Ot.prp. nr. 60 (2005-2006)

Om lov om europeiske samvirkeforetak ved ­gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven)

Til innholdsfortegnelse

4 Stiftelse av et europeisk samvirkeforetak

4.1 Innledning

SCE-forordningen artikkel 2 nr. 1 regulerer uttømmende på hvilke måter et SCE-foretak kan stiftes. Generelt gjelder at deltakerne må ha tilknytning til minst to medlemsstater. Forordningen åpner imidlertid for at hver enkelt medlemsstat også kan gi slik rett til foretak som ikke har hovedkontor i EØS. Det gjelder likevel bare foretak som «er stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, har forretningskontor i denne medlemsstaten og har en reell og varig tilknytning til en medlemsstats økonomi», jf. forordningen artikkel 2 nr. 2.

I høringsnotatet foreslo Justisdepartementet å åpne for at også slike foretak skulle ha adgang til å delta i stiftelsen av et SCE-foretak. Fra høringsnotatet siteres:

«Departementet foreslår i lovforslaget § 4 en regel som åpner for at et foretak med hovedkontor utenfor EØS-området kan delta i stiftelsen av et SCE-foretak. Dette er i samsvar med den tilsvarende løsningen for SE-selskaper, jf. SE-loven § 4, og legger samtidig til rette for at samvirkeforetak kan delta på samme vilkår som andre typer foretak, jf. SCE-forordningens fortale punkt 6.»

Ingen høringsinstanser har merknader til dette.

Departementet fremmer et lovforslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, jf. lovforslaget § 4.

Når det gjelder avvikling som følge av at reglene om stiftelse i artikkel 2 nr. 1 ikke er overholdt, vises det til nærmere omtale av reglene om tvungen avvikling av SCE-foretak under punkt 9.

4.2 Stiftelse ved fusjon

I høringsnotatet ble det redegjort slik for forordningens regler om stiftelse av SCE-foretak ved fusjon og forholdet til norsk rett:

«Stiftelse av et SCE-foretak ved fusjon er regulert i artiklene 19 til 34. Disse reglene suppleres av nasjonale regler om fusjoner for samvirkeforetak, jf. artikkel 20. I norsk rett er det for de fleste typer av samvirkeforetak i dag ingen lovregler om dette. Da skal ifølge artikkel 20 bestemmelsene om interne fusjoner for allmennaksjeselskaper gjelde tilsvarende. For norsk rett vil det si at reglene i allmennaksjeloven kapittel 13 får anvendelse for et norsk samvirkeforetak som deltar i fusjonen. Dette er slått fast i lovforslaget § 5 første ledd første punktum. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge med regler om fusjon, er det naturlig at henvisningen til allmennaksjeloven erstattes av en henvisning til samvirkeloven.

Samvirkeforetak som omfattes av bustadbyggjelagslova og burettslagslova, har egne bestemmelser om fusjon, jf. bustadbyggjelagslova kapittel 9 og burettslagslova §§ 10-1 til 10-5. Siden de norske reglene bare gjelder sammenslåing med andre norske foretak, foreslår departementet en regel som uttrykkelig slår fast at ved en fusjon etter forordningen artikkel 19 til 34 skal de nevnte reglene gjelde tilsvarende så langt de passer for norske foretak som deltar i en fusjon med foretak som er underkastet utenlandsk rett, jf. lovforslaget § 5 første ledd annet punktum.

Artikkel 21 gir en medlemsstat adgang til å lovfeste en rett for vedkommende myndighet i staten til å fremsette innsigelser mot fusjonen før utstedelse av attesten som nevnt i artikkel 29 nr. 2. Slike innsigelser kan bare begrunnes med ’offentlighetens interesse’.»

Departementet viste i høringsnotatet til at vilkåret «offentlighetens interesse» var det samme som i artikkel 7 nr. 14 om flytting og måtte forstås på samme måte. Forståelsen av dette begrepet er omtalt nærmere under punkt 5.3.3.

En tilsvarende adgang for medlemsstaten til å motsette seg dannelsen av et SE-selskap ved fusjon følger av SE-forordningen. Denne innsigelsesadgangen er imidlertid ikke benyttet i SE-loven. Det begrunnes med at det ikke eksisterer en slik innsigelsesadgang ved fusjon av allmennaksjeselskaper, jf. Ot.prp. nr. 17 (2004–2005) Om lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) punkt 4.1 s. 16. Siden det heller ikke eksisterer noen tilsvarende innsigelsesadgang verken etter ulovfestet samvirkerett eller reglene om fusjon som gjelder for boligbyggelag eller borettslag, foreslo ikke departementet å benytte adgangen i artikkel 21.

I artikkel 28 nr. 2 åpner forordningen for at en medlemsstat kan «vedta bestemmelser med sikte på å sikre hensiktsmessig beskyttelse for medlemmer som har gått imot fusjonen». Til sammenligning har et medlem som går imot en beslutning om flytting, rett til å melde seg ut, jf. SCE-forordningen artikkel 7 nr. 5.

Om dette het det i høringsnotatet:

«Norsk, ulovfestet samvirkerett inneholder ingen særskilte regler til beskyttelse av medlemmer som har gått imot en sammenslåing. Virkningen vil imidlertid være forskjellig for medlemmer av det overtakende og det overdragende foretaket. For sistnevnte gruppe innebærer sammenslåingen at medlemskapet blir konvertert til et medlemskap i det overtakende foretaket, noe medlemmene ikke kan påtvinges, jf. utredningen punkt 18.2.2.4 på side 209. For dem kan utmelding derfor være et alternativ. Det kan i utgangspunktet skje når som helst, jf. utredningen punkt 15.7.1 på side 189, og samvirkeprinsippet om et frivillig og åpnet medlemskap, jf. punkt 3.

Departementet har vurdert å foreslå en lovregel som gir medlemmer i det overdragende samvirkeforetaket den samme beskyttelsen som ved flytting, jf. forordningen artikkel 7 nr. 5. Det ville imidlertid i realiteten innebære en mer begrenset adgang til å gjøre gjeldende vedtektsfestede begrensninger i utmeldingsadgangen for medlemmer i foretak som deltar i stiftelse av et SCE-foretak, enn ved nystiftelse av et samvirkeforetak i forbindelse med sammenslåingen av to norske samvirkeforetak. I tråd med prinsippet om likebehandling med nasjonale samvirkeforetak, jf. forordningen artikkel 9, forslår departementet derfor at man ikke benytter adgangen i forordningen artikkel 28 nr. 2.»

Forordningens regler om den nærmere fremgangsmåten ved en fusjon, herunder om registreringen av denne, ble omtalt slik i høringsnotatet:

«Fremgangsmåten ved en fusjon skal for hvert samvirkeforetak som deltar i fusjonen, kontrolleres i samsvar med fusjonslovgivningen for samvirkeforetak i den staten foretaket hører hjemme, og i mangel av slik lovgivning, bestemmelsene for interne fusjoner av allmennaksjeselskaper, jf. artikkel 29 nr. 1. Med unntak for samvirkeforetak som omfattes av bustadbyggjelagslova eller burettslagslova, er ikke fusjon lovregulert i Norge. (Fusjon mellom meieriselskaper er riktignok lovregulert gjennom en henvisning i meieriselskapsloven § 3 til aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 13.) For slike SCE-foretak vil således allmennaksjelovens regler om fusjon komme til anvendelse. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak, vil det være samvirkeloven som får anvendelse. Når alle formaliteter er fullført, skal en kompetent myndighet utstede en attest, jf. artikkel 29 nr. 2 . I lovforslaget § 5 annet ledd foreslås denne oppgaven lagt til Foretaksregisteret.

Før det nye SCE-foretaket kan registreres, skal det også kontrolleres at den delen av fremgangsmåten som angår gjennomføringen av fusjonen og stiftelsen av SCE-foretaket, er lovlig gjennomført, se artikkel 31 nr. 2 og henvisningen til artikkel 30. Det skal gjøres av den myndighet i vedkommende medlemsstat som i dag har denne oppgaven når det gjelder nasjonale fusjoner mellom samvirkeforetak og – i mangel av slike bestemmelser – mellom allmennaksjeselskaper. Både etter bustadbyggjelagslova, burettslagslova og allmennaksjeloven er denne oppgaven lagt til Foretaksregisteret. Den samme løsningen foreslås for SCE-foretak, jf. lovforslaget § 5 annet ledd.»

OBOS uttaler:

«Slik boligbyggelagsloven og borettslagsloven i dag lyder hjemler disse lovene kun fusjon boligbyggelag – boligbyggelag og borettslag – borettslag. Da det ikke kan forventes at et utenlandsk samvirkeforetak er organisert på samme måte, vil det kunne reises spørsmål ved om det er i samsvar med norsk lov at disse fusjoneres.

Det foreslås derfor at det tas inn i lovteksten en passus om at boligbyggelagsloven etc. gjelder så langt de passer , for øvrig i samsvar med hva som er fastsatt for allmennaksjeselskaper i samme bestemmelse.»

Også Norske Boligbyggelags Landsforbund setter spørsmålstegn ved anvendelsen av reglene i SCE-forordningen om fusjon overfor et borettslag, jf. sitatet fra høringsuttalelsen under punkt 3.3.

Den Norske Advokatforening peker på at det vil kunne være vanskelig å bedømme konsekvensene av å gi regler i allmennaksjeloven anvendelse i forhold til de regler som ellers følger av vedtektene, og viser til følgende problemstilling:

«Dersom samvirkelagets vedtekter oppstiller flertallskrav – for eksempel krav om enstemmighet – som avviker fra allmennaksjelovens bestemmelser, vil det her oppstå konflikt. Advokatforeningen vil derved oppfordre departementet til å vurdere konsekvensene av dette og vurdere om allmennaksjeloven i visse tilfeller bare skal gis anvendelse så langt ikke annet følger av et samvirkelags vedtekter.»

Den norske Revisorforening uttaler følgende om artikkel 33 om virkninger av fusjonen:

«Artikkelen regulerer at en rekke virkninger inntrer ved fusjon. Artikkelen sier ingenting om ikrafttredelsestidspunkt. I allmennaksjeloven inntrer denne typen virkning vanligvis når fusjonen er registrert etter at kreditorfristen har utløpt. Dette fremgår også av forarbeidene side 9 andre avsnitt gjennom henvisningen til allmennaksjeloven § 13-17. Dette kan for eksempel reguleres nærmere i lovteksten § 5 ved en henvisning til allmennaksjeloven § 13-17.»

Norges Skogeierforbund har følgende kommentar til reglene om minoritetsvern ved fusjon:

«Den norske implementeringslovens henvisning til allmennaksjelovens kapittel 13, viser her klart svakheten av [at] det ikke er etablert en norsk lov om samvirkeforetak. I et aksjeselskap kan for eksempel ulik verdsetting av overtakende og overdragende selskap kompenseres med fusjonsvederlag og utstedelse av aksjer. Som illustrert i Samvirkeforetaksutvalgets lovforslag § 104 og § 107 er andelslagseiernes forhold til andelskapitalen annerledes, og rettigheter og forpliktelser bør i tråd med samvirkeprinsippene og medlemmenes ansvar ha andre bestemmelser. Forslaget til norsk implementeringslov § 5 er etter vårt skjønn dermed ikke tilstrekkelig for å sikre andelseiernes rettigheter.

Tilsvarende anser vi at adgangen til å kreve tilleggsinnbetaling fra medlemmene (rådsforordningens artikkel 4 pkt 10) i mangel av en utfyllende norsk lovgivning ikke gir et tilfredsstillende minoritetsvern selv med adgangen til utmelding etter artikkel 15 pkt 2. Vi viser i den sammenheng til de utfyllende flertallskrav som Samvirkeforetaksutvalget har sitt lovforslag § 36, annet avsnitt pkt 2 og 3.»

Departementets forslag til § 5 om stiftelse ved fusjon er i samsvar med forslaget i høringsnotatet, likevel slik at det i første ledd annet punktum er presisert at reglene i bustadbyggjelagslova og burettslagslova bare skal gjelde tilsvarende «så langt de passer». En fusjon er en måte å stifte et SCE-foretak på, og det får virkning fra den dato foretaket registreres i samsvar med artikkel 11 nr. 1, jf. artikkel 31.

Når det gjelder forholdet mellom allmennaksjelovens regler om fusjon og foretakets vedtekter, viser departementet til ordlyden i artikkel 20 om forrang for allmennaksjelovens regler såfremt det ikke følger noe annet av nasjonale bestemmelser om fusjon av samvirkeforetak. Uten en alminnelig lov om samvirkeforetak vil det dermed på dette punktet gjelde ulike regler for SCE-foretak og samvirkeforetak. For så vidt gjelder artikkel 4 punkt 10 om økning av andelenes verdi, er dette en bestemmelse som følger av SCE-forordningen, og som et SCE-foretak må følge uavhengig av om det foreligger en alminnelig lov om samvirkeforetak eller ikke.

Om avvikling som følge av manglende kontroll av lovligheten av fusjonen, jf. artikkel 34 nr. 2, vises det til nærmere omtale av reglene om tvungen avvikling av SCE-foretak under punkt 9.

4.3 Stiftelse ved omdanning

I høringsnotatet ble denne stiftelsesformen og forholdet til norsk rett beskrevet slik:

«En annen måte å stifte et SCE-foretak på er ved omdanning av et samvirkeforetak som har sitt forretningskontor og hovedkontor i en medlemsstat, og som i minst to år har hatt et forretningssted eller et datterselskap som hører under en annen medlemsstats lovgivning, jf. artikkel 2 nr. 1 femte strekpunkt.

Omdanning er nærmere regulert i SCE-forordningen artikkel 35. Omdanningsvedtaket skal treffes av generalforsamlingen og være gjennomført før foretaket kan flytte til en annen medlemsstat.

Norsk samvirkerett inneholder ingen lovfestede bestemmelser om omdanning fra samvirkeforetaksformen, jf. utredningen punkt 18.5 på side 211. Det innebærer at man i gjeldende norsk rett ikke har lovregler som kan utfylle reglene i SCE-forordningen slik reglene for omdanning i allmennaksjeloven kapittel 15 supplerer reglene om stiftelse av et SE-selskap ved omdanning, jf. SE-loven § 6.»

Av SCE-forordningen artikkel 35 nr. 4 følger en plikt for foretaket til å offentliggjøre omdanningsplanen «på den måte som er fastsatt i hver medlemsstats lovgivning». I høringsnotatet foreslo departementet at man i mangel av samvirkerettslige regler om dette i norsk rett skulle gi allmennaksjeloven § 13-13 om melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret tilsvarende anvendelse så langt den passer, jf. lovforslaget § 6 første ledd. Det ble samtidig påpekt at dersom det ble vedtatt en alminnelig lov om samvirkeforetak, kunne det være aktuelt at henvisningen til allmennaksjeloven ble erstattet av en henvisning til en tilsvarende bestemmelse i samvirkeloven.

Departementet foreslo videre samme sted å presisere i SCE-loven at en statsautorisert eller registrert revisor skulle foreta de bekreftelser om omdanningsplanen som er nevnt i SCE-forordningen artikkel 35 nr. 5, jf. lovforslaget § 6 annet ledd. Det ble i den forbindelse vist til at de samme kravene til sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen gjelder for allmennaksjeselskaper, jf. allmennaksjeloven § 13-10 første ledd annet punktum, som gir kvalifikasjonskravene i § 2-6 annet ledd tilsvarende anvendelse.

SCE-forordningen åpner i artikkel 35 nr. 7 for at en medlemsstat kan sette som vilkår for omdanningen at «det kontrollorgan i samvirket som skal omdannes der arbeidstakernes innflytelse er organisert, med kvalifisert flertall eller enstemmighet har gitt sin tilslutning». Fra høringsnotatet siteres:

«Artikkel 35 nr. 7 har en parallell i SE-forordningen artikkel 37 nr. 8. Ved gjennomføringen av SE-forordningen ble denne adgangen ikke benyttet under henvisning til at slike regler ikke gjelder etter allmennaksjeloven. Bare bustadbyggjelagslova har regler om bedriftsdemokrati i samvirkeforetak, men – og i likhet med allmennaksjeloven – ingen regler som tilsvarer artikkel 35 nr. 7. Departementet foreslår derfor heller ikke å gi regler med hjemmel i denne bestemmelsen.»

OBOS skriver:

«Det foreslås at det skal tas inn en henvisning til allmennaksjeloven § 13-13 om melding til foretaksregisteret. For foretak som er omfattet av borettslagslovene, bør de aktuelle bestemmelser det henvises til, være boligbyggelagsloven § 9-8 og borettslagslovens § 10-3.»

Den norske Revisorforening bemerker følgende til lovutkastet § 6 annet ledd som viser til SCE-forordningen artikkel 35 nr. 5:

«I § 6 annet ledd finnes en bestemmelse om at ’bekreftelse som nevnt i SCE-forordningen artikkel 35 nr 5 av at reglene om omdanningsplanen er fulgt, skal gis av en statsautorisert eller registrert revisor’. I den oversatte forordningens artikkel 35 nr 5 finnes en ordlyd som krever at bestemmelsene i artikkel 22 nr 1 bokstav b) er fulgt. I artikkel 22 nr 1 bokstav b) finner vi at fusjonsplanen skal inneholde opplysninger om bytteforholdet for andelene av den tegnede kapitalen og størrelsen på en eventuell kontant utbetaling mv.

Slik bestemmelsen i § 6 annet ledd nå er formulert kan den tyde på at revisor skal uttale seg om at opplysningene som kreves i artikkel 22 nr 1 bokstav b, er gitt i omdanningsplanen. Kommentarene til denne paragrafen tyder imidlertid på at revisor skal uttale seg om et bytteforhold. Ordlyden i § 6 annet ledd er derfor inkonsistent med kommentarene til sammen paragraf.

Etter vår mening vil det ikke gi noen mening å uttale seg om et bytteforhold i en omdanningssituasjon. I en omdanning hvor et ’norsk’ samvirkeforetak omdannes til et europeisk samvirkeforetak, må det forutsettes at de samme andelseierne er andelseierne både før og etter omdanningen i samme forhold. Bytteforholdet vil derfor alltid bli 1 til 1.

Situasjonen ligner mye på omdanning fra et aksjeselskap til et allmennaksjeselskap. I denne situasjonen avgir revisor en uttalelse om at verdien av innskuddet i det nye selskapet, minst svarer til verdien av vederlaget (aksjene allmennaksjeselskapet utsteder ved omdanningen). Å uttale seg om dette (både i et allmennaksjeselskap og i et europeisk samvirkeforetak) er også en pussighet da det ikke utstedes noe vederlag i tilknytning til omdanningen.

For andelseierne i et samvirkeforetak, som uttalelsen skal gis til, vil det være av større interesse å vite om samvirkeforetaket kan stiftes med den lovpålagte minimumskapital. Et slikt krav finnes i artikkel 76 nr 5. All den tid det synes å være et pålegg i forordningen at revisor skal uttale seg om noe i denne sammenheng, foreslår vi at dette forstås som at revisor pålegges å uttale seg om at opplysningene i artikkel 22 nr 1 bokstav b, er gitt i omdanningsplanen. Dette synes også å være konsistent med den oversatte teksten i forordningen artikkel 35 nr 5. Dette kan oppnås ved å presisere ordlyden i § 6 annet ledd noe samt at den veiledning som gis i kommentarene til paragrafen omarbeides.»

Departementet fremmer et lovforslag i samsvar med det som ble lagt frem i høringsnotatet, likevel slik at ordlyden i annet ledd er noe ­justert som følge av Revisorforeningens innspill.

For enkelhets skyld har departementet valgt å beholde henvisningen i § 6 første ledd til allmennaksjeloven § 13-13 også for så vidt gjelder boligbyggelag og borettslag. Det er ingen regler i norsk rett om omdanning av boligbyggelag eller borettslag, og det kan da være en vel så hensiktsmessig løsning at ved omdanning i henhold til SCE-loven skal den samme regelen om melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret gjelde for alle samvirkeforetak som omdannes til SCE-foretak.

Til dokumentets forside