6 Ph.d.-kandidaters stilling i forhold til reglene om fusk

6.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høyskoleloven § 4-7 første ledd kan styret selv eller institusjonens klagenemnd annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis studenten har fusket ved eksamen. Det er imidlertid, etter departementets syn, rettslig uklart om kandidater som er tatt opp til et ph.d.-program (for eksempel stipendiater) kan sies å omfattes av begrepet «studenter» i § 4-7, fordi ph.d.-kandidater i mange tilfeller er arbeidstakere ved institusjonen. Tilsvarende usikkerhet knytter seg til bestemmelsens andre ledd, som omhandler annullering av godkjent utdanning eller annullering av fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.

Etter § 4-8 tredje ledd kan en student som har opptrådt som beskrevet i § 4-7 første og annet ledd, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under loven i inntil ett år.

Universitets- og høyskoleloven § 3-9 sier at universiteter og høyskoler skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.

6.2 Forslag i høringsbrevet

Doktorgradsutdanningene har utviklet seg slik at det nå er lagt inn flere obligatoriske elementer underveis i programmene, som eksempelvis kurs med en avsluttende eksamen. Departementet viste i høringsbrevet til at det er behov for en presisering i loven av at også fusk ved eksamener i løpet av et ph.d.-program omfattes av lovens bestemmelser om fusk.

Departementet foreslo at universitets- og høyskoleloven endres slik at ordet «studenten» i § 4-7 første ledd endres til «kandidaten». Departementet viste til at dette vil åpne for at kandidater som er tatt opp til ph.d.-program omfattes av § 4-7 når det gjelder juks på eksamen på kurs som er en del av ph.d.-utdanningen. Tilsvarende endring ble foreslått i bestemmelsens andre ledd.

I høringsbrevet foreslo departementet at § 4-8, som gir hjemmel til å utestenge en som har fusket, ikke utvides til å omfatte ph.d.-kandidater (for eksempel stipendiater). Departementet viste til at en stipendiat er ansatt ved institusjonen, normalt for en periode på fire år, og ved utestenging vil det skape uklarheter hvilken betydning dette skal ha for ansettelsesforholdet mellom vedkommende og institusjonen. Departementet foreslo derfor at ordet «student» fortsatt bør brukes i § 4-8 tredje ledd. Hvis en ph.d.-kandidat har fusket på eksamen på kurs som er en del av ph.d.-utdanningen, vil eksamen kunne annulleres etter § 4-7. Videre vil arbeidsgiver kunne fatte vedtak om andre typer reaksjoner i tråd med reglene i tjenestemannsloven §§ 14, 15 og 16.

Departementet foreslo også å endre ordet «studentenes» i § 3-9 første ledd til «kandidatenes». Dette for at det skal bli tydeligere at eksamener og prøver som er en del av et ph.d.-program omfattes av bestemmelsen.

Departementet viste til at selve doktorgradsavhandlingen etter forslaget ikke vil omfattes av disse reglene i universitets- og høyskoleloven. Reglene for bedømmelse og klage med mer knyttet til avhandlingen, vil reguleres av forvaltningsloven og institusjonens forskrift for det aktuelle ph.d.-programmet.

6.3 Høringsinstansenes merknader

Endring fra begrepet «studenten» til «kandidaten»

De fleste høringsinstansene er positive eller har ingen merknader til at begrepet «studentenes»/»studenten» forandres til «kandidatenes»/»kandidaten» i universitets- og høyskoleloven §§ 3-9 første ledd og 4-7 første og andre ledd, samt at det ikke foretas endringer i § 4-8 tredje ledd, slik at denne bestemmelsen ikke omfatter ph.d.-kandidater (for eksempel stipendiater).

Noen høringsinstanser er imidlertid uenige i de foreslåtte begrepsendringene, og foreslår å beholde «studenten» med en tilføyelse i de aktuelle bestemmelsene som presiserer at de som er tatt opp på ph.d.-programmer, også skal omfattes av bestemmelsene.

Universitetet i Agder mener i denne sammenheng at «kandidat» normalt brukes om en person som har fullført en gradsutdanning, og at personer som går på et ph.d.-program bør benevnes ph.d.-studenter, slik det ifølge Universitetet i Agder også er gjort i flere ph.d.-forskrifter ved ulike institusjoner.

Universitetet i Tromsø påpeker at det bør presiseres i loven at «studenter» også skal omfatte de som er tatt opp på ph.d.-programmer.

Høgskolen i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet mener at departementets endringsforslag til begrepet «kandidaten» vil kunne føre til spørsmål om hvorvidt ph.d.-kandidaten skal omfattes av andre bestemmelser i loven som bruker begrepet «studenten». Det påpekes at en eventuell endring bør medføre en mer systematisk gjennomgang av begrepene «studenten» og «kandidaten» i loven.

Universitetet i Oslo viser for øvrig til at ordet «kandidat» kan være flertydig, da de mener det blir brukt med ulike betydninger andre steder i loven.

Noen høringsinstanser påpeker også at det bør inntas i loven at doktorgradsavhandlingen ikke omfattes av de nevnte bestemmelsene, men at reglene for bedømmelse og klage med mer knyttet til avhandlingen, reguleres av forvaltningsloven og institusjonens forskrift for det aktuelle ph.d.-programmet.

Vedrørende utestenging av ph.d.-kandidater

Når det gjelder departementets forslag om at ph.d.-kandidater (stipendiater) ikke bør omfattes av reglene om utestengning etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 tredje ledd, påpeker flere universiteter og høyskoler at ikke alle ph.d.-kandidater er ansatt ved institusjonen de er tatt opp til på ph.d.-program. Dette eksemplifiseres med at enkelte kan ha ansettelsesforhold utenfor institusjonen, for eksempel i en bedrift i næringslivet, og samtidig være ph.d.-kandidat ved en institusjon. Det kan også være tilfelle at ansettelsesforholdet ved institusjonen kan være opphørt før kandidaten er ferdig med sin ph.d.-utdanning, eller at det dreier seg om ph.d.-kandidater på kvoteprogram. Universitetet i Bergen mener at sistnevnte gruppe alltid har vært regnet som studenter etter utdanningsstøtteloven og studentsamskipnadsloven.

Noen institusjoner fremhever at i disse tilfellene vil institusjonene ikke ha noen sanksjonsmuligheter etter tjenestemannsloven eller innflytelse på hvorvidt vedkommendes arbeidsgiver reagerer på at fusk er konstatert. Flere universiteter og høyskoler ønsker derfor å ha muligheten til å vurdere om en ph.d.-kandidat bør utestenges etter § 4-8 tredje ledd i de tilfellene hvor det konstanteres fusk. Videre bemerkes det fra enkelte institusjoner at loven bør sikre likebehandling av kandidater, og det at ph.d.-kandidater ikke skal omfattes av § 4-8 tredje ledd, kan gi et uheldig signal ettersom kandidater på ph.d.-nivå vil møte mildere sanksjoner enn studenter på bachelor- og masternivå.

Universitetet i Bergen mener at utestengingssaker ikke kan ses isolert fra tilsettingsforholdet til institusjonen, men at det er en fordel å behandle slike saker i to omganger, hvor klagenemnda har best kjennskap til fuskesaker, og personaladministrasjonen har best kjennskap til disiplinærsaker etter tjenestemannsloven. Universitetet i Oslo påpeker her at hvorvidt en utestenging skal påvirke ansettelsen, blir en personalsak for den enkelte arbeidsgiver.

Norges Handelshøyskole mener i denne sammenheng at § 4-8 må utvides med en presisering at utestenging ikke gjelder ph.d.-kandidater, og at institusjonen må vurdere reaksjonsform med hjemmel i tjenestemannsloven og doktorgradsforskrift.

6.4 Departementets vurdering

Endring fra begrepet «studenten» til «kandidaten»

Departementet mener at det vil være mest hensiktsmessig at begrepet «studentenes»/»studenten» forandres til «kandidatenes»/»kandidaten» i universitets- og høyskoleloven §§ 3-9 første ledd og 4-7 første og andre ledd. Etter departementets syn vil begrepet «kandidat» omfatte både studenter og ph.d.-kandidater ut fra sin sammenheng etter de nevnte lovbestemmelsene. Det forhold at «kandidat» er anvendt også andre steder i loven, vil etter departementets mening ikke forandre denne tolkningen. Etter departementets syn vil endringene også være en språklig forenkling i forhold til enkelte høringsinstansers forslag, som går ut på at begrepet «studenten» blir stående, med en presisering i lovteksten om at ph.d.-kandidater også omfattes av de aktuelle bestemmelsene.

Departementet er for øvrig enig med de høringsinstansene som mener at «student» bør forandres til «kandidat» også andre steder i loven. Departementet foreslår derfor at begrepet «kandidat» tas inn i stedet for «student» også i §§ 5-1 første ledd, 5-2 andre og tredje ledd og 5-3 første, tredje og fjerde ledd, slik at det presiseres at også ph.d.-kandidater omfattes av reglene om begrunnelse og klage i forbindelse med eksamen.

Departementet vil for øvrig presisere at der hvor det er brukt begrepet «student» andre steder i universitets- og høyskoleloven, vil også ph.d.-kandidater kunne omfattes av disse reglene.

Vedrørende utestenging av ph.d.-kandidater

Etter departementets vurdering bør en ph.d.-kandidat som er ansatt ved institusjonen ph.d.-programmet gjennomføres ved, ikke omfattes av reglene om utestenging etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 tredje ledd, dersom det foreligger fusk etter § 4-7. I de tilfellene ph.d.-kandidaten er ansatt ved institusjonen, vil en eventuell utestenging etter § 4-8 tredje ledd skape uklarheter i forhold til hvilken betydning dette skal ha for ansettelsesforholdet til institusjonen, i og med at en utestenging i realiteten vil bety at ph.d.-kandidaten suspenderes fra sin stilling. I disse tilfellene har institusjonen (arbeidsgiver) likevel mulighet til å annullere eksamen etter § 4-7 første ledd og fatte vedtak om andre typer reaksjoner, for eksempel oppsigelse eller suspensjon i tråd med reglene i tjenestemannsloven §§ 14, 15 og 16 eller arbeidsmiljøloven §§ 15-13 og 15-14. Dette er, etter departementets syn, tilstrekkelige og effektive sanksjonsmuligheter i disse tilfellene.

En ph.d.-kandidat som ikke er ansatt ved institusjonen det avlegges ph.d.-grad ved, men der vedkommende for eksempel er ansatt ved en næringslivsbedrift eller at vedkommende ikke har et ansettelsesforhold til en virksomhet i det hele tatt, bør imidlertid være omfattet av § 4-8 tredje ledd. Bakgrunnen for det er at institusjonen det gjennomføres ph.d.-grad ved, bør ha muligheten til å bruke utestenging som sanksjonsmiddel i gitte tilfeller. Etter departementets syn innebærer dette ikke en usaklig forskjellsbehandling av ph.d.-kandidater som er i et ansettelsesforhold til institusjonen og de som ikke er det. Departementet mener derfor at i § 4-8 tredje ledd bør begrepet «student» erstattes med «kandidat». Tilsvarende begrepsendring bør gjøres i § 4-8 femte ledd, slik at også ph.d.-kandidater får rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson i visse tilfeller. Departementet mener også at det bør presiseres i § 4-8 tredje ledd at ansatte stipendiater ved institusjonen ph.d.-programmet gjennomføres ved, ikke skal omfattes av utestengingsregelen.

Etter § 4-8 første og andre ledd har institusjonene informasjonsplikt ved vedtak om bortvisning og utestenging. Denne plikten skulle også gjelde der hvor utestenging ble gitt med grunnlag i fusk etter tredje ledd, men ble ikke tatt med ved forrige lovendring. Det vises til Ot.prp. nr. 83 (2007-2008) kapittel 6. Departementet mener det følgelig bør foreligge en slik plikt for å sikre at informasjon om utestengingsvedtakene blir utvekslet mellom institusjonene også for vedtak om utestenging med grunnlag i fusk etter § 4-8 tredje ledd.

Når det gjelder enkelte høringsinstansers innspill om at det bør inntas i loven at doktorgradsavhandlingen ikke reguleres av de nevnte reglene i universitets- og høyskoleloven, men av forvaltningsloven og institusjonens forskrift for det aktuelle ph.d.-programmet, fremkommer dette allerede av etablert praksis og forskrifter. Departementet ser det derfor ikke nødvendig å lovfeste dette i universitets- og høyskoleloven.

Det vises til lovforslaget §§ 3-9 første ledd, 4-7 annet og tredje ledd, 4-8 tredje og femte ledd, 5-1 første ledd, 5-2 annet og tredje ledd og 5-3 første, tredje og fjerde ledd.