3 Forslag til endringer i lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder

3.1 Alderspensjon fra pensjonsordningen skal ikke komme til utbetaling så lenge den tidligere statsråden har heltidsstilling som kommunalt ombud

Lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder § 2 fjerde ledd lyder slik:

«Alderspensjon kan ikke ytes så lenge vedkommende er medlem av Regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling».

Det går fram av den siterte bestemmelsen at den ikke dekker stilling som kommunalt ombud. En person som mottar alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder, og som er for eksempel ordfører, får dermed pensjonen fra ordningen fullt ut i tillegg til lønnen som ordfører.

Departementet mener at en ordning der en tidligere statsråd kan få alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder fullt ut i tillegg til lønnen i en stilling som kommunalt ombud, er en ordning som ikke bør fortsette. Avgjørende for dette synet er at en regel om avkorting/bortfall av pensjonen mot den arbeidsinntekten som pensjonisten har, er en vanlig regel i det øvrige regelverket om pensjon. Det bør derfor gjelde en slik regel også for Pensjonsordningen for statsråder. Departementet foreslår på denne bakgrunn at alderspensjon fra pensjonsordningen ikke skal komme til utbetaling i de tilfellene en tidligere statsråd har heltidsstilling som kommunalt ombud.

Det vises for øvrig til lovforslaget - lov om pensjonsordning for statsråder § 2 - og til kommentarene til denne bestemmelsen.

Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og at den skal gjelde for nye pensjonstilfeller. Økonomisk sett antas det at endringen vil gi en marginal innsparing, mens den administrativt sett antas å ville føre til et ubetydelig merarbeid.

3.2 Det innføres et vilkår for rett til ytelser fra pensjonsordningen at pensjonssøkeren setter fram krav om de ytelsene som han eller hun har rett til fra folketrygden

Den 18. november 1996 fastsatte departementet forskrift om at det med virkning fra 1. april 1997 er et vilkår for rett til ytelser fra Statens Pensjonskasse at pensjonssøkeren setter fram krav om de ytelsene som han eller hun kan få fra folketrygden (forskrift 18. november 1996 nr. 1084). Bakgrunnen for endringen var ønsket om å få plassert hovedtyngden av pensjonsutgiftene der de hører hjemme. Det vil si i folketrygden.

Den nye forskriften gjelder for Statens Pensjonskasse. Den gjelder også for Pensjonsordningen for apoteketaten, Pensjonsordningen for åremålsansatte og Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. I tillegg til dette har Sosial- og helsedepartementet gitt en tilsvarende forskrift for rett til ytelser etter lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere (forskrift 18. november 1996 nr. 1062). Endelig nevnes at KLP Forsikring har innført et slikt krav for rett til ytelser fra sin Felles kommunal pensjonsordning.

Den nye forskriften gjelder også for Pensjonsordningen for statsråder, men da bare for rett til uføre- og etterlattepensjon. Grunnen er at lov om pensjonsordning for statsråder § 4 siste ledd bestemmer at for rett til uføre- og etterlattepensjon gjelder reglene i lov om Statens Pensjonskasse tilsvarende. For rett til uføre- og etterlattepensjon fra Pensjonsordningen for statsråder er det i dag derfor et vilkår at pensjonssøkeren setter fram krav om ytelser fra folketrygden.

For rett til alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder stilles det ikke noe krav om at pensjonssøkeren setter fram krav om ytelser fra folketrygden. Den eneste måten man kan få innført et slikt krav på, er ved å endre lov om pensjonsordning for statsråder.

På bakgrunn av at hovedtyngden av de offentlige tjenestepensjonsordningene i dag setter som vilkår for rett til ytelser at pensjonssøkeren setter fram krav om en tilsvarende ytelse fra folketrygden, foreslår departementet derfor at det blir innført et slikt krav også for rett til alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder. Forslaget vil ikke få noen konsekvenser for pensjonssøkerens samlede pensjon, men man vil som nevnt oppnå å få plassert en større del av pensjonsutgiftene til pensjonsordningen der de hører hjemme, altså i folketrygden.

Det vises for øvrig til lovforslaget - lov om pensjonsordning for statsråder § 5 - og til kommentarene til denne bestemmelsen.

Det foreslås at endringen trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer, og at den skal gjelde for dem som setter fram krav om pensjon etter ikrafttredelsen. Økonomisk sett antas det at endringen vil bli kostnadsnøytral, mens den administrativt sett vil innebære et ubetydelig merarbeid.

3.3 Ordningen med et styre i pensjonsordningen oppheves, og dets oppgaver overføres til styret i Statens Pensjonskasse

I lov om pensjonsordning for statsråder § 9 første ledd er det bestemt at pensjonsordningen ledes av et styre, som består av statsministeren og to statsråder som oppnevnes av Kongen. Videre er det bestemt at det er Statens Pensjonskasse som administrerer ordningen.

Styret i Pensjonsordningen for statsråder har ikke vært i funksjon. Det har sammenheng med at det hele tiden har vært Statens Pensjonskasse som har administrert pensjonsordningen. Det er også pensjonskassen som har tatt seg av de praktiske problemene som har oppstått i forbindelse med administrasjonen av ordningen, herunder de oppgavene som er tillagt styret.

Departementet mener på bakgrunn av det ovenstående at det ikke lenger er behov for å opprettholde en ordning med et styre i Pensjonsordningen for statsråder. Det foreslås derfor at ordningen med et styre i pensjonsordningen oppheves. Videre foreslås det at de oppgavene som styret i dag har, blir overført til styret i Statens Pensjonskasse.

I lov om pensjonsordning for statsråder § 9 andre ledd går det fram at styret i Pensjonsordningen for statsråder hvert år skal legge fram en beretning om virksomheten i pensjonsordningen i siste regnskapsår. Ved brev av 16. juni 1954 har Sosialdepartementet - etter samråd med Stortingets administrasjonskomite - bestemt at styrets beretning hvert år skal avgis til Stortinget i forbindelse med årsberetningen til Statens Pensjonskasse.

Årsberetningen til Pensjonsordningen for statsråder legges ikke lenger fram for Stortinget i meldings form. Den blir i stedet forelagt stortingskomiteen til orientering i forbindelse med årsberetningen til Statens Pensjonskasse. På denne bakgrunn anses ikke statsrådspensjonsloven § 9 andre ledd lenger som nødvendig. Den foreslås derfor opphevet.

Det vises for øvrig til lovforslaget - lov om pensjonsordning for statsråder § 9 - og til kommentarene til denne bestemmelsen.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Den vil ha verken økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.4 Språklige og redaksjonelle endringer

3.4.1 Det presiseres at ytelsene fra pensjonsordningen er samordningspliktige

I punkt 2.7.1 ble det foreslått at det i lov om Statens Pensjonskasse ble tatt inn bestemmelse hvor det gikk fram at ytelsene fra pensjonskassen skulle samordnes med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten har rett til. Forutsetningen er at ytelsene kommer fra en pensjons- eller trygdeordning som faller inn under lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven).

Bakgrunnen for endringen var ønsket om å bedre få fram at ytelsene fra Statens Pensjonskasse var samordningspliktige. I dag går dette fram bare av samordningsloven, men departementet mener at det av informasjonshensyn også bør gå uttrykkelig fram av lov om Statens Pensjonskasse.

Situasjonen for ytelsene fra Pensjonsordningen for statsråder er den samme som for ytelsene fra Statens Pensjonskasse. Heller ikke i lov om pensjonsordning for statsråder er det sagt noe om at ytelsene fra ordningen er samordningspliktige. Departementet foreslår derfor - med samme begrunnelse som for Statens Pensjonskasse - at det i lov om pensjonsordning for statsråder tas inn en bestemmelse om at ytelsene fra ordningen er samordningspliktige.

Det vises for øvrig til lovforslaget - lov om pensjonsordning for statsråder § 1 - og til kommentarene til denne bestemmelsen.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Den vil ha verken økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.4.2 Ordet invalid erstattes med ordet ufør

I punkt 2.7.2 ble det for Statens Pensjonskasses vedkommende foreslått at ordet «invalid» ble erstattet med ordet «ufør». Bakgrunnen for endringen var at ordet ufør må antas å være et mindre belastende uttrykk samt et ønske om en tilnærming til de ord og uttrykk som brukes i folketrygden.

I lov om pensjonsordning for statsråder sine regler om uførepensjon benytter man ordet «invalid» i stedet for ordet «ufør». For å få til en størst mulig likhet med regelverket i lov om Statens Pensjonskasse, foreslås det derfor at man også i statsrådspensjonsloven erstatter ordet «invalid» med ordet «ufør». Videre foreslås det at ord som «invalidepensjon» og «invaliditet» erstattes med ord som henholdsvis «uførepensjon» og «uførhet».

Det vises for øvrig til lovforslaget - lov om pensjonsordning for statsråder § 4 - og til kommentarene til denne bestemmelsen.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Den vil ha verken økonomiske eller administrative konsekvenser.