Ot.prp. nr. 60 (2005-2006)

Om lov om europeiske samvirkeforetak ved ­gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven)

Til innholdsfortegnelse

3 Generelt om SCE-loven

3.1 Gjennomføring i norsk rett – egen lov om SCE-foretak

SCE-forordningen skal «som sådan» gjøres til en del av norsk rett, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Ved gjennomføringen i norsk rett kan man derfor ikke foreta tilpasninger til norsk rett eller omformulere bestemmelsene med sikte på klargjøringer, hvis ikke forordningen selv gir medlemsstatene adgang til å fastsette egne nasjonale regler.

I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre forordningen i form av en egen lov om europeiske samvirkeforetak. I merknadene til lovutkastet § 2 het det:

«Som det fremgår av gjennomgåelsen av forordningens regler foran, gir den en forholdsvis knapp rettslig regulering av SCE-foretaket, og den bestemmer at reglene skal utfylles med de regler i nasjonal rett som gjelder for samvirkeforetak. I tillegg åpnes det på flere punkter for at medlemsstatene kan fastsette egne regler som avviker fra reglene i forordningen. Som det fremgår av punkt 5, foreslår departementet at denne muligheten til en viss grad benyttes, og slike regler er tatt inn i lovforslaget. Forordningens system innebærer at det – som etter SE-forordningen – vil være en vekselvirkning mellom gjennomføringsloven, forordningen og nasjonal rett ellers (i første rekke den særlovgivningen som foreligger). Det kan gjøre rettssituasjonen vanskelig tilgjengelig, fordi det krever at brukeren må forholde seg til minst tre regelsett samtidig.

For boligbyggelag og borettslag vil henholdsvis bustadbyggjelagslova og burettslagslova utgjøre en form for basisregulering av foretaksrettslige forhold. Det samme gjelder for meieriselskap, men i mindre grad idet meieri­selskapsloven bare inneholder noen få regler om denne typen samvirkeforetak. Utover dette er det derimot meget sparsomt med lovregler om samvirkeforetak. Da må man falle tilbake på vedtektene supplert med ulovfestet samvirkerett. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak, vil denne loven utfylle forordningen for alminnelige SCE-foretak når det gjelder foretaksrettslige forhold.

For å unngå tvil om forholdet mellom SCE-forordningens regler, der den åpner for at det fastsettes avvikende regler i nasjonal lovgivning, og lovforslagets alminnelige henvisninger til annen lovgivning, har departementet utformet lovforslaget slik at avvikende bestemmelser direkte kommer til uttrykk i den foreslåtte gjennomføringsloven. Departementet antar at det ellers kan oppstå tvil om en lovbestemmelse som følger av den generelle henvisningen til lovgivningen, innebærer at det er fastsatt en slik særskilt nasjonal regel med avvikende løsning fra forordningen som forordningen flere steder åpner for.»

I tillegg foreslo departementet en forskriftshjemmel i lovutkastet § 2 annet ledd som åpnet for at det kunne gis nærmere regler til avklaring av forholdet mellom SCE-forordningen, SCE-loven og annen lovgivning. Fra merknadene til denne bestemmelsen siteres:

«I annet ledd åpnes det for at det innenfor de rammer SCE-forordningen setter, kan gis utfyllende regler om forholdet mellom de ulike rettskildene som kommer til anvendelse på SCE-foretak. En tilsvarende regel gjelder etter SE-loven § 2 annet ledd første punktum.»

Samvirkeutvalget støtter forslaget om å gjennomføre SCE-forordningen i norsk rett og uttaler:

«Det er positivt at det legges til rette for at også samvirke som foretaksform kan brukes ved sammenslutninger med medlemmer fra flere land.»

Også Brønnøysundregistrene, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Norsk Landbrukssamvirke, Norske Boligbyggelags Landsforbund og OBOS støtter forslaget om å gjennomføre SCE-forordningen i norsk rett.

Norske Boligbyggelags Landsforbund uttaler:

«Implementeringen av rådsforordningen om europeiske samvirkeforetak har i utgangspunktet for våre medlemmer, boligbyggelagene relativt liten interesse. Dette skyldes at boligbyggelagene først og fremst har oppfattet sitt virksomhetsområde til å være av nasjonal karakter. Slik vil det etter all sannsynlighet også være i overskuelig framtid. Men i en verden med stadig mer forflytning av mennesker, så vel på permanent basis, som på ferie- og fritidsfronten kan man ikke se bort i fra at enkelte boligbyggelag vil engasjere seg mer direkte i utlandet og eventuelt da i samarbeid med kooperative selskaper i utlandet.»

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening er også positiv såfremt det påses å opprettholde konkurranselikhet mellom denne foretaksformen og europeiske selskaper. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Synnøve Finden ASA synes også å ta til orde for at reglene om SCE-foretak ikke må ha en konkurransevridende effekt.

Brønnøysundregistrene, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Norsk Landbrukssamvirke og Samvirkeutvalget peker på at en snevrere definisjon av SCE-foretak enn samvirkeforetak innebærer at økonomiske foreninger ikke kan etableres som et SCE-foretak. Samvirkeutvalget skriver:

«Avslutningsvis vil vi bemerke bestemmelsene om medlemmenes økonomiske rettigheter og plikter i SCE-foretak, hvilket innebærer at det forutsettes et selskap og ikke økonomisk forening. Slik vi tolker det, betyr det at økonomiske foreninger ikke kan være SCE-foretak og at en økonomisk forening heller ikke ved fusjon kan bli del av et SCE-foretak. Siden økonomiske foreninger i h t norsk rett defineres som samvirkeforetak, innebærer dette at deler av norske samvirkeforetak utestenges fra SCE.»

OBOS har følgende innspill til den valgte gjennomføringsformen:

«Vi merker oss at man har valgt en lovstruktur der man gir en relativt kortfattet lov (SCE-loven) som implementerer rådsforordningen som norsk lov og for øvrig henviser til denne. Det er som en vil være klar over ikke den mest leservennlige tilnærmingen idet den forutsetter at man kryssleser SCE-loven og rådsforordningen. På bakgrunn av at dette i stor grad må anses å være en spesiallov som ikke vil bli lest og anvendt av det brede publikum men av profesjonelle utøvere, må dette likevel anses å være greitt all den stund en full innarbeidelse av forordningen i loven ville blitt et relativt krevende stykke lovarbeid.

En har også merket seg at samme teknikk er valgt i forbindelse med implementeringen av SE-loven, og også i forbindelse med implementeringen av andre deler av EØS-regelverket.»

Den Norske Advokatforening kommenterer også dette:

«Advokatforeningen vil bemerke at det i dag ikke finnes noen alminnelig lovregulering av samvirkeforetak i Norge. Det finnes kasuistiske regler i borettslagsloven og i bustadbyggjelagslova, men for øvrig er samvirkelag regulert av vedtektene og ulovfestet samvirkerett. Forslaget er også i stor grad basert på henvisninger til relevante regler i allmennaksjeloven som gis anvendelse ’så langt de passer’ , og til enkelte regler i borettslagsloven og i bustadbyggjelagslova. Foreningen konstaterer derved at rettstilstanden for samvirkelag generelt og også for europeiske samvirkelag til dels vil være uklar.»

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«Rådsforordningen er foreslått innarbeidet i norsk rett med samme teknikk som ble benyttet ved implementeringen av forordningen om europeiske selskaper. Næringslivets Hovedorganisasjon har tidligere vært kritisk til en slik implementeringsform, fordi den gjør regelverket lite tilgjengelig for de potensielle brukere av disse selskapsformer. Vi viser i den forbindelse til vår høringsuttalelse i forbindelse med den forrige forordning.

Etter NHOs mening blir svakhetene ved denne lovteknikken ytterligere forsterket når den nasjonale rett om samvirkeforetak som skal supplere forordningen, fortsatt er ulovfestet. Vi vil derfor oppfordre til at arbeidet med den nye samvirkeloven blir prioritert.»

Både Næringsmiddelbedriftenes Landsforening og Synnøve Finden ASA kommenterer uttalelsen i høringsnotatet punkt 3 om at «SCE-foretak langt på vei er sammenfallende med hva man forstår med samvirkeforetak i norsk rett», og legger til grunn at dette også knytter seg til de innholdsmessige sidene av norsk alminnelig samvirkerett.

Den Norske Advokatforening har følgende merknad til den foreslåtte forskriftshjemmelen i lovforslaget § 2 annet ledd:

«Forslagets § 2, annet ledd, inneholder en regel om at Kongen kan gi forskrift som avklarer forholdet mellom SCE forordningen, loven her og annen lovgivning. Foreningen vil bemerke at det ikke synes riktig at en forskrift, som er av lavere rangordning enn de nevnte lovbestemmelsene, kan avklare forholdet mellom disse lovbestemmelsene. Å avklare slike uavklarte forhold må eventuelt være en oppgave for lovgiver.»

Departementet foreslår en egen lov om europeiske samvirkeforetak i tråd med forslaget i høringsnotatet. Siden det i motsetning til for allmennaksjeselskaper ikke er noen alminnelig lov om samvirkeforetak i norsk rett, er det neppe noe alternativ til en egen gjennomføringslov for så vidt gjelder SCE-forordningen.

Departementet ser likevel at den valgte lovgivningsteknikken kan by på utfordringer og nødvendiggjøre en nærmere avklaring. Dette er en konsekvens av at forordningen ikke gir en uttømmende samvirkerettslig regulering av SCE-foretak, men overlater til nasjonal rett å utfylle forordningens bestemmelser ved en generell henvisning. Departementet viderefører derfor forslaget i høringsnotatet om en forskriftshjemmel, jf. lovforslaget § 2 annet ledd. Det vises også til begrunnelsen for den tilsvarende bestemmelsen i SE-loven i Ot.prp. nr. 17 (2004–2005) under punkt 3.1 s. 8-9. Innenfor det rammeverket SCE-loven og forordningen utgjør, vil dette gjøre det mulig for myndighetene å gi regler som klargjør forholdet mellom de ulike rettskildene.

Departementet vil avslutningsvis bemerke at uttalelsen i høringsnotatet om at SCE-foretak langt på vei er sammenfallende med hva man forstår med samvirkeforetak i norsk rett, er ment som et uttrykk for at departementet anser definisjonen av et SCE-foretak og et samvirkeforetak etter norsk rett for å være relativt like, likevel med unntak for økonomiske foreninger. Når det gjelder de innholdsmessige sidene av en eventuell ny alminnelig lov om samvirkeforetak og forholdet til gjeldende ulovfestet samvirkerett, vil departementet komme tilbake til dette i forbindelse med oppfølgningen av NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak.

3.2 Forholdet mellom de ulike retts­kildene

Forholdet mellom de ulike rettskildene er regulert i SCE-forordningen artikkel 8. Forordningen er den øverste rettskilden for SCE-foretak, jf. artikkel 8 nr. 1 bokstav a. Dernest kommer foretakets vedtekter gitt i medhold av forordningen, jf. artikkel 8 nr. 1 bokstav b.

For så vidt gjelder forhold som ikke er regulert i forordingen, skal SCE-foretak følge nasjonale regler som gjennomfører SCE-forordningen, jf. artikkel 8 nr. 1 bokstav c i. Ellers gjelder norske regler om samvirkeforetak (bokstav c ii) og endelig foretakets vedtekter fastsatt i henhold til nasjonale regler (bokstav c iii).

Artikkel 8 nr. 2 bestemmer at dersom arten av den virksomheten som drives av et SCE-foretak, er regulert av særbestemmelser i nasjonal lovgivning, får denne lovgivningen fullt ut anvendelse på SCE-foretaket. Av artikkel 9 følger en forpliktelse til for øvrig å behandle et SCE-foretak likt med nasjonale samvirkeforetak.

Selv om SCE-forordningen må suppleres av nasjonal rett og SCE-foretak for øvrig skal følge de samme reglene som samvirkeforetak, kan det ikke utelukkes at anvendelsen av de samme reglene på SCE-foretak som på samvirkeforetak, likevel vil slå forskjellig ut. Finansdepartementet uttaler:

«Det bemerkes at den foreslåtte loven om europeiske samvirkeforetak kan reise enkelte skatterettslig problemstillinger. Dette gjelder særlig i forbindelse med omorganiseringer med implikasjoner over landegrensene. Finansdepartementet vil på sikt vurdere nærmere om det er behov for endringer i de generelle skattereglene som gjelder ved slike omorganiseringer. Etter Finansdepartementets vurdering er det imidlertid ikke nødvendig å foreslå endringer i skatte- og avgiftslovgivningen samtidig med et forslag om lov om europeiske samvirkeforetak.»

OBOS peker på følgende forhold:

«Med unntak av på boligkooperasjonens område er norsk samvirkerett i det vesentligste ulovfestet. Høringsnotatet viser at departementet ser dette, men vi stiller likevel spørsmål om det bør framgå klarere av lovteksten, for eksempel med en henvisning til samvirkerettslig praksis el.l.»

Departementet kan være enig med OBOS i at lovteksten nok ville fremstått som noe mer informativ om den også viste til ulovfestet rett. Dette følger imidlertid også uten en nærmere presisering i SCE-loven. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge, vil dessuten den nøytrale utformingen allerede være tilpasset en slik situasjon.

3.3 Særskilt om boligbyggelag og borettslag

Boligbyggelag og borettslag er de eneste formene for samvirkeforetak som i dag er underlagt en helhetlig samvirkerettslig regulering i henholdsvis bustadbyggjelagslova og burettslagslova (lover 6. juni 2003 nr. 38 og 39). Disse lovene vil derfor utfylle SCE-forordningens regler for slike samvirkeforetak hvis de er organisert som SCE-foretak.

Kommunal- og regionaldepartementet stiller seg positive til at boligbyggelag skal kunne organisere seg som SCE-foretak:

«Kommunal- og regionaldepartementet slutter seg til at for å sikre like konkurransevilkår og bidra til dets økonomiske utvikling, bør det sørges for at samvirker får egnede juridiske virkemidler som kan hjelpe dem med å utvikle deres grenseoverskridende virksomhet. Dette er også argumenter som passer for boligbyggelag.»

For så vidt gjelder borettslag organisert som SCE-foretak, peker Kommunal- og regionaldepartementet på følgende problemstilling:

«Borettslag er imidlertid en form for samvirkeforetak som ikke egner seg til å reguleres av forordningen. Dette har sammenheng med at borettslagets primære formål er å gi andelseier bruksrett til egen bolig i borettslagets eiendom, jf. borettslagsloven § 1-1. Vi mener dette er en særegenhet ved borettslagsformen som gjør borettslagsformen uegnet som SCE-foretak, jf. mer om dette under våre merknader til punkt 3. Vi ber derfor om at det fremgår av loven at denne ikke gjelder for borettslagsloven.

[...]

Borettslagsformen er en organisasjonsform som gir en indirekte form for eierskap. Borettslaget eier eiendommen. Borettslaget eies av andelseierne. Det er i kraft av å være medeier i borettslaget (andelseier) at andelseierne er gitt en rett til å disponere en bolig i borettslagets eiendom.

Borettslagsloven regulerer de selskapsmessige sidene ved å være andelseier. Når det gjelder denne delen av loven, kunne forordningen tenkes å være anvendelig. Borettslagsloven regulerer imidlertid også den enkelte andelseiers disposisjonsrett over ’sin’ bolig, boretten, jf. borettslagsloven kapittel 5. Dette innebærer at dersom den norske borettslagsloven ikke kommer til anvendelse, vil det være spørsmål om hva slags rett andelseierne har til boligen. Det er denne retten som andelseierne har betalt for. Her vil ikke forordningen være til hjelp.

Det kan også stilles spørsmål til om rådsforordningen har ment å regulere denne spesielle formen for eierskap som borettslagsformen representerer. Det kan her blant annet vises til følgende i forordningen: ’Et SCE-foretak skal ha som sitt hovedmål å tilfredsstille medlemmenes behov og/eller utvikle deres økonomiske og sosiale virksomhet, særlig gjennom inngåelse av avtaler med dem om å levere varer eller tjenester eller utføre arbeid av den type SCE-foretaket utfører eller lar utføre’ (artikkel 1 nr. 3) og ’Ledelses- eller administrasjonsorganet skal utarbeide en rapport som forklarer og begrunner de juridiske, økonomiske og sysselsettingsmessige sidene ved flyttingen som forklarer konsekvensene av flyttingen for medlemmene, kreditorene, arbeidstakerne og innehavere av andre rettigheter.’ (artikkel 7 nr. 3) og artikkel 7 nr. 5. På bakgrunn av dette kan forordningen neppe ta sikte på å regulere borettslag som for øvrig ikke er et typisk samvirkeforetak, jf. Ot.prp. nr. 30 (2002-2003) side 249 ‘Men eit burettslag er likevel ikkje eit typisk samvirkeføretak. Mellom anna er det ikkje eit føretak som er ope for alle, slik eit bustadbyggjelag er. Burettslaget har likevel eit kooperativt føremål som skil det frå den typiske kapitalsamanslutninga.’ . Borettslag bør derfor ikke karakteriseres som et samvirkeforetak som skal kunne være et SCE-foretak. Det er heller neppe adgang for et borettslag å ha et datterselskap slik som blant annet fremgår indirekte av nr. 3 i fortalen ’ datterforetak i en annen ’ .

At det er forskjeller på samvirkeforetak som er boligbyggelag og borettslag harmonerer også med uttalelser i Ot.prp. nr. 30 (2002-2003) på side 29 hvor det differensieres mellom boligbyggelagsloven og borettslagsloven i forhold til en generell samvirkelov. Det kan derfra siteres følgende: ’ Burettslovutvalet vurderer det slik at bustadbyggjelagslova kanskje kunne integrerast i ei generell samvirkelov eller ei lov om forbrukarsamvirke dersom det seinare blir laga slike lover. Etter utvalet si vurdering ville det truleg passe dårlegare å integrere burettslag i slik generell lovgiving. ’»

Norske Boligbyggelags Landsforbund har følgende kommentar til anvendelsen av SCE-forordningen for boligbyggelag og borettslag:

«I høringsbrevet har departementet trukket inn sammenligninger til og beskrevet reglene for boligbyggelag og borettslag slik at disse framkommer i de to lover. Dette er naturlig siden borettslovene er den eneste helhetlige selskapslovgivning som finnes for samvirkeforetak i Norge i dag. Vi finner denne gjennomgangen hensiktsmessig og nødvendig i forhold til lov om boligbyggelag. Når det gjelder lov om borettslag er det nok langt mindre naturlig å vurdere noen fusjon mellom et borettslag med virksomhet i Norge og et kooperativt selskap i utlandet. For det første ved at i henhold til fusjonsbestemmelsene i borettslagsloven er det kun lagt til rette for fusjon mellom borettslag og ikke mellom borettslag og andre samvirkeforetak. For det andre er det ikke sannsynlig at fusjon mellom et borettslag og et europeisk samvirkeforetak overhode er aktuelt. Normalt etableres et borettslag for å erverve tomt og oppføre eller erverve boliger for et begrenset antall andelseiere. En utvidelse av et konkret borettslags virksomhetsområde til også å engasjere seg i en fusjon med et allerede eksisterende samvirkeforetak i et annet land vil trolig være i strid med borettslagets formål om å gi egne andelseiere bolig i borettslagets bygg.

Etter NBBLs oppfatning mener vi at en tilpasning som tar sikte på å inkludere borettslag har liten eller ingen interesse, derimot støtter vi departementets gjennomgang når det gjelder å sikre at boligbyggelag, hvis aktuelt, kan gis mulighet å fusjonere som angitt i forordningens art. 2.»

Departementet er enig i at reglene om SCE-foretak nok kan passe mindre godt på borettslag, slik at organisering som SCE-foretak vil være lite aktuelt i praksis. En ser imidlertid ikke et unntak fra SCE-loven som en løsning siden forordningen ikke hjemler en slik adgang. For så vidt gjelder selve boretten, inneholder ikke forordningen regler om dette, og det vil dermed følge av hovedregelen i artikkel 8 nr. 1 at nasjonale regler supplerer forordningen.

Eventuelle konflikter mellom SCE-forordningen og borettslagsloven må løses etter de alminnelige reglene i artikkel 8, jf. også prinsippet om likebehandling i artikkel 9.

Til dokumentets forside