Ot.prp. nr. 60 (2005-2006)

Om lov om europeiske samvirkeforetak ved ­gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven)

Til innholdsfortegnelse

7 Årsregnskap og revisjon

SCE-forordningens regler om dette ble omtalt slik i høringsnotatet :

«Et SCE-foretak skal utarbeide årsregnskap og eventuelt konsolidert regnskap m.m. samt sørge for revisjon i henhold til ’bestemmelsene som er vedtatt i medlemsstaten der det har sitt forretningskontor i henhold til direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF’, jf. artikkel 68 nr. 1 . Regnskapsloven gjelder for boligbyggelag og borettslag, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 8. Andre typer av samvirkeforetak omfattes bare dersom de har salgsinntekter på over to millioner kroner, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 7. Revisorloven har i utgangspunktet det samme anvendelsesområdet, jf. revisorloven § 2-1 første ledd, likevel slik at foretak med en årlig driftsinntekt på under fem millioner kroner er unntatt, jf. 2-1 annet ledd første punktum. Slik departementet leser artikkel 68 nr. 1, skal imidlertid reglene som gjennomfører de nevnte direktivene, det vil si regnskapsloven og revisorloven, gjelde for alle SCE-foretak – uavhengig av foretakets årlige inntekter.»

Departementet la etter dette til grunn at det ikke syntes å være behov for noen særskilte regler om dette i lovforslaget.

Den norske Revisorforening bemerker:

«Departementet foreslår at alle SCE foretak skal ha årsregnskapsplikt og revisjonsplikt uavhengig av foretakets årlige inntekter. Ut fra hensynet at revisjon bidrar til et sunt næringsliv og regnskaper som brukerne kan stole på, støtter Den norske Revisorforening forslaget.»

Norges Skogeierforbund peker på følgende forhold:

«Tilbakebetaling av innskutte andeler er i rådsforordningen regulert bl.a. i artikkel 16 og artikkel 3 pkt 4. (Vi går ut fra at det er trykkfeil ved henvisningen i artikkel 7 pkt. 4). Andelseierens rettigheter er ikke utfyllende kommentert verken i departementets merknader eller i implementeringsloven. Vi finner bestemmelsene om verdsetting [av] andelene (artikkel 16 punkt 2) og avkortningsreglene (artikkel 3 punkt 4) uklare. Det skyldes nok bl.a. at begrepsbruken på norsk er upresis, både hva gjelder benevnelsene i egenkapitalen (tegnet kapital?) og måten ordet utbytte brukes (avkastning på kapital i aksjeselskap, men som samhandelsbonus i andelslag). I mangel av parallell norsk lovgivning gis da heller ingen anvisning her.

Vi vil ellers anmode om at bestemmelsene om tidsfrister for andelseieres krav på tilbakebetaling av andelsinnskudd, må samordnes med en eventuell implementering av de internasjonale regnskapsstandarder for samvirkeselskaper (IAS 32), slik at ikke prinsippet om andelseiernes adgang til inn- og utmelding og variable andelskapitel undergraves.»

Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om at forordningens regler om årsregnskap og revisjon ikke nødvendiggjør endringer i norsk rett. Det er nok riktig at det i den norske oversettelsen av SCE-forordningen kunne vært valgt en terminologi som er nærmere den som er vanlig i norsk rett i dag. Det er imidlertid forordningen med den norske ordlyden som Stortinget har besluttet å innlemme i EØS-avtalen, som skal gjennomføres i norsk rett.

For så vidt gjelder regler som kommer til anvendelse på et SCE-foretak, vil departementet vise til artikkel 8 og 9 hvor det fremgår at forordningen er den øverste rettskilden for SCE-foretak, jf. omtale under punkt 3.2. I hvilken grad internasjonale regnskapsstandarder for samvirkeforetak kommer til anvendelse på SCE-foretak, vil bero på en konkret vurdering av forholdet til øvrige rettskilder.

Til dokumentets forside