskapsrett. De er alle gjennomført i norsk rett.

Forordningen inneholder i kapittel I alminnelige bestemmelser. Artikkel 2 regulerer uttømmende på hvilke måter et SCE-foretak kan stiftes. Både fysiske og juridiske personer kan delta i stiftelsen av et SCE-foretak ved nystiftelse, fusjon eller ved omdanning. Felles for de ulike stiftelsesmåtene er at deltakerne må ha tilknytning til mer enn én medlemsstats lovgivning. Et SCE-foretak skal ha en minstekapital på euro 30 000, som tilsvarer ca. NOK 250 000, jf. artikkel 3 nr. 2. Det fremgår av artikkel 1 nr. 2 tredje ledd at medlemmene av et SCE-foretak kan ha både et begrenset og et ubegrenset ansvar. SCE-foretaket må være registrert i samme medlemsstat som det har sitt hovedkontor og forretningskontor i, jf. artikkel 6 og artikkel 11. I artikkel 7 slås det fast at et SCE-foretak kan flytte sitt forretningskontor fra en medlemsstat til en annen uten at det samtidig skal skje en oppløsning eller at det skal dannes en ny juridisk person.

De ulike fremgangsmåtene for å stifte et europeisk samvirkeforetak er regulert nærmere i kapittel II.

For øvrig inneholder forordningen kapittel III regler om SCE-foretakets oppbygging, kapittel IV regler om utstedelse av andeler som det er knyttet særlige fordeler til, kapittel V regler om fordeling av overskudd, kapittel VI regler om årsregnskap og konsolidert regnskap og kapittel VII regler om oppløsning, insolvens og lignende behandling.

I proposisjonen her redegjøres det ikke for samtlige bestemmelser i SCE-forordningen, da disse som nevnt langt på vei uten videre skal gjøres til en del av norsk rett. Proposisjonen vil først og fremst behandle bestemmelser der det er spørsmål om den nærmere gjennomføringen i norsk rett.

SCE-forordningen suppleres av rådsdirektiv (EF) nr. 72/2003 av 22. juli 2003 om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SCE-direktivet). Dette direktivet er tenkt gjennomført i norsk rett ved en forskrift om arbeidstakernes innflytelse i europeiske samvirkeforetak. Forskriften skal etter forslaget gis med hjemmel i SCE-loven og settes i kraft samtidig, se nærmere om dette nedenfor under punkt 6.4.3.

2.3 Gjennomføringen av SCE-forordningen i de andre nordiske landene

I alle de nordiske landene tas det sikte på å gjennomføre, eventuelt supplere SCE-forordningen ved særlov. Grunnet noe forskjellig samvirkerettslig regelverk og rettstradisjon er lovene ulikt utformet, likevel slik at samtlige land legger opp til å gjøre dette etter mønster av den fremgangsmåten som ble valgt for SE-selskaper.

I Danmark ble det 25. januar 2006 lagt frem et lovforslag for Folketinget (lovforslag nr. L 133) som inneholder supplerende bestemmelser til SCE-forordningen. Samme dag ble det også lagt frem et forslag til en lov som gjennomfører SCE-direktivet i dansk rett (lovforslag nr. L 131). Det er lagt opp til at lovene skal tre i kraft 18. august 2006.

I Finland tas det sikte på å legge frem et lovforslaget for Riksdagen i løpet av april 2006.

I Island ble det i begynnelsen av mars 2006 lagt frem et lovforslag for Altinget. Loven skal etter forslaget tre i kraft 18. august 2006.

I Sverige var et lovforslag som supplerer SCE-forordningen på høring høsten 2005. Regjeringen besluttet 16. mars 2006 å legge frem lovforslaget for Riksdagen. Forslaget innebærer at bestemmelsene skal tre i kraft 18. august 2006.

2.4 Høringen

Justisdepartementet sendte 22. september 2005 ut et høringsnotat med forslag til en ny lov om europeiske samvirkeforetak. Notatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Alle departementene

• Brønnøysundregistrene

• Den Norske Stats Husbank

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Regjeringsadvokaten

• Statens landbruksforvaltning/Omsetningsrådet

• Statistisk sentralbyrå

• Statsbygg

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Bergen kommune

• Oslo kommune

• Trondheim kommune

• Akademikerne

• AksjeNorge

• AL Norske Boligbyggelags Landsforbund

• Arbeidsgiverforeningen NAVO

• Bergen og Omegn Boligbyggelag

• Coop NKL BA

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske Revisorforening

• Det Kgl. Selskap for Norges Vel

• Eiendomsmeglerforetakenes Forening

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes forening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd

• Garnerhallen AL

• Geno BA

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Handelshøyskolen BI

• HOFF Norske Potetindustrier

• KBL Kommunale boligadministrasjoners landsråd

• Kjøttbransjens Landsforbund

• Kjøttindustriens Fellesforening

• Kommunenes Sentralforbund

• Landbrukets utredningskontor

• Landkreditt

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Fiskerihøyskole

• Norges Handelshøyskole

• Norges Juristforbund

• Norges Kreditorforbund

• Norges Leieboerforbund

• Norges Pelsdyralslag BA

• Norges Råfisklag

• Norges Sildesalgslag

• Norges Skogeierforbund

• Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk institutt for by- og regionforskning

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

• Norsk Investorforum

• Norsk Kjøttsamvirke BA

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

• Norsk senter for Bygdeforskning

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Norske Blomsterprodusenter BA

• Norske Boligbyggelags Landsforbund

• Norske Felleskjøp

• Norske Inkassobyråers Forening

• Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund

• Norske Siviløkonomers Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Næringsmiddelbedriftenes Landsforening

• Næringsmiddelindustriens Landsforening

• Norsvin BA

• NTL-skatt

• OBOS

• Oppgaveregisteret

• Oslo Taxi BA

• Prior Norge

• Private barnehagers Landsforbund

• Q-Meieriene AS

• Samvirkeutvalget

• Sparebankforeningen i Norge

• Synnøve Finden ASA

• Tine BA

• TONO BA

• Trondheim og Omegn Boligbyggelag

• Universitetet for miljø- og biovitenskap

• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

• USBL

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

I alt 37 instanser har uttalt seg. Følgende 19 hadde ingen merknader:

• Barne- og familiedepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Moderniseringsdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utdannings- og forskningsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Forbrukerrådet

• Regjeringsadvokaten

• Statens landsbruksforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Arbeidsgiverforeningen NAVO

• Eiendomsmeglerforetakenes Forening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Kommunenes Sentralforbund

• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Følgende 18 instanser har kommet med realitetsmerknader:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Finansdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Brønnøysundregistrene

• Bergen og Omegn Boligbyggelag

• Coop NKL BA

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Det Kgl. Selskap for Norges Vel

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norske Boligbyggelags Landsforbund

• Næringsmiddelbedriftenes Landsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• OBOS

• Samvirkeutvalget

• Synnøve Finden ASA

Norske Boligbyggelags Landsforbund uttaler at de utover sine egne merknader også slutter seg til de synspunktene OBOS fremsetter. Norges Skogeierforbund opplyser at deres hovedsyn på forslaget er dekket i uttalelsen fra Norsk Landsbrukssamvirke.

Flere høringsinstanser benytter den anledningen høringsbrevet representerer til å oppfordre departementet til å legge frem et forslag til en alminnelig norsk samvirkelov, jf. NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak: Den Norske Advokatforening, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Norsk Landbrukssamvirke og Samvirkeutvalget. Coop uttaler:

«[D]et vil være av stor betydning at vi får en behandling av samvirkelov umiddelbart slik at aktuelle henvisninger til denne kan tas inn i gjennomføringsloven for SCE-foretak.»

Den Norske Advokatforening peker også på betydningen av at bestemmelsene i SCE-loven vurderes på nytt i sammenheng med vedtakelsen av en lov om samvirkeforetak.

Coop og Norsk Landbrukssamvirke peker på betydningen av at reglene for norske samvirkeforetak er annerledes enn de som gjelder for SCE-foretak. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ber om at «lovregler om samvirkeforetak utformes slik at hensynet til virksom konkurranse kan ivaretas». Næringsmiddelbedriftenes Landsforening og Synnøve Finden ASA uttaler seg i samme retning. Enkelte kommer også med nærmere merknader til enkeltelementer i Samvirkelovutvalgets forslag.

Departementet har merket seg disse innspillene og tar dem med seg i arbeidet med å følge opp NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak.