5 Institusjonenes ansvar for norsk fagspråk

5.1 Gjeldende rett

Den tidligere universitets- og høgskoleloven, som kun gjaldt de statlige institusjonene, hadde en bestemmelse om at undervisningsspråket til vanlig er norsk. I lovforarbeidene var det understreket at bestemmelsen ikke var til hinder for at det kunne gjøres unntak fra hovedregelen. Dette ble begrunnet med at blant annet undervisningsmateriell, gjesteforelesere, undervisningens internasjonale profil eller andre forhold kunne gjøre det vanskelig å etterleve hovedregelen.

Lovbestemmelsen om undervisningsspråket ble opphevet ved en revisjon av universitets- og høgskoleloven i 2002. Dette ble i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) begrunnet med ønsket om at institusjonene skulle bygge opp et fagtilbud på engelsk og eventuelt andre språk for å sikre internasjonalisering av norsk utdanning og forskning. Etter departementets vurdering kunne dagjeldende bestemmelse være til hinder for dette. Departementet understreket imidlertid, i tilslutning til det flere høringsinstanser hadde gitt uttrykk for, at det å styrke norsk språkkultur og bevare og videreutvikle norsk fagterminologi var en viktig oppgave for landets høyere utdanningsinstitusjoner. Universitets- og høyskoleloven, som nå gjelder både statlige og private institusjoner, har ingen bestemmelser om undervisningsspråket.

5.2 Forslag i høringsbrevet

Med forbehold om Stortingets behandling av St. meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining - Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, foreslo departementet i høringsbrevet en ny lovbestemmelse om at universiteter og høyskoler skal ha ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. Det ble i den sammenheng vist til den nærmere omtale som var gitt i St.meld. nr. 35 (2007-2008).Videre ble det varslet at departementet i odelstingsproposisjonen tok sikte på å gjøre nærmere rede for hva et slikt ansvar mer konkret skal innebære, og hvilke plikter dette vil legge på universiteter og høyskoler. Det ble nevnt at det i denne sammenheng ville være naturlig å omtale utforming av institusjonsbaserte språkstrategier basert på prinsippet om parallellspråkbruk.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Departementene har ingen merknader til forslaget. Sametinget, Samisk høgskole, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitets- og høgskolerådetog Finnmark fylkeskommune påpeker at lovfesting av institusjonenes ansvar for norsk fagspråk også krever lovfesting av ansvar for samisk fagspråk, og at Samisk høgskole har et særlig ansvar i så måte.

Universitetet i Oslo viser til at det er store forskjeller mellom de humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene på den ene siden og de medisinske og matematisk-naturvitenskapelige forskningsmiljøene på den andre siden i forbindelse med vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, jf. St.meld. nr. 35 (2007-2008). Det er derfor viktig at det i det videre arbeidet med en lovfesting av universitetenes og høyskolenes ansvar for norsk fagspråk tas høyde for de store variasjonene i publiseringsmønster og undervisningsspråk mellom ulike forskningsmiljøer.

Universitetet i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag legger til grunn at bestemmelsen kommer som et nytt ledd i § 1-5. Universitetet i Bergen foreslår for øvrig at det presiseres i lovteksten at ansvaret gjelder vedlikehold og utvikling av norsk fagspråk i undervisning, forskning og formidling.

Høgskolen i Telemark er positiv til forslaget, men påpeker at norsk er en liten språkgruppe, og at for strenge krav til bruk av norsk kan være en vesentlig hindring for Norges muligheter til å delta i internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid.

Språkrådet har notert seg at det ikke er foreslått å ta inn noen generell bestemmelse om undervisningsspråk i loven, og går inn for at det lovfestes at undervisningsspråket til vanlig skal være norsk. Språkrådet fremhever også betydningen av å utvikle institusjonstilpassede språkpolitiske strategier i universitets- og høyskolesektoren i forbindelse med ansvaret for norsk fagspråk, og fremhever viktigheten av å formulere fleksible og på samme tid forpliktende retningslinjer. Språkrådet støtter for øvrig sterkt departementets forslag.

Litteraturselskapet det norske samlaget, Den norske forleggerforening og Landssamanslutninga av nynorskkommunar foreslår også at det lovfestes at undervisningsspråket til vanlig skal være norsk, og understreker viktigheten av likestilling mellom bokmål og nynorsk.

Riksmålsforbundet og Det norske akademi for sprog og litteratur mener ansvar for norsk fagspråk ikke må sette grenser for deltagelse i internasjonale prosjekter, og kan ikke se at det vil være realistisk å innføre en norskplikt, eventuelt med sanksjonsmuligheter mot forskere som skriver mindre på norsk enn de tilpliktes. Videre mener disse høringsinstansene at det ikke bør settes restriksjoner for bruk av ikke-norsk lærestoff.

Øvrige høringsinstanser har ingen merknader eller er positive til forslaget.

5.4 Departementets vurdering

Individuelt tilpassede språkstrategier

Forslaget om å lovfeste universitetene og høyskolenes ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk ble varslet i stortingsmeldingen fra Kultur- og kirkedepartementet om en ny, strategisk språkpolitikk, jf. St.meld. nr. 35 (2007-2008). Det overordnede målet for en slik politikk skal ifølge meldingen være å sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge. Det understrekes i den sammenhengen at arbeidet med å utvikle og holde levende et fullverdig vitenskapelig fagspråk på norsk peker seg ut som en språkpolitisk hovedutfordring i årene framover, og at forskning og høyere utdanning i så måte er den strategisk viktigste samfunnssektoren. Det heter at arbeidet for å motvirke domenetap for norsk språk i den akademiske verden derfor må stå i forgrunnen i den nasjonale språkpolitikken.

Dette innebærer likevel ikke at det bare er tale om å fremme mest mulig bruk av norsk i alle sammenhenger. Det er også viktig å utvikle den fremmedspråklige kompetansen, særlig kompetanse i engelsk, slik at norske akademikere blir best mulig i stand til å delta både i den internasjonale kunnskapsutviklingen og den nasjonale kunnskapsformidlingen. Det er dette tosidige formålet som er hovedinnholdet i begrepet parallellspråklighet. Parallellspråklighet innebærer at engelsk, eller et annet fremmedspråk, kan brukes når det tjener et formål, inkludert opplæring og praktisk språktrening. Videre innebærer det at det må unngås ureflektert og automatisk bruk av engelsk, og den positive symbolfunksjonen som engelsk nyter godt av, bidrar til å fortrenge bruk av norsk når dette er det mest naturlige og hensiktsmessige språkvalget. I språkmeldingen er det således understreket at norsk skal foretrekkes dersom det ikke er bestemte grunner til at engelsk eller et annet fremmedspråk bør brukes i stedet.

I tråd med dette og i tilslutning til det som er slått fast i språkmeldingen, vil det generelle utgangspunktet være at norsk skal være hovedspråket ved norske universiteter og høyskoler. Forholdet til nynorsk reguleres av blant annet lov om målbruk i offentleg teneste. Ifølge sameloven er samisk språk likeverdig og likestilt med norsk etter nærmere regler. Ved ivaretakelsen av ansvaret for norsk fagspråk skal derfor samisk likestilles med norsk i de institusjoner og i de fag der det er naturlig.Det betyr at ved de institusjoner som har et spesielt ansvar, og ved de institusjoner og i de fag der det er naturlig, skal både norsk og samisk fagspråk vedlikeholdes og videreutvikles. Det betyr også at samisk er hovedspråk ved Samisk høgskole.

Den foreslåtte lovbestemmelsen om ansvar for norsk fagspråk innebærer bl.a. at universitetene og høyskolene må utforme individuelt tilpassede språkstrategier. Departementet legger til grunn at institusjonene her tar utgangspunkt i den språkpolitiske plattformen med anbefalte retningslinjer som styret i Universitets- og høgskolerådet har vedtatt.

Terminologiarbeid

En viktig del av ansvaret for norsk fagspråk innebærer at universiteter og høyskoler må bidra til at det blir utviklet nye termer på norsk, både bokmål og nynorsk, i takt med den import av ny engelskspråklig terminologi som skjer som ledd i den stadige kunnskapsutviklingen på de internasjonale vitenskapsarenaene.

Terminologiarbeidet i regi av universiteter og høyskoler må i nødvendig utstrekning og på hensiktsmessig måte knyttes opp mot den overordnede nasjonale samordningsfunksjonen for utvikling og tilgjengeliggjøring av terminologi. Det er i språkmeldingen lagt opp til at denne funksjonen skal ivaretas av Språkrådet.

Med særlig tanke på studentene i de ulike fag må universiteter og høyskoler sørge for at det utarbeides oppdaterte termlister med parallell terminologi på engelsk og de to norske målformene.

Formidling

Universiteter og høyskoler må tydeliggjøre at vedlikehold og utvikling av norsk fagspråk er en forpliktende del av undervisningen. Ansvaret for norsk fagspråk må også reflekteres i rutiner og retningslinjer for faglig formidling i bred forstand, og for vitenskapelig og annen faglig publisering.

Ansvaret må også innebære at universiteter og høyskoler på ulike måter medvirker til at det blir utviklet norskspråklige læremidler for høyere utdanning.

Lovfestingen av institusjonens ansvar for norsk fagspråk må ellers ses som et overordnet språkpolitisk virkemiddel innenfor forskning og høyere utdanning. Den praktiske oppfølgingen må derfor i stor grad tilpasses virksomheten art.

Med forbehold om Stortingets behandling foreslår Kunnskapsdepartementet at institusjonenes ansvar for norsk fagspråk lovfestes i ny § 1-7.

Det vises til lovforslaget § 1-7.