5 Revisjon av mellombalanser ved fusjon og fisjon etter allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3, jf. § 14-4 tredje ledd
5.1 Gjeldende rett
Ved fusjon etter allmennaksjeloven kapittel 13 skal det utarbeides en felles fusjonsplan for de selskapene som skal fusjonere, jf. § 13-3 første ledd. §§ 13-6 og 13-7 stiller krav om hva fusjonsplanen skal inneholde. Etter § 13-8 skal visse dokumenter følge som vedlegg til fusjonsplanen, og nr. 3 i denne bestemmelsen krever at fusjonsplanen skal vedlegges mellombalanser for de deltakende selskapene.
Bestemmelsen lyder:
«Som vedlegg til fusjonsplanen skal følge:
...
3. mellombalanser for de deltakende selskaper, dersom planen undertegnes mer enn seks måneder etter utløpet av det seneste regnskapsåret. Mellombalansene skal være utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, og balansedagene må ikke ligge lenger tilbake i tid enn tre måneder før dagen for undertegningen av planen. Kongen kan ved forskrift fastsette unntak og gi nærmere regler om kravet til mellombalanser.»
Hjemmelen til å fastsette forskrift er i kgl. res. 17. juli 1998 nr. 619 delegert til Finansdepartementet.
Ved fisjon etter allmennaksjeloven kapittel 14 gjelder de samme reglene om mellombalanser som ved fusjon, jf. § 14-4 tredje ledd, som gir § 13-8 tilsvarende anvendelse.
§ 13-8 nr. 3, jf. § 14-4 tredje ledd, må forstås slik at det skal foretas en ordinær revisjon av mellombalansene. Lovteksten tillater ikke at det foretas en såkalt begrenset revisjon.
5.2 Forslaget i høringsbrevet
I høringsbrevet ble det foreslått en utvidelse av forskriftshjemmelen i tredje punktum, slik at det kan fastsettes i forskrift at det er adgang til såkalt begrenset revisjon av mellombalanser. Det uttales i høringsbrevet:
«Etter gjeldende revisjonsstandard innebærer en begrenset revisjon en noe mindre omfattende gjennomgang av regnskapet enn ved en ordinær revisjon. En begrenset revisjon vil dermed være mindre tids- og kostnadskrevende enn en ordinær revisjon. De knappe tidsfristene som ofte gjelder ved fusjoner og fisjoner kan tale for at man tillater begrenset revisjon av mellombalanser etter de nevnte reglene.
Finansdepartementet har i brev 7. mars 2000 (snr. 99/5031) til Justisdepartementet tatt opp spørsmålet om å fastsette en forskrift som generelt tillater begrenset revisjon av mellombalanser. Bakgrunnen for henvendelsen var et brev fra Den norske Revisorforening (brev 11. oktober 1999), der det ble gitt uttrykk for at det burde være tilstrekkelig med begrenset revisjon av mellombalanser.
I Justisdepartementets svarbrev til Finansdepartementet 11. april 2000 (snr. 00/4601 E) la Justisdepartementet imidlertid til grunn at § 13-8 nr. 3 siste punktum neppe ga hjemmel til å fastsette en så vid unntaksbestemmelse, siden en slik forskriftsbestemmelse ville innebære at man gjorde et fullstendig unntak fra kravet i annet punktum om at mellombalansene skal være revidert etter reglene for årsregnskap.
Dersom man generelt skal åpne for begrenset revisjon av mellombalanser, må dette etter Justisdepartementets syn skje ved en lovendring. I punkt 8 foreslås det en endring av den gjeldende forskriftshjemmelen, slik at kravet om revisjon fullt ut reguleres av forskriften.
Vi ber om høringsinstansenes syn på behovet for en endring, og om man anser begrenset revisjon for å være tilstrekkelig ut fra hensynet bak reglene om mellombalanser.»
5.3 Høringsinstansenes syn
Forslaget støttes av Finansdepartementet og Den norske Revisorforening og dessuten av Brønnøysundregistrene, som uttaler generelt at man fullt ut støtter de foreslåtte endringene av aksjeloven og allmennaksjeloven. Videre uttaler Kredittilsynet at man anser begrenset revisjon av mellombalanser ved fusjon og fisjon som tilstrekkelig.
Finansdepartementet uttaler:
«Dersom Justisdepartementets forslag vedtas av Stortinget, vil Finansdepartementet vurdere en forskrift i medhold av allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3 som åpner for begrenset revisjon av mellombalanser. En begrenset revisjon er mindre tids- og kostnadskrevende enn en ordinær revisjon, men representerer også en mindre grad av sikkerhet. Ved en ordinær revisjon vil revisor kunne avgi en positiv bekreftelse på om regnskapet er avlagt i samsvar med lov og god regnskapsskikk eller ikke. Formålet med en begrenset revisjon er kun å gjøre revisor i stand til å uttale seg om han er blitt oppmerksom på noe som gir grunn til å tro at regnskapet ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med lov og god regnskapsskikk, altså kun en negativ bekreftelse. Et eksempel på en slik negativ bekreftelse kan være:
«Vi har ved vår begrensede revisjon ikke fått kjennskap til forhold som gir oss grunn til å anta at den fremlagte mellombalansen ikke er utarbeidet i samsvar med lov og god regnskapsskikk.»
En nærmere beskrivelse av innholdet i en begrenset revisjon fremgår av Revisors Håndbok, RS 910. I brev av 26. september 2000 beskriver Den norske Revisorforening innholdet i en begrenset revisjon slik:
«Begrenset revisjon vil være basert på revisjonshandlinger som ikke gir den grad av bevis som ville vært nødvendig ved et [ordinært] revisjonsoppdrag. (...) En begrenset revisjon innebærer anvendelse av revisjonsmessige ferdigheter og teknikker og innsamling av bevis, men det innebærer vanligvis ingen vurdering av regnskaps- og internkontrollsystemene, ingen testing av registre og av svar på forespørsler gjennom innhenting av bekreftende bevis gjennom inspeksjon, observasjon, bekreftelse og beregning, som er revisjonshandlinger som vanligvis blir benyttet på et revisjonsoppdrag.»
Så langt Finansdepartementet er kjent med, så var begrenset revisjon av mellombalanser det normale før allmennaksjeloven trådte i kraft fra 1. januar 1999. Finansdepartementet er ikke kjent med forhold som skulle tilsi at begrenset revisjon er utilstrekkelig ut i fra hensynet bak reglene om mellombalanser. Finansdepartementet viser til at det fra brukergrupper har kommet signaler om at en begrenset revisjon av mellombalanser vil være tilstrekkelig ut i fra deres behov. Kredittilsynet slutter seg også til dette. Finansdepartementet går etter dette inn for at det åpnes for å tillate begrenset revisjon av mellombalanser i forskrifts form, og vil selv komme tilbake med en forskrift om dette dersom lovforslaget blir vedtatt av Stortinget, jf. kongelig resolusjon 17. juli 1998 nr. 619.»
Den norske Revisorforening uttaler:
«Vi viser til at dette forslaget er tatt opp fra vår side tidligere (brev 11. oktober 1999) og bekrefter at vårt standpunkt ikke er endret. Vi støtter derfor det fremlagte forslag.
Når det gjelder spørsmålet om begrenset revisjon utfra hensynet bak reglene om mellombalanser viser vi til at selskapene vanligvis etterspør begrenset revisjon i slike situasjoner. Ved en fisjon eller fusjon er det krav om både fusjonsplan, rapport om fusjonsplanen og en redegjørelse. Det fremkommer i denne sammenhengen svært mye økonomisk informasjon hvorav en del er bekreftet av revisor med høy sikkerhet. Redegjørelsen skal dessuten bekreftes med høy sikkerhet. Brukerne av mellombalanser oppfatter derfor at begrenset revisjon er tilstrekkelig.»
Statistisk Sentralbyrå uttaler:
«Statistisk Sentralbyrå (SSB) ønsker aktivt å benytte eksisterende regnskapsinformasjon som grunnlag for offisiell statistikk. Dette betinger størst mulig grad av sammenlignbarhet og ensartethet i måten regnskapene stilles opp på, og at de nødvendige spesifikasjoner er gitt.
Vedrørende punkt 3 om revisjon av mellombalanser ved fusjon og fisjon for allmennaksjeselskaper vil vi påpeke at bruk av transaksjonsmetoden skaper problemer ved utnyttelse av regnskapene til statistikk. Det kan være betenkelig dersom begrenset revisjon vil svekke kvaliteten og sammenhenger i regnskapstallene for ASA-foretakene ytterligere, som generelt er store og veier tungt i statistikken.
Etter gjeldende lovtekst skal det foretas en ordinær revisjon av mellombalansene etter reglene for revisjon av årsregnskapet. Begrenset revisjon innebærer en mindre omfattende gjennomgang. Det er likevel vanskelig å vurdere hva dette betyr for tallkvaliteten.»
Økokrim og Sparebankforeningen i Norge går ikke inn for å tillate begrenset revisjon av mellombalanser. Økokrim uttaler:
«Økokrim støtter ikke forslaget fra Den norske Revisorforening om at det generelt bør innføres en regel om at det er tilstrekkelig med begrenset revisjon av mellombalanser i forbindelse med fusjon eller fisjon av allmennaksjeselskaper. Etter vår oppfatning taler både hensynet til kreditorene og hensynet til de berørte aksjonærgruppene for at det foretas en mer omfattende gjennomgang enn det som ligger i begrepet begrenset revisjon.
Ihht RS 910 om begrenset revisjon av regnskaper er formålet med slik revisjon å kunne uttale seg om en har blitt oppmerksom på noe som gir grunn til å tro at ikke årsregnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med lov og god regnskapsskikk (negativ bekreftelse). Dette gjøres primært gjennom å stille spørsmål til ansvarlige personer i foretaket og gjennom analytiske kontrollhandlinger (analyse av regnskapsstørrelser på overordnet nivå). Etter vår oppfatning gir dette en betydelig lavere sikkerhet enn ordinær revisjon.
Vi oppfatter høringsutkastet slik at Den norske Revisorforening særlig begrunner sitt forslag med at de knappe tidsfrister som ofte gjelder ved fusjoner og fisjoner kan tale for at man tillater en mer begrenset revisjon som alternativ til ordinær revisjon av mellombalansene. Vi kan ikke se at dette synspunktet kan tillegges vesentlig vekt. Fusjoner og fisjoner i allmennaksjeselskaper er vanligvis resultat av langvarige forutgående prosesser, og med hensiktsmessig planlegging burde det derfor være mulig å overholde allmennaksjelovens tremånedersfrist.»
Sparebankforeningen i Norge uttaler:
«Vi stiller oss noe tvilende til endringsforslaget på dette punkt. De regnskap og øvrige dokumenter som blir fremlagt, er av avgjørende betydning for hvorvidt kreditor fortsatt ønsker engasjement i selskapet. Det er naturlig å samle engasjementet i én bank i forbindelse med en fusjon, noe som naturlig vil innebære økt eksponering for denne banken. Det er i denne forbindelse viktig at bankene har tilstrekkelig pålitelig informasjon som grunnlag for sine vurderinger og beslutninger. Begrenset revisjon gir revisor kun grunnlag for å uttale seg om han er blitt oppmerksom på noe som gir grunn til å tro at regnskapet ikke er blitt utarbeidet i samsvar med lov og god regnskapsskikk. Uttalelsen representerer således bare en negativ bekreftelse, basert på forespørsler til ledelsen, og i mindre grad innhenting av bevis. Revisors konklusjoner vil derfor naturligvis være basert på lavere grad av sikkerhet enn fullstendig revisjon, noe som åpenbart medfører større risiko og usikkerhet for banken enn eksponering med grunnlag i en fullstendig revidert mellombalanse. Vi minner her om at det ikke gjelder noe generelt krav for øvrig om utarbeiding av fullstendig reviderte mellombalanser som ellers naturlig kunne vært lagt til grunn i tillegg til det sist reviderte ordinære årsregnskap.
Vår oppfatning er derfor at kreditor vil ha et svakere grunnlag for å vurdere fusjonen når det gjennomføres bare begrenset revisjon av mellombalanser. Vi ser at hensynet til tidsmomentet som er trukket fram i høringsnotatet, isolert sett kan tale for en endring som foreslått. Vi er imidlertid i tvil om kreditorenes interesser blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom begrenset revisjon. En eventuell oppfølging av lovforslaget på dette punkt bør etter vårt skjønn i det minste være basert på en bredere vurdering av hensynet til kreditorinteressene enn det som fremgår i høringsnotatet.»
5.4 Departementets vurdering
Som flere av høringsinstansene peker på, innebærer ordinær revisjon av en mellombalanse en høyere grad av sikkerhet enn en begrenset revisjon. Forskjellen mellom ordinær revisjon og begrenset revisjon er nærmere beskrevet blant annet i Finansdepartementets høringsuttalelse, som er sitert i avsnitt 5.3. At ordinær revisjon gir en høyere grad av sikkerhet om innholdet i mellombalansen, kan imidlertid ikke alene være avgjørende for hvilke krav loven bør stille til revisjonen. Et hensyn i vurderingen vil også være behovet for den informasjon som fremkommer ved at mellombalansen er undergitt en bestemt form for revisjon, for de grupper som berøres av fusjonen eller fisjonen, og hvilke ulemper det medfører for selskapene at det skal foretas ordinær revisjon i stedet for begrenset revisjon.
Det er først og fremst aksjeeierne og kreditorene som har bruk for den informasjonen som fremkommer i mellombalansen. Loven stiller imidlertid nokså omfattende krav til utarbeidelse av dokumentasjon i forbindelse med fusjon og fisjon, slik at mellombalansen langtfra er avgjørende for aksjeeiernes og kreditorenes muligheter til å vurdere de økonomiske sidene ved fusjonen eller fisjonen. Når det gjelder fusjon, vises til kravet om at såkalte uavhengig sakkyndige skal utarbeide en redegjørelse om fusjonsplanen etter § 13-10, jf. § 2-6, og kravet i § 13-9 om at styret skal utarbeide en rapport om fusjonen. Det vises også til at de deltakende selskapenes årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de siste tre regnskapsår uansett skal vedlegges fusjonsplanen etter § 13-8 nr. 2. Når det gjelder fisjon, stiller loven krav om utarbeidelse av samme type dokumentasjon som ved fusjon, jf. § 14-4.
Etter det Justisdepartementet kjenner til, oppfattes kravet om ordinær revisjon av mellombalanser i en fusjons- eller fisjonsprosess ofte som tungvint å forholde seg til i praksis. Departementet antar at det vil være forsvarlig med en forskrift som åpner for begrenset revisjon, og legger blant annet vekt på Kredittilsynets og Finansdepartementets vurdering. Departementet viser også til at det for fusjon og fisjon etter aksjeloven ikke gjelder noe krav om utarbeidelse av mellombalanse overhodet - uten at aksjeloven (etter det departementet kjenner til) anses som mangelfunn når det gjelder å sikre informasjon til aksjeeiere og kreditorer av den grunn.
Kravet om utarbeidelse av mellombalanse ved fusjon og fisjon etter allmennaksjeloven kom inn i loven på bakgrunn av kravene i tredje selskapsdirektiv (78/855/EØF) art. 11 nr. 1 bokstav c, jf. nr. 2 og sjette selskapsdirektiv (82/891/EØF) art. 9 nr. 1 bokstav c, jf. nr. 2. Disse direktivbestemmelsene har regler om hvordan mellombalansene skal utarbeides, men stiller etter departementets vurdering ingen krav om at det skal foretas revisjon eller hvordan en eventuell revisjon skal gjennomføres.
Departementet foreslår etter dette en endring av forskriftshjemmelen i allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3 tredje punktum. Lovforslaget er gitt en noe annen utforming enn det som var foreslått i høringsbrevet. Bakgrunnen for dette er at departementet anser det mest hensiktsmessig at kravet om at det skal foretas revisjon av mellombalanser, følger av loven. I lovforslaget i høringsbrevet var kravet om revisjon overlatt til forskriftsregulering, og ikke bare spørsmålet om hva slags revisjon som skal foretas.
På grunn av henvisningen i § 14-4 tredje ledd får den foreslåtte endringen av § 13-8 også betydning for fisjon.