8 Endringer i forbindelse med sammenslåing av institusjoner
8.1 Styreordning og styresammensetning
8.1.1 Gjeldende rett
De statlige universitetene og høyskolene skal enten ha valgt rektor som styrets leder, eller ansatt rektor og ekstern styreleder. Loven gir også anvisning på styrets øvrige sammensetning, jf. § 9-3. Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styresammensetning, jf. § 9-3 femte ledd. Det er opp til styret selv å fastsette styreordning, og det er ikke bestemmelser som åpner for at departementet overprøver styrets beslutning i slike saker.
8.1.2 Forslag i høringsbrevet
I høringsbrevet viste departementet til at det i en sammenslåingsprosess kan være hensiktsmessig at de fusjonerende institusjonene, for eksempel i overgangsperioder, har ett felles styre som øverste organ. Departementet foreslo derfor at det bør åpnes for at departementet, i de tilfeller der det vil være aktuelt, kan fastsette at et slikt styre vil ha myndighet til å binde flere institusjoner både i spørsmål om den løpende driften, om utvikling og strategier og om sammenslåingsprosessen og den fremtidige, fusjonerte institusjonen. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at de fusjonerende institusjonene frem til endelig sammenslåing har hver sin administrasjon, i andre tilfelle kan det være mer hensiktsmessig at de har felles administrasjon fra et tidligere tidspunkt.
8.1.3 Høringsinstansenes merknader
Departementene har ingen merknader til forslagene.
Universitetene og Universitets- og høgskolerådet har ingen merknader eller er positive til forslagene.
Norges veterinærhøgskole peker på at det kan være ulike oppfatninger blant de involverte parter om hva som er hensiktsmessig. Forutsatt at departementet fastsetter styreordning, styresammensetning og forlengelse av tjenestetid i forståelse og samarbeid med de berørte institusjoner, støtter Norges veterinærhøgskole forslaget.
Øvrige høyskoler har ingen merknader eller er positive til forslagene.
Norsk tjenestemannslag er skeptisk til at institusjoner som skal slås sammen i en overgangsperiode skal ha felles styre, og mener at ved at de respektive institusjoner beholder eget styre sikres frivillighet i prosessen, og det gir alle grupper ansatte bedre muligheter til å bidra positivt i prosessen.
Øvrige høringsinstanser har ingen merknader eller er positive til forslaget.
8.1.4 Departementets vurdering
Departementet bør i særlige tilfeller kunne fastsette en annen styresammensetning og styreordning for universiteter og høyskoler enn normalordningene universitets- og høyskoleloven anviser. Det legges til grunn at det vil være nær dialog mellom institusjonen og departementet i forkant av slik fastsettelse.
Det vises til lovforslaget § 9-3 femte ledd.
8.2 Tjenestetid
8.2.1 Gjeldende rett
Styrets funksjonsperiode ved de statlige universitetene og høyskolene er fire år, med unntak for medlemmene valgt av og blant studentene, jf. § 9-4. Med unntak for § 9-8 om at Kongen i statsråd i særlige tilfelle kan avsette styret, og § 9-4 fjerde ledd om at et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt, er det ikke bestemmelser i loven som eksplisitt gir departementet adgang til å fastsette annen funksjonsperiode enn fire år. Departementet har imidlertid forutsatt at departementet som overordnet myndighet og med grunnlag i departementets alminnelige instruksjonsmyndighet, har adgang til å prolongere styreperiodene og styremedlemmenes funksjonsperiode, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) og Innst. O. nr. 48 (2004-2005).
8.2.2 Forslag i høringsbrevet
Departementet viste i høringsbrevet til at det vil være hensiktsmessig at departementets adgang til å prolongere styremedlemmenes tjenestetid kommer til uttrykk i lovteksten. Departementet foreslo derfor at det lovfestes at departementet i særlige tilfelle kan prolongere styremedlemmenes tjenestetid.
8.2.3 Høringsinstansenes merknader
Departementene har ingen merknader til forslagene.
Universitetene og Universitets- og høgskolerådethar ingen merknader eller er positive til forslagene.
Høgskolen i Sør-Trøndelag synes ikke det kommer klart frem om departementets adgang til å prolongere styremedlemmens tjenestetid skal gjelde alle styremedlemmer, eller om det bare skal gjelde enkelte grupper. Høyskolen mener departementet bør ha anledning til å prolongere tjenestetiden til alle styremedlemmene.
Høgskolen Stord/Haugesund peker på at forslaget regelteknisk er noe uklart med hensyn til nummerering av § 9-4.
Øvrige høyskoler har ingen merknader eller er positive til forslagene.
Norsk studentunion mener en lovendring som foreslått innebærer at Kunnskapsdepartementet i praksis kan fastsette styresammensetning eller forlenge styremedlemmenes tjenestetid uten at dette forankres i like sterk grad i institusjonen som ved tradisjonelt valg av styre. På bakgrunn av dette mener Norsk studentunion at det alltid bør etterstrebes at studentrepresentanter i styret forankres gjennom valg i studentdemokratiet før departementet ev. oppnevner et interimsstyre eller forlenger styremedlemmenes tjenestetid.
Øvrige høringsinstanser har ingen merknader eller er positive til forslaget.
8.2.4 Departementets vurdering
Kunnskapsdepartementet bør i særlige tilfelle kunne forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid. Dette vil gjelde samtlige styremedlemmer, og må skje i samarbeid og overensstemmelse med styremedlemmene. Hvis et styremedlem ikke ønsker forlenget tjenestetid, er utgangspunktet at nytt styremedlem velges eller oppnevnes, jf. universitets- og høyskoleloven § 9-4, jf. § 9-3. Styremedlemmene vil derfor forutsetningsvis ha nødvendig forankring, også om funksjonsperioden eller tjenestetiden forlenges.
En bestemmelse om at departementet i særlige tilfelle kan forlenge styrets funksjonsperiode eller styremedlemmenes tjenestetid, passer teknisk sett best etter universitets- og høyskoleloven § 9-4 fjerde ledd, og bør bli ny § 9-4 femte ledd. Nummereringen av bestemmelsens øvrige ledd forskyves tilsvarende, slik at dagens § 9-4 femte ledd blir nytt sjette ledd osv.
Det vises til lovforslaget § 9-4 femte ledd.